Remove ads
Peder Olivarius Bugge (født 2. desember 1764 på Holt nær Tvedestrand, død 6. desember 1849 i Trondhjem) var biskop i Nidaros bispedømme 1803–1842.[4]
| Peder Olivarius Bugge | |||
|---|---|---|---|
_(9566231255).jpg) | |||
| Født | 2. des. 1764[1][2] Holt kommune | ||
| Død | 6. des. 1849[3][2] (85 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Prest, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Københavns Universitet Kristiansand katedralskole Gimle | ||
| Far | Søren Bugge | ||
| Barn | Frederik Moltke Bugge Søren Bruun Bugge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han hadde en sentral rolle i norsk kristenliv og politikk i tiden rundt 1814. På begge felter hadde Bugge sterke meninger som ofte sto i motstrid til hverandre. Han fikk derfor tilnavnet Bifrons, mannen med to ansikter.[4]
Bakgrunn
Peder Olivarius Bugge var av Bugge-slekten, sønn av sogneprest til Vanse på Lista Søren Bugge. Etter eksamener i København hadde han vært sogneprest på Sjælland, Jylland og Lista før han ble biskop i Nidaros 40 år gammel. Han var far til pedagogen Frederik Moltke Bugge og presten Søren Bruun Bugge samt morfar til kjøpmannen Johannes Christian Piene.[4]
Prest og biskop
Etter eksamener i København hadde han vært sogneprest på Sjælland, Jylland og Lista før han ble biskop i Nidaros i 1803, 40 år gammel.
Fra 1804 var Bugge visepreses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og et par år senere begynte en utstrakt brevveksling med prins Christian Frederik som var preses i selskapet. Da prinsen kom til Norge som stattholder i 1813 knyttet de nære bånd.
Da Riksforsamlingen satt sammen på Eidsvoll var Bugge tilstede etter invitasjon fra prinsen. Bugge var der, sammen med Akershus stifts biskop Bech og regjeringsråd Sommerhielm med i en komite uavhengig av Riksforsamlingen som gjennomgikk representantenes adresser og fullmakter.[5] Det er ellers ikke klarlagt hva rollen hans var der, og det har blitt hevdet[6] at han var Christian Frederiks spion.[4]
Bugge ble valgt som representant til Stortinget fra Trondheim for perioden 1815–1817.[7]
På det første ordentlige storting 1815-16 møtte Bugge som 1. representant for Trondhjem og valgtes til odelstingspresident og visepresident i Stortinget. I tillegg var han medlem av en rekke viktige komiteer.
Hos Karl Johan stod Bugge til å begynne med alt annet enn i gunst, men det tok ikke særlig lang tid før Bugge hadde forsonet seg med den fransksvenske monarken og de nye tilstander. Karl III Johan ble konge i 1818 var det Bugge som salvet kongen i Nidarosdomen. I talen han holdt under kroningsseremonien ga han kongen æren for Norges frihet, refset folket og formante dem om å bøye seg for Gud og kongen. Talen viste hvilket overveldende inntrykk Karl Johans personlighet hadde gjort på biskopen, men hans ord innbragte den for tvetungethet mistenkte prelat demonstrativt mishag fra hans medborgeres side. Talen førte til at alle vinduene i bispegården ble knust av stenkasting.
Krenket og misfornøyd trakk Bugge seg da tilbake fra politikken.
Bugge ble tildelt Nordstjerneordenen i 1815.
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads