Pennsylvania
delstat i USA From Wikipedia, the free encyclopedia
delstat i USA From Wikipedia, the free encyclopedia
Pennsylvania (pennsylvaniatysk: Pennsilfaani), offisielt kalt for Commonwealth of Pennsylvania (Samveldet Pennsylvania), er en amerikansk delstat som er lokalisert i de nordøstlige og midtatlantiske regionene av USA og innenfor regionen av De store sjøer. Delstaten grenser til Delaware i sørøst, Maryland i sør, Vest-Virginia i sørvest, Ohio i vest, Eriesjøen i nordvest, New York i nord og New Jersey i øst. Fjellkjeden Appalachene strekker seg gjennom midten av Pennsylvania.
Nøyaktighet: Geografisk forvirring som angitt i språkvaskmalen, i tillegg til at for eksempel befolkningstall og utsagn blant annet rundt oljeindustri trenger referanser |
Commonwealth of Pennsylvania | |||||
---|---|---|---|---|---|
Basisdata | |||||
Hovedstad | Harrisburg | ||||
Største by | Philadelphia | ||||
Areal - Totalt - Land - Vann | 119 282,52 km² 116 074,49 km² 3 208,03 km² | ||||
Befolkning - Tetthet | 12 702 379 (2010) 106,49 innb./km² | ||||
Innlemmet | nr: 2 år: 1787 | ||||
Forkortelse | PA | ||||
Tidssone | UTC -5/-4 | ||||
Politikk | |||||
Guvernør | Josh Shapiro | ||||
Beliggenhet | |||||
Commonwealth of Pennsylvania (rødt) i USA | |||||
Pennsylvania er den 33. største i areal, den sjette mest folkerike og den niende mest befolkningstette av USAs 50 delstater. Delstatens fem mest folkerike byer er Philadelphia, Pittsburgh, Allentown, Erie og Reading. Delstatens hovedstad er Harrisburg. Pennsylvania har kystlinje langs Eriesjøen som er 82 km lang, og en kystlinje langs munningen av Delawareelven som er 92 km lang.[1] Delstaten er en av de 13 opprinnelige delstater i USA. Det var kvekeren William Penn som gav området navnet Pennsylvania. Delstaten har blitt kalt for den amerikanske nasjons vugge, og både USAs uavhengighetserklæring og grunnlov ble skrevet her.
Pennsylvania er 274 km fra nord til sør og 455 øst til vest.[2] Av en helhet på 119 282 km² er 116 075 km² landområder mens 1 269 km² er innlandsvann, og 1 940 km² er vannene i Eriesjøen.[3] Det er den 33. største delstaten i areal i USA.[4] Pennsylvania har en 82 km lang kystlinje langs Eriesjøen[5] og 92 km lang kystlinje langs munningen av elven Delawareelven.[1]
Delstatens grenser er Mason-Dixon-linjen (39° 43' N) i sør, tolvmilsirkelen ved grensen Pennsylvania-Delaware, Delawareelven i øst, 80° 31' V i vest og 42° N i nord, med unntaket av et kort segment i den vestlige enden hvor en trekant strekker seg nordover til Eriesjøen.
Pennsylvania grenser til seks andre stater: New York i nord, New Jersey i øst, Delaware i sørøst, Maryland i sør, Vest-Virginia i sørvest og Ohio i vest. Pennsylvania deler også en vanngrense med den kanadiske provinsen Ontario i nordvest over Eriesjøen. Av de opprinnelige tretten koloniene er Pennsylvania den eneste staten som ikke har grense mot Atlanterhavet.
Pennsylvania har byene Philadelphia, Reading, Lebanon og Lancaster i sørøst, Pittsburgh i sørvest, tri-cities (de tre byene) Allentown, Bethlehem og Easton i det sentrale øst (kjent som Lehighdalen), de tre byene Scranton, Wilkes-Barre og Hazleton i nordøst og Erie i nordvest. Williamsport fungerer som Pennsylvanias nordlige og sentrale region, med York og delstatshovedstaden Harrisburg ved Susquehannaelven i den sentrale regionen av delstaten.
Pennsylvania er delt i to diagonalt av rekkene til fjellkjeden Appalachene fra sørvest til nordøst. Nordvest for fjellene ligger Allegheny-platået som fortsetter inn i den sørvestlige og sørlige sentrale delstaten New York. Dette platået er så oppdelt av daler at det også virker fjellrikt. Det består av sedimentære lag som har rikelige mengder av fossiler i tillegg til naturgass og petroleum. I 1859 boret Edwin L. Drake den første oljebrønnen i USA nær Titusville i disse lagene.[6][7] Lignende steinlag inneholder også kull sør og øst for olje- og gassforekomstene. I det metamorfe foldede beltet blir hardt kull gravd ut nær Wilkes-Barre og Hazleton. Disse fossile drivstoffene har vært en viktig ressurs for Pennsylvania. Tømmer og melkeprodukter er også viktige næringskilder i midtstaten og det vestlige Pennsylvania. Langs kysten av Eriesjøen i nordvest er det frukt- og grønnsaksproduksjon og vinproduksjon.
Pennsylvania var åstedet for noen av de mest forferdelige økologiske katastrofene i USA. I 1889 brast South Fork-demningen etter kraftig nedbør. Den påfølgende Johnstown-flommen ødela industribyen Johnstown og drepte 2 209 innbyggere. Byen ble senere gjenoppbygd og er et stort samfunn i dag.[8] I 1962 tok en avdekket kullåre fyr ved Centralia og tvang til slutt nesten hele samfunnet å oppgi sin bosetning. Kullbrannen brenner fortsatt i dag og er anslått til å vare i 100 år ennå.[9] I 1979 kostet atomulykken ved Three Mile Island kjernekraftverk nær hovedstaden Harrisburg, selv om den ikke var så ødeleggende for lokalsamfunnet, men opprenskningen begynte i august 1979 og ble offisielt avsluttet i desember 1993 til en total kostnad på rundt 1 milliard dollar.[10] Ulykken endret også offentlighetens syn på kjernekraft i en langt mer negativ retning.
Pennsylvanias mangfoldige topografi fører til et mangfold av klimaer, skjønt hele delstaten erfarer kalde vintre og fuktige somre. Sprikende mellom to betydelige klimasoner har det meste av delstaten, med unntak av det sørøstlige hjørnet, et fuktig kontinentalklima (Köppens klimaklassifisering Dfa). Storbyområdet Philadelphia har en del karakteristika av fuktig subtropisk klima (Köppen Cfa) som dekker det meste av Delaware og Maryland i sør.
Mot det fjellrike indre av Pennsylvania er vinterklimaet markant kaldere, antallet dager med skyer øker og snøfallet er større. De vestlige områdene, særskilt steder i nærheten av Eriesjøen, kan få 250 cm med snø årlig, og hele delstaten får mye nedbør i løpet av året. Det kan også være dårlig vær fra våren gjennom hele sommeren og fram til høsten. Tornadoer eller virvelstormer skjer årlig, tidvis i stort antall, eksempelvis var det nedtegnet 30 tornadoer i 2011.[11][12]
Før Pennsylvania ble bosatt av europeiske kolonister var det hjemmet til urbefolkningen i området. De indianske stammene som allerede eksisterte her, var lenapefolket (også kalt for delawareindianere), susquehannockere, irokesere, eriefolket, shawneeindianere og andre stammer.[13] Både nederlendere og englendere krevde begge sider av Delawareelven som en del av deres koloniområder i Amerika.[14][15][16] Nederlenderne var de første som tok områdene i besittelse, noe som har hatt sin innvirkning på Pennsylvanias historie.[17]
3. juni 1631 hadde nederlenderne satt i gang bosetning på Delmarvahalvøya ved å etablere Zwaanendaelkolonien på stedet som i dag er byen Lewes.[18] I 1638 økte svenskene spenningene mellom de ulike europeiske kolonistene ved å etablere sin egen koloni, Nye Sverige, sentrert rundt festningen Fort Christina, i nærheten av stedet som i dag er byen Wilmington. Svenskene gjorde krav på, og for en god del også kontrollerte, den nedre regionen av Delawareelven, men bosatte kolonister i beskjeden grad.[19][20]
Den 12. mars 1664 begunstiget kong Karl II av England, Jakob, hertugen av Duke med alle landområder som var inkludert i den opprinnelige bevillingen til Virginia-selskapet av Plymouth, foruten også andre områder. Denne bevillingen kom igjen i konflikt med nederlendernes krav på Nye Nederland, som også omfattet deler av dagens Pennsylvania.[21]
Den 24. juni 1664 solgte hertugen av York andelen av sin store bevilling som omfattet dagens New Jersey, til John Berkeley og George Carteret for å opprette en koloni. Dette landet var ennå ikke under britisk besittelse, men salget tok uansett deler av Nye Nederland på vestsiden av Delawareelven. Den britiske erobringen av Nye Nederland startet den 29. august 1664 da bosetningen Ny Amsterdam (som i dag er byen New York City) ble tvunget til å overgi seg under truende kanoner på britiske skip i havnen.[22][23] Erobringen fortsatte og ble fullført i oktober 1664 da britene erobret den nederlandske festningen Fort Casimir i det som i dag er New Castle. Fredsavtalen i Breda mellom Storbritannia, Frankrike og Nederlandene bekreftet den britiske erobringen den 21. juli 1667,[24][25] skjønt det var midlertidige revisjoner.
