Narr

Narr var tidligere en utkledt klovn eller gjøgler ved et kongelig eller fyrstelig hoff. Opprinnelsen er usikker, men hoffnarrer omtales både i det antikke Hellas og i den muslimske verden.

Kobberstikket Der Narr und die Närrin («Narren og kvinnenarren») av Sebald Beham (1500–1550). Personene er iført overdreven middelaldermote med narreluer med eselører. Narrer var et ikke uvanlig motiv i middelalderens allegorier.

Den rødnesede Farnos som en narr som rider på en gris. Russisk lubok, en type folkelig illustrerte trykk, fra 1700-tallet. Farnos er en av flere komiske skikkelser i russisk folkediktning, og representerer gjerne den angrende fyllik. Figuren kan også bygge på Anna Ivanovas italienske hoffnarr, den fiolin-spillende Pedrillo.^[1]

Moderne forestillinger om narrer stammer særlig fra kristne og folkelige skikker og forestillinger i Europas middelalder. Narren representerte menneskenaturens dumhet, galskap og barnslige naivitet. Samtidig stod narren for en dobbelthet, idet skikkelsen også kunne være vis. Drakten ble ofte framstilt med todelt fargemønster, såkalt mi-parti, som var mote på 1300- og 1400-tallet, og tallet 11 var narrens magiske tall. Teologiske forestillinger om «den hellige dåren» og Jesu uskyld, både som spedbarn og seinere som sonoffer på korset, førte til folkelige festligheter med karnevalistiske seremonier og hyllester av den uskyldige idioten, som under Narrenes fest. Tilsvarende var det fram til 1500-tallet en årlig eselfest til minne om det uskyldige eselet fra bibelfortellingen om Flukten til Egypt. Narrelueenes lange «horn» er en etterlevning etter eselmasker og hodeplagg med eselører, symboler på dumhet og tåper. Narrenes skip er en middelaldersk allegori som forestiller et skip fullt av mennesker som driver som narrer uten styring, mål og mening. Feiringer og markeringer der narren er sentral, kan også forstås som et nødvendig frirom med utløp for villskap, lek og fantasi, og en anledning for indirekte kritikk av autoriteter, i en verden og hverdag som var strengt regelstyrt.

Betegnelsen narr blir i dag ofte brukt som et skjellsord om en narraktig, det vil si innbilsk eller dum, person.

• 
  Allegorien «Narrenes skip» malt av Hieronymus Bosch ca. 1495.
• 
  Radering fra 1800-tallet som viser Will Summers, den engelske kong Henrik 8.s hoffnarr.
• 
  Der Schalcksnarr («tøysenarr»), trensitt fra Jost Ammans Ständebuch (1568). Narren har narredrakt og narresepter.
• 
  Den spanske hoffnarren Sebastián de Morra malt av Diego Rodríguez de Silva y Velázquez i 1636.
• 
  Jokeren i spillkort har siden 1890-tallet blitt prydet med tegningen av en hoffnarr med hetteformet narrelue.

Se også

• Klovn
• Gjøgler
• Skald
• Joker
• Hoff
• Narrenes skip
• Narrefest, folkelig fest i middelalderen avholdt i januar da en parodierte den kristne gudstjenesten og geistligheten
• Narrelitteratur
• Aprilsnarr
• Narrelue
• Goliardene, geistlige narrer

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Jesters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Jester – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.