norsk forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Kåre Holt (født 27. oktober 1916 i Våle i Vestfold, død 15. mars 1997 i Holmestrand) var en norsk forfatter som skrev barnebøker, skuespill, hørespill, biografier og historiske romaner.
| Kåre Holt | |||
|---|---|---|---|
 Kåre Holt hjemme i Holmestrand i 1980 (Foto: André Savik) | |||
| Født | 27. okt. 1916[1] Våle kommune[2] | ||
| Død | 15. mars 1997[3] (80 år) Holmestrand | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[4] barnebokforfatter, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge[5] | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1970) Språklig samlings litteraturpris (1966) Gyldendals legat (1967) Sarpsborgprisen (1967) | ||
| Pseudonym | Claus Jæger | ||
Trilogien Kongen om kong Sverre (1965–1969) regnes som et av hans hovedverk.
Kåre Holt kom fra en arbeiderfamilie og var hele livet nært knyttet til den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen. I unge år var han journalist i Vestfold Arbeiderblad og under den andre verdenskrig milorgsjef for Ramnes og deler av Våle.[6]
Han fikk trykt sin første novelle i Arbeidermagasinet 1935 og forfatterdebuterte med barneboka Tore Kramkar (1939). Oppfølgeren Tore finner vei kom året etter. Senere fulgte flere barne- og ungdomsbøker, eksempelvis Budbringeren fra Tunsberg (1985) med tema fra beleiringen av Slottsfjellet i 1201 under borgerkrigen mellom birkebeinerne og baglerne.
Holt ble regnet som arbeiderdikter og skrev blant annet teksten til arbeidersangen «De unge slekter». Et av hans hovedverk er en trilogi som tar for seg tre perioder av arbeiderbevegelsen historie: Det stolte nederlag (1956), Storm under morgenstjerne (1958) og Opprørere ved havet (1960).
Holts avmytologiserende, halvt dokumentariske romaner om ikoner i norsk historie vakte stor oppsikt og skapte mye debatt, spesielt Kappløpet (1974) der Holt tegner et usedvanlig negativt bilde av Roald Amundsens personlighet. Andre i samme gate er Sjøhelten (1975) om Tordenskjold og Sønn av jord og himmel (1978) om Hans Egede.
I flere bøker brukte Holt tematikk fra egen slektshistorie, først i romanen Spillemann og kjøgemester (1941) der hans oldefar er en av hovedpersonene. Holt tok seinere opp den samme tråden i De lange mil til paradiset (1977) og Gjester fra det ukjente (1980). I den siste spiller oldefaren igjen en fremtredende rolle. I likhet med flere andre beretninger i forfatterskapet tegner disse bøkene et tildels historisk, tildels skjønnlitterært bilde av Norges utvikling som selvstendig nasjon.[7]
Holt skrev også to selvbiografiske erindringsbøker, Sannferdig beretning om mitt liv som løgner (1982) og Veien videre. Ny sannferdig beretning om mitt liv som løgner (1983), dessuten noen skuespill, f.eks. Kristina av Tunsberg (1971) til Tønsberg bys 1100-årsjubileum.
Tre av Holts bøker ble nominert til Nordisk råds litteraturpris: Kongen. Mannen fra utskjæret i 1966, Kongen. Hersker og trell i 1970 og Sønn av jord og himmel i 1979.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