Den 23. september 1672, som en del av tredje anglo-nederlandske krig, gjenerobret nederlenderne Ny Amsterdam-kolonien og etablerte tre fylkesråd som ble de fylkene som eksisterer den dag i dag i dagens delstater Delaware og Pennsylvania. Den ene av disse, Upland, ble senere overført til Pennsylvania.[26] Dette ble delvis omgjort den 9. februar 1674 med fredsavtalen i Westminster som avsluttet den tredje krigen og omgjorde alle politiske situasjoner til status quo ante bellum. Britene beholdt de nederlandske koloniene med deres nederlandske navn.[27] Upland ble oppdelt den 12. november 1674 og opprettet således det generelle omrisset av dagens grense mellom Delaware og Pennsylvania.[28]
Den 28. februar 1681 ga kong Karl II et charter på land til William Penn[29] for å betale en gjeld på 16 000 pund (tilsvarende rundt 2 100 000 pund i 2008, justert for inflasjon)[30] som kronen skyldte Penns far, admiral William Penn. Det var en av de største bevillinger på landområder gitt til et enkeltindivid i historien.[31] Kongen navnga området Pennsylvania i ære av admiral William Penn. Sønnen med samme navn hadde opprinnelig kalt det for New Wales, deretter Sylvania, og ble forlegen av navnendringen og fryktet at folk ville tro at det var oppkalt etter ham selv, men kongen mente navnet var passende og ville ikke ombestemme seg.[32] Penn etablerte en regjering med to nyvinninger som ble siden kopiert i Amerika: fylkesråd (en gruppe av valgte administratorer) og religionsfrihet.[31]
Hva som hadde vært Upland på hva som ble Pennsylvanias side av grensen Pennsylvania-Delaware, ble omdøpt til Chester County da Pennsylvania opprettet deres koloniregjeringer den 4. mars 1684.[33][34] Da kvekeren William Penn hadde signert en fredsavtale med Tammany, høvding for delawarestammen, begynte en lang periode med vennlig forhold mellom kvekerne og indianerne.[35] Ytterligere avtaler mellom kvekerne og stammer ble også inngått. Avtalen som William Penn inngikk ble aldri overtrådt.[36]
Koloniene hadde stadig mangel på valuta for å drive handel. Mellom 1730 og da Pennsylvania-kolonien ble nedlagt av det britiske parlamentet med Valutaloven av 1764[37] framstilte kolonien sine egne papirpenger grunnet mangelen på faktisk gull og sølv. Papirpengene ble kalt for Colonial Scrip, "kolonisedler". Kolonien utstedte bills of credit, «kredittsedler», som var like gode som gull- eller sølvmynter grunnet deres status som lovlig betalingsmiddel, Ettersom de var utstedt av kolonimyndighetene og ikke en bank, var det de uten rente og i stor grad en utgift og således underlagt skattelegging. De fremmet også generell sysselsetting og samfunnsvekst ettersom myndighetene benyttet dem med varsomhet og ikke utstedte så mange at det førte til inflasjon. Benjamin Franklin var delaktig i denne valutaen, og han uttalte at dens nytte aldri ble bestridt, og det ble også møtte med «forsiktig godkjennelse» av Adam Smith.[38] Ettersom det ikke var noen felles regulering eller standardisert verdisetting førte bruken til forvirring. Britiske handelsmenn var lite tilfreds med systemet. Med valutaloven tok britiske myndigheter kontroll over valutasystemet i koloniene og forbød utstedelse av nye sedler. Koloniene protesterte da det hemmet og skapte underskudd i deres handel.[37]
James Smith fra Pennsylvania, nybygger og soldat, ledet i 1765 Black Boys, «de svarte gutta», en gruppe menn fra Pennsylvania som svertet ansiktene når de deltok i ulovlige aksjoner, og tok på seg å drive kamp mot de lokale indianerne i vestlige Pennsylvania og Ohio.[39] Han deltok også i et ni måneders opprør mot britisk styre, ti år før utbruddet av den amerikanske revolusjonen. I 1763 skrev han at «indianerne har igjen begynt fiendtligheter og var opptatte med drap og skalpering av nybyggerne i ulike deler av Pennsylvania.» Og «denne staten var da en kvekerregjering, og i begynnelsen av denne krigen var fikk nybyggerne liten støtte fra staten.»[40] De påfølgende fiendtlighetene med de innfødte ble kjent som pontiacopprøret.
