de 30. olympiske sommerleker, avholdt i London i 2012 From Wikipedia, the free encyclopedia
Sommer-OL 2012, de 30. olympiske sommerleker, ble arrangert i London i Storbritannia fra 27. juli til 12. august 2012.[3] Den første øvelsen, gruppespillet i kvinnenes fotballturnering, begynte 25. juli på Millennium Stadium i Cardiff, før åpningsseremonien den 27. juli.[4][5] Mer enn 10 000 utøvere fra 204 nasjonale olympiske komiteer deltok under lekene.[6]
| London 2012 De 30. olympiske sommerleker | |||
|---|---|---|---|
  | |||
| Vertsnasjon |  Storbritannia | ||
| Deltagernasjoner | 204 | ||
| Utøvere | 10 568 [1] (5 892 menn og 4 676 kvinner) | ||
| Idretter | 26 | ||
| Øvelser | 302 | ||
| Åpningsseremoni | 27. juli 2012 | ||
| Avslutningsseremoni | 12. august 2012 | ||
| Offisielt åpnet av | Elisabeth II av Storbritannia | ||
| Ildtenner(e) |
| ||
| Deltagernes ed | Sarah Stevenson | ||
| Dommernes ed | Miki Basi | ||
| Åpningsstadion | Olympiastadion | ||
| ← Forrige | |||
| Beijing 2008 | |||
| Neste → | |||
| Rio de Janeiro 2016 | |||
Londons kandidatur ble frontet av den tidligere friidrettsutøveren Sebastian Coe og Londons daværende borgermester Ken Livingstone, og London ble valgt som vertsby den 6. juli 2005 under IOK-konferansen i Singapore. London ble med dette den første byen til å arrangere OL tre ganger,[7] etter tidligere å ha arrangert lekene i 1908 og 1948.[8][9]
Anleggsarbeidene i forkant av lekene innebar betydelige utbygginger, med ambisjoner om bærekraftig utvikling.[10] Et viktig anlegg var en ny 200 hektar stor olympisk park som ble bygget på et tidligere industriområde i Stratford i Øst-London.[11] Lekene benyttet seg også av arenaer som allerede eksisterte før søknaden.[12]
Under lekene ble Michael Phelps den mest dekorerte olympiske utøveren i historien etter å ha vunnet sin 22. medalje.[13] Saudi-Arabia, Qatar og Brunei sendte kvinnelige utøvere for første gang, slik at samtlige nasjoner nå har sendt kvinnelige utøvere til minst ett OL.[14] Kvinner fikk også for første gang delta i boksing, noe som gjorde at dette OL ble det første der hver eneste sport hadde kvinnelige deltakere.[15]
Norge dro fra London med fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som også tok gull under Sommer-OL 2004,[16] og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball forsvarte gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nærme medalje, var blant annet Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.
Ved innleveringsfristen for søknadene, 15. juli 2003, hadde ni byer sendt bud for å arrangere OL i 2012. Disse byene var Havanna, Istanbul, Leipzig, London, Madrid, Moskva, New York, Paris og Rio de Janeiro.[17]
Daværende ordfører i London Ken Livingstone sa at hans indre motivasjon for å initiere og drive lobbyvirksomhet for byens søknad, var å utvikle den østre delen av London, som var blitt forsømt i over tretti år.[18] Den 18. mai 2004 reduserte Den internasjonale olympiske komité (IOK) antall byer til fem etter en teknisk vurdering, med London, Madrid, Moskva, New York og Paris som gjenstående kandidater.[19]
Alle de fem byene leverte sin kandidatsøknad den 19. november 2004, og ble besøkt av IOKs inspeksjonsgruppe i løpet av februar og mars 2005. Paris-budet led flere tilbakeslag under IOKs besøk: en rekke streiker og demonstrasjoner, samt en rapport som kom frem til at Guy Drut, et av de viktigste medlemmene i Paris' team, ville bli anklaget for korrupsjon.[20]
Den 6. juni 2005 utga IOK sine evalueringsrapporter for de fem søkerbyene. Selv om disse rapportene ikke inneholdt noen poeng eller rangeringer, ble evalueringsrapporten for Paris betraktet som den mest positive, tett fulgt av London, men også New York og Madrid fikk veldig positive evalueringsrapporter.[21]
Gjennom hele prosessen ble Paris allment sett på som favoritt til å vinne nominasjonen, spesielt siden dette var byens tredje bud i nyere historie. Opprinnelig ble London sett på som langt bak Paris, men dette gapet ble mindre med utnevnelsen av Sebastian Coe som ny sjef for organisasjonskomiteen (LOGOC) i mai 2004, og i slutten av august 2004 begynte noen rapporter å spå en tett kamp mellom de to byene.[22] I den siste oppkjøringen til den 117. IOC-konferansen i Singapore ble det en tøff innspurtskamp mellom Paris og London, og den 1. juli 2005 svarte Jacques Rogge på spørsmål om hvem vinneren ville bli, at: «Jeg kan ikke forutsi det, siden jeg ikke vet hvordan IOK-medlemmer vil stemme, men min magefølelse sier meg at det vil bli svært tett. Kanskje det vil bli en forskjell i stemmegivingen på under ti stemmer, eller kanskje mindre». [23]
London ble valgt ved avstemning under IOKs 117. sesjon i Singapore 6. juli 2005.[24] Moskva var den første byen til å bli eliminert, fulgt av New York og Madrid. Ved utgangen av avstemningens fjerde runde vant London retten til å bli vertskap for Sommer-OL 2012 med 54 stemmer, fire flere enn Paris.[25][26] Feiringen i London ble kortvarig og ble overskygget av terrorangrepet på Londons transportsystem mindre enn 24 timer etter kunngjøringen.[27]
London organisasjonskomité for OL (LOCOG) ble opprettet for å overvåke planleggingen av lekene etter at de vant tildelingen, og holdt sitt første styremøte den 3. oktober 2005.[29] Utvalget, ledet av Sebastian Coe, var ansvarlige for å implementere og gjennomføre lekene, [29], mens Olympic Delivery Authority (ODA), som ble opprettet i april 2006, hadde ansvaret for byggingen av arenaer og infrastrukturen i London.[30]
Government Olympic Executive (GOE), en enhet innen avdeling for kultur-, media- og sports-departementet, var regjeringens organ for koordineringen av OL. GOE rapporterte gjennom departementets faste sekretær til Jeremy Hunt, som var OL-minister. De fokuserte på kontroll av lekene, programmet til lekene, samt for etterbruken. Organisasjonen var også ansvarlig for tilsyn av 9,3 milliarder £ som kom fra offentlig støtte.[31]
I august 2011 oppsto det sikkerhetsbekymringer på grunn av opptøyene i England den måneden,[32] og noen få land uttrykte frykt over sikkerheten til lekene,[33] på tross av IOKs forsikring om at opptøyene ikke ville påvirke OL.[34]
IOK fullførte sitt tiende og siste besøk til London i mars 2012. De konkluderte med at «London er klar til å arrangere verden i sommer».[35]
Kostnadene for å arrangere lekene var separert fra kostnadene for å bygge nye arenaer og infrastruktur. Selve arrangeringen var privatfinansiert, mens utbyggingen av arenaene ble finansiert via det offentlige.
Det originale budsjettet for lekene var 2,4 millioner pund, men dette ble senere firedoblet opp til ca. 9,3 millioner pund.[36] De reviderte tallene ble annonsert til Underhuset den 15. mars 2007 av Tessa Jowell. Tallene i 2007 var:
Londons kollektivtransport var en del av budet som scoret dårlig i IOKs første evaluering, men organisasjonskomiteen følte likevel at forbedringene de gjorde var gode nok.[37] Transport for London (TfL) gjennomførte en rekke forbedringer i forberedelsene til 2012, herunder utvidelse av London Overgrounds East London-linjen, oppgraderinger av Docklands Light Railway og North London Line,[38] samt kjøp av et nytt «Javelin»-høyhastighetstog.[39][40] I tillegg ble plattformene på Stratford stasjon midlertidig hevet for å passe til Javelin-togene.[41] Ifølge Network Rail ville 4000 tog kjøre under lekene, og med lengre tog enn til vanlig.[42]
TfL foreslo også bygging av en taubane til 25 millioner pund over Themsen, kalt «Emirates Air Line», for å koble sammen arenaene som skulle brukes under OL.[43] Den sto ferdig like før lekene startet, og krysser elva mellom Greenwich Peninsula og Royal Docks, for å kutte reisetiden mellom O2 Arena og Excel Arena. Under OL gikk den hvert 30. sekund og tok opptil 2500 passasjerer i timen.[44]
Den opprinnelige planen var at 80 % av utøverne skulle ha mindre enn 20 minutter transporttid til sin øvelse,[45] og 93% av dem mindre enn 30 minutter reisetid.[46] Den olympiske parken skulle ha totalt ti separate toglinjer, noe som gjorde at den kunne ta opptil 240 000 passasjerer per time.[47] I tillegg planla LOCOG at 90 % av arenaene skulle ha tre eller mer typer offentlig transportmidler tilgjengelig.[46]
Olympic Route Network var av TfL opprettet som en veiforbindelse mellom alle de olympiske arenaene som lå innenfor London. Mange av disse veiene inneholdt også spesielle «OL-felter» som var merket med de olympiske ringene og som var reservert for bruk av OL-utøvere, funksjonærer og andre VIP-er under lekene.[48][49] Opprettelsen av disse kjørefeltene i midten av juli førte til forvirring fra pendlere, som feilaktig trodde at de olympiske restriksjonene allerede hadde tatt effekt (de skulle tre i kraft 27. juli). A4 opplevde trafikkorker på grunn av sjåfører som unngikk disse, og likeledes på en del av Southampton Row, der de eneste veiene som var tilgjengelige i én retning, var de olympiske kjørefeltene og kollektivfeltet.[50]
Det ble også uttrykt bekymringer med tanke på logistikken av tilskuere som skulle reise til øvelsene utenfor London. Spesielt seileøvelsene ved Portland hadde ingen direkte forbindelser til motorveier, og de lokale veiene var overbelastet av turisttrafikk om sommeren.[51] Det ble imidlertid bygget en avlastningsvei til 77 millioner pund som åpnet i 2011 og binder sammen Weymouth og Dorchester.[52][53]
TfL opprettet en kampanje og nettside, «Get Ahead of the Games», for å bidra til å gi informasjon knyttet til transport under OL og paralympics. Gjennom kampanjen oppfordret TfL også til bruk av sykkel som transportmiddel under lekene,[54] til tross for at noen innbyggere protesterte og hevdet at det ville bli farligere å sykle i London på grunn av OL-feltene.[49]
Ubetalte frivillige kjent som «Games Makers» utførte en rekke oppgaver før og under lekene.[55]
Et mål på 70 000 frivillige ble satt så tidlig som 2004[56], og da rekrutteringen fant sted i 2010 var det blitt mottatt over 240 000 søknader.[57] Sebastian Coe sa i februar 2012 at: «Våre frivillige vil bidra med totalt åtte millioner timer frivillig arbeid under lekene, og OL kunne rett og slett ikke kunnet finne sted uten dem».[58]
Arrangørene anslo at det var rundt 8 millioner tilgjengelige billetter tilgjengelige til OL og 1,5 millioner paralympiske leker, og målet til LOCOG var å selge billetter for totalt 400 millioner pund. Det var også noen gratisøvelser som for eksempel maraton, triatlon og landeveissykling,[59] men for første gang i historien ble seileøvelsene billettert.[60] Til slutt ble det solgt mer enn 7 000 000 billetter.[61]
I Storbritannia varierte billettprisene fra 20 pund for mange arrangementer til 2000 pund for de dyreste plassene ved åpningsseremonien. Det ble gitt gratis billetter til militært personell, og barn ble invitert til å vinne billetter.[62] Også de overlevende og de pårørende fra terrorangrepet i London 7. juli 2005 fikk gratis billetter.[63] I begynnelsen søkte folk om billetter via en nettside fra 15. mars 2011 til 26. april 2011, og det var en enorm etterspørsel, med over tre ganger så mange forespørsler som billetter tilgjengelig.[64][65] Over halvparten av dem som søkte, fikk billetter, men prosessen ble viden kritisert, siden mer enn 50 % av billettene gikk via trekning,[66] og en stor andel av søkerne ikke fikk billett.[67]
Den 11. mai 2012 gikk ca. én million gjenværende billetter på salg.[68] På dette tidspunktet var det omtrent 1,7 millioner tilgjengelige billetter for fotball og 600 000 for andre idretter (deriblant bueskyting, landhockey, judo, boksing og volleyball). Selv om det var tekniske problemer med systemet, ble alle billettene solgt før klokken 8 den første dagen.[69]
Under lekene ble det klaget på at selv om tusenvis av mennesker ikke fikk billett til øvelsene de ville, var det forsatt tomme seter på enkelte øvelser. Spekulasjoner gikk blant annet på at dette kunne ha å gjøre med at sponsorerne ikke brukte alle sine tildelte billetter.[61]
Under avslutningsseremonien for Sommer-OL 2008 ble det olympiske flagget formelt overlevert fra ordføreren i Beijing til borgermesteren i London,[70] og en måned senere ble det olympiske og paralympiske flagget heiset utenfor London City Hall.[71]
En digital klokke som ble montert på Trafalgar Square den 14. mars 2011, viste antall dager, timer og minutter til åpningsseremonien.[72] Klokken opplevd en teknisk svikt allerede under ett døgn etter at den ble satt opp, slik at den «sto stille» og viste «500 (dager) 7 (timer) 06 (minutter) 56 (sekunder) igjen», men ble imidlertid raskt reparert.[73] Nedtellingen begynte samme dag som tenningen av den olympiske ild i antikkens Olympia i Hellas.[74]
Det ble designet to logoer til OL; en til søknadsprosessen, designet av Kino Design, og en annen for selve lekene. Førstnevnte var et bånd med blå, gule, svarte, grønne og røde striper gjennom teksten «LONDON 2012». Sistnevnte, som var utformet av Wolff Olins, ble offentliggjort 4. juni 2007 og hadde en kostnad på 400 000 pund.[75] Den siste logoen var en representasjon av tallet «2012», med de olympiske ringene integrert i nulltallet.[76]
Den offentlige reaksjonen på logoen som ble målt ved en avstemning på BBCs nettside, var stort sett negativ og mer enn 80% av stemmene ga logoen lavest mulig poeng.[77] Flere aviser kjørte sine egne logokonkurranser og viste alternative logoer fra sine lesere. Også flere skribenter fra nyhetsmedia kritiserte logoen.
Dette var første gang den samme logoen ble brukt til både de olympiske og paralympiske leker.[78]
Utdypende artikkel: Wenlock og Mandeville
De offisielle maskotene for Sommer-OL 2012 og de paralympiske leker ble avduket 19. mai 2010;[79] dette var andre gang (etter Vancouver 2010) at både de olympiske og paralympiske maskotene ble avduket samtidig. Maskotene, som het Wenlock og Mandeville, var animasjoner som viser to dråper stål fra et stålverk i Bolton.[79] De ble oppkalt Much Wenlock, en by i Shropshire, som arrangerte en forløper for dagens OL, og Stoke Mandeville, en landsby i Buckinghamshire hvor en forløper til de paralympiske leker ble arrangert for første gang.[79] Forfatteren Michael Morpurgo skrev konseptet til maskotene, og det ble også produsert en animasjon til dem.[80]
Filmen «Chariots of Fire» fra 1981, som vant Oscar og viser britisk suksess under friidrett under Sommer-OL 1924, var et gjennomgangstema i kampanjene for lekene. Blant annet ble filmens lydspor spilt under nyttårsfeiringen i London i 2012.[81]
En ny digital versjon av filmen gikk i 2012 på over 100 kinoer over hele Storbritannia,[82] og en versjon ble spilt på teater i London fra 9. mai 2012 til 5. januar 2013.[83] Soundtracket fra filmen ble fremført under lekenes åpningsseremoni av London Symphony Orchestra, dirigert av Simon Rattle. Fremføringen inneholdt også et nummer av komikeren Rowan Atkinson, samt starten av den nevnte filmen.[84] Lydsporet ble i tillegg spilt under hver medaljeseremoni under lekene.[85]
Utdypende artikkel: Arenaer under Sommer-OL 2012
_cropped.jpg)
Sommer-OL 2012 benyttet en blanding av nye, eksisterende og historiske anlegg, i tillegg til noen midlertidige anlegg på kjente steder som Hyde Park og Horse Guards Parade. Noen av de nye anleggene vil bli gjenbrukt i samme form som under OL, mens andre ble endret eller flyttet.[86]
De fleste arenaene befant seg i tre soner innenfor Stor-London: en OL-sone, en sone ved Themsen og en sentral sone. I tillegg til disse var det arenaer som av nødvendighet befant seg utenfor London, for eksempel Weymouth and Portland National Sailing Academy på Isle of Portland i Dorset (ca. 200 km sørvest for London), som var arena for seiling. Fotballturneringen ble avholdt på flere stadioner rundt om i Storbritannia: i Coventry, Cardiff, Newcastle, Manchester og Glasgow.[87] Arbeidet med arenaene startet i desember 2006, da en idrettshall i Eton Manor ble revet, [88] og det siste anlegget – utøvernes deltagerlandsby i Portland, ble ferdigstilt i september 2011.[89]
Planene for den 200 hektar store olympiske parken ble kunngjort i november 2004.[90] Områdeplanen ble vedtatt i september 2004 av Tower Hamlets, Newham, Hackney og Waltham Forest.[91] Utbyggingen av området for å bygge den olympiske parken krevde ekspropriasjon av eiendom. London Development Agency (LDA) og London and Continental Railways (LCR) hadde en tvist om dette i november 2005, da LCR anklaget LDA for å ødelegge utviklingen i området.
Det var noen problemer knyttet til at de opprinnelige arenaene ikke ble utfordrende nok eller at de ble for dyre. Både landeveissyklingen og terrengsyklingen ble ansett av UCI for å være for enkle, så de ble flyttet til andre steder.[92][93] Maratonløypen ble også flyttet til The Mall, siden det ville skape store trafikkproblemer hvis man stengte Tower Bridge.[94] North Greenwich Arena 2, som egentlig skulle være arena for badminton og rytmisk gymnastikk, ble for dyr, og disse øvelsene ble flyttet til Wembley Arena.[95][96][97][98]
Det ble avholdt en rekke mesterskap i London i 2011 og 2012 som prøve-OL, blant annet Wimbledon-turneringen 2012. Andre øvelser fikk også sine prøve-OL, som gikk under navnet «London Prepares».[99]
Sikkerheten under OL ble ledet av politiet, med 10 000 tilgjengelige tjenestemenn, støttet av 13 500 medlemmer av Storbritannias forsvar. Sjø- og luftstridskrefter, herunder skip som lå i Themsen, Eurofighters og bakke-til-luft missiler, ble også utplassert. Kostnadene for sikkerheten økte fra budsjetterte 282 millioner pund til 553 millioner, og var den største sikkerhetoperasjonen i Storbritannia på flere tiår; blant annet var disse 13 500 personene fra forsvaret mer enn det Storbritannia har utplassert i Afghanistan-krigen.[100] London-politiet og Royal Marines utførte sikkerhetsøvelser som forberedelse til OL den 19. januar 2012, med 50 marine politioffiserer i RIB-er og utrykningsbåter, sammen med opptil 100 militære og et helikopter.[101]
Forsvarsdepartementet delte ut løpesedler til innbyggerne i Lexington-bygningen i Bow, der det ble annonsert at et missilsystem kom til å bli stasjonert på toppen av vanntårnet, [102][103] noe som bekymret byens innbyggere.[102][103]
.jpg)
Det ble produsert omtrent 4 700[104] olympiske medaljer av Royal Mint i Llantrisant til OL.[105] Medaljene ble designet av David Watkins (OL) og Lin Cheung (paralympics).[106] 99 % av gullet, sølvet og kobberet ble donert av Rio Tinto fra en gruve i Salt Lake County i USA,[107] mens den resterende 1 % kom fra en gruve i Mongolia.[108] Hver medalje veide 375–400 gram, hadde en diameter på 85 milimeter og var 7 millimeter tykk, med sporten og disiplinen inngravert på kanten.[109] Forsiden var tradisjonell, og viste den greske seiersgudinnen Nike som steg opp fra Panathinaiko stadion, hvor de første moderne olympiske leker ble avholdt i 1896, med Parthenon i bakgrunnen. På baksiden hadde den lekenes logo, Themsen og en rekke linjer som representerte «en energi av idrettsutøvere og følelsen av å holde sammen».[110] Medaljene ble transportert til hvelvene i Tower of London den 2. juli 2012 for oppbevaring frem til lekene begynte.[109]
Hver gullmedalje ble laget med opp til 92,5 prosent sølv og 1,34 prosent gull, mens resten var av kobber. Sølvmedaljen inneholdt opp til 92,5 prosent sølv, med det resterende av kobber, mens bronsemedaljen hadde en kobberandel på opp til 97 prosent, 2,5 prosent sink og 0,5 prosent tinn.[111] Verdien av materialene i medaljene var ca. 410 pund for gull, 210 pund for sølv og 3 pund for bronse.[112][113]
Utdypende artikkel: Fakkelstafetten til Sommer-OL 2012
Fakkelstafetten til lekene foregikk fra 19. mai til 27. juli 2012. Planene for stafetten ble utviklet i 2010 og 2011, og fakkelbærerne ble annonsert den 18. mai 2011.[114] OL-flammen, som ble tent i Hellas på stafetens første dag, ankom Storbritannia med «flight BA2012» den 18. mai 2012.[115] Stafetten varte i 70 dager, med 66 kvelder med feiring, seks øybesøk og rundt 8000 mennesker som bar fakkelen en samlet strekning på om lag 12 800 km, med start fra Land's End i Cornwall.[116]
Ulikt fakkelstafetten til Sommer-OL 2008 gikk stafetten kun i Storbritannia, med unntak av en dag da den besøkte Dublin den 6. juni.[117] Stafetten hadde fokus på kulturminner, steder og arenaer med sportslig betydning, viktige sportsarrangementer, skoler som var registrert i «Get Set School Network», grønne områder og biologisk mangfold.[118]
Dumfries and Galloway var den eneste regionen i Storbtiannia som hadde fakkelen på besøk to ganger. Til slutt ankom fakkelen Olympiastadion, der en gruppe unge idrettsutøvere som var nominert av gamle OL-helter, løp med fakkelen for å tenne ilden. Disse siste fakkelbærerne var Callum Airlie, Jordan Duckitt, Desiree Henry, Katie Kirk, Cameron MacRitchie, Aidan Reynolds, og Adelle Tracey. Sammen tente hver av dem et kronblad som spredte flammen til 204 kronblader i cauldron, som representerte alle deltakerlandene.[119]
Den endelige kalenderen ble publisert den 15. februar 2011.[120]
| ÅS | Åpningsseremoni | ● | Kvalifisering | 1 | Finaler | AS | Avslutningsseremoni |
| Juli/august | 25. Ons |
26. Tors |
27. Fre |
28. Lør |
29. Søn |
30. Man |
31. Tirs |
1. Ons |
2. Tor |
3. Fre |
4. Lør |
5. Søn |
6. Man |
7. Tirs |
8. Ons |
9. Tors |
10. Fre |
11. Lør |
12. Søn |
Tot. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Seremonier | ÅS | AS | ||||||||||||||||||
 Badminton |
● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 | 2 | 2 | 5 | ||||||||||
 Basketball |
● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 | 1 | 2 | |||
 Boksing |
● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 3 | ● | 5 | 5 | 13 | |||
 Bordtennis |
● | ● | ● | ● | 1 | 1 | ● | ● | ● | ● | 1 | 1 | 4 | |||||||
 Bryting |
2 | 3 | 2 | 2 | 2 | 2 | 3 | 2 | 18 | |||||||||||
 Bueskyting |
● | 1 | 1 | ● | ● | ● | 1 | 1 | 4 | |||||||||||
 Fekting |
1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 10 | ||||||||||
 Fotball |
● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 | ● | 1 | 2 | ||||||
 Friidrett |
2 | 5 | 7 | 5 | 4 | 4 | 5 | 6 | 8 | 1 | 47 | |||||||||
 Hestesport |
● | ● | ● | 2 | ● | ● | ● | ● | 1 | 1 | 2 | 6 | ||||||||
 Håndball |
● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 | 1 | 2 | |||
 Judo |
2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 14 | ||||||||||||
 Landhockey |
● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 | 1 | 2 | |||||
.svg){kind=small} Moderne femkamp |
1 | 1 | 2 | |||||||||||||||||
_pictogram.svg){kind=small} Padling |
● | ● | 1 | 1 | 2 | ● | ● | 4 | 4 | ● | 4 | 16 | ||||||||
 Roing |
● | ● | ● | ● | 3 | 3 | 4 | 4 | 14 | |||||||||||
 Seiling |
● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 2 | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 10 | |||||
 Skyting |
2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 1 | 2 | 15 | |||||||||
 Svømming |
4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 1 | 1 | 34 | |||||||||
 Stuping |
1 | 1 | 1 | 1 | ● | ● | 1 | ● | 1 | ● | 1 | ● | 1 | 8 | ||||||
_pictogram.svg){kind=small} Sykling |
1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 3 | ● | ● | 2 | 1 | 1 | 18 | |||||
 Synkronsvømming |
● | ● | 1 | ● | 1 | 2 | ||||||||||||||
 Taekwondo |
2 | 2 | 2 | 2 | 8 | |||||||||||||||
 Tennis |
● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 2 | 3 | 5 | ||||||||||
 Triatlon |
1 | 1 | 2 | |||||||||||||||||
_pictogram.svg){kind=small} Turn |
● | ● | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 3 | 3 | 4 | ● | ● | 1 | 1 | 18 | ||||
 Vannpolo |
● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 | ● | 1 | 2 | |||||
 Vektløfting |
1 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 15 | |||||||||
_pictogram.svg){kind=small} Volleyball |
● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 | 1 | ● | 1 | 1 | 4 | |||
| Totalt | 12 | 14 | 12 | 15 | 20 | 18 | 22 | 25 | 23 | 18 | 21 | 17 | 22 | 16 | 32 | 15 | 302 | |||
| Juli/august | 25. Ons |
26. Tors |
27. Fre |
28. Lør |
29. Søn |
30. Man |
31. Tirs |
1. Ons |
2. Tors |
3. Fre |
4. Lør |
5. Søn |
6. Man |
7. Tirs |
8. Ons |
9. Tors |
10. Fre |
11. Lør |
12. Søn |
Tot. |
Utdypende artikler: Åpningsseremonien for Sommer-OL 2012 og Flaggbærere under Sommer-OL 2012
Åpningsseremonien ble holdt den 27. juli og ble kalt «Isles of Wonder».[121] Den Oscarvinnende regissøren Danny Boyle var regissør med musikalsk ansvarlig i Rick Smith i bandet Underworld.[122]
Lekene ble offisielt åpnet av Elisabeth II av Storbritannia, sammen med Philip, hertug av Edinburgh.[123] Det var den andre OL som dronningen hadde åpnet, den første i 1976 i Montréal.
Seremonien varte i 3 timer og inneholdt blant annet en kortfilm med dronningen og Daniel Craig som James Bond, [124] og en opptreden av Rowan Atkinson som Mr. Bean.
De musikalske gjestene var blant andre Dame Evelyn Glennie, Mike Oldfield, London Symphony Orchestra, Dizzee Rascal, Arctic Monkeys og Paul McCartney, som fremførte «Hey Jude» som siste nummer.[125][126]
Seremonien ble overført direkte på BBC One og hadde over 27 millioner seere i Storbritannia, noe som er om lag halvparten av innbyggerne i landet.[127]
For første gang fikk kvinner delta i boksing, med 36 utøvere i tre forskjellige vektklasser. På grunn av det britiske våpenlovverket måtte det gis en spesiell dispensasjon for å arrangere skyteøvelsene.[128][129]. Mixed tennis var på det olympiske programmet for første gang siden 1924 [130].
Londons søknad omfattet 28 idretter, på linje med andre nylige sommer-OL, men IOK stemte for å droppe baseball og softball fra lekene i 2012, bare to dager etter at de valgte London som vertsby. Avgjørelsen ble anket, men IOK valgte likevel å droppe idrettene, noe som gjorde at Sommer-OL 2008 ble siste gang det ble konkurrert i softball og baseball i OL.[131] Etter beslutningen om å droppe de to idrettene holdt IOK en avstemning om hvorvidt de skulle erstatte dem. Idrettene som var aktuelle for å komme inn på programmet var karate, squash, golf, rulleskøyter og sjumannsrugby. Karate og squash var de som kom lengst i avstemningen, men fikk ikke nok stemmer til å oppnå to tredjedels flertall.[131]
Selv om demonstrasjonssporter ble droppet etter Sommer-OL 1992,[132] kan man arrangere turneringer for ikke-olympiske idretter under lekene, for eksempel wushu-turneringen under Sommer-OL 2008.[133] Det ble gjort forsøk på å arrangere cricket,[133] og nettball-turneringer[134] parallelt med lekene, men ingen av turneringene var vellykket.
De idrettsgrenene (antall øvelser i parentes) det ble konkurrert i var:
Badminton (5) Basketball (2) Boksing (13) Bordtennis (4) Bryting (18) Bueskyting (4) Fekting (10) Fotball (2) Friidrett (47)
Hestesport (6) Håndball (2) Judo (14) Landhockey (2) Moderne femkamp (2) Padling (16) Roing (14) Seiling (10) Skyting (15) Stuping (8) Svømming (34) Sykling (18) Synkronsvømming (2) Taekwondo (8) Tennis (5) Triatlon (2) Turn (18) Vannpolo (2) Vektløfting (15) Volleyball (4)Utdypende artikkel: Avslutningsseremonien for Sommer-OL 2012
Avslutningsseremonien ble holdt den 12. august og inneholdt blant annet mye flashbacks til britisk musikk med The Who som siste fremfører. Seremonien inkluderte også den tradisjonelle overrekkingen av det olympiske flagg fra Boris Johnson, borgermesteren i London, til Eduardo Paes, borgermesteren i Rio de Janeiro, vertsbyen til Sommer-OL 2016.[135]
Rundt 10 700 utøvere fra 204 nasjonale olympiske komiteer (NOK) deltok i lekene,[6] noe som gjorde dem til det største multisportsarrangementet i Storbritannias historie etter Sommer-OL 1948 i London og Samveldelekene i 2002 i Manchester.[136]
Tre utøvere fra De nederlandske Antiller, som IOK ikke lenger anerkjente fra og med juli 2011, samt en utøver fra Sør-Sudan som ikke hadde en anerkjent olympisk komité deltok som individuelle deltakere, og konkurrerte under det olympiske flagg.[137]
300+ |
100-299 |
30-99 |
10-29 |
4-9 |
1-3 |
204 nasjonale olympiske komiteer og lag deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon/lag i parentes)
Afghanistan (6)[138]
Albania (9)[139]
Algerie (38)[140]
Amerikansk Samoa (4)[141]
Andorra (6)[142]
Angola (33)[143]
Antigua og Barbuda (4)[142]
Argentina (137)[144]
Armenia (24)[144]
Aruba (4)[145]
Aserbajdsjan (52)[146]
Australia (405)[144]
Bahamas (21)[142]
Bahrain (12)[142]
Bangladesh (5)[147]
Barbados (6)[142]
Belarus (160)[144]
Belgia (111)[148]
Belize (3)[142]
Benin (5)[149]
Bermuda (8)[142]
Bhutan (2)[147]
Bolivia (5)[142]
Bosnia-Hercegovina (6)[142]
Botswana (4)[142]
Brasil (248)[144]
Bulgaria (63)[144]
Burkina Faso (5)[149]
Burundi (6)[142]
Brunei (3)[142]
Canada (273)[144]
Caymanøyene (4)[142]
Chile (35)[144]
Colombia (101)[150]
Cookøyene (8)[151]
Costa Rica (11)[142]
Cuba (109)[144]
Danmark (114)[144]
Djibouti (4)[142][152]
Dominica (2)[142]
Den dominikanske republikk (33)[144]
Ecuador (36)[142]
Egypt (109)[142]
Ekvatorial-Guinea (2)[142]
Elfenbenskysten (9)[142]
El Salvador (10)[142]
Eritrea (12)[153]
Estland (32)[142]
Etiopia (33)[142]
Fiji (9)[142]
Filippinene (11)[154]
Finland (56)[144]
Frankrike (324)[144]
De forente arabiske emirater (26)[144]
Gabon (21)[142]
Gambia (2)[142]
Georgia (34)[144]
Ghana (7)[142]
Grenada (8)[142]
Guam (8)[155]
Guatemala (19)[144]
Guinea (4)[155]
Guinea-Bissau (4)[156]
Guyana (6)[142]
Haiti (5)[142]
Hellas (102)[144]
Honduras (25)[141]
Hongkong (41)[157]
India (81)[144]
Indonesia (22)[158]
Irak (8)[147]
Iran (52)[144]
Irland (64)[142]
Island (27)[159]
Israel (37)[144]
Italia (281)[144]
Jamaica (45)[142]
Japan (291)[144]
Jemen (4)[160]
De amerikanske Jomfruøyer (7)[142]
De britiske Jomfruøyer (2)[142]
Jordan (9)[138]
Kambodsja (6)[160]
Kamerun (32)[161]
Kapp Verde (3)[155]
Kasakhstan (113)[144]
Kenya (47)[142]
Kina (376)[144]
Kirgisistan (14)[138]
Kiribati (3)[162]
Komorene (3)[142]
Republikken Kongo (7)[161]
Den demokratiske republikken Kongo (4)[155]
Kroatia (107)[144]
Kuwait (10)[142]
Kypros (13)[144]
Laos (3)[142]
Latvia (45)[142]
Lesotho (4)[142]
Libanon (10)[163]
Liberia (3)[142]
Libya (4)[142]
Liechtenstein (3)[164]
Litauen (62)[165]
Luxembourg (9)[157]
Madagaskar (7)[141]
Nord-Makedonia (4)[166]
Malaysia (29)[167]
Maldivene (5)[168]
Mali (6)[160]
Malta (5)[144]
Malawi (3)[142]
Marokko (63)[142]
Mauritania (2)[142]
Mauritius (11)[149]
Mexico (99)[144]
Mikronesiaføderasjonen (6)[162]
Moldova (20)[142]
Monaco (6)[169]
Mongolia (29)[144]
Montenegro (33)[142]
Mosambik (6)[142]
Myanmar (6)[147]
Namibia (9)[153]
Nauru (2)[155]
Nederland (173)[148]
Nepal (5)[142]
New Zealand (178)[148]
Nicaragua (6)[170]
Niger (6)[155]
Nigeria (49)[142]
Nord-Korea (52)[144]
Norge (61)[144]
Oman (3)[142]
Pakistan (21)[171]
Palau (5)[155]
Palestina (5)[155]
Panama (8)[142]
Papua Ny-Guinea (8)[172]
Paraguay (8)
Peru (16)[142]
Polen (210)[144]
Portugal (76)[144]
Puerto Rico (25)[142]
Qatar (12)[142]
Romania (105)[157]
Russland (429)[144]
Rwanda (7)[142]
Saint Kitts og Nevis (4)[142]
Saint Lucia (4)[142]
Saint Vincent og Grenadinene (3)[142]
Salomonøyene (4)[155]
Samoa (8)[172]
San Marino (4)[144]
São Tomé og Príncipe (2)[142]
Saudi-Arabia (19)[148]
Senegal (31)[142]
Den sentralafrikanske republikk (6)[173]
Serbia (116)[144]
Seychellene (6)[149]
Sierra Leone (2)[142]
Singapore (23)[157]
Slovakia (47)[144]
Slovenia (65)[157]
Somalia (2)[142]
Spania (278)[144]
Sri Lanka (7)[142] Storbritannia (530)[144] (vert)
Sudan (6)[142]
Surinam (5)[168]
Sveits (98)[144]
Sverige (133)[174]
Eswatini (3)[175]
Syria (10)[142]
Sør-Afrika (124)[153]
Sør-Korea (250)[144]
Tadsjikistan (16)[142]
Kinesisk Taipei (44)[144]
Tanzania (6)[142]
Thailand (37)[144]
Togo (6)[176]
Tonga (3)[142]
Trinidad og Tobago (25)[142]
Tsjad (2)[155]
Tsjekkia (133)[144]
Tunisia (83)[142]
Turkmenistan (10)[139]
Tuvalu (3)[142]
Tyrkia (112)[144]
Tyskland (383)[144]
Individuelle olympiske utøvere (4)[142]
Uganda (15)[142]
Ukraina (230)[144]
Ungarn (152)[144]
Uruguay (27)[177]
USA (530)[144]
Usbekistan (53)[144]
Vanuatu (5)[178]
Venezuela (68)[179]
Vietnam (18)[180]
Zambia (7)[142]
Zimbabwe (7)[142]
Østerrike (70)[144]
Øst-Timor (2)[142]Utdypende artikkel: Medaljefordeling under Sommer-OL 2012
 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
| 1 | USA (USA) | 48 | 26 | 30 | 104 |
| 2 | Kina (CHN) | 39 | 31 | 22 | 65 |
| 3 | Storbritannia (GBR) | 29 | 18 | 18 | 65 |
| 4 | Russland (RUS) | 18 | 21 | 27 | 66 |
| 5 | Sør-Korea (KOR) | 13 | 9 | 8 | 30 |
| 6 | Tyskland (GER) | 11 | 20 | 13 | 44 |
| 7 | Frankrike (FRA) | 11 | 11 | 13 | 35 |
| 8 | Australia (AUS) | 8 | 15 | 12 | 35 |
| 9 | Italia (ITA) | 8 | 9 | 11 | 28 |
| 10 | Ungarn (HUN) | 8 | 4 | 6 | 18 |
| 34 | Norge (NOR) | 2 | 1 | 1 | 4 |
Utdypende artikkel: Norge under Sommer-OL 2012
Utdypende artikkel: Liste over kringkastere for Sommer-OL 2012
Hovedkringasteren til Sommer-OL 2012 var Olympic Broadcasting Services (OBS), et byrå innenfor IOK. OBS brukte sine egne kameraer, og crew fra andre olympiske kringkastere for å dekke lekene. Video og lyd ble så solgt til andre kringkastere som lagde sine egne presentasjoner med egne kommentatorer. OBS brukte for tiende OL på rad Panasonics teknologier. Det offisielle materialet ble produsert og distribuert fra International Broadcast Centre i 1080/50i High-Definition (HD)-format, og Panasonic annonserte før lekene at «DVCPRO HD» ville bli det offisielle opptaksformatet, og at de skulle bruke P2-HD skuldermonterte videokameraer.[182]
IOK ønsket at kringkastingen skulle nå et så globalt publikum som mulig, og lekene ble dekt av flere nasjonale og regionale kringkastere. I Storbritannia dekte BBC OL og Channel 4 de paralympiske leker, og BBC hadde et mål om å vise alle 5 000 timene av lekene.[183]
Den amerikanske kringkasteren NBC stod for halvparten av mediainntektene til IOK, [184] men flere tusen amerikanere brukte heller BBC via proxyservere eller VPN.[185] Selv om det ellers var høye seertall for NBC, fikk de kritikk for dekningen, blant annet fordi ikke alt ble vist.[186][187]
I Norge hadde NRK OL-rettighetene for hittil[når?] siste gang,[188] og sendte totalt 750 timer på TV og 1500 timer på nett.[189] Kanalen hadde relativt høye seertall, og hadde hele 864 000 seere i snitt på åpningsseremonien.[190]
LOCOG hadde stort fokus før lekene på at OL skulle bli så miljøvennlig som mulig. Blant annet ble lokale vannveier og elvebredder styrket som en del av prosessen.[191]
Det var også fokus på fornybar energi under OL, og det var opprinnelig planlagt at 20 % av energien for den olympiske parken skulle komme fra fornybare teknologier, men dette ble senket til 9 % i 2011.[192] Forslag som kom for å møte det opprinnelige målet, var blant annet vindturbiner og vannkraftgeneratorer i Themsen, men disse planene ble vraket av sikkerhetsmessige årsaker.[193] Fokuset ble siden flyttet til å installere solcellepaneler på enkelte bygninger, og gi mulighet til kildesortering.
Utdypende artikkel: Medaljefordeling under Sommer-OL 2012#Endringer i medaljefordelingen
Den største kontroversen under lekene var kanskje at åtte deltakere i kvinnenes singelturnering i badminton ble diskvalifisert fordi de ikke «gjorde sitt beste», fordi de prøvde å tape kamper i gruppespillet for å få dårligere motstand i sluttspillet.[194][195]
Før lekene ble det annonsert at halvparten av utøverne ville bli dopingtestet, og 150 labteknikere stod klare for å analysere over 6000 prøver mellom starten på OL og slutten på de paralympiske leker.[196] Også hver eneste gullvinner ble testet, og det olympiske laboratoriet testet opp til 400 prøver hver dag, for over 240 forbudte stoffer.[196]
Den albanske vektløfteren Hysen Pulaku var den første utøveren som testet positivt, på stanozolol.[197] Turneren Luiza Galiulina[198] og friidettsutøveren Tameka Williams ble også suspendert før de skulle delta.[199] Nadzeya Ostapchuk var den første utøveren som ble fratatt medalje, siden hun testet positivt på metenolon. Valerie Adams ble derfor tildelt gullet i kvinnenes kulestøt.[200]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.jpg)
