Sveriges herrelandslag i ishockey

Sveriges herrelandslag i ishockey (populært kalt Tre Kronor) er det nasjonale ishockeylaget til Sverige, og representerer landet i internasjonale ishockeyturneringer. Landslaget blir administrert av Svenska Ishockeyförbundet, som ble opprettet i 1922. Sverige har vært medlem av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) siden 1912.

Sverige
Forbund		Svenska Ishockeyförbundet
Overordnet forbund		Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF)
Kallenavn		Tre Kronor
Stiftet		1920
Flest kamper		Jörgen Jönsson (285)
Flest poeng		Sven Tumba (186)
Hjemmebane		Avicii Arena Stockholm i Sverige
Lagfarger
Støtteapparat
Landslagstrener		Sam Hallam
Assistenttrener		Josef Boumedienne  Stefan Klockare  Nicklas Rahm
IIHFs verdensranking
Seneste plassering		6 (28. mai 2023)
Beste plassering		1 (første gang 2006)
Dårligste plassering		7 (2021)
Olympiske leker
Deltakelser		23 (første i 1920)
Resultat		Gull: 2 (1994, 2006) Sølv: 3 (1928, 1964, 2014) Bronse: 4 (1952, 1980, 1984, 1988)
Canada Cup
Deltakelser		5 (første i 1976)
Resultat		2. plass (1984)
World Cup i ishockey
Deltakelser		3 (første i 1996)
Resultat		Semifinaletap (1996, 2016)
Verdensmesterskap
Deltakelser		62 (første i 1939)
Resultat		Gull: 11 (1953, 1957, 1962, 1987, 1991, 1992, 1998, 2006, 2013, 2017, 2018) Sølv: 19 (1928, 1947, 1951, 1963, 1964, 1967, 1969, 1970, 1973, 1977, 1981, 1986, 1990, 1993, 1995, 1997, 2003, 2004, 2011) Bronse: 17 (1952, 1954, 1958, 1965, 1971, 1972, 1974, 1975, 1976, 1979, 1994, 1999, 2001, 2002, 2009, 2010, 2014)

Laget er et av de mest suksessfulle og meritterte ishockeylandslagene i historien, og har vunnet mange medaljer i både ishockey-VM og vinter-OL, og er de regjerende verdensmesterne. Blant høydepunktene er OL-gullmedaljene i vinter-OL 1994 i Lillehammer og vinter-OL 2006 i Torino. I 2006 ble de det første, og hittil eneste, laget som har vunnet ishockey-VM og vinter-OL samme år, da de vant 3-2 over Finland i finalen i vinter-OL 2006 og slo Tsjekkia 4-0 i finalen i ishockey-VM 2006. Laget anses som en av «Big Seven» eller «syv store», sammen med Canada, Russland, Tsjekkia, USA, Finland og Slovakia.

Sverige toppet IIHFs verdensranking i 2006 og 2007, og er siden seiren i VM 2013 igjen på toppen av verdensrankingen.

Historie

1920–1949: Begynnelsen

Ishockey ble introdusert i Sverige i første halvdel av 1920, og Sveriges første landslag i ishockey deltok i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Ishockey var demonstrasjonsøvelse i 1920, siden vinter-OL begynte først i 1924. Sverige sendte et lag bestående av et par spillere som hadde spilt ishockey i Tyskland på 1910-årene mens resten var bandyspillere. Laglederen var den amerikanske forretningsmannen Raoul Le Mat. De måtte trene med bandy- og fotballutstyr da det hverken var ishockeykøller eller annet utstyr i Sverige. Den første offisielle landskampen ble spilt mot Belgia den 23. april 1920 i sommer-OL, og endte med svensk 8−0-seier. Sverige endte på en fjerdeplass i turneringen, som ble vunnet av Canada foran USA og Tsjekkoslovakia.

I 1921 vant Sverige ishockey-EM for første gang da de beseiret Tsjekkoslovakia 7-4 på Stockholm stadion. De vant deretter EM-sølv i 1922, EM-gull igjen i 1923 og EM-sølv igjen 1924. I 1928 vant Sverige sin første OL-medalje i ishockey da de tok sølv i St. Moritz i Sveits. Sverige skapte historie i VM 1931 i Krynica i Polen da de som det første laget i historien klarte å stjele poeng fra Canada i et mesterskap der de spilte uavgjort, 0−0. Året etter vant de atter EM-gull. Det svenske landslaget kom ikke markere seg særlig i de etterfølgende VM-turneringene i resten av årtiet.

I ishockey-VM 1938 i Praha ble den kjente svenske landslagsdrakten med «Tre kronor» brukt for første gang i turneringens innledende kamp mot Canada den 12. februar 1938. Inntil da hadde Sverige brukt en gul landslagsdrakt med det svenske flagget på, men den mangeårige lederen i AIK Ishockey Birger Nilsson syntes at den så kjedelig ut i forhold til mange andre lands og klubbers drakter, som enten så morsommere eller tøffere ut. Den historieinteresserte Nilsson likte symbolikken bak Tre Kronor og foreslo at landslaget skulle spille i blå drakter med symbolet på brystet, noe AIK- og den tidligere landslagsmålvakten Herman Carlsson var enig i.^[1][2][3]

1949–1963: Gjennombrudd

1949 var gjennombruddsåret for ishockey i Sverige da Stockholm var vertsby for ishockey-VM. Sverige, som hadde slått Canada to ganger kort tid før VM, innledet turneringen på imporende vis ved å slå Finland, Tsjekkoslovakia og Østerrike, spille uavgjort 2-2 mot Canada og slå Sveits. Men tap mot USA og Tsjekkoslovakia i sluttrunden betød at Sverige endte på en fjerdeplass.

Noen år senere lyktes det Sverige å vinne tre VM-gull, dog med fravær USA, Canada og Tsjekkoslovakia i 1953, USA og Canada i 1957 samt Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia i 1962. I VM i 1953 i Sveits var USA og Canada ikke velkomne i turneringen etter et skandaleslagsmål, mens Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert etter at de reiste hjem midt i turneringen grunnet president Klement Gottwalds død. I VM 1957 i Moskva vant Sverige ved å spille uavgjort 4–4 mot Sovjetunionen. I VM i Colorado, USA klarte Sverige for første gang å slå Canada i en VM-kamp med seierssiffrene 5–3. Sverige fortsatte turneringen på strålende vis og vant til sist VM-gullet.

1963–1987: Sovjetisk dominans

I 1963 skulle Sverige arrangere VM, og var nære på å vinne gull på hjemmebane, men tapte på målstreken. Inntil den siste dagen av turneringen ledet et ubeseiret svensk lag, som tidigere blant annet hadde beseiret Sovjetunionen med 2–1. Men den siste dagen tapte Sverige 2–3 mot Tsjekkoslovakia, og med bedre målforskjell kunne Sovjetunionen dermed med en 4–2 seier over Canada sikre sitt tredje VM-gull.

For Sovjetunionen var denne VM-seieren starten på en periode med fullstendig sovjetisk dominans, og det var den første av ni verdensmesterskapstitler på rad, fra 1963 til 1971. Fra slutten av 1960-tallet til slutten av 1980-tallet var det kun Tsjekkoslovakia som kunne yte regelmessig motstand mot Sovjetunionen og kjempe om gullet i VM og OL. Situasjonen ble i løpet av 1970- og 1980-tallet ytterligere forverret ved at flere og flere spillere forlot Sverige til fordel for spill i National Hockey League (NHL), hvilket betød at Sverige ikke lengre kunne hevde seg i den ypperste verdenseliten. I 1981 gikk Sverige på sitt største VM-nederlag da de tapte 1-13 Sovjetunionen.

Til tross for dette klarte Sverige å vinne flere sølv- og bronsemedaljer i VM og OL (oftest bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia) samt en andreplass i Canada Cup 1984.

1987–1998: Tilbake blant den ytterste verdenseliten

I 