Remove ads
norsk forfatter og billedkunstner From Wikipedia, the free encyclopedia
Stein Mehren (1935–2017)[7][8] var en norsk forfatter og billedkunstner.
Stein Mehren | |||
---|---|---|---|
Født | 16. mai 1935[1][2] Oslo | ||
Død | 28. juli 2017[3][4][1][2] (82 år) Oslo[5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, kunstmaler, lyriker, dramatiker, billedkunstner | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Doblougprisen (1971)
Aschehougprisen (1973) Thorleif Dahls pris (1987) Gyldendalprisen (2004) Mads Wiel Nygaards legat (1963) Fritt Ords Pris (1979) Riksmålsforbundets litteraturpris (1975) Gyldendals legat (1981) Oslo bys kulturpris (1989) Triztan Vindtorn poesipris (2014)[6] |
Han er en av få poeter som har blitt tildelt Fritt Ords Pris.[9]
Stein Mehren var sønn av lege og tannlege Haakon Mehren (1910–38) og Solveig Marie Klaveness Bjerke (1908–55), og fikk senere Einar Friis Jarøy som adoptivfar. Han studerte realfag i Oslo og München, engelsk språk og litteratur ved University of Cambridge, og siden filosofi og religionshistorie i Oslo.
Som forfatter skrev han hovedsakelig dikt, men også romaner, essays og teaterstykker. Han debuterte med diktsamlingen Gjennom stillheten en natt i 1960.
Debuten som dramatiker skjedde med stykket Narren og hans hertug, som hadde urpremiere på Nationaltheatret til strålende kritikker. Regien var ved Per Bronken, og i forestillingen inngikk originalmusikk komponert av Finn Ludt, med dans koreografert av Edith Roger. Mehren hadde tatt utgangspunkt i senmiddelalderens maktspill og intriger, og avviste kategorisk at stykket skulle oppfattes som en kommentar til samtiden. I stykket var narren opprøreren mot makthaverne, nærmere bestemt adelen, kirken og domstolen. NRK TV viste innslag fra oppsetningen i kulturmagasinet Teaterspeilet i januar 1969, og rapporterte at anmelderne blant annet karakteriserte premieren som «en stor og løfterik begivenhet».[10]
Et hovedtema i Mehrens forfatterskap er forholdet mellom natur og bevissthet. I den tidlige fasen merker man en fortvilelse over det uoverstigelige skillet mellom den menneskelige bevisstheten og den øvrige naturen.[trenger referanse] Fra og med samlinga Aurora Det Niende Mørke (1969) kan det se ut som om han finner en løsning ved å framheve diktet og myten som det stedet der naturen kan komme til bevissthet om seg sjøl: «Sang som kan føre naturen ut av mørket / klagene, lengslene, gi dem skjønnhet, stemme, form / Sangen – som også fører mennesket tilbake til naturen.»
Fra 1980-åra kommer en mørkere tone inn i diktene. Sjukdom og død kommer inn som et motiv, og tidligere motiver som barndommen og kjærligheten får innslag av sorg og krise. Nå skildres gjerne den kjærligheten som er forbi.[trenger referanse]
I sin essayistikk og også i de to romanene De utydelige og Titanene utfoldte han en kulturkritisk virksomhet, der han like gjerne angrep politiseringa av kunsten på 1970-tallet som sosialdemokratiets plan- og formyndersamfunn.
I mai 2001 ble Mehren utnevnt til ridder av St. Olavs orden, men takket nei til utnevnelsen. Han var en av ytterst få som gjorde sitt avslag offentlig kjent, og ønsket ikke å begrunne avslaget overfor pressen.[11]
Et av hans mest kjente dikt er kjærlighetsdiktet «Jeg holder ditt hode» fra samlingen Mot en verden av lys (1963).[12]
På slutten av livet var Mehren merket av Parkinsons sykdom. «Det skal ikke finnes noe etter meg,» sa han og brente alle spor av utkast og uferdige dikt.[14] Men over 30 diktsamlinger stod tilbake.
Han debuterte som billedkunstner i 1993 med malerier utstilt i Galleri Haaken i Oslo, og utga også flere bøker der dikt og bilder ble stilt sammen, for eksempel Kjærlighetsdikt (1997).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.