Bryting

Bryting er en idrettsgren i form av en tvekamp mellom to utøvere. Flere av kampsportene som regnes som stilarter av bryting, har internasjonal utbredelse og lange historiske røtter.

«Bryterne» fra Uffizigalleriet i Firenze.

Historisk plakat [1918?], eier: Nasjonalbiblioteket

Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som i nåtidens OL. ^{[trenger referanse]} Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i pentathlon, grekernes populære femkamp i antikkens olympiske leker. ^{[trenger referanse]} Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden.

I Norge er bryting utøvd siden 1890-tallet og det første NM ble avholdt i 1910. Bryting har vært OL-gren siden første moderne olympiade i 1896.

Stilarter innen bryting

• Gresk-romersk stil : Bare grep ovenfor hoftene er tillatt i denne stilarten.^[1] Den kalles også for «klassisk stil». I Norge organiseres ikke denne stilen for kvinner. Amatør-sport fra 1890-årene.^[1]
• Fristil : Grep nedenfor hoften er tillatt. Fristil-bryting etter internasjonale regler har vært en olympisk øvelse siden 1920.^[2] (Fristil-bryting etter anglo-amerikanske regler, var olympisk øvelse i 1904 og 1908.)^[2]
• Submission wrestling
• Sambo er også anerkjent som en internasjonale stilart av det internasjonale bryteforbundet, FILA. Registrert som offisiell gren i 1938.
• Folkestil-bryting har mange stiler. De er utbredt i varierende grad og er anerkjent av FILA som «folk style», til forskjell fra internasjonal bryting.
• Wrestling er en hybrid av sport og teater. Det regnes ikke som kampsport, bl.a. fordi kampsport ikke har en egen dramaturgi.

I tillegg til disse stilartene finnes det mange former som har fellestrekke med bryting, og som kan være nasjonale eller lokale, for eksempel Sumo-bryting i Japan, eller Mukna-bryting i India.

Gjennomføringen av brytekamp

Bestemte grep og teknikker for fall og kast reduserer sjansen for en eventuell skade på en motstander. Dette gjør bryting til en kampsport hvor bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet fremfor av å ha forvoldt motstanderen skade. Det er også helt klare regler på hva bryteren ikke kan foreta seg i en brytekamp. Alvorlige skader i bryting,ses ikke spesielt ofte.

Det er ingen øvre aldersgrense for bryting.

Omvendt livtak er et grep der utøveren i overlege fester rundt livet på motstanderen. Utøveren løfter deretter motstanderen og kaster ham bakover i en kontrollert bue over skulderen. Et omvendt livtak kan bli tildelt tre eller fem poeng.

Parterre er en stilling der utøveren ligger nede på matta, enten med både armer og ben, eller liggende stilling. I parterre befinner den ene utøveren seg over den andre og har overtaket. Det tildeles ofte poeng i en slik situasjon, med mindre det var den underliggende bryteren som tok initiativet i form av et grepsforsøk.^{[trenger referanse]}

Generelle forbud

Det er forbudt ...

• ... å presse albue eller kne inn i motstanderens mage eller underliv.
• ... å klamre seg til, eller holde i, matten.
• ... for bryterne å snakke sammen under kampen.

Forbudte grep

Følgende grep er forbudte:^[3]

• Strupetak.
• Å bryte på underarmene mer enn 90 grader.
• Grep om hodet med begge hender.
• Å støte en motstander som står i brostilling mot matta.
• Det er forbudt å presse en brostilling i hodets retning.

Lovligheten til følgende teknikker kan variere

• Å bryte imot ledd
• Å gripe en motstander nedenfor hoftene, eller å klemme ham med beina.
• Bruke bena aktivt (spenne ben, sparke eller låse).
• ... å holde motstanderen i drakten.

Organisering

Det finnes brytere som konkurrerer i henhold til en proff-kontrakt, og så finnes det de som konkurrerer i åpne,internasjonale turneringer, uten at bryteren har tilknytning til noen organisasjon.

En av de mest innflytelsesrike organisasjoner, relatert til noen av bryte-stilartene er FILA.

Utbredelse

I Norge er det registrert 30 bryteklubber i Norges Bryteforbund. Den ledende og mest suksessrike klubben er Kolbotn IL. De leder merittlistene over OL, VM og EM-medaljer. Kolbotn leder også statistikken over flest NM-medaljer (43), foran Kristiansund AK (35) og BK Atlas (31).

Totalt regner man med at det på verdensbasis finnes ca. 20 000 000 utøvende brytere.

Referanser

1. «Bryting»,Gyldendals store konversasjonsleksikon,tredje utgave,1972
2. Encyclopædia Britannica,1981,s.1027
3. AK45 - Bryteregler

Eksterne lenker

• (en) Wrestling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• bryting.no; Norges Bryteforbund