fyndig og konsist utsagn From Wikipedia, the free encyclopedia
En lakonisme (gresk: λακωνισμός = lakōnismós, avledet av lakon, «lakonier»;[1]) er et fyndig, kort og konsist utsagn i skrift eller tale. Det har gjerne en undertone av ironi. Dette er utsagn som er lette å huske, og dersom de dessuten lar seg anvende løsrevet fra sin opprinnelige kontekst og får et mer allmengyldig preg, kan de også gå over til å bli alminnelige ordtak. Betegnelsen har sitt opphav i personer fra Lakonia, regionen rundt Sparta i sørlige Hellas i antikken, hvis innbyggere var kjent for å dyrke ferdigheten til å si mye med få ord.[2]
Begrepet skyldtes det forhold at innbyggerne i Lakonia (Sparta) var viden kjent for sine usentimentale og aforistiske talemåter. Et talende eksempel er det lakoniske svaret Filip av Makedonia fikk på sitt trusselbrev til den spartanske magistraten, om at «Hvis jeg angriper Lakonia, vil jeg jevne Lakedaimon[lower-alpha 1] med jorda». Magistraten svarte kun med ett ord: «Hvis».[2]
Spartanerne var spesielt kjent for sitt tørre, undervurderte vidd,[4] som nå er kjent som «lakonisk humor». Dette kan kontrasteres med «attisk salt»[5] eller «attisk vidd»[6] – den raffinerte, gripende, delikate humoren til Spartas fremste rival, Athen.[7]
Ulike grupper i nyere historie har også et rykte for lakonisk humor, eksempelvis: islendinger i sagaene,[8] og nordlendinger,[9][10] og i den engelskspråklige verden, australiere (jf. australsk humor),[11] [12][13] amerikanske cowboyer,[14] folk fra New England,[15] og folk fra det nordlige England.[16]
Spartanere ga mindre oppmerksomhet enn andre grekere i antikken til utviklingen av utdanning, kunst og litteratur.[17] Noen ser på dette som å ha bidratt til den karakteristisk likeframme lakoniske talen. Imidlertid ser det ut til at Sokrates, i Platons dialog Protagoras, avviser ideen om at spartanernes økonomi med ord ganske enkelt er en konsekvens av dårlig litterær utdanning: «... de skjuler sin visdom, og later som de er treskaller, slik at de kan synes å være overlegne bare på grunn av sin dyktighet i kamp ... Slik kan du vite at jeg taler sannheten og at spartanerne er de best utdannede i filosofi og tale: Hvis du snakker med en vanlig spartaner, ser han ut til å være dum, men til slutt, som en skarpskytter-ekspert, skyter han inn en kort bemerkning som beviser at du bare er et barn.»[18][19]
Sokrates var kjent for å ha beundret spartanske lover,[20] som mange andre athenere,[21] men moderne forskere har tvilt på alvoret i hans tilskrivelse av en hemmelig kjærlighet til spartanernes filosofi.[22][23] Likevel har spartanerne Myson fra Chen og Chilon fra Sparta tradisjonelt blitt regnet blant de syv vismenn i Hellas; begge var kjent for mange lakoniske ordtak. Eksempler er blant annet «Vi bør ikke undersøke fakta i lys av argumenter, men argumenter i lys av fakta» for Myson,[24] og «Ikke la tungen løpe fra ens meninger» for Chilon.[25]
Den engelske generalen Charles James Napier er blitt tillagt det apokryfe utsagn «PECCAVI», som er latin for «Jeg har syndet». Historien dukket imidlertid først opp i vittighetsbladet Punch 18. mai 1844, hvor det på spøk ble påstått at redaksjonen hadde mottatt et brev fra en oppdiktet 17-årig pike, Catherine Winkworth, om at Napier året før hadde sendt denne korte beskjed fra India. Utsagnet må samtidig oppfattes som en tildekt fornærmelse. Som alle gode anekdoter er den en fabrikasjon.[26]
I forbindelse med unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge skapte tegneren Gustav Lærum i Vikingen[27] en lakonisk kommentar til hendelsen. I en tenkt meningsutveksling sender dikteren Bjørnstjerne Bjørnson et telegram til statsminister Christian Michelsen: «Nu gjælder det at holde sammen», men mottar følgende lakoniske svar: «Nu gjælder det at holde kjæft». Ordskiftet var for godt til å være sant, og illustrasjonen er gjengitt også i historiebøker for skoleverket uten tanke på om gjengivelsen var korrekt. I dette tilfellet ble karikaturen mer sann enn virkeligheten.[28]
Andre berømte lakonismer er Julius Cæsars latinske frase «Veni, vidi, vici» (Jeg kom, jeg så, jeg seiret) som han rapporterte til Det romerske senatet etter å ha vunnet over Farnakes II av Pontos i slaget ved Zela i år 47 f.Kr.
Lakoniske utsagn er ofte brukt i sagalitteraturen. I Grettes saga hører vi at han sto i døråpningen og så utover markene, da en rytter plutselig rundet hushjørnet. Uten å vite hvem det var kastet han spydet mot rytteren. Det viste seg å være hans egen bror, Atle, som idet han faller død av hesten bemerket: «Sånne spyd med brede blad er mye i bruk nå for tiden.»
I Njåls saga hører vi om hvordan fiendene forsøkte å få drept Gunnar fra Lidarende. En dag prøvde de å lokke hunden hans, Såm, til seg. Men hunden bet Torkel bonde i lysken, så Onund fra Trollaskog måtte sette øksa i skallen på den. Gunnar våknet av hundens siste ul, og sa: «Hardhendt lekes det med deg nå Såm fostre! og slik er det vel laget, at kort blir stunden mellom oss.» Senere fikk Gunnar se en rød kjortel flagre forbi takgluggen, hvorpå han stakk atgeiren opp gjennom ljoren og traff Torgrim Bonde i magen. Torgrim mistet skjoldet og falt ned fra taket, men klarte å kravle bort til Gissur og de andre mennene som satt ute på vollen. Gissur så på ham og spurte: «Nå, er Gunnar hjemme?» «Finn det ut selv!» svarte Torgrim, «Det jeg fant ut, var at atgeiren hans er hjemme.» Og så stupte han død om.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
