Statens kunstnerlønn var en årlig pengesum som utvalgte norske kunstnere mottok fra den norske staten som påskjønnelse for fremragende arbeid.[1] De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Kunstnerlønnen ble også kalt diktergasje og komponistgasje, og ordningen varte fra 1863 til 1962. Den ble av statsråd Lars Moen i 1951 beskrevet som «ein honnør og ein takk frå samfunnet til kunstnarane for tilskotet deira til kulturlivet og kulturgrunnlaget».[2]
Historie
Ordningen ble opprettet i 1863 og varte i hundre år, men allerede i 1860 fikk forfatteren Andreas Munch varig kunstnerlønn da han fikk statslønn som lektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo).[3][4]
Ordningen økte i antall med årene. Selv om det lenge var flest forfattere, kom også andre kunstarter inn etterhvert. I 1927 var det 21 mottakere av kunstnerlønn. Antallet mottakere økte fram til ordningen ble avviklet i 1962; da var det 56 mottakere.[5] Kunstnerlønn ble tildelt av Stortinget, gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjett. Regjeringa la fram forslag om nye kandidater gjennom forslaget til statsbudsjett. Det finnes flere eksempler på tildelinger som har skapt politisk debatt i stortingssalen, helt fram til 1940-årene; blant annet til Alexander Kielland, Arnulf Øverland, Sigurd Hoel og Aksel Sandemose.[1] De siste årene ble nominasjonene og tildelingen mer formalisert, slik at departementets og kunstnerorganisasjonenes forslag ble vedtatt uten særlig politisk splittelse. De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Da ordningen ble avviklet, fikk de som allerede hadde fått innvilget kunstnerlønn, beholde ordningen. Den siste mottakeren av kunstnerlønn var Arne Ekeland, som døde i 1994.[6]
I 1962 presenterte Kirke- og undervisningsdepartementet en ny kunstnerstøtteordning, hvor de foreslo å erstatte kunstnerlønnordningen med et system med arbeidsstipend. På det prinsipielle planet var dette en overgang fra en premierende kunstnerstøtte til en stimulerende kunstnerstøtte.[7] I 1960-årene fikk man i økende grad også åremålsbaserte kunstnerstipendier gjennom Norsk kulturråd og kunstnerorganisasjonene.
Kunsterlønn ble i mindre omfang videreført som Statens æreslønn fra 1963. Fra 1983 deles det også ut Statens æresstipend. Pr. 2006 utgjorde både æresstipend og æreslønn 200 000 kr. Tildelingene er livsvarige, i motsetning til ordningen med statsstipendiater, hvor tildelingen opphører ved fylte 67 år. Æreslønn er skattefri, mens æresstipend regnes som skattbar inntekt.
Mottakere av kunstnerlønn
- Nazistiske tildelinger
Under andre verdenskrig tildelte NS-styret kunstnerlønn til noen kunstnere. Disse tildelingene ble stoppet i 1945 etter at krigen var slutt. Kunstnerne som mottok kunstnerlønn fra NS-myndighetene var[10]: musikeren Alfred Andersen-Wingar (1941–1945), forfatteren Kristen Gundelach (1942–1945), forfatteren Ivar Sæter (1942–1945)[28], forfatteren Kåre Bjørgen (1942–1945), billedhuggeren Gunnar Utsond (1942–1945), komponisten Signe Lund (1942–1945), pianisten Rolf Brandt-Rantzau (1944–1945)
Mottakere av æreslønn og æresstipend
Æreslønn | kunstfelt | fra |
---|---|---|
Johan Falkberget | forfatter | 1963 |
Per Aabel[16][29] | skuespiller | 1973 |
Wenche Foss[29] | skuespiller | 2002 |
Dag Solstad [30] | forfatter | 2011 |
Æresstipend | kunstfelt | fra |
---|---|---|
Synnøve Anker Aurdal[29] | bildekunster | 1983 |
Stein Mehren[29] | forfatter | 1983 |
Arnold Eidslott[29] | forfatter | 1985 |
Nils Aas[29] | bildekunster | 1985 |
Erik Bye[29] | forfatter, sanger | 2002 |
Antonio Bibalo[29] | komponist | 2002 |
Se også
- Statens garantiinntekt for kunstnere, 1977–2012
- Statens kunstnerstipend, 2013–
- Statsstipendiat
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.