Mellom 7. og 25. oktober 1765 kom det til en politisk sammenkomst i New York mellom representanter fra de 13 koloniene. Det var den første samlingen av valgte representanter i de amerikanske koloniene, men bare ni av koloniene stilte med delegater.[41] Hensikten med møtet var å komme opp med en forent protest mot myndighetene i Storbritannia. Det ble kalt for «Stamp Act Congress» ettersom det ble krevd bruk av særskilt stemplede dokumenter for bortimot all forretningsdrift i koloniene.[42] Etter denne sammenkomsten i 1765 skrev delegaten John Dickinson fra Philadelphia dokumentet Declaration of Rights and Grievances, «Erklæring om rettigheter og klagemål», som erklærte at de skattene som ble pålagt de amerikanske koloniene som var uten deres formelle samtykke, var grunnlovsstridige. Uten at kolonistene hadde stemmerett kunne det britiske parlamentet ikke representere kolonistene. Det kunne ikke være skattleggingen uten representasjon. Kun kolonirådene hadde rett til å skattlegge koloniene.[43] Dickinson skrev deretter en rekke essayer, titulert Letters from a Farmer in Pennsylvania, To the Inhabitants of the British Colonies, signert «en bonde» (skjønt han var en advokat) som ble publisert i avisen Pennsylvania Chronicle mellom 2. desember 1767 og 15. februar 1768.[44] Essayene ble omfattende lest i koloniene og var viktige for å forene kolonistene. Her forutså han en framtidig konflikt mellom de amerikanske koloniene og Storbritannia. Essayene har blitt sammenlignet med blant annet den romerske statsmannen, advokaten og retorikeren Cicero.[45]
Da grunnlovsfedrene hadde møte i Philadelphia i 1774 sendte tolv av koloniene representanter til den første kontinentale kongress.[46] I mai 1775 kom den andre kontinentale kongress, også i Philadelphia, og trakk opp og signerte en erklæring av uavhengighet fra Storbritannia,[47] men da byen ble besatt av britiske soldater klarte kongressen å unnslippe vestover. De holdt møte i tinghuset i Lancaster den 27. september 1777 og deretter i York, fortsatt i Pennsylvania. Der skrev de og hovedforfatteren John Dickinson Konføderasjonsartiklene, USAs første grunnlov, som opprettet de 13 koloniene som en ny nasjon. Den ble undertegnet i 1777 og var virkningsfulle fra 1781 til den ble erstattet av den nye grunnloven i 1789. Atter en gang var Philadelphia valgt til bli krybben for den nye amerikanske nasjonen.[48]
I 1780 vedtok Pennsylvania en lov som betinget en gradvis avskaffelse av slaveri, noe som gjorde Pennsylvania til den første staten som vedtok en lov mot slaveri (skjønt Vermont hadde også tidligere forbudt slaveri).[49] Den siste slaven nedtegnet i staten var i 1847.
Pennsylvania ble den andre delstaten som ratifiserte den amerikanske grunnloven den 12. desember 1787,[50] fem dager etter at Delaware ble den første.
Dickinson College i Carlisle var den første høyskole (college) som ble grunnlagt i USA. Den ble etablert i 1773 av Benjamin Rush, en av grunnlovsfedrene, og navngitt til ære for John Dickinson. Skolen ble ratifisert fem dager etter Parisavtalen den 9. september 1783.
For nærmere et halvt århundre møtte Pennsylvanias lovgivende forsamling ved ulike steder i området rundt Philadelphia før de begynte møttes jevnlig i Pennsylvanias statshus (senere omdøpt til Independence Hall, Uavhengighetens hall) for 63 år.[51] [52] Det ble behov for en mer sentral lokalisering grunnet eksempelvis Paxton-gutta. Det var en selvtektgruppe bestående av nybyggere av skotsk-irsk opphav som i kjølvannet av indianerkrigene massakrerte et tjuetalls indianere i 1763. Det opprørte mange, og da de ikke fikk støtte marsjerte rundt 250 av dem i januar 1764 til Philadelphia for å demonstrere og ble møtt av blant annet Benjamin Franklin som klarte å få mobben til å oppløse seg.[53] I 1799 flyttet derfor Pennsylvanias lovgivende forsamling til tinghuset i Lancaster og endelig til Harrisburg i 1812, som siden har vært delstatens hovedstad.[54]
Den lovgivende forsamlingen møtes i det gamle rettslokalet i Dauphin County fram til desember 1821 da «Hills Capitol», navngitt etter dens byggherre, Lancasterarkitekten Stephen Hills, ble bygget på en høyde i føderal arkitektur[55] på en eiendom avsatt som et sete for delstatens regjering av den forutseende entreprenøren John Harris, Sr. som etablerte byen Harrisburg som bærer hans navn.[56] Hills Capitol brant ned i februar 1897 under en veldig snøstorm, og forsamlingen møttes da i en metodistkirke i State Street (fortsatt stående) fram til en ny bygningen ble reist. Arkitekturkonkurransen ble beskyldt å ha vært avgjort på forhånd. Chicago-arkitekten Henry Ives Cobb ble anklaget for å ha tegnet og bygget en erstatningsbygning, men det var lite penger avsatt for prosjektet som ble grovt fullført. Resultatet var en industrilignende bygning, Cobb Capitol, som forsamlingen nektet å ta i bruk. Politisk og folkelig indignasjon i 1901 førte til en ny konkurranse som ble begrenset til kun arkitekter i Pennsylvania. Joseph Miller Huston fra Philadelphia ble valgt til å tegne dagens bygning som omformet Cobbs bygning til et storslått offentlig byggverk som ble fullført i 1907.[57]
Det var stor begeistring for den nye kapitolbygningen. Dens kuppel var inspirert av kuppelen på Peterskirken i Roma, og United States Capitol i Washington, D.C. president Theodore Roosevelt kalte den for «den aller vakreste statskapitol i nasjonen», og at dekorasjonen var «den er den vakreste jeg noen gang har sett». I 1989 roste avisen New York Times den som «storslått, selv fryktinngytende til tider, men den er også en funksjonell bygning, tilgjengelig for borgerne... en bygning som er forbundet med dagliglivets realiteter.»[57]
James Buchanan fra Franklin County, den eneste president som har vært ungkar,[58] var også den eneste som er født i Pennsylvania. Slaget ved Gettysburg — det fremste vendepunktet under den amerikanske borgerkrigen — skjedde i nærheten av Gettysburg i Adams County. Rundt 350 000 fra Pennsylvania tjenestegjorde i nordstatenes hær, inkludert rundt 8 600 afroamerikanske frivillige. Guvernør Andrew Curtin var en sterk tilhenger av krigen og oppfordret andre guvernører om å gjøre det samme, mens tidligere Pennsylvania-senator Simon Cameron fungerte som amerikansk krigsminister før han ble fjernet.
Den første kommersielle oljeboringen skjedde i Pennsylvania. I 1859 i nærheten av Titusville boret Edwin Drake en vellykket oljebrønn, noe som førte til det første betydelige oppsvinget i oljeboring i amerikansk historie.
Pennsylvania består av 9 prosent av skogområdene i USA. I 1923 etablerte president Calvin Coolidge Allegheny National Forest under autoriteten av Weeks-loven av 1911[59] i den nordvestlige delen av delstaten i den hensikt å drive tømmerproduksjon og bevare vannressursene langs dalstrøkene av elven Allegheny. Dette er delstatens eneste nasjonalskog.
Veksten i industri førte til sist at arbeiderklassen fikk bedre lønning, tilsvarende middelklassen etter hvert etter at fagforeningene skaffet dem levelige vilkår. Fagforeningenes vekst førte også til reaksjonen slo tilbake med dannelsen av flere private politistyrker.[60] Den første dokumenterte organiserte streiken i USA skjedde i Pennsylvania: den store jernbanestreiken i 1877 og kullstreiken i 1902. Til sist ble åtte timers arbeidsdag akseptert og «kull og jern-politiet» ble forbudt.[61][62] Med nedgangen og omstruktureringen av stålindustrien mot slutten av 1900-tallet ble delstaten sterkt skadelidende. Med tap av arbeidsplasser gikk befolkningen ned, særlig i Philadelphia og Pittsburgh.
Pennsylvania har hatt fem konstitusjoner (grunnlover) i løpet av sin tid som delstat: 1776, 1790, 1838, 1874 og 1968.[63] Før denne tiden ble Pennsylvania-provinsen styrt i et århundre av det som ble kalt for Frame of Government, et rammeverk for styring, og av dette var det fire versjoner: 1682, 1683, 1696, og 1701.[63] Hovedstaden er Harrisburg hvor den lovgivende forsamling møtes.
Siden 1992 har Pennsylvania gått til Det demokratiske partiet i presidentvalgene, bortsett fra storbyområdet Pittsburgh som tenderte i retning av Det republikansk partiet ved valget i 2008. Delstaten stemte for Bill Clinton to ganger med store marginer og noe nærmere i 2000 for Al Gore. I valget i 2004 beseiret senator John F. Kerry president George W. Bush i Pennsylvania med 50,92 prosent mot 48,42 prosent. I valget i 2008 beseiret demokraten Barack Obama republikaneren John McCain i Pennsylvania med 54 prosent mot 44 prosent. Delstaten har 20 medlemmer i valgmannskollegiet.
Pennsylvanias har to senatorer representert i den amerikanske kongressen. For den 116. (3. januar 2019 til 3. januar 2021) er det Bob Casey, Jr. (D) og Pat Toomey (R).
Pennsylvania har 18 representanter i Representantenes hus. Siden valget i 2018 har republikanerne og demokratene hatt 9 hver.
Som alle USAs delstater, er styresmakten i Pennsylvania delt inn i en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Makten og pliktene til hver av disse er etablert av Pennsylvanias konstitusjon.
Lederen for den utøvende makten er guvernøren, som etter valget i 2014 er Tom Wolf. Han slo ut en sittende guvernør for første gang i Pennsylvanias historie. De andre valgte embetsmennene som utgjør den utøvende makten, er viseguvernøren, riksadvokaten, sjefsrevisoren og finansministeren.
Pennsylvania har et tokammersystem satt opp i delstatens lovgivning fra 1790. I tiden med William Penn var det kun ett kammer.[64] Forsamlingen har 50 senatorer[65] og 203 representanter.[66] Republikanerne har hatt flertallet i begge kamre i mange år, og styrkeforholdet etter valget i 2018 er 29-21 i Senatet og 110-93 i Representantenes hus.
Pennsylvania er inndelt i 60 juridiske distrikter,[67] de fleste, Philadelphia unntatt, har distriktsdommere som presiderer over hovedsakelig innledende saksbehandling av forbrytelser og mindre lovovertredelse og sivile klagemål.[67] Høyesterett i Pennsylvania er den siste ankedomstol. Alle dommere i Pennsylvania er valgt, og justitiarius er bestemt ved seniorat.[67]
Pennsylvania har den 10. høyeste skattebyrde i USA.[68] Innbyggerne betaler total 83,7 milliarder dollar i statlige og lokale skatter med et gjennomsnitt per innbygger på 6 640 dollar årlig. Innbyggerne deler 76 prosent av en total skattebyrde. Mange lokale politikere har forsøkt å øke delstatens inntekter ved å utnytte Pennsylvanias ressurser i større grad. Foreslåtte inntektskilder er å skattlegge boring av naturgass da Pennsylvania er den eneste delstaten uten en slik skattelegging.[69] Andre foreslag til inntekter er å kreve bompenger på mellomstatlige motorveier, særskilt transkontinentale I-80 som blir tungt benyttet av reisende fra andre delstater og har store behov på vedlikehold.[70]
Omsetningsavgift skaffer 39 prosent av delstatens inntekter; skatt på personlig inntekt gir 34 prosent; skatt på motorkjøretøyer omtrent 12 prosent og skatt på sigaretter og alkohol omtrent 5 prosent.[71][72] Skatt på personlig inntekt er flat på 3,07 prosent. Den enkeltes skattbare inntekt er basert på følgende åtte typer inntekter: lønn og godtgjørelser; renter; utbytte; nettofortjeneste fra forretningsdrift; nettofortjeneste fra renter, honorar (royalties), patenter og opphavsrett; inntekter fra eiendommer eller trust og gevinster fra spill og lotterier (unntatt gevinster fra Pennsylvanias delstatslotteri).
Pennsylvania er inndelt i 67 fylker (counties).[73] Fylkene er igjen inndelt i kommuner som er enten inkorporert i byer, bykommuner eller bydistrikter.[74] Et fylke, Philadelphia County, er sammenfallende med byen Philadelphia etter at det ble konsolidert (gjort til enhet) i 1854. Det største fylket er Philadelphia mens det minste er Cameron (5 085).
Det er 56 byer i Pennsylvania, og de er klassifisert ved befolkning som enten første, andre eller tredjeklasses byer.[73][75] Philadelphia, Pennsylvanias største by har en befolkning på 1 526 006 og er delstatens eneste førsteklasses by.[74] Pittsburgh (305 704) og Scranton (76 089) er henholdsvis andreklasses og andreklasses 'A'-type byer.[74]
De øvrige byene, som den tredje og fjerde største — Allentown (118 032) og Erie (101 786) — til de minste — Parker med en befolkning på kun 840 — er tredjeklasses byer.[76]
Bykommuner (boroughs) er generelt mindre enn byer, men de fleste byer i Pennsylvania har vært inkorporert i en bykommune før de har blitt inkorporert som en by.[73] Det er 958 bykommuner i Pennsylvania, og den største er State College (42 034), og den minste er Centralia.
Bydistrikt (townships) eller tettsted er den tredje formen for kommune i Pennsylvania og er klassifisert som enten første eller andreklasses. Det er 1 454 andreklasses og 93 førsteklasses bydistrikter.[77] Andreklasses bydistrikt kan bli førsteklasses om den har en befolkningstetthet på mer enn 300 innbyggere per km² og en folkeavstemning som støtter endringen.[77] Pennsylvanias største bydistrikt er Upper Darby Township (82 795), og den minste er East Keating Township (11).
Befolkningsutviklingen i Pennsylvania 1790–2023 | ||||
---|---|---|---|---|
År | Folkemengde | %± | ||
1790 | 434 373 | - % | ||
1800 | 602 365 | 38,7% | ||
1810 | 810 091 | 34,5% | ||
1820 | 1 049 458 | 29,5% | ||
1830 | 1 348 233 | 28,5% | ||
1840 | 1 724 033 | 27,9% | ||
1850 | 2 311 786 | 34,1% | ||
1860 | 2 906 215 | 25,7% | ||
1870 | 3 521 951 | 21,2% | ||
1880 | 4 282 891 | 21,6% | ||
1890 | 5 258 113 | 22,8% | ||
1900 | 6 302 115 | 19,9% | ||
1910 | 7 665 111 | 21,6% | ||
1920 | 8 720 017 | 13,8% | ||
1930 | 9 631 350 | 10,5% | ||
1940 | 9 900 180 | 2,8% | ||
1950 | 10 498 012 | 6,0% | ||
1960 | 11 319 366 | 7,8% | ||
1970 | 11 793 909 | 4,2% | ||
1980 | 11 863 895 | 0,6% | ||
1990 | 11 881 643 | 0,1% | ||
2000 | 12 281 054 | 3,4% | ||
2010 | 12 702 379 | 3,4% | ||
2020 | 13 002 700 | 2,4% | ||
2023 | 12 961 683 | −0,3% | ||
Kilder: 1910–2020[78] |
Bureau of the Census, det amerikanske folketellingsbyrået, har beregnet at befolkningen i Pennsylvania besto av 12 787 209 mennesker den 1. juli 2014. Det er en økning på knappe 0,67 prosent siden folketellingen i 2010. I en tidligere beregning utgjorde fordeling av hvite til 78,8 prosent, afroamerikanere til 11,4 prosent, den amerikanske urbefolkningen (indianere) til 0,3 prosent, asiater til 3,0 prosent, fra Hawaii eller andre øyer i Stillehavet til 0,1 prosent, latinamerikansk opphav var 6,1 prosent, mens de som tilhører to eller flere folkeslag var 1,7 prosent.[79]
Av de som bodde i Pennsylvania var 74,4 prosent født i Pennsylvania, 18,4 prosent var født i en annen amerikansk delstat, 1,5 prosent var født i Puerto Rico, andre amerikanske områder, eller født av amerikanske foreldre utenlands, og 5,6 prosent var født som utlendinger.[80]
Pennsylvanias latinamerikanske befolkning vokste med 82,6 prosent mellom 2000 og 2010, noe som gjorde den til en av de største økningene i delstatens latinamerikanske befolkning. Det betydelige veksten hadde hovedsakelig årsak til innvandring hovedsakelig fra Puerto Rico, som er et amerikansk område, men også i mindre grad fra land som Den dominikanske republikk, Mexico, og fra ulike land i Sentral-Amerika og Sør-Amerika, foruten også en bølge av latinamerikanere som har forlatt New York og New Jersey med ønske om tryggere og overkommelig liv. Den asiatiske befolkningen har økt med rundt 60 prosent, grunnet innvandring fra India, Vietnam og Kina, foruten også at mange asiater fra New York. Den raske veksten innenfor disse folkegruppene har gitt Pennsylvania en av de største asiatiske befolkningsgrupper i USA i numeriske verdier. Den afroamerikanske befolkningen har vokst med 13 prosent, noe som er den største økningen i denne befolkningen sammenlignet med nabodelstater som New York, New Jersey, Ohio, Illinois, og Michigan. Den hvite befolkningen har sunket med knappe 0,7 prosent, en trend som synes å endre seg. Tolv andre delstater hadde også en minskning i den hvite befolkningsgruppen, som uansett er den største.[81]
Folk født i utlandet er hovedsakelig fra Asia (36,0 prosent), Europa (35,9 prosent), Latin-Amerika (30,6 prosent), Afrika (5 prosent), Nord-Amerika (3,1 prosent), og Oseania (0,4 prosent).
Per 2011 tilhørte 32,1 prosent av Pennsylvanias befolkning yngre enn 1 år minoritetsbefolkningen.[82]
Befolkningstyngdpunktet i Pennsylvania er lokalisert i Perry County i bykommunen Duncannon.[83]
Per 2013 har Pennsylvania et beregnet befolkningsantall på 12 773 801, noe som er en økning på 10 265 fra tidligere år, og en økning på 71 422 siden år 2010. Netto utflyttingen til andre stater resulterte i en minskning på 27 718, og innvandringen fra andre land resulterte i en økning på 127 007. Netto innvandringen til Pennsylvania var 98 289. Utflytningen av folk født i Pennsylvania resulterte i en minskning på rundt 100 000. Fra 2008 til 2012 var 5,8 prosent av befolkningen født i utlandet.[84] Fra 2005 har Pennsylvania en beregnet fattigdomsrate på 12 prosent.[85]
Delstatens har også den 3. største andelen av eldre (65 år eller eldre) borgere i 2005.[85]
Pennsylvanias befolkning fordelt på alder var 5,9 prosent under 5 år, 23,8 prosent var under 18 år, og 15,6 prosent var 65 år eller eldre. Kvinner utgjorde 52 prosent av befolkning og menn 48 prosent.[86] De fem største gruppene av befolkningen har sin nasjonale slekt eller opprinnelse er listet nedenfor, uttrykt som en prosent av det totale antallet som oppgitt i folketellingen av 2006–2008: Tyskere (28,5 prosent), irlendere (18,2 prosent), italienere (12,8 prosent), afrikanere (9,6 prosent) og englendere (8,5 prosent).[87]
Språk | Prosent av befolkning (per 2010)[88] |
---|---|
Spansk | 4,09 % |
Tysk (inkludert pennsylvaniatysk) | 0,87 % |
Kinesisk (inkludert mandarin) | 0,47 % |
Italiensk | 0,43% |
Fransk | 0,34% |
Russisk og vietnamesisk (like mye) | 0,29 % |
Koreansk | 0,25 % |
Polsk | 0,21 % |
Arabisk | 0,20 % |
Hindi | 0,17 % |
Per 2010 snakket 90,15 prosent (10 710 239) av Pennsylvanias befolkning i alderen 5 år eller eldre engelsk som morsmål (førstespråk) mens 4,09 prosent (486 058) snakket spansk, 0,87 prosent (103 ,502) snakket tysk (inkludert pennsylvaniatysk) og ved 0,47 prosent (56 052) kinesisk (inkludert mandarin). Totalt sett var det 9,85 prosent (1 170 628) av Pennsylvanias befolkning i alderen 5 år eller eldre som snakket et annet morsmål enn engelsk.[88]
Pennsylvaniatysk er ofte, selv om det er villedende, kalt for «Pennsylvania Dutch» på engelsk. Begrepet «Dutch» når det viser til språket som pennsylvaniatyskere snakker, betyr tysk, ikke nederlandsk. Pennsylvaniatyskernes egen betegnelse er Deitsch (= Deutsch), noe som ble feiloppfattet som «Dutch» av engelskspråklige.[89] Pennsylvaniatysk er en etterkommer av tysk innenfor den vestsentral tyske dialektfamilie. Dialektmessig er det nærmest pfaelzisch. Pennsylvaniatysk praktiseres fortsatt i stor grad som førstespråk blant tradisjonelle amisher eller tradisjonelle mennonitter (hovedsakelig i fylket Lancaster), mens det er bortimot utdødd som daglig førstespråk utenfor de tradisjonfaste samfunnene, skjønt en del særskilte ord har gått inn i den lokale engelsk.
