Remove ads
Brødremenigheten er et evangelisk kristent trossamfunn, grunnlagt i Sachsen i Tyskland i 1727 av greven og presten Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (1700–1760).
- For trossamfunnet med samme navn på Færøyene, se Brøðrasamkoman.
_2H1A9171WI.jpg)
Opprinnelig holdt menigheten til på von Zinzendorfs gods i Berthelsdorf der han i 1722 hadde opprettet Herrnhut («Herrens beskyttelse»). Det dreide seg om en koloni for landsflyktige protestanter tilknyttet De bøhmiske brødre (Unitas Fratrum), et kirkesamfunn som var utgått fra husittene på 1400-tallet. Koloninavnet ga opphav til betegnelsene «herrnhuter», «herrnhutisme» og «herrnhutisk».
Brødremenigheten var kjennetegnet av en sterk Jesus-sentrering i forkynnelsen; læren om et inderlig forhold til Jesu lidelse og død påvirket seinere pietistiske vekkelsesbevegelser. Kristensamfunnet drev også et omfattende misjonsarbeid.[3] Per 2019 var det angivelig omkring 400 000 personer som tilhørte bevegelsen, hvorav den største gruppa var i misjonslandet Tanzania.[4]
Remove ads
Brødremenigheten blir også kalt herrnhuterne eller herrnhutene, Den herrnhutiske brødremenighet (Herrnhuter Brüdergemeine på tysk), Den mæhriske (morovianske) brødremenighet[5] (Moravian Brethren eller Moravian Church på engelsk), De evangeliske Brødre,[6] Broderlyden[7] (nynorsk).
Vekkelsen kom fra Danmark til Norge i 1730-årene.[8] Blant annet var det fra siste halvdel av 1700-tallet blitt stiftet menigheter i Skien og på Bragernes, med mange velstående og innflytelsesrike medlemmer. I Christiania var Niels Johannes Holm menighetens forstander fra 1820 til 1834. Johan Heinrich Møhne overtok som menighetsforstander etter Holm. I Christiania holdt menigheten til i Nedre Slottsgate 15.
På Lista spilte bevegelsen en viktig rolle, og hadde fremdeles i 1828 innpå 200 medlemmer i Vanse og de nærmeste sognene. Vekkelsen i Vanse i perioden 1770–1800 er blitt beskrevet av Daniel Tharp som «maaske... den største aandelige Bevægelse i Norge siden Reformationen».[9] Sentrale skikkelser i bevegelsen på Lista var Søren Bugge, Peder Olivarius Bugge og Hans Peter Bau.[10] Etter at Hans Peter Bau sluttet som forstander for Brødremenigheten på Lista i 1830, falt menighetslemmene der gradvis fra inntil menigheten på Lista ikke fantes lenger.[9]
Brødremenigheten etablerte seg i Stavanger på 1820-tallet. Søren Daniel Schiøtz (1796–1863) var en sentral person innen denne bevegelsen.
I Trondheim etablerte herrnhuterne seg i 1830-årene. Menigheten hadde da tilhold blant en liten gruppe kvinner i bydelen Sanden. Etter hvert ble det en sterk konsentrasjon av mennesker tilhørende menigheten på Bakklandet, spesielt i det som etter hvert ble kalt Kristianfeldts gate, oppkalt etter menighetens by i Danmark.[11]
Etter hvert mistet Brødremenigheten oppslutningen i Norge, og omkring 1890 fantes det ikke lengre norske herrnhutermenigheter.
Remove ads
I Danmark anla Brødremenigheten byen Christiansfeld i 1773. Der har bevegelsen preget livet omtrent til vår egen tid. Der finnes et museum, menighetens egen kirke, og menighetens kirkegård. Kirkegården i Christiansfeld er et sentralt element i Per Olov Enquists roman Lewis reise fra 2001, som handler om Lewi Pethrus, grunnleggeren av den svenske pinsebevegelsen.
- Brødremenighetens bosettinger
- De bøhmiske brødre
- Herrnhut
- Christiansfeld
- Nikolaus Ludwig von Zinzendorf
- Herrnhutstjerne (Herrnhuter Sterne), en adventsstjerne med 26 tagger som har blitt produsert i Herrnhut siden 1830-tallet
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads