Vermont
delstat i USA From Wikipedia, the free encyclopedia
Vermont er en delstat i USA som ligger i New England-området nordøst i landet.
| Vermont | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Montpelier | ||||
| Største by | Burlington | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 24 900,82 km² 23 956,25 km² 944,57 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 625 741 (2010) 25,13 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 14 år: 1791 | ||||
| Forkortelse | VT | ||||
| Tidssone | UTC -5/-4 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | Phil Scott | ||||
| Beliggenhet | |||||
 Vermont (rødt) i USA | |||||
Målt i areal er Vermont en av de aller minste delstatene i USA. Den grenser til delstatene New York, New Hampshire og Massachusetts og har en riksgrense i nord mot Canada.
Delstaten er kjent for sine fjell med trær. Om høsten blir disse trærne røde og oransje, og mange kommer fra andre delstater for å se på fjellene i denne tiden.[1] Navnet «Vermont» kommer fra det franske «Verts monts» («Grønne fjell») og delstatens kjælenavn er nettopp «The Green Mountain State».
Vest i delstaten ligger innsjøen Champlainsjøen.
Historie
Før europeerne kom til Vermont var området befolket av mohican- og abinakiindianere. Den første europeeren til å besøke området var antagelig Jacques Cartier. I 1609 gjorde Samuel de Champlain krav på området og Vermont ble befolket av franskmenn. De franske koloniene ble angrepet av både indianere og engelskmenn, og Frankrike sa fra seg retten til området ved avtalen i Paris i 1763.
Vermont var den 14. staten som sluttet seg til USA, og dermed den første etter de opprinnelige 13 delstatene da USA erklærte selvstendighet i 1776.
Flere av slagene i uavhengighetskrigen med England ble utkjempet i Vermont. I den britisk-amerikanske krig forsøkte britiske styrker å rykke inn med en krigsflåte på Lake Champlain, men etter et sjøslag ble de slått tilbake.
Store oversvømmelser i 1927 tok livet av 84 mennesker i Vermont.
Uavhengighet og statsdannelse
New Hampshire Grants eller Benning Wentworth Grants var landområder tildelt til immigranter mellom 1749 og 1764 av provinsguvernøren for New Hampshire, Benning Wentworth. Både New Hampshire og provinsen New York gjorde krav på området. Tvisten ledet frem til dannelsen av Republikken Vermont, som senere ble delstaten Vermont.
Den 18. januar 1777 deklarerte representanter for New Hampshire Grants uavhengigheten til Vermont. I de første seks månedene var navnet New Connecticut.
Den 2. juni 1777 ble det avholdt en konferanse med 72 delegater som møtte for å vedta navnet Vermont. Dette var etter råd fra en vennligsinnet borger fra Pennsylvania som skrev til dem om hvordan medlemskap i det nylig opprettede USA kunne oppnås. Den 4. juni ble utkast til den nye statens grunnlov skrevet og godkjent av delegatene 8. juni. Dette var en av de første nedskrevne grunnlover i Nord-Amerika og var den første som avskaffet slaveriet. Grunnloven ga også alle menn stemmerett og hadde krav til støtte for offentlig skolegang.
