norsk forfatter (1902-1979) From Wikipedia, the free encyclopedia
Johan Collett Müller Borgen (født 28. april 1902 i Kristiania, død 16. oktober 1979) var en norsk forfatter, journalist, oversetter, teatermann og litteraturkritiker.
| Johan Borgen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johan Collett Müller Borgen 28. apr. 1902[1][2][3][4]  Christiania | ||
| Død | 16. okt. 1979[1][2][3][5] (77 år) Hvaler[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[7] litteraturkritiker, journalist, dramatiker,[7] kommentator,[7] kritiker,[7] romanforfatter, novelleforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Annemarta Borgen (1934–)[8] | ||
| Barn | Brett Borgen Ane Borgen[9] | ||
| Nasjonalitet | Norge[10][11][12] | ||
| Språk | Norsk[13] | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1965) Nordisk råds litteraturpris (1967) Bokhandlerprisen (1965) Gyldendals legat (1945) Oslo bys kulturpris (1967) | ||
| Pseudonym | Mumle Gåsegg | ||
| Debuterte | 1925 | ||
| Aktive år | 1925– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Johan Borgen vokste opp i et velstående hjem på Oslos vestkant. Oppveksten ga inspirasjon til romantrilogien om «Lillelord».
Johan Borgen gikk på privatskoler i oppveksten; først på Frøknene Platous Forskole, deretter på Frogner skole. Han tok examen artium i 1920.[14]
Fra 1934 til sin død i 1979 var han gift med Annemarta Borgen. Ekteparet fikk i 1934 datteren Brett Borgen, som ble skuespiller og senere forfatter. Hun er mor til sangeren Iselin Alme. En annen datter er forfatteren Ane Borgen.
I 1923 fikk Johan Borgen en deltidsstilling som journalist i Dagbladet. I 1925 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med novellesamlingen Mot mørket.[14]
Han brukte pseudonymet Mumle Gåsegg som petitskribent i Dagbladet, blant annet under andre verdenskrig. Da skrev han ironiske, nedsettende artikler om det nazistiske styret og holdt det gående lenge uten at han ble oppdaget. Til slutt ble han likevel arrestert og sendt til Grini fangeleir. Han slapp senere ut av Grini. Da han var på frifot igjen, fortsatte han å skrive mot okkupasjonsmakten. Hans illegale arbeid ble raskt gjenoppdaget, og han ble nødt til å rømme over grensen til Sverige. Etter frigjøringen av Danmark var han en liten stund presseattaché i København.[15]
Etter krigen var han en kort tid kulturredaktør i avisa Friheten, som var et organ for Norges Kommunistiske Parti. Han skrev en lang rekke romaner og noveller og var også sceneinstruktør. Hans mange bokanmeldelser ble med tiden utgitt i bokform.
Johan Borgen var tidlig opptatt av utenlandsk litteratur, og i 1930-årene virket han som oversetter i tillegg til å arbeide som avismann og forfatter. Han oversatte bøker fra ulike språk innen en rekke sjangre. Da Gyldendal forlag i 1934 utga Walt Disneys De tre små griser, var det Borgen som var ansvarlig for den norske oversettelsen. I utgivelsen er oversetteren navngitt som «Mumle-Gåsegg».[16] Walt Disneys film om De tre små griser hadde hatt premiere året før, i 1933.
Johan og Annemarta kjøpte i 1968 en eiendom på Asmaløy i Hvaler-skjærgården og etablerte der kunstnerhjemmet «Knatten». Kjøpet ble finansiert ved hjelp av prispengene som fulgte med tildelingen av Nordisk råds litteraturpris til Johan Borgen i 1967.[17]
Annemarta utga erindringsboken Deg i 1981, to år etter at Johan Borgen var død. Der skrev hun om ektemannens forhold til hjemmet i skjærgården:
«Han sa at Knatten var det hjem han som barn hadde drømt, at han aldri behøvde å reise mer, han reiste i huset. Fra vinduene i det blå kjøkkenet og fra den korallrøde stue så han ut til havet mot syd. Fra det russiske grønne gullrommet og fra biblioteket så han rett ned i Asmalsundet mot vest. Fra biblioteksvinduene mot nord så han den langstrakte hagen med hemmeligheter. Fra østvendte vinduer så han den finseaktige fjellkammen og en gang samtidig hare og rev og rådyr.
Men Knatten var ikke bare hans hjem. Det var hans livsfilosofi, den som fremdeles farger veggene. Hans tale og tanker og diktning vibrerer her.»[18]
Både Johan Borgen og Annemarta Borgen ligger begravet på «Knatten». I 1989 kjøpte samboerparet Eva Lange og Erik Frisch eiendommen og holdt kunstutstillinger der i tillegg til å bruke stedet som bolig og atelier.[19]
Ektefellen Annemarta Borgen utga i 1981 boken Deg. I forordet skrev hun at bokutgivelsen ble planlagt av ekteparet i fellesskap før Johan Borgen døde i 1979, og at hennes siktemål med boken var «å åpne dører til mennesket og kunstneren Johan Borgen, slik jeg har kjent og kjenner ham».[21]
I 1985 utga også datteren Brett Borgen en erindringsbok om faren.
En rekke andre forfattere har utgitt biografier om Johan Borgen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
