Brøðrasamkoman

Brøðrasamkoman (Brødremenigheten) er det nest største trossamfunnet på Færøyene etter Fólkakirkjan. Ettersom forsamlingen ikke registrerer medlemmer, er det ikke mulig fastslå nøyaktig hvor mange som tilhører Brøðrasamkoman. Ved folketellingen i 2011 oppgav rundt 15 % av øyenes befolkning over 15 år, 5 400 personer, at de regnet seg til Brøðrasamkoman, og ytterligere 700 personer til både Fólkakirkjan og Brøðrasamkoman. På Norðoyar var tilslutningen nesten 40 %.^[1][2]

Brøðrasamkoman har røtter i den internasjonale kristne vekkelsesbevegelsen kjent som Plymouth Brethren som oppsto på De britiske øyer på begynnelsen av 1800-tallet. Til Færøyene spredde vekkelsen seg gjennom arbeidet til den skotske evangelisten William Gibson Sloan som var aktiv på Shetland, Orknøyene og Færøyene fra 1860-tallet.

I 1879 bosatte Sloan seg på Færøyene og lot oppføre et forsamlingshus hvor han hadde regelmessige vekkelsesmøter. I løpet av 1880 lot de første av tilhengerne hans seg døpe, og 12. november 1880 da forsamlingen for første gang feiret nattverd regnes som brødreforsamlingens fødselsdag.

Den nye forsamlingen møtte sterk motstand, blant annet holdt Fólkakirkjans sokneprest i Tórshavn en serie foredrag hvor han advarte mot Sloans virksomhet, likeså var den rekke leserbrev i avisene fra prester og andre lutheranere. Forsamlingen vokste likevel sakte, men sikkert, og ble etterhvert spredt på alle øyene. I dag finnes det et 30-talls menigheter med egne forsamlingshus rundt om Færøyene.

Frelsesbudskapet står sentralt i Brøðrasamkomans forkynnelse. Brøðrasamkoman har ikke noen egne bekjennelsesskrifter, men holder Bibelen som den eneste autoritet. Menighetens lære regnes likevel å være i tråd med den apostoliske trosbekjennelse. Ettersom de praktiserer voksendåp med full neddykking i tråd med det baptistiske dåpssyn blir de på folkemunne på Færøyene ofte kalt «baptister», selv om de ikke har noen direkte forbindelse til baptismesamfunnene. Brøðrasamkoman har snarere kalvinistiske trekk.

Forsamlingen er prinsipielt i mot enhver sentral organisasjon og medlemsregister. De har derfor ikke søkt om status som registrert trossamfunn, og har følgelig ikke vigselsrett. Det er en lekmannsbevegelse uten pastorer eller andre ansatte, og de forskjellige lokale forsamlingene er selvstendige. Den største lokale forsamlingen er Betesda i Klaksvík.

Referanser

1. «Manntal 2011: Átrúnaður» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 8. desember 2019.
2. «MT 10.2.1 Samkomutilknýti eftir aldri, kyni og øki» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 8. desember 2019.

Litteratur

• Hansen, Janna Egholm (2014). «Det religiøse landskab». Betwixt and Between. Religion og religiøsitet på Færøerne i det 21. århundrede. Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum (på dansk). 60. Tórshavn: Fróðskapur. s. 35–67. ISBN 978-99918-65-65-2.
• Jóansson, Tórður (2012). Brethren in the Faeroes. An Evangelical movement, its remarkable growth and lasting impact in a remote island community (PDF) (Doktorgradsavhandling) (på engelsk). University of Glasgow.
• Pons, Christophe (2011). «The Anthropology of Christianity in the Faroe Islands. What the fringes of the Faroe religious configuration have to say about Christianity». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 80–131. ISBN 978-99918-65-34-8.

Eksterne lenker

• Ebenezer i Tórshavn

Portal: Færøyene