Demografi
Bosetning
Bureau of the Census estimerte i juli 2011 at innbyggerantallet i Vermont var 626 431, noe som tilsvarte en økning på 0,11 % fra folketellingen i 2010.[2] Befolkningstyngdepunktet i Vermont befinner seg i Washington County, i byen Warren.[3]
| Befolkningsutviklingen i Vermont 1790–2010 | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1790 | 85 425 | - % | ||
| 1800 | 154 465 | 80,8% | ||
| 1810 | 217 895 | 41,1% | ||
| 1820 | 235 981 | 8,3% | ||
| 1830 | 280 652 | 18,9% | ||
| 1840 | 291 948 | 4,0% | ||
| 1850 | 314 120 | 7,6% | ||
| 1860 | 315 098 | 0,3% | ||
| 1870 | 330 551 | 4,9% | ||
| 1880 | 332 286 | 0,5% | ||
| 1890 | 332 422 | 0,0% | ||
| 1900 | 343 641 | 3,4% | ||
| 1910 | 355 956 | 3,6% | ||
| 1920 | 352 428 | −1,0% | ||
| 1930 | 359 611 | 2,0% | ||
| 1940 | 359 231 | −0,1% | ||
| 1950 | 377 747 | 5,2% | ||
| 1960 | 389 881 | 3,2% | ||
| 1970 | 444 330 | 14,0% | ||
| 1980 | 511 456 | 15,1% | ||
| 1990 | 562 758 | 10,0% | ||
| 2000 | 608 827 | 8,2% | ||
| 2010 | 625 741 | 2,8% | ||
| Kilder: Kilde: 1910-2010[4] | ||||
Etnisitet og språk
De største befolkningsgruppene kommer fra:[5]
- 23,9 % Frankrike / franskspråklige del av Canada
- 18,6 % England
- 17,9 % Irland
- 10,3 % Tyskland
- 7,5 % Italia
- 7,0 % USA
- 5,0 % Skottland
- 3,9 % Polen
- 2,7 % Skottland
- 1,9 % Sverige
- 1,6 % Nederland
- 1,4 % Russland
- 1,4 % Wales
Innbyggere av britisk opphav (særlig engelsk) bor de fleste steder i Vermont. Den nordlige delen av delstaten har en betydelig andel av fransk-kanadisk opphav. Noen dialektvariasjoner høres i de ulike delene av Vermont, men innbyggerne har etter hvert blitt en mer homogen gruppe og snakker mer standard amerikansk engelsk de siste årene.
Geografi
Byer
Vermont har ni byer klassifisert som city. Den klart største er Burlington. Byen Montpelier er hovedstaden i staten Vermont, og med sine 7.855 innbyggere er dette USAs minst befolkede hovedstad.[6]
De største byene (cities)
De ni byene, med innbyggertall pr. 2010:
- Burlington = 42,417
- South Burlington = 17,904
- Rutland = 16,495
- Barre = 9,052
- Montpelier = 7,855
- Winooski = 7,267
- St. Albans = 6,918
- Newport = 5,005
- Vergennes = 2,741
De største tettstedene (towns)
Følgende store tettsteder er karakterisert som tettsteder, "towns", innbyggertall pr. 2010:
- Essex = 19,587
- Colchester = 17,067
- Bennington = 15,764
- Brattleboro = 12,046
- Milton = 10,352
- Hartford = 9,952
- Springfield = 9,373
- Williston = 8,698
- Middlebury = 8,496
- Barre = 7,924
- St. Johnsbury = 7,603
- Shelburne = 7,144
- Swanton = 6,833
Økonomi
Den viktigste jordbruksindustrien er melkeproduksjon. Det øvrige jordbruket har falt etterhvert som mange av bøndene flyttet vestover mot slettestatene.
Turisme er en viktig industri og Vermont har en rekke skisteder som er kjente, og som særlig innbyggerne i New York City og omegn vet å benytte.
Vermont har fostret kjente suksess-selskaper som "Ben and Jerry" som lager iskrem med "en sosial touch". Selskapet gir deler av overskuddet tilbake til trengende innbyggere i staten.
En del forsikringsselskap har også investert i Vermont.
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 24,2 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 3,6 % | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 7,7 % | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 34 264 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Politikk
Vermont regnes som en av de mest liberale statene i USA. I 2004 gikk staten til John Kerry med 59,1 % av stemmene. De to plassene i Senatet besittes av demokraten Patrick Leahy som faktisk ble støttet av sin republikanske motkandidat i 1998, og fra januar 2007 den uavhengige Bernie Sanders, kongressens eneste erklærte sosialist. Vermonts eneste plass i Representantenes hus besittes fra 2007 av demokraten Peter Welch. Begge kamrene i delstatsforsamlingen har en overvekt av demokrater.
Howard Dean var tidligere guvernør i Vermont og forsøkte å vinne den demokratiske nominasjonen til 2004-valget, men ble bare nummer tre. Dean ble senere valgt til formann i demokratenes nasjonale komite.
Fylker
Vermont har 14 counties (fylker).
- Se Liste over fylker i Vermont for en oversikt.
Kjente personer
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