Av alle koloniene var det kun Rhode Island som hadde religionsfrihet så sikret som i Pennsylvania, og et resultat var en mangfoldig religiøsitet som har fortsatt til denne dag.[90]
Pennsylvanias befolkning i 2010 var på 12 702 379 innbyggere. Av disse var 6 838 440 (53,8 %) beregnet til å tilhøre en form for organisert religion. I henhold til Foreningen for religionsdataarkivene (ARDA) ved Pennsylvania State University, var de største religionene i Pennsylvania den katolske kirke med 3 503 028 tilhengere, den forente metodistkirke med 591 734 tilhengere, og den evangelisk-lutheranske kirke i Amerika med 501 974 tilhengere. Den tredje største religionsgruppen er den presbyterianske kirke med rundt 250 000 tilhengere og 1 011 menigheter. Den nest største protestantiske gruppen, United Church of Christ, har rundt 180 000 medlemmer og 627 menigheter. Pennsylvania var også sentrum for German Reformed Church.[91] Bethlehem i Pennsylvania er et av hovedkvarterene til Brødremenigheten i Amerika. Pennsylvania har også en meget stor amishbefolkning, kun Ohio har flere.[92] Mens Pennsylvania skylder mye av sin eksistens til kvekerne (offisielt kalt for Vennenes samfunn), og mye av den historiske karakter i delstaten er ideologisk befestet til kvekerne, men antallet praktiserende kvekere er i dag en liten minoritet.
Den religiøse tilknytningen til folk i Pennsylvania:[93]
I henhold til gallupundersøkelse fra 2012, er 40 % av folk i Pennsylvania meget religiøse, 28 % er moderat religiøse, og 32 % er ikke religiøse.[94]
Pennsylvanias bruttonasjonalprodukt i 1999 var på $383 milliarder, noe som plasserte den som nr. 6 i landet og gjennomsnittsinntekten i 2000 var $29 539, den 18. største i landet. Landbruksprodukter er melkeprodukter, fjørfe, storfe, oppdrett, sopp, gris og høy. Industriproduktene er matforedling, kjemiske produkter, maskineri, elektrisk utstyr og turisme.
Pennsylvania har en stor variert gruppe av foredlingsselskaper og innen denne gruppen er det noen produkter som har blitt husholdningsord, symboler på vanlig amerikansk liv. Blant disse produktene er Hershey-sjokolade fra Hershey Chocolate Company i Hershey, Heinz-ketsjup og Heinz-57 saus fra H. J. Heinz Company i Pittsburgh, Crayola-produkter fra Binney & Smith Inc. i Easton og Zippo-lightere fra Zippo Manufacturing i Bradford.
Små selskap som Pennsylvania Dutch Candies eksisterer også i Pennsylvania.
Lancaster County er velkjent for sin kvalitet innen treprodukter som møbler, hytter og leketøy. Slike enheter blir sendt over hele landet (og verden) fra Lancaster County. De fleste av disse produktene er produsert av amish og mennonitt-arbeidere.
Noe kommersielt fiske eksisterer på Lake Erie, den viktigste fangsten er abbor.
Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
---|---|---|---|
BNP | 510,3 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
Arbeidsløshet | 4,7% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
Andel fattige | 11,3% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
Inntekt per innb | 36.680 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Betydelige byer og steder:
De 10 øverste og nederste i gjennomsnittlig inntekt per innbygger:
1 Green Hills $124 279
1 Chester County $31 627 |
2912 Commodore (Pennsylvania) $9 502 |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.