Minstelønn

Minstelønn er en fastsatt nedre lønnsgrense som avtales eller bestemmes. Minstelønn kan lovfestes, og gjelder da for alle arbeidere i et land, eller den kan være avtalt i en tariffavtale mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, kalt tariffavtalt minstelønn.

Både lovfestet og tariffavtalt minstelønn kan gjelde for bare deler av arbeidslivet; spesielle bransjer eller regioner.

Norge

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidsgiver og arbeidstaker har avtalefrihet når det gjelder hvilken lønn arbeidstakeren skal få for arbeidet. Men det er noen unntak fra denne hovedregelen. I noen bransjer er det nemlig forskriftsfestet minstelønn, som medfører at arbeidsgiver ikke kan gi arbeidstaker lavere lønn enn det som følger av forskriften. I Norge gjelder dette for:

• Renholdsbedrifter^[1]
• Byggplasser^[2]
• Jordbruks- og gartnerinæringene^[3]
• Skips- og verftsindustri^[4]
• Fiskeindustribedrifter^[5]
• Elektrofagene^[6]
• Godstransport på vei^[7]
• Persontransport med turbil^[8]
• Overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter^[9]

Formålet med minstelønnssatsene er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.^[10]

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale høyere lønn enn minstelønnssatsen, men ikke lavere. Dersom arbeidsgiver lønner arbeidstakeren lavere enn det som følger minstelønnsbestemmelsene er det en straffbar handling.^[11] Lovbruddet kan straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.^[12]

Den avtalte lønnen skal inntas i arbeidsavtalen.^[13]

Gjennom Allmenngjøringsloven^[14] har arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene anledning til å fremme krav om allmenngjøring av tarifflønn.

Se også

• Borgerlønn