From Wikipedia, the free encyclopedia
Narr var tidligere en utkledt klovn eller gjøgler ved et kongelig eller fyrstelig hoff. Opprinnelsen er usikker, men hoffnarrer omtales både i det antikke Hellas og i den muslimske verden.
Moderne forestillinger om narrer stammer særlig fra kristne og folkelige skikker og forestillinger i Europas middelalder. Narren representerte menneskenaturens dumhet, galskap og barnslige naivitet. Samtidig stod narren for en dobbelthet, idet skikkelsen også kunne være vis. Drakten ble ofte framstilt med todelt fargemønster, såkalt mi-parti, som var mote på 1300- og 1400-tallet, og tallet 11 var narrens magiske tall. Teologiske forestillinger om «den hellige dåren» og Jesu uskyld, både som spedbarn og seinere som sonoffer på korset, førte til folkelige festligheter med karnevalistiske seremonier og hyllester av den uskyldige idioten, som under Narrenes fest. Tilsvarende var det fram til 1500-tallet en årlig eselfest til minne om det uskyldige eselet fra bibelfortellingen om Flukten til Egypt. Narrelueenes lange «horn» er en etterlevning etter eselmasker og hodeplagg med eselører, symboler på dumhet og tåper. Narrenes skip er en middelaldersk allegori som forestiller et skip fullt av mennesker som driver som narrer uten styring, mål og mening. Feiringer og markeringer der narren er sentral, kan også forstås som et nødvendig frirom med utløp for villskap, lek og fantasi, og en anledning for indirekte kritikk av autoriteter, i en verden og hverdag som var strengt regelstyrt.
Betegnelsen narr blir i dag ofte brukt som et skjellsord om en narraktig, det vil si innbilsk eller dum, person.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.