From Wikipedia, the free encyclopedia
Liste over konger av Makedonia refererer til en rekke av historiske konger og herskere (inkludert regenter) fra oldtidens kongerike Makedonia. Riket lå sentralt i dagens region Makedonia i nordlige Hellas, og var bosatt av oldtidens makedonere og som snakket en tykk dialekt av gresk. Ved ulike tidspunkt i historien utgjorde kongedømmet også deler av dagens stat Nord-Makedonia, foruten også deler av Albania, Bulgaria, og tyrkiske Trakia.
Oldtidens Makedonia framsto som kongeriket Makedonia og som en betydelig militærmakt i antikkens Hellas i løpet av 300-tallet f.Kr. da kong Filip II med suksess tvang de greske bystatene, polis, som Theben og Athen, inn i det korintiske forbund. Aleksander den store, sønn av Filip II og den mest kjente av alle makedonske konger, gikk videre med å erobre Perserriket noen få år senere. Kongedømmet Makedonia i seg selv mistet raskt kontrollen over Aleksanders veldige asiatiske besittelser, men greide hovedsakelig å beholde kontrollen over Hellas inntil kongeriket selv ble beseiret av den romerske republikk i de makedonske kriger (215–148 f.Kr.).
Argeadedynastiet var en gresk-makedonsk kongefamilie i kongeriket Makedonia. Denne kongeslekten styrte Makedonia fra rundt 700 f.Kr. og fram til 310 f.Kr., men et par mytiske konger gikk forut denne tiden. Slektens tradisjon regnet seg tilbake til byen Argos i sørlige Hellas, derav navnet argeader. Konge i Argos var den legendariske Temenos, som igjen nedstammet fra den mytiske helten Herakles.
Herodotos har fortalt i hans Historier at han regnet Perdikkas I av Makedonia som den første reelle kongen da han dro fra Argos og til Makedonia og etablerte seg der som konge. Andre tradisjoner har føyd til Karanos, Koinos og Tyrimmas til dynastiets kongerekke.
Det var til denne kongeslekten som Filip II og dennes sønn Aleksander den store kom fra.
| Navn | Tiltrådte | Fratrådte | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Karanos | Mytisk konge | ||
| Koinos | Mytisk konge | ||
| Tyrimmas | Mytisk konge | ||
| Perdikkas I | 700 f.Kr. | 678 f.Kr. | Den første konge i henhold til Herodotos |
| Argaios I | 678 f.Kr. | 640 f.Kr. | |
| Filip I | 640 f.Kr. | 602 f.Kr. | |
| Argaios I | 602 f.Kr. | 576 f.Kr. | |
| Alketas I | 576 f.Kr. | 547 f.Kr. | |
| Amyntas I | 547 f.Kr. | 498 f.Kr. | |
| Aleksander I | 498 f.Kr. | 454 f.Kr. | Sønn av Amyntas I |
| Alketas II | 454 f.Kr. | 448 f.Kr. | Sønn av Aleksander I |
| Perdikkas II | 448 f.Kr. | 413 f.Kr. | Sønn av Aleksander I |
| Arkelaos I | 413 f.Kr. | 399 f.Kr. | |
| Krateros | 399 f.Kr. | 399 f.Kr. | Ikke medlem av argeadedynastiet, tronraner som kun styrte i 4 dager |
| Aeropos II | 399 f.Kr. | 393 f.Kr. | «Regentkonge», muligens ikke medlem av argeadedynastiet eller fra en tidligere gren |
| Orestes | 399 f.Kr. | 396 f.Kr. | Sønn av Arkelaos I, samkonge med sin verge Aeropos II |
| Arkelaos II | 396 f.Kr. | 393 f.Kr. | Sønn av Arkelaos I, bror av Orestes, samkonge med sin verge Aeropos II |
| Amyntas II | 393 f.Kr. | 393 f.Kr. | En Amyntas er oppgitt som konge for kort tid, men neppe «Amyntas den lille», sønn av en bror av Perdikkas II[1] |
| Pausanias | 393 f.Kr. | 393 f.Kr. | Sønn av Aeropos II |
| Amyntas III | 393 f.Kr. | 373 f.Kr. | Sønn av Arrhidaios, oldebarn av Aleksander I |
| Argaios II | 393 f.Kr. | 392 f.Kr. | Sønn av Pausanias |
| Amyntas III | 392 f.Kr. | 370 f.Kr. | Gjenerobret tronen |
| Aleksander II | 370 f.Kr. | 368 f.Kr. | Sønn av Amyntas III |
| Ptolemaios | 368 f.Kr. | 365 f.Kr. | Gift med Amyntas' datter, «regentkonge» for de umyndige kongesønnene |
| Perdikkas III | 365 f.Kr. | 359 f.Kr. | Sønn av Amyntas III |
| Amyntas IV kun konge i navnet |
359 f.Kr. | 356 f.Kr. | Sønn av Perdikkas III |
| Filip II | 359 f.Kr. | 336 f.Kr. | Sønn av Amyntas III |
| Aleksander III den store | 336 f.Kr. | 323 f.Kr. | Sønn av Filip II |
| Filip III Arrhidaios kun konge i navnet |
323 f.Kr. | 317 f.Kr. | Sønn av Filip II, halvbror av Aleksander den store |
| Aleksander IV kun konge i navnet |
323 f.Kr. | 309 f.Kr. | Sønn av Aleksander den store |
Antipatridedynastiet var et makedonsk dynasti som ble grunnlagt av Kassandros, sønn av Antipatros. Sistnevnte var regent av Makedonia i tiden 321 f.Kr. og fram til 319 f.Kr. Han lot en av de andre av Aleksanders generaler overta regentskapet, den aldrende Polyperkon. Kassandros aksepterte ikke det og angrep Polyperkon og overtok regentskapet i 317 f.Kr. Han erklærte seg som konge av Makedonia i 305 f.Kr. etter å ha giftet seg med Thessalonike, halvsøster av Aleksander den store, og knyttet seg således til den tradisjonelle makedonske kongeslekten, argeadedynastiet. Kassandros' dynasti kom dog ikke til å bli langvarig.
| Navn | Tiltrådte | Fratrådte | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Kassandros | 305 f.Kr. | 297 f.Kr. | Var først regent i tiden 317-305 f.Kr. |
| Filip IV | 297 f.Kr. | 296 f.Kr. | |
| Aleksander V | 296 f.Kr. | 294 f.Kr. | |
| Antipatros II | 296 f.Kr. | 294 f.Kr. | |
Etter Perseus nederlag ved slaget ved Pydna i 168 f.Kr., ble Makedonia delt i fire republikker under romersk styre. I 150 f.Kr. gjorde Andriskus krav på å være sønnen til Perseus, og krevde den makedonske tronen som Filip VI. Dette førte til en fjerde makedonerkrig, der Andriskus ble beseiret av romerne, og Makedonia ble annektert av Roma i 148 f.Kr.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
