norsk skuespiller (1917–2011) From Wikipedia, the free encyclopedia
Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang[7] (1917−2011) var en norsk skuespiller, ofte karakterisert som etterkrigstidens store diva i norsk teater.
| Wenche Foss | |||
|---|---|---|---|
 Wenche Foss i 1959. Foto: Delphin, Rigmor Dahl/ Oslo Museum | |||
| Født | Eva Wenche Steenfeldt-Foss 5. des. 1917[1][2][3][4]  Christiania (Norge) | ||
| Død | 28. mars 2011[5][1][2][3] (93 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger, teaterskuespiller, filmskuespiller, plateartist, stemmeskuespiller | ||
| Ektefelle | Thomas Stang (1953–) Alf Scott-Hansen (1939–1950) | ||
| Far | Christian August Steenfeldt-Foss | ||
| Barn | Fabian Stang | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[6] | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Ridder av Dannebrogordenen
Årets Osloborger (2006) Ibsenmedaljen (1991) Leif Justers ærespris (2009) Oslo bys kulturpris (1988) Jonasprisen (2002) Pillarguriprisen (1998) Solprisen (2001) Amandakomiteens ærespris (1991) (sammen med: Arve Opsahl, Leif Juster) Filmkritikerprisen (1959) (for verk: Herren og hans tjenere) Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1988) | ||
| Aktive år | 1935–2011 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Foss debuterte i 1935 på Søilen Teater i Vilhelm Dybwads operette Taterblod. Aftenposten skrev at Foss hadde «smukke betingelser for scenen – både talestemme og sangstemme av en avgjort tiltalende beskaffenhet, et godt sceneytre, en fri og naturlig fremtreden, en god diksjon.»[8] Hun markerte seg tidlig som operette- og lystskuespiller på flere av Oslos scener. Hennes største operetterolle var som Hanna Glawari i Den glade enke i 1948. Det ble Centralteatrets største suksess. Hun kom til Nationaltheatret første gang i 1952 og var der i 15 år. Etter en periode på Oslo Nye Teater fra 1967 til 1978, avsluttet hun sin karriere som fast ansatt skuespiller, på Nationaltheateret fra 1978. Hun spilte 55 roller.
Hun begynte tidlig å spille inn film. I 1940 debuterte hun i Tørres Snørtevold og hun ble også kjent for sin rolle i En herre med bart i 1942. Foss huskes også for samspillet med Per Aabel i teaterstykket Soloppgang i Riga (1979).
Hennes senere filmer omfatter blant annet stemmen til tekannen i Disney-filmen Skjønnheten og udyret og hovedrollen i Gull og grønne skoger, en kortfilm og svart komedie i Harald Zwarts regi, om eneboersken som blir gal i møte med media.
Hun mottok Aamot-statuetten i 1959, og i 1988 ble hun utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Hun ble i 1963 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.[9] Foss var også ridder av den franske Æreslegionen. Hun mottok St. Hallvard-medaljen fra Oslo by i 1991.[10] I september 2007 ble det avduket en bronsestatue av Wenche Foss, utført av Per Ung, på Johanne Dybwads plass i Studenterlunden rett ved Nationaltheatret.
Hun var åpen om forhold omkring sin egen helse, som selvmordsforsøk og at hun overlevde brystkreft både i 1971 og ved senere tilbakefall.[11] I forbindelse med utdelingen av Wenche Foss' ærespris i desember 2010 offentliggjorde hun at hun var alvorlig syk.[12] Foss var rammet av anemi og benmargssvikt, noe som førte til at hun var avhengig av jevnlige blodoverføringer. Hun døde av sykdommen 28. mars 2011.[13]
4. april 2011 ble hun bisatt fra Oslo domkirke på statens bekostning. Hun hadde regissert bisettelsen selv.[14]
Foss' sønn, Fabian Stang, var ordfører i Oslo i 2007–2015.
Etter at Wenche Foss i 1953 fikk en sønn med Down syndrom som hun kalte Tommeliten, engasjerte hun seg for å øke bevisstheten omkring utviklingshemmedes kår.[11]
I 2003 ble det arrangert opptak hjemme hos Wenche Foss hvor skuespilleren fremførte diktet «Våre små søsken». På 100-årsdagen for Wenche Foss' fødsel, 5. desember 2017, ble den nye innspillingen av «Våre små søsken» lansert, hvor Wenche Foss og Tore Magnus Pettersson står som hovedartister.[15]
Foss gikk flere ganger ut i mediene og talte homofiles sak, og har blant annet derfor en høy stjerne hos mange homofile.[16][17]
Foss engasjerte seg sterkt i Rødseth-saken der hun tok initiativ til en underskriftskampanje til støtte for gjenopptakelse av saken.[18]
Hun donerte én million kroner til feriekolonien på Hudøy i 2018.[19]
Foss tilkjennegav et kristent livssyn.[20][21] Hun uttalte til VG at det var en dårlig idé å blande politikk og religion, og at Kristelig Folkeparti derfor burde nedlegges.[22]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
