USAs presidentkandidater 2008

Amerikanske presidentkandidater 2008 er en liste over erklærte kandidater til Presidentvalget i USA 2008. Erklærte kandidater har meldt fra til den offisielle valgkommisjonen at de er kandidater.

De viktigste presidentkandidatene
(Hillary Clinton, Barack Obama, Mitt Romney, Mike Huckabee og John McCain)

Det hvite hus i Washington, DC.

Demokratene

Nominert
Senator Barack Obama (Valgkampside)	Barack Obama, født 4. august, 1961 i Honolulu i Hawaii, erklærte sitt kandidatur den 10. februar 2007. Han har bakgrunn som frivillig i sosialt belastede bydeler i Chicago, og tok jus-eksamen 30 år gammel. Han støttet bevilgninger til Irak-krigen, men stort sett markert seg med relativt liberale synspunkter. Hans kjernesak er å redusere konfliktnivået i politikken og styre mer gjennom kompromisser mellom Demokrater og republikanere. Har utgitt boken Audacity of Hope og er den første afroamerikanske presidenten i USA. Obama ble nominert som demokratenes kandidat den 27. august 2008. Senator i delstaten Illinois: 1996–2004 Senator fra Illinois: 2005–2008
Senator Joe Biden	Joe Biden, født 20. november 1942 i Scranton i Pennsylvania, ble offisielt kandidat den 31. januar 2007. Biden var også kandidat under demokratenes nominasjonsprosesser før presidentvalgene i 1988 og 2004. Biden har arbeidet for reformer i USAs helsevesen. Hans kampsaker har også vært bekjempelse av kriminalitet, og å oppheve USAs energi-avhengighet av land «i ustabile deler av verden». Joe Biden trakk seg som kandidat den 3. januar 2008, etter nominasjonen i Iowa. Joe Biden ble valgt av Barack Obama som det demokratiske partiets visepresidentkandidat. Medlem av delstatsregjeringen i New Castle County, Delaware: 1970–1972 Sentator fra Delaware: 1973–2008
Senator Hillary Clinton (Valgkampside)	Hillary Rodham Clinton, født 26. oktober 1947 i Park Ridge i Illinois, erklærte sitt kandidatur på sin hjemmeside den 20. januar 2007.[1] Hun har holdt flere taler som analytikere tolker som rettet mot moderate velgere. Hun har også holdt flere pengeinnsamlinger, deriblant sammen med kvinner fra Massachusetts. Den 7. juni 2008 trakk hun sitt kandidatur, og anbefalte velgerne å stemme på Barack Obama. Førstedame i USA: 1993–2001 Senator fra New York: 2001–2008
Kandidater som trakk seg før nominasjonsvalgene
Guvernør Tom Vilsack	Tom Vilsack, født 13. desember 1950 i Pittsburgh, Pennsylvania, erklærte sitt kandidatur den 30. november 2006. Han er en sterk motstander av krigen i Irak, og en forkjemper for alternative, miljøvennlige energikilder. Vilsack trakk seg som kandidat den 23. februar 2007, grunnet manglende ressurser.[2] Den 26. mars 2007 anbefalte han velgerne å stemme på Hillary Clinton.[3] Borgermester i Mount Pleasant, Iowa Senator i delstaten Iowa Guvernør i Iowa: 1998–2007
Junior senator Evan Bayh	Evan Bayh, født 26. desember 1955 i Shirkieville, Indiana, erklærte sitt kandidatur den 3. desember 2006. Som guvernør i Indiana, gjennomførte Bayh en skattelette på $ 1.6 milliarder, den største i delstatens historie. Bayh var motstander av krigen i Irak, og er kritisk til president George W. Bush kamp mot terror. Han har også anklaget republikanerne som ansvarlige for USAs rekordhøye statsgjeld. Bayh har også arbeidet for en forsoningspolitikk mellom innbyggere av europeisk herkomst og afroamerikanere. I 2002 var han med på å stemme for 2002 Farm Bill, som støttet landbruket økonomisk som distriktspolitikk. I 2006 introduserte han Medicare Prescription Drug Emergency Guarantee Act som en erstatning for avsnittene XVIII og XIX i Social Security Act, for å sikre allmenn tilgang til nødvendige medisiner. Bayh er tilhenger av fri abort, og motstander av frihandelsorganisasjonen CAFTA. Bayh samlet inn $ 10 millioner til sin valgkamp, men trakk seg som kandidat tidlig i 2007 grunnet lav oppslutning på meningsmålingene, og anbefalte velgerne å stemme på Hillary Clinton. Den 26. juni 2008 ble han nevnt som en mulig visepresidentkandidat sammen med Barack Obama.[4] Statssekretær i Indiana: 1987–1989 Guvernør i Indiana: 1989–1997 Junior-senator fra Indiana: 1999–2011
Kandidater som trakk seg under nominasjonsvalgene
Senator Christopher Dodd	Christopher Dodd, født 27. mai 1944 i Willimantic i Connecticut, erklærte sitt kandidatur den 11. januar 2007. Dodd er en sterk motstander av krigen i Irak, og har sterkt kritisert NSAs overvåking av amerikanske borgere som Bush-administrasjonen innførte i august 2007. Under Bill Clintons tid som president, bidro han sammen med Hillary Clinton i gjennomføringen av Family and Medical Leave Act. Dodd ønsker å bruke CO2-avgifter i kampen mot global oppvarming. Christopher Dodd trakk seg som kandidat den 3. januar 2008, etter nominasjonen i Iowa. Den 26. februar 2008 anbefalte han velgerne å stemme på Barack Obama. Innvalgt i Representantenes hus fra Connecticut:1975–1981 Senator fra Connecticut: 1981–2011
Guvernør Bill Richardson	Bill Richardson, født 15. november 1947 i Pasadena i California, erklærte sitt kandidatur den 21. mai 2007.[5] Richardson vil øyeblikkelig trekke tilbake USAs styrker i Irak. Han har kritisert Bush-administrasjonens støtte til Pakistans diktator Pervez Musharraf, istedenfor å støtte et demokrati som respekterer menneskerettighetene. Richardson vil stenge Guatanamo og alle hemmelige CIA-fengsler. Han anklager president George W. Bush for å støtte fangetortur og bryte Genève-konvensjonen. Under hans tid som guvernør i New Mexico er det skapt mer enn 80,000 nye arbeidsplasser, og delstaten har den laveste arbeidsledighet på 30 år. Bill Richardson trakk sitt kandidatur den 10. januar 2008 etter primærvalget i New Hampshire. Innvalgt i Representantenes hus fra New Mexico: 1983–1997 FN-ambassadør for USA: 1997–1998 Energiminister i Clinton-administrasjonen: 1998–2001 Guvernør i New Mexico: 2003–2011
Representant Dennis Kucinich	Dennis Kucinich, født 8. oktober 1946 i Cleveland i Ohio, erklærte sitt kandidatur den 12. desember 2006 i Clevelands City Hall.[6] Kucinich deltok som kandidat for demokratene ved primærvalgene i 2004. Dennis Kucinich er ofte kalt «Fredskandidaten», og ble i 2003 tildelt Gandhi Fredsprisen. Kucinich var motstander av krigen i Irak og Patriot Act, og mener en eventuell fredsbevarende FN-styrke i Irak må bygge på Irakernes eget ønske om deres nærvær. Den 5. februar 2007 foreslo han i kongressen gjenopprettelsen av USAs Fredsdepartement. Kucinich kjemper for å avslutte Irak-krigen, om nødvendig ved å redusere pengebevilgningene. Han støtter fredelige diplomatiske forbindelser med Iran, og alle nasjoner. Kucinich har mottatt mange utmerkelser for sitt fredsarbeid.[7][8] Dennis Kucinich trakk sitt kandidatur den 25. januar 2008. Borgermester i Cleveland, Ohio: 1978–1979 Innvalgt i Representantenes hus fra Ohio: 1997–idag
Tidligere senator John Edwards	John Edwards, født 10. juni 1953 i Seneca i Sør-Carolina, erklærte sitt kandidatur den 26. desember 2006.[9] Edwards var kandidat for det demokratiske partiet under nominasjonen i 2000, og demokratenes visepresidentkandidat under USAs presidentvalg i 2004. Han ble da kjent for populistiske utsagn, og også for hans optimistiske, positive holdninger. Dette kom blant annet til uttrykk ved at han nektet å angripe sine motstandere. Edwards har holdt sin One America Committee aktiv, for å hjelpe demokrater over hele USA i å vinne fremtidige valg. John Edwards trakk sitt kandidatur den 30. januar 2008. Den 14. mai 2008 ga han sin støtte til Barack Obama.[10] Senator fra Nord-Carolina: 1999–2005 Direktør for the Center on Poverty, Work, and Opportunity ved University of North Carolina at Chapel Hill: 2005–2006 Council on Foreign Relations
Tidligere senator Mike Gravel (Valgkampside)	Mike Gravel, født 13. mai 1930 i Springfield i Massachusetts, erklærte sitt kandidatur den 13. april 2006. Gravel var kandidat for stillingen som visepresident i 1972. Han bidro til offentliggjørelsen av The Pentagon Papers og avskaffet verneplikten i USA gjennom en en-manns filibustertale i 5 måneder. Gravel vil innføre en årlig «borgerlønn» på $5,000 per person, uavhengig av om personen er i arbeid eller ikke. Han har erklært sin støtte til direkte demokrati, FairTax og tilbaketrekking av amerikanske styrker fra Irak. Den 25. mars 2008 annonserte Gravel sin støtte til Libertarianerne, og begrunnet sitt valg med sine sterke libertarianske synspunkter, hans sterke motstand mot «krig, det militære industrikompleks og amerikansk imperialisme». Han anklaget samtidig ledelsen i det demokratiske partiet for å være i utakt med den gjennomsnittlige amerikaner og sitt nasjonale initiativ for demokrati.[11] Den 26. mars 2008 trakk han tilbake sitt kandidatur. Innvalgt i Representantenes hus fra Alaska: 1962–1966 (Speaker: 1965–1966) Senator fra Alaska: 1969–1981

Demokratenes Nasjonale Konvent 25 – 28. august 2008

Utdypende artikkel: Demokratenes nominasjonsprosess til presidentvalget 2008

	Kandidat	Delstats- delegater	Super- delegater	Sum delegater
Resultatet etter nominasjonsvalgene
1.	Barack Obama	1 765	389	2 154
2.	Hillary Rodham Clinton	1 637	282	1 919
3.	John Edwards	4	0	4
Sum		3 406	671	4 077

Avstemningen
	Kandidat	Delegater	%
1.	Barack Obama	1 549.5	35.07 %
2.	Hillary Rodham Clinton	341.5	7.73 %
3.	Blank stemme	1	0.02 %
4.	Delegater som ikke stemte	2 527.0	57.18 %
Sum		4 418	100.0

Før avstemningen var ferdig, ble den avbrutt etter foreslag fra Hillary Clinton. Dette ble gjort og Obama ble nominert gjennom akklamasjon uten at avstemningen ble offisielt fullført. Samme dag hadde Clinton frigjort sine delegater og tillot dem å stemme på Obama.

Republikanerne

Nominert
Senator John McCain (Valgkampside)	John McCain, født 29. august 1936 i den USA-kontrollerte Panamakanalsonen, kunngjorde sitt kandidatur den 25. april 2007. McCain ble velkjent i 2000 for sitt mislykkede kamp mot nominasjonen av George W. Bush som presidentkandidat, der han fortsatte sin valgkamp mot Bush lenge etter at de andre kandidatene hadde sluttet opp om Bush. John McCain ønsker å reformere valgsystemet slik at kandidatenes finansielle situasjon ikke skal forhindre dem fra å drive valgkamp. i 2002 var han en av drivkreftene bak Bipartisan Campaign Reform Act.[12] John McCain støttet invasjonen av Irak i 2003, men har likevel vært svært kritisk til andre deler av president George W. Bush sin erklærte krig mot terror. Han har kritisert bruken av tortur mot krigsfanger, og den 3. oktober 2005 fikk han i denne forbindelse vedtatt den såkalte McCain Detainee Amendment i Senatet. Han har også kritisert Bush-administrasjonen for budsjettunderskuddet, utenlandsgjelden, og for å bruke mer penger enn man har. Etter primærvalgene den 4. mars 2008 hadde John McCain 1 289 delegater, og hadde dermed mer enn halvparten av de 2 380 delegatene. Han vant dermed kampen om å bli republikanernes kandidat, før nominasjonsprosessen formelt var avsluttet. John McCain ble formelt valgt til republikanernes presidentkandidat den 4. september 2008 Senator fra Arizona: 1987–idag
Senator Sarah Palin	Sarah Louise Heath Palin (født 11. februar 1964 i Sandpoint i Idaho i USA) er guvernør i delstaten Alaska. Den 4. september 2008 ble hun valgt til republikanernes visepresidentkandidat. Guvernør i Alaska: 2006–2009
Representant Ron Paul	Ron Paul, født 20. august 1935 i Pittsburgh, Pennsylvania, registrerte sitt kandidatur til valgkomitéen den 11. januar 2007.[13][14] Ron Paul deltok i 1988 i kampen om å nomineres som presidentkandidat for United States Libertarian Party. Han anklager det republikanske partiet for å være ansvarlig for å øke USAs statsgjeld til billioner av dollar,[15] og ønsker «å gjenopprette Konstitusjonen og Republikken».[16] Paul er motstander av skatteøkninger, og en forsvarer av begrenset statlig inngripen i samfunnet. Ron Paul var motstander av USAs invasjon av Irak og har kritisert USAs intervensjonistiske utenrikspolitikk. Han var en av 7 republikanere som stemte mot Irak-resolusjonen i oktober 2002. Han har også vært sterkt kritisk til George W. Bush og den republikanske majoriteten i Kongressen i mange andre spørsmål, deriblant PATRIOT Act. Ron Paul trakk sitt kandidatur den 12. juni 2008. Innvalgt i Representantenes hus for Texas tre ganger: 1976–1977, 1979–1985, og 1997–idag.
Kandidater som trakk seg før nominasjonsvalgene
Jim Gilmore, tidligere guvernør av Virginia	Jim Gilmore, født 6. oktober 1949 i Richmond i Virginia, opprettet en undersøkelseskomite den 9. januar 2007 som skulle undersøke hans muligheter til å vinne nominasjonen. Samme dag registrerte han seg hos de Føderale valgmyndighetene som kandidat. Grunnet vanskelighetene med å skaffe penger til nominasjonene i Iowa, New Hampshire og South Carolina, avsluttet Gilmore valgkampen den 14. juli 2007 og erklærte den som «upraktisk». Guvernør i Virginia: 1998–2002
Tommy George Thompson, tidligere guvernør og helseminister	Tommy Thompson, født den 19. november 1941 i Elroy i Wisconsin, ble kandidat den 1. april 2007. Etter en lav oppslutning i et prøvevalg i Iowa, trakk han seg fra valgkampen den 12. august 2007. Guvernør i Wisconsin: 1987–2001 Helseminister i USA: 2001–2005
Senator Samuel Dale Brownback	Samuel Dale Brownback, født 12. september 1956 i Garnett i Kansas bekjentgjorde sitt kandidatur den 20. januar 2007. Den 19. oktober trakk han seg fra valgkampen, fordi han ikke klarte å samle inn nok penger.
Raymond L. McKinney, ingeniør	Raymond L. McKinney, født 20. juni 1962, kunngjorde sitt kandidatur den 1. september 2007. McKinney hadde lav oppslutning på meningsmålingene. Den 14. november 2007 trakk han seg fra valgkampen.
John Herman Cox, forretningsmann og programleder	John Herman Cox, født 15. juli 1955 i Chicago i Illinois, annonserte sitt kandidatur den 9. mars 2006, og var den første republikaner som formelt startet valgkampen med sikte på å nomineres som presidentkandidat. Han besøkte alle 99 kommunene i Iowa, og var på 12 valgkampturnéer i New Hampshire mellom mars 2006 og februar 2007. På grunn av sin lave oppslutning på meningsmålingene, ble han kun invitert til en enkelt offentlig politisk debatt den 17. september 2007. Den 19. desember 2007 erklærte han at han hadde trukket seg fra valgkampen.
Thomas Gerard Tancredo	Thomas Gerard Tancredo, født 20. desember 1945 i Denver, annonserte sitt kandidatur den 1. september 2007. Allerede i februar 2005 erklærte han sin intensjon om å delta i nominasjonen, dersom andre kandidater ikke tok opp problemet med ulovlig innvandring. Den 20. desember 2007 trakk han tilbake sitt kandidatur, og anbefalte velgerne å stemme på Mitt Romney Innvalgt i Representantenes hus fra Colorado:1999–idag
Kandidater som trakk seg under nominasjonsvalgene
Representant Duncan Hunter	Duncan Hunter, født 31. mai 1948 i Riverside, California, annonserte formelt sitt kandidatur i Spartanburg, South Carolina den 25. januar 2007. Han har gjort seg bemerket for sin sterke motstand mot ulovlig innvandring. Hunter er motstander av større frihandel og frihandelsorganisasjonene CAFTA, NAFTA og World Trade Organization.[17] Duncan Hunter trakk sitt kandidatur den 19. januar 2007. Innvalgt i Representantenes hus fra California: 1981–idag
Fred Thompson, tidligere Senator fra Tennessee	Fred Dalton Thompson, født 19. august, 1942, ble offisielt kandidat den 5. september 2007.[18] Dalton er en tidligere skuespiller, kjent fra rollen som distriktsadvokaten Arthur Branch i filmeserien Law & Order. Thompson anser skattelettelser som et middel til vekst, og er tilhenger av frihandel og globalisering. Han er motstander av en mer restriktiv våpenkontroll. Thompson har kritisert miljøbevegelsenes påstander om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, og påpekt at slik oppvarming også har funnet sted på andre planeter i solsystemet (Jupiter og Mars). Fred Thompson trakk sitt kandidatur den 22. januar 2008.[19] Den 11. februar anbefalte han velgerne å stemme på John McCain.[20] Senator fra Tennessee: 1994–2002
Rudy Giuliani Tidligere borgermester i New York City	Rudy Giuliani, født 28. mai 1944 i New York, tidligere borgermester i New York City, ble registrert som kandidat den 5. februar 2007.[21] Giuliani vil tildele lesbiske og homofile partnerskap de samme juridiske rettigheter som heterofile ekteskap. Han ønsker sterke restriksjoner på retten til å bære våpen og hardere straffer for ulovlig besittelse av våpen. Giuliani er katolikk. Guiliani trakk sitt kandidatur den 30. januar 2007, og anbefalte sine delegater å støtte John McCain.
Mitt Romney, tidligere Guvernør av Massachusetts	Mitt Romney, født 12. mars 1947 i Michigan, annonserte sitt kandidatur den 13. februar 2007 i Henry Ford Muséet i Dearborn, Michigan.[22][23] Romney er abortmotstander og mener abort bare skal tillates ved voldtekt, incest og når morens liv er truet. På den andre siden er han tilhenger av dødsstraff for terrorisme, massemord og drap av offentlige tjenestemenn. Romney har kritisert gjeninnføringen av sensur i media (Fairness Doctrine som opprinnelig ble brukt mot kommunister), og er motstander av en mer restriktiv våpenpolitikk. Romney er en aktiv tilhenger av frihandel, og vil utvide denne til å omfatte Kina og andre deler av Asia. Han har også tatt til orde for innføring av en minimumslønn i USA. Mitt Romney har deltatt i underskriftskampanjen Americans for Tax Reform, som ønsker å redusere skattenivået i USA, på føderalt, statlig og lokalt nivå. Mitt Romney trakk sitt kandidatur den 7. februar 2008. Den 14. februar 2008 anbefalte han velgerne å støtte John McCain. Guvernør av Massachusetts: 2003–2007
Mike Huckabee, tidligere guvernør i Arkansas	Mike Huckabee, født 14. august 1955 i Hope, Arkansas, annonserte sitt kandidatur den 28. januar 2007 i NBCs TV-show Meet the Press TV-show med Tim Russert.[24] Huckabee var Guvernør i Arkansas i mer enn 10 år. Huckabee er motstander av homofile og lesbiske partnerskap, er abortmotstander og også motstander av forskning på stamceller hos fostre. Han er tilhenger av dødsstraff og motstander av cannabis til medisinsk bruk. I religiøs sammenheng har han gitt sin støtte til kreasjonismen, tror ikke på Darwins utviklingslære og vil gjøre de ti bud synlige i skolene. Han er også motstander av strengere våpenkontroll. Som guvernør i Arkansas økte han statens utgifter med 65,3 % fra 1996 til 2004, og økte antall statlig ansatte med mer enn 20 %. Mike Huckabee trakk sitt kandidatur etter primærvalgene 4. mars 2008, og ga sin støtte til John McCain.[25]
Alan Keyes, tidligere ambassadør i FNs økonomiske og sosiale råd	Alan Keyes, født 7. august 1950 i New York City, ble registrert som kandidat av den Føderale valgkommisjonen den 14. september 2007.[26] Han forsøkte også å bli nominert som republikanernes presidentkandidat i 1996 og 2000. I 1988 og 1992 var han kandidat til valget av senator fra Maryland, og i 2004 forsøkte han å bli innvalgt i Senatet fra Illinois. Keyes er en talsmann for afroamerikanernes sosiale og politiske rettigheter. Keyes har profilert seg som en verdikonservativ politiker. Han er abortmotstander, og har i denne forbindelse angrepet blant annet Rudy Giuliani. Han ønsker å styrke kristendommen i skolene, og vil bevare de tradisjonelle familieverdier. Keyes er motstander av homofile ekteskap, og har foreslått et eget ekteskaps-løfte i den amerikanske grunnloven. Keyes ønsker å oppheve inntekts-skatten. Keyes var ambassadør i FNs økonomiske og sosiale råd under president Ronald Reagan, og assisterende statssekretær for International Organization Affairs fra 1985 til 1987. Alan Keyes trakk sitt kandidatur den 15. april 2008, og prøvde deretter å nomineres som kandidat for Konstitusjonspartiet.[27] Keyes har utgitt bøkerne Masters of the Dream: The Strength and Betrayal of Black America (William Morrow & Company, Inc., 1994, ISBN 0-688-09599-2), og Our Character, Our Future (Zondervan, 1996, ISBN 0-310-20816-5), og var medforfatter i boken Leadership Defined: In-Depth Interviews with America's Top Leadership Experts av Richard Tyler, Alexander M. Haig, Warren Bennis, og Alan Keyes, (2004, ISBN 1-932863-10-9). The Jerusalem Alternative: Moral Clarity for Ending the Arab-Israeli Conflict av Dmitry Radyshevsky og Jenny Grigg, 2004, ISBN 0-89221-592-5, inneholder taler av Keyes og andre politiske ledere. Og i Judicial Tyranny av Mark Sutherland, William J. Federer, Dave Meyer (2005, ISBN 0-9753455-6-7) er hans og andre ledende politikere og dommeres om rettsvesenet behandlet.

Republikanernes nasjonale konvent 2. – 4. september 2008

Utdypende artikkel: Republikanernes nominasjonsprosess til presidentvalget 2008

Resultatet etter nominasjonsvalgene
	Kandidat	Delstats- delegater	Uforpliktede delegater	Sum delegater
1.	John McCain	1 371	133	1 504
2.	Mike Huckabee	281	5	286
3.	Mitt Romney	241	1	242
4.	Ron Paul	24	0	24
Sum		1 912	138	2 056

Avstemningen
	Kandidat	Delegater	%
1.	John McCain	2 343	98.45 %
2.	Ron Paul	15	0.63 %
3.	Mitt Romney	2	0.08 %
4.	Delegater som ikke stemte	20	0.84 %
Sum		2 380	100.00 %

Av de 2 380 delegatene var 1 917 delstatsdelegater og 463 uforpliktede delegater.

Konstitusjonspartiet

Nominert
Chuck Baldwin (Valgkampside)	Charles O. "Chuck" Baldwin (født 3. mai 1952), er pastor i Crossroad Baptist Church i Pensacola i Escambia County, Florida, hvor han også driver en radiokanal. Han er tidligere republikaner og en langvarig kritiker av George W. Bush. Baldwin ble nominert som Konstitusjonspartiets kandidat den 26. april 2008 ved partiets nasjonale konvent i Kansas City, Missouri. Han fikk 383.8 stemmer, mens Alan Keyes (som trakk seg fra republikanernes nominasjon den 15. april) fikk 125.7 stemmer.[28]
Darell Castle	Darell Castle (født 1948) er en sakfører fra Memphis, Tennessee, og er Konstitusjonspartiets visepresidentkandidat under presidentvalget i 2008. Castle er partiets viseformann, og hans kone er medlem av partiledelsen i Tennessee. Castle har tjenestegjort i US Marines, hvor han oppnådde graden Løytnant.
Andre kandidater
Alan Keyes, tidligere ambassadør i FNs økonomiske og sosiale råd	Alan Keyes, født 7. august 1950 i New York City, var først kandidat for republikanerne, men trakk sitt kandidatur den 15. april 2008, og prøvde deretter å nomineres som av Konstitusjonspartiet.
Max Riekse	Max Riekse er en pensjonert, dekorert oberstløytnant (Lieutenant Colonel) i United States Army som har tjenestegjort i både Vietnamkrigen og Krigen i Irak.
Susan Duzey
Daniel Imperato	Daniel Imperato født 19. mars 1958 i Boston, Massachusetts, deltok først som kandidat for Libertarianerne, men trakk seg fra dette partiet under nominasjonsprosessen og prøvde å bli Konstitusjonspartiets presidentkandidat.
Kandidater som trakk seg under nominasjonsprosessen
Don J. Grundmann	Donald J. Grundmann, født 5. mars 1952 i San Leandro, California, er kiropraktor ved White Rose Wellness Care i San Leandro, California. Han har tre ganger vært kandidat for American Independent Party ved Kongressvalg, men har aldri lyktes i å bli innvalgt (Representantenes hus i 2000 og 2002, Senatet 2004). I 2004 og 2006 stilte han også til valg som Senator for California som Konstitusjonspartiets kandidat. Grundmann er en sterk kritiker av Al Sharpton, og har fordømmende holdninger overfor homofile og lesbiske. I økonomiske spørsmål er han en sterk motstander av skatter og avgifter. Under valgkampen benyttet Grundmann symboler fra filmen The Matrix.
Diane Beall Templin	Diane Beall Templin, født 23. mai 1947 i Buffalo, New York, er utdannet jurist, og var presidentkandidaten til American Independent Party i 1996 og 2004. Templin stilte til valg som Attorney General for delstaten California i 1998 og 2002. Hun var kandidat ved valget til Senatet i 2000, ved guvernørvalget i California i 2003 og ved valget til Representantenes hus i 2004. Hun har aldri vunnet noen valg. I 2008 deltar hun først og fremst i nominasjonen av presidentkandidaten til American Independent Party, men deltok også i nominasjonene til The American Party og Konstitusjonspartiet.

Konstitusjonspartiets nominasjonsmøte 26. april 2008

	Kandidat	Antall stemmer
1.	Chuck Baldwin	383.8
2.	Alan Keyes	125.7
3.	Max Riekse	4.5
4.	Susan Duzey	1
5.	Daniel Imperato	1

Forbudspartiet

Nominert
Gene Amondson Valgkampside	Gene Amondson, født i Morton, Washington i 1943, ble nominert som partiets presidentkandidat i Indianapolis, Indiana, den 14. september 2007.[29] Amondson var Forbudspartiets kandidat i 2004. Han er foredragsholder for avholdsbevegelsen, kristen prest og kunstner.

Green Party

Nominert
Cynthia Ann McKinney (Valgkampside)	Cynthia Ann McKinney, født 17. mars 1955 i Atlanta, Georgia (USA), var medlem av representantenes hus i to perioder – 1993–2003 og 2005–2007, hvor hun representerte Demokratene. McKinney var den første afroamerikanske kvinne som ble innvalgt i representantenes hus fra Georgia. Hun ble nominert som presidentkandidaten til Green Party den 12. juli 2008 med 313 av 532 stemmer
Rosa Alicia Clemente	Rosa Alicia Clemente (født 18. april 1972 i South Bonx, New York) er en samfunns-organisator, journalist og forkjemper for afroamerikaneres rettigheter. Clemente er utdannet ved University of Albany, SUNY og Cornell University. Hun har vært en politisk aktivist i mer enn 10 år. Som student ved SUNY var hun president i Albany State University Black Alliance (ASUBA) og direktør i Multicultural Affairs for the Student Association. Ved Cornell var hun blant grunnleggerne av La Voz Boriken, en organisasjon som kjemper for Puerto Ricos uavhengighet og løslatelse av politiske fanger fra Puerto Rico. Som journalist har hun fokusert på Yong Lords Party og Black Liberation Army.
Andre kandidater
Kent Mesplay	Kent Mesplay, født 19. juli 1962 i Papua Ny-Guinea, arbeider som ingeniør innenfor fagfeltet medisinsk teknikk (Biomedical engineering) i California. Mesplay forsøkte også i bli nominert som partiets presidentkandidat i 2004.
Jesse Johnson	Jesse Johnson, født mars 1959, er filmprodusent og farmer. Han har tidligere hatt formannsete i Mountain Party i Vest-Virginia, og var partiets kandidat ved guvernørvalget i 2004 og kandidat ved valget til senatet i 2006.
Kat Swift	Kat Swift, født 6. juni 1973 i Los Angeles, California, er en tidligere partileder for Green Party i Texas. Swift har markert seg som en politisk aktivist, ikke minst som avis-skribent.
Kandidater som trakk seg før nominasjonsvalgene
Alan Augustson	Alan Augustson (født 14. februar, 1964 i Sault Ste. Marie, Michigan) er utdannet i Politikk og har en grad (MPP) fra University of Chicago. Han har også en BA i Antropologi ved University of New Mexico. Augustson har vært medlem av Dignity USA (2003–2006) og American Civil Liberties Union (2002–2006) Augustson trakk sitt kandidatur den 30. juni 2007, i den hensikt å forsøke å bli innvalgt i Representantenes hus fra Illinois.
Elaine Brown	Elaine Brown, født 2. mars 1943 i Philadelphia, Pennsylvania, ble formelt kandidat til nominasjonen den 22. mars 2007.[30] Brown er en fengsels-aktivist, skribent og sanger. Hun har tidligere vært talskvinne for Black Panthers Party. I Atlanta er hun grunnleggeren av organisasjonen Mothers Advocating Juvenile Justice Elaine Brown trakk sitt kandidatur den 28. desember 2007
Jared Ball	Jared A. Ball annonserte sitt kandidatur den 17. juli 2007. Ball er afroamerikaner, og har i valgkampen støttet seg til Martin Luther King. Han har i denne forbindelse kritisert USA for å ha brutt grunnloven overfor fargede innbyggere, og skapt store forskjeller i inntekt og innflytelse mellom hvite amerikanere og afroamerikanere. Ball er også anti-militarist. Ball trakk sitt kandidatur den 13. januar 2008, og anbefalte velgerne å stemme på Cynthia Ann McKinney.

Green Partys nasjonale konvent 13. juli 2008

Kandidat	Primærvalg-delegater	Antall delegatstemmer under konventet (totalt 532; 267 for å vinne)
Cynthia McKinney	304½	313
Ralph Nader1	147	86½
Kat Swift	24	38½
Kent Mesplay	29½	35
Jesse Johnson	27	32½
Elaine Brown	9	9
Uforpliktede	40	8½
Jared Ball2	11	8
1 Nader var ikke kandidat under nominasjonen til Green Party. Hans delegater inkluderte 8 fra Illinois hvor Howie Hawkins stilte til valg i hans sted. 2 Støttet Cynthia McKinney.

Libertarianerne

Nominert
Bob Barr (Valgkampside)	Robert L. (Bob) Barr, Jr. (født 5. november 1948 i Iowa City, Iowa) er advokat og var innvalgt i Representantenes hus fra Georgia fra 1995 til 2003 for republikanerne. Barr ble medlem av United States Libertarian Party i 2006, og nedsatte en undersøkelseskomité den 5. april 2008. Barr ble nominert til libertarianernes kandidat den 25. mai 2008.
Wayne Allyn Root (Valgkampside)	Wayne Allyn Root, født 20. juli 1961 i Mount Vernon, New York, er en forretnings-magnat, TV-kjendis, TV-produsent i Nevada, og forfatter av bestselgere. Root er også kjent som deltager i sport for handicappede. Wayne Allyn Root stiller som libertarianernes visepresidentkandidat ved presidentvalget i 2008.
Andre kandidater
Ph.D. Mary J. Ruwart (Valgkampside)	Mary J. Ruwart (født 16. oktober 1949 i Detroit, Michigan) er forsker og har en grad i biokjemi (Høgskoleingeniør 1970) og en filosofisk doktorgrad (1974) fra Michigan State University. Hun er forfatteren av bestselgeren Healing Our World: The Other Piece of the Puzzle (1992)
Tidligere senator Mike Gravel	Mike Gravel, født 13. mai 1930 i Springfield i Massachusetts, ble kandidat for demokratene den 13. april 2006. Den 25. mars 2008 annonserte han sin støtte til Libertarianerne.
Dr. George Phillies	George Phillies, født 23. juli 1947 i Buffalo, New York, er professor i fysikk ved Worcester Polytechnic Institute i Massachusetts. Phillies var i 2002 kandidat for stillingen til Libertarianernes Nasjonale komité,[31], og stilte i 1998 som kandidat til Kongressen fra Massachusetts.
Steve Wynn Kubby	Steve Wynn Kubby, født 28. desember 1946 i El Paso, Texas, var Libertarianernes kandidat til stillingen som Guvernør i California i 1998. Steve Kubby spilte en nøkkelrolle i utformingen av California Proposition 215, en proposisjon om å legalisere medisinsk bruk av marihuana. Initiativet ble godkjent av velgerne i 1996. Steve Kubby selv er en velkjent kreft-pasient som er avhengig av Cannabis til medisinsk bruk. Han har skrevet to bøker hvor han forfekter en reform av USAs narkotikapolitikk: The Politics of Consciousness og Why Marijuana Should Be Legal. Kubby har også gitt sin støtte til Ron Paul under nominasjonen av republikanernes presidentkandidat.
Mike Jingozian	Mike Jingozian (født 30. april 1961) er grunnleggeren av AngelVision Technologies, et selskap som utvikler programvare. Jingozian er fra Oregon.
Christine Smith	Christine Smith (født 16. januar 1967) er en skribent, politisk aktivist og forkjemper for humanitære verdier.
Kandidat som trakk seg før nominasjonen
Doug Stanhope	Doug Gene Stanhope, født 25. mars 1967 i Worcester, Massachusetts, er en stand-up komiker som bor i den lille byen Bisbee, Arizona, nær grensen mot Mexico. Stanhope annonserte sitt kandidatur den 9. juli 2006, men trakk seg den 1. mai 2007.
Kandidat som trakk seg under nominasjonsprosessen
Daniel Imperato	Daniel Imperato, født 19. mars 1958 i Boston, Massachusetts, er en amerikansk forretningsmann fra Florida. Han støtter Food and Drug Administration godkjenningsgebyr for medisiner. Imperato har tatt til orde for en utdanningsreform gjennom bruk av internett, utvidede rettigheter til fagforeningene, en føderal finansiering av alternative energi-kilder og en aggressiv utenrikspolitikk. Imperato har sterk appell blant spansk-talende minoriteter, grunnet hans pro-innvandringspolitikk. Daniel Imperato trakk sitt kandidatur før nominasjonsprosessen var avsluttet, og stilte som kandidat for Konstitusjonspartiet.

Libertarianernes nominasjonsmøte 25. mai 2008

Antall stemmer fordelt på kandidatene

Kandidat	1. runde	2. runde	3. runde	4. runde	5. runde	6. runde
Bob Barr	153 (24.8 %)	188 (29.9 %)	186 (29.7 %)	202 (32.1 %)	223 (36.1 %)	324 (54.0 %)
Mary Ruwart	152 (24.6 %)	162 (25.8 %)	186 (29.7 %)	202 (32.1 %)	229 (37.1 %)	276 (46.0 %)
Wayne Allyn Root	123 (19.9 %)	138 (21.9 %)	146 (23.3 %)	149 (23.7 %)	165 (26.7 %)	—
Mike Gravel	71 (11.5 %)	73 (11.6 %)	78 (12.4 %)	76 (12.1 %)	—	—
George Phillies	49 (7.9 %)	36 (5.7 %)	31 (4.9 %)	—	—	—
Steve Kubby	41 (6.6 %)	32 (5.1 %)	—	—	—	—
Mike Jingozian	23 (3.7 %)	—	—	—	—	—
Christine Smith	6 (1.0 %)	—	—	—	—	—
	1.-plass 2.-plass 3.-plass 4.-plass 5.-plass 6.-plass 7.-plass

Socialist Party USA

Nominert
Brian Moore (Valgkampside)	Brian P. Moore, født 8. juni 1943, annonserte sitt kandidatur på partiets Nasjonale Konvent i St. Louis, Missouri, den 20. oktober 2007. Stewart Alexander fra California er visepresidentkandidat.[32] Moore er anti-krigs aktivist, og stilte som uavhengig kandidat til Senatet fra Florida i 2006.

Socialist Workers Party

Nominert
Róger Calero	Róger Calero (født 1969 i Nicaragua) er journalist og skribent i den sosialistiske ukeavisen The Militant og dens spanske utgave El Militante. Han er en av lederne av Socialist Workers Party. Han var også partiets kandidat under presidentvalget i 2004, og stilte til valg som Senator fra New York i 2006.[33]

Uavhengige kandidater

Kandidater registrert av de Føderale valgmyndighetene (FEC)
Frank Moore	Frank James Moore, født 25. juni 1946 i Columbus, Ohio, er en performance artist, poet, essayist, maler, musiker og TV-kjendis som har eksperimentert med kunst og opptredender siden slutten av 1960-årene. Moore ble født med cerebral parese og er ute av stand til å gå eller snakke.
Jonathon Sharkey	Jonathon (John) Albert Sharkey, født 2. april, 1964 i Elizabeth, New Jersey, er en erklært satanist, «Hekate heks», og profesjonell bokser, såvel som wrestler (under navnet Rocky «Hurricane» Flash). I 2005 grunnla han Vampires, Witches, and Pagans Party. Sharkey deltok under presidentvalget i 2004 som uavhengig kandidat. Han har stilte til valg for kongressen fra New Jersey i 1999, som representant for Republikanerne, i 2000 fra Indiana, som representant for Reform Party, og i 2001 fra Florida, som representant for Republikanerne. I 2006 stilte han til valg som guvernør i Minnesota.
Ralph Nader	Ralph Nader, født 27. februar 1934, i Winsted, Connecticut, er utdannet jurist. Ralph Nader stilte som presidentkandidat for Green Party i 1996 og 2000, og som uavhengig kandidat i 2004.

Partienes nominasjonsprosesser med resultater

Demokratene 3. januar 2008: Iowa Obama (38 % – 16 delegater), Edwards (29,7 % – 14 delegater), Clinton (29,5 % – 15 delegater), Richardson (2 %), Biden (1 %), Dodd (0 %), Gravel (0 %), Kucinich (0 %) Biden og Dodd trakk sine kandidaturer etter dette. 8. januar 2008: New Hampshire Clinton (40 % – 9 delegater), Obama (37 % – 9 delegater), Edwards (17 % – 4 delegater), Richardson (5 %), Kucinich (1 %), Gravel (0 %) Richardson trakk sitt kandidatur to dager etter dette. 15. januar 2008: Michigan Clinton (40 % – ingen delegater, se nedenfor), Kucinich (4 %), Dodd (1 %), Gravel (0 %), «uncommitted» (40 %) Valget var i utgangspunktet irrelevant: Bare Hillary Clinton stilte formelt til valg, fordi de andre kandidatene boikottet primærvalget i Michigan på grunn av valgets tidlige dato. Demokratenes Nasjonale Konvent har fjernet Michigans delegater, slik at primærvalget ikke vil gi godtatte delegater. 19. januar 2008: Nevada Clinton (51 % – 12 delegater), Obama (45 % – 13 delegater), Edwards (4 %), Kucinich (0 %) Dennis Kucinich trakk seg som kandidat 24. januar 2008.[34] 25. januar 2008: South Carolina Obama (55 % – 25 delegater), Clinton (27 % – 12 delegater), Edwards (18 % – 8 delegater), Gravel (0 %) 29. januar 2008: Florida Clinton (50 % – ingen delegater, se nedenfor), Obama (33 %), Edwards (14 %), Gravel (0 %) Valget var i utgangspunktet irrelevant, jfr. Michigan, over. Demokratenes Nasjonale Konvent har fjernet Floridas delegater, slik at primærvalget ikke vil gi godtatte delegater. Edwards trakk seg som kandidat 30. januar 2008.[35] 5. februar 2008: Alabama Obama (56 % – 20 delegater), Clinton (42 % – 21 delegater), Edwards (1 %) Alaska Obama (74 % – 9 delegater), Clinton (25 % – 4 delegater) Arizona Clinton (51 % – 30 delegater), Obama (42 % – 25 delegater), Edwards (5 %), Richardson (1 %) Arkansas Clinton (70 % – 24 delegater), Obama (7 % – 25 delegater), Edwards (2 %) California Clinton (52 % – 196 delegater), Obama (154 % – 25 delegater), Edwards (4 %) Colorado Obama (67 % – 19 delegater), Clinton (32 % – 9 delegater) Connecticut Obama (51 % – 26 delegater), Clinton (47 % – 22 delegater), Edwards (1 %) Delaware Obama (53 % – 9 delegater), Clinton (42 % – 6 delegater), Biden (3 %), Edwards (1 %) Georgia Obama (66 % – 50 delegater), Clinton (31 % – 21 delegater), Edwards (2 %) Idaho Obama (80 % – 15 delegater), Clinton (17 % – 3 delegater), Edwards (1 %) Illinois Obama (65 % – 99 delegater), Clinton (33 % – 46 delegater), Edwards (2 %) Kansas Obama (74 % – 23 delegater), Clinton (26 % – 9 delegater) Massachusetts Clinton (56 % – 55 delegater), Obama (41 % – 38 delegater), Edwards (2 %) Minnesota Obama (66 % – 48 delegater), Clinton (32 % – 24 delegater) Missouri Obama (49 % – 36 delegater), Clinton (48 % – 36 delegater), Edwards (2 %) New Jersey Clinton (54 % – 59 delegater), Obama (48 % – 38 delegater), Edwards (1 %) New Mexico Clinton (49 % – 13 delegater), Obama (48 % – 12 delegater), Edwards (1 %) New York Clinton (57 % – 138 delegater), Obama (40 % – 93 delegater), Edwards (1 %) North Dakota Obama (61 % – 8 delegater), Clinton (37 % – 5 delegater), Edwards (1 %) Oklahoma Clinton (55 % – 24 delegater), Obama (31 % – 14 delegater), Edwards (10 %), Richardson (2 %), Rogers (1 %), Dodd (1 %), Kucinich (1 %) Tennessee Clinton (35 % – 138 delegater), Obama (41 % – 23 delegater), Edwards (4 %) Utah Obama (57 % – 14 delegater), Clinton (39 % – 9 delegater), Edwards (3 %) American Samoa Clinton (2 delegater), Obama (1 delegat) 9. februar 2008: Louisiana Obama (57 % – 28 delegater), Clinton (36 % – 20 delegater), Edwards (3 %), Biden (2 %), Richardson (1 %), Dodd (1 %) Nebraska Obama (68 % – 16 delegater), Clinton (32 % – 8 delegater) Washington Obama (68 % – 25 delegater), Clinton (31 % – 12 delegater) Jomfruøyene Obama (3 delegater), Clinton (ingen delegater) 10. februar 2008: Maine Obama (59 % – 15 delegater), Clinton (40 % – 9 delegater) 12. februar 2008: District of Columbia Obama (75 % – 11 delegater), Clinton (24 % – 3 delegater), Uforpliktede (1 %) Maryland Obama (60 % – 28 delegater), Clinton (37 % – 18 delegater), Uforpliktede (1 %) Virginia Obama (64 % – 54 delegater), Clinton (35 % – 29 delegater) «Democrats Abroad» Obama (3 delegater), Clinton (1 delegat), ikke fastlagt (3 delegater) 19. februar 2008: Wisconsin Obama (58 % – 38 delegater), Clinton (41 % – 27 delegater), Edwards (1 %) Hawaii Obama (76 %), Clinton (24 %) 4. mars 2008: Ohio Clinton (54 % – 74 delegater), Obama (44 % – 65 delegater), Edwards (2 %) Rhode Island Clinton (58 % – 13 delegater), Obama (40 % – 8 delegater), Edwards (1 %) Texas Clinton (51 % – 92 delegater), Obama (47 % – 92 delegater), Edwards (1 %) Vermont Obama (59 % – 9 delegater), Clinton (39 % – 6 delegater), Edwards (1 %), Kucinich (1 %) 8. mars 2008: Wyoming Obama (61 % – 7 delegater), Clinton (38 % – 5 delegater) 11. mars 2008: Mississippi Obama (61 % – 19 delegater), Clinton (37 % – 14 delegater), Edwards (1 %) 22. april 2008: Pennsylvania Clinton (55 % – 52 delegater), Obama (45 % – 46 delegater) 3. mai 2008: Guam Obama (50 % – 2 delegater), Clinton (50 % – 2 delegater) 6. mai 2008: Nord-Carolina Obama (56 % – 61 delegater), Clinton (42 % – 38 delegater) Indiana Clinton (51 % – 37 delegater), Obama (49 % – 33 delegater) 13. mai 2008: Vest-Virginia Clinton (67 % – 20 delegater), Obama (26 % – 8 delegater), Edwards (10 %) 20. mai 2008: Kentucky Clinton (65 % – 37 delegater), Obama (30 % – 14 delegater), Edwards (10 %) Oregon Obama (58 % – 58 delegater), Clinton (42 % – 19 delegater) 1. juni 2008: Puerto Rico Clinton (38 delegater), Obama (17 delegater) 3. juni 2008: South Dakota Clinton (55 % – 9 delegater), Obama (45 % – 6 delegater) Montana Obama (56 % – 9 delegater), Clinton (41 % – 4 delegater)

Republikanerne 3. januar 2008: Iowa Huckabee (34 % – 17 delegater), Romney (25 % – 12 delegater), Thompson (13 %), McCain (13 % – 3 delegater), Paul (10 % – 2 delegater), Giuliani (4 %), Hunter (1 %), Tancredo (0 %) 5. januar 2008: Wyoming Romney (67 % – 2 delegater), Thompson (25 %), Hunter (8 %), Tancredo (0 %), Paul (0 %), Huckabee (0 %), McCain (0 % – 5 delegater), Giuliani (0 %) 8. januar 2008: New Hampshire McCain (37 % – 7 delegater), Romney (32 % – 4 delegater), Huckabee (11 % – 1 delegat), Giuliani (9 %), Paul (8 %), Thompson (1 %), Hunter (1 %), Keyes (0 %) 15. januar 2008: Michigan Romney (39 % – 23 delegater), McCain (30 % – 6 delegater), Huckabee (16 % – 1 delegat), Paul (6 %), Thompson (1 %), Giuliani (3 %), Hunter (0 %), Tancredo (0 %) 19. januar 2008: Nevada Romney (51 % – 18 delegater), Paul (14 % – 4 delegater), McCain (13 % – 4 delegater), Huckabee (8 % – 2 delegater), Thompson 8 %), Giuliani (4 %), Hunter (2 %) South Carolina McCain (33 % – 19 delegater), Huckabee (30 % – 5 delegater), Thompson (16 %), Romney (15 %), Paul (4 %), Giuliani (2 %) Hunter trakk sitt kandidatur etter dette. Fred Thompson trakk seg som kandidat 22. januar 2008.[36] 29. januar 2008: Florida McCain (36 % – alle 57 delegater), Romney (31 %), Giuliani (15 %), Huckabee (13 %), Paul (3 %), Thompson (1 %), Keyes (0 %), Hunter (0 %) Giuliani trakk seg som kandidat 30. januar 2008.[37] 1.-3. februar 2008 Maine Romney (52 % – alle 18 delegater), McCain (21 %), Paul (19 %), Huckabee (6 %), Thompson (0 %), Giuliani (0 %) 5. februar 2008: Alabama Huckabee (41 % – 20 delegater), McCain (37 % – 16 delegater), Romney (18 %), Paul (3 %), Guiliani (1 %) Alaska Romney (44 % – 12 delegater), Huckabee (22 % – 6 delegater), Paul (17 % – 5 delegater), McCain (15 % – 3 delegater) Arizona McCain (48 % – alle 50 delegater), Romney (34 %), Huckabee (9 %), Paul (4 %), Giuliani (3 %) Arkansas Huckabee (60 % – 29 delegater), McCain (20 % – 1 delegat), Romney (14 % – 1 delegat), Paul (5 %), Giuliani (0 %) California McCain (42 % – 149 delegater), Romney (34 % – 6 delegater), Huckabee (12 %), Giuliani (5 %), Paul (4 %) Colorado Romney (60 % – alle 43 delegater), McCain (19 %), Huckabee (13 %), Paul (8 %) Connecticut McCain (52 % – alle 27 delegater), Romney (33 %), Huckabee (7 %), Paul (4 %), Giuliani (2 %) Delaware McCain (45 % – alle 18 delegater), Romney (33 %), Huckabee (15 %), Paul (4 %), Giuliani (3 %) Georgia Huckabee (34 % – 45 delegater), McCain (32 % – 3 delegater), Romney (30 %), Paul (3 %), Giuliani (1 %) Illinois McCain (47 % – 54 delegater), Romney (29 % – 2 delegater), Huckabee (17 %), Paul (5 %), Giuliani (1 %) Massachusetts Romney (51 % – 22 delegater), McCain (41 % – 18 delegater), Huckabee (4 %), Paul (3 %), Giuliani (1 %) Minnesota Romney (41 % – alle 38 delegater), McCain (22 %), Huckabee (20 %), Paul (16 %), Giuliani (0 %) Missouri McCain (33 % – alle 58 delegater), Huckabee (32 %), Romney (29 %), Paul (4 %), Giuliani (1 %) Montana Romney (38 % – alle 25 delegater), Paul (25 %), McCain (22 %), Huckabee (15 %) New Jersey McCain (55 % – alle 52 delegater), Romney (28 %), Huckabee (8 %), Paul (5 %), Giuliani (3 %) New York McCain (51 % – alle 101 delegater), Romney (28 %), Huckabee (11 %), Paul (7 %), Giuliani (3 %) North Dakota Romney (36 % – 8 delegater), McCain (23 % – 5 delegater), Paul (21 % – 5 delegater), Huckabee (20 % – 5 delegater) Oklahoma McCain (37 % – 32 delegater), Huckabee (33 % – 6 delegater), Romney (25 %), Paul (3 %), Giuliani (1 %) Tennessee Huckabee (34 % – 23 delegater), McCain (32 % – 15 delegater), Romney (24 % – 8 delegater), Paul (6 %), Thompson (3 %), Giuliani (1 %) Utah Romney (90 % – alle 36 delegater), McCain (5 %), Paul (3 %), Huckabee (2 %), Giuliani (0 %) West Virginia Huckabee (52 % – alle 18 delegater), Romney (47 %), McCain (1 %), Giuliani (0 %), Paul (0 %) Mitt Romney trakk seg som kandidat 7. februar 2008. 9. februar 2008: Kansas Huckabee (60 % – alle 35 delegater), McCain (24 %), Paul (11 %), Romney (3 %) Lousiana Huckabee (43 %), McCain (42 % – alle 20 delegater), Romney (6 %), Paul (5 %), Thompson (1 %), Giuliani (1 %), Keyes (1 %), Curry (0 %) Washington Delt prosess – se 19. februar 12. februar 2008: District of Columbia McCain (68 % – alle 16 delegater), Huckabee (17 %), Paul (8 %), Romney (6 %), Giuliani (2 %) Maryland McCain (55 % – alle 16 delegater), Huckabee (29 %), Romney (6 %), Paul (6 %), Giuliani (1 %), Keyes (1 %), Thompson (1 %), Hunter (0 %) Virginia McCain (50 % – alle 60 delegater), Huckabee (41 %), Paul (5 %), Romney (4 %), Thompson (1 %), Giuliani (0 %) 19. februar 2008: Washington McCain (49 % – 9 delegater), Huckabee (24 % – 2 delegater), Romney (17 %), Paul (8 %), Giuliani (1 %), Thompson (1 %), Keyes (0 %), Hunter (0 %) Wisconsin McCain (55 % – alle 31 delegater), Huckabee (37 %), Paul (5 %), Romney (2 %), Thompson (1 %), Giuliani (1 %) 23. februar 2008: American Samoa 24. februar 2008: Puerto Rico McCain (alle 20 delegater) 4. mars 2008: Ohio McCain (60 % – alle 85 delegater), Huckabee (31 %), Paul (5 %), Romney (3 %), Thompson (2 %) Rhode Island McCain (65 % – 13 delegater), Huckabee (22 % – 4 delegater), Paul (7 %), Romney (4 %), Keyes (0 %), Cort (0 %) Texas McCain (51 % – 92 delegater), Huckabee (38 % – 10 delegater), Paul (5 %), Romney (2 %), Thompson (1 %), Keyes (1 %), Hunter (1 %), Giuliani (0 %) Vermont McCain (72 % – alle 17 delegater), Huckabee (14 %), Paul (7 %), Romney (5 %), Giuliani (2 %) McCain hadde med dette over halvparten av alle valgmenn og var dermed sikret nominasjon. Mike Huckabee trakk seg som kandidat etter dette. 8. mars 2008: Guam McCain (100 % – alle 6 delegater) 11. mars 2008: Mississippi McCain (79 % – alle 36 delegater), Huckabee (13 %), Paul (4 %), Romney (2 %), Thompson (2 %), Giuliani (1 %), Keyes (1 %) 22. april 2008: Pennsylvania McCain (72 % – alle 74 delegater), Paul (16 %), Huckabee (12 %) 6. mai 2008: Nord-Carolina McCain (74 % – alle 69 delegater), Huckabee (12 %), Paul (8 %) Indiana McCain (78 % – alle 57 delegater), Huckabee (10 %), Paul (8 %), Romney (5 %) 13. mai 2008: Vest-Virginia McCain (76 % – alle 10 delegater), Huckabee (10 %), Paul (5 %) 20. mai 2008: Kentucky McCain (72 % – alle 42 delegater), Huckabee (8 %), Paul (7 %), Romney (6 %) Oregon McCain (85 % – alle 20 delegater), Paul (15 %)

Se også

• Presidentvalget i USA 2008

Referanser

1. The Washington Post, 20. januar 2007: Hillary Clinton Opens Presidential Bid
2. Thank You Video Arkivert 1. oktober 2011 hos Wayback Machine.
3. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. januar 2008. Besøkt 7. januar 2008.
4. «CNN Political Ticker, Alexander Mooney, 26. juni 2008: «Bayh: I'd say yes to VP»». Arkivert fra originalen 9. november 2013. Besøkt 5. juli 2008.
5. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. desember 2007. Besøkt 6. januar 2008.
6. «Kucinich 2008». Kucinich for President 2008, Inc. Arkivert fra originalen 5. desember 2006.
7. «Cleveland.com, The Plain Dealer, «Kucinich, talking of peace, to run again for president»». Arkivert fra originalen 21. desember 2007. Besøkt 6. januar 2008.
8. «Usenet: Kucinich's Acceptance Speech for the 2003 Gandhi Peace Award». Arkivert fra originalen 8. november 2004. Besøkt 6. januar 2008.
9. The Washington Post, 28. desember 2007: Edwards Formally Joins 2008 Presidential Race
10. https://web.archive.org/web/20080517121013/http://news.yahoo.com/s/ap/20080514/ap_on_el_pr/obama_edwards
11. «Libertarian National Commitee, 25. mars 2008: «Former U.S. Senator Mike Gravel joins Libertarian Party ranks. Believes Democrats are out of touch with American citizens»». Arkivert fra originalen 5. juni 2008. Besøkt 28. mars 2008.
12. David S. Broder, "The Senate's Real Leader", Washington Post, May 25, 2005,
13. Third Party Watch: Ron Paul Running for President Again?, 11. januar 2007 Arkivert 29. april 2007 hos Wayback Machine. besøkt 4. mars 2008
14. Breaking News, The LRC Blog, Lew Rockwell, 11. januar 2007: «An Actual Peace and Freedom Candidate» Arkivert 3. april 2007 hos Wayback Machine., blog.lewrockwell.com, besøkt 4. mars 2008
15. Ron Paul, 6. mars 2007: «The Coming Entitlement Meltdown» Arkivert 14. januar 2008 hos Wayback Machine., lewrockwell.com, besøkt 5. mars, 2008.
16. Therawstory, David Edwards og Ron Bryanert, 21. mars 2007: «GOP presidential candidate would 'reinstate Constitution'», rawstory.com, besøkt 5. mars 2008
17. SignOnSanDiego.com, John Marelius, 31. oktober 2006: «GOP's Hunter will run for presidency in 2008»
18. Washington Post, Dan Balz og Michael D. Shear, 6. september 2007: «Fred Thompson Makes A Late-Night Late Entry»
19. ABC News, Christine Byun, 22. januar 2008: «Fred Thompson Drops Presidential Bid. Early Buzz for Candidacy, Plagued by Delay and Low Energy, Never Picked Up Steam»
20. «NewsChannel5, 11. februar 2008: Fred Thompson Endorses John Mc Cain». Arkivert fra originalen 13. februar 2008. Besøkt 7. mars 2008.
21. BBC NEWS, 5. februar 2007: «Giuliani joins race for president»
23. CNN, Candy Crowley, 13. februar 2007: «Romney kicks of White House bid»
24. Meet The Press, MTP Transcript for Jan. 28, 2007: «Mike Huckabee, Chuck Schumer, David Vitter, Michael Gerson, Ken Pollack»
25. «CNN Political Ticker, 4. mars 2008: «Huckabee ends presidential run»». Arkivert fra originalen 5. mars 2008. Besøkt 5. mars 2008.
26. RENEWAMERICA.us, 14. september 2007: «Alan Keyes announces for President! Will appear in Values Voter Debate Sept. 17» Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine.
27. USA Today, 15. april 2008: «Keyes leaves GOP, looks at Constitution Party»
28. "Constitution Party stunner: Chuck Baldwin KOs firebrand Alan Keyes", KCstar.com. April 26, 2008
29. Our Campaigns, Chronicler's Minutiae, 14. september 2007: «Prohibition Party National Convention 2007 - Third and Fourth Sessions»
30. Metro Denver Greens, 22. mars 2007: Green Candidate for President Visits Colorado Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
31. Libertarian Party 2002 Convention Election Results
32. Campaign site (accessed 20 October 2007)
33. Artikkel i The Militant, Vol. 72/No. 2, 14. januar 2008: Róger Calero, SWP candidate for president
34. Dagbladet, Ralf Lofstad, 25. januar 2008: «Kucinich trekker seg. Enda en kandidat faller fra»
35. NRK:John Edwards – over og ut, presentert 30. januar 2008
36. BBC News: Thompson quits White House race, presentert 22. januar 2008
37. Aftenposten: Giuliani trekker seg, presentert 31. januar 2008

Eksterne lenker

• Washington Post: The Presidential Feld (en)
• New York Times: Who's running? (en)
• Los Angeles Times: In the running (en)
• CNN: 2008 Candidates (en)
• Forbes: 2008 Candidate forum (en)
• MSNBC: Issues + candidate matrix (en)

Autoritetsdata