Hulemaleri

Hulemalerier og hellemalerier er betegnelsen på en type bilder og bergkunst som er malt på hule- eller steinvegger i forhistorisk tid.

Dette hulemaleriet av en hest fra de omfattende grottesystemene i Lascaux i Frankrike er malt 15 000 til 13 000 år før Kristi fødsel, altså mot slutten av perioden kalt senpaleolitikum.

Dette bergveggmaleriet av en langhalset skilpadde finnes i Kakadu National Park i Australia og er malt av aboriginer i en tradisjonell, dekorativ «røntgenstil», det vil si med de indre organene synlig. Flere steder i parken er det tusen år gamle boplasser under hellere som er dekorert med malerier.

De eldste kjente maleriene er de omtrent 32 000 år gamle hulemalerier fra steinalderen i den franske Grotte Chauvet. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver, og er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst.

I Norge

I Norge er hule- og hellemalerier langt mindre vanlig enn helleristninger. Hulemalerier finnes langs kysten mellom Gravvik i Nord-Trøndelag og Lofoten i Nordland. Hellemalerier finnes spredt over hele landet. Bergmalerier i Norge dateres til bronsealder/tidlig metalltid, omkring 1800–500 f.Kr., men det finnes også eksempler på hellemalinger som må være fra steinalderen. Motivene er forholdsvis ensartede og stiliserte. De vanligste er strekformete menneskefigurer.

De første hulemaleriene som ble funnet i Norge var i Solsemhula på Leka. Hula med mest hulemalerier i Norge er Fingalshula i Nærøysund kommune. Kollhellaren i Moskenes ble oppdaget i 1987.^[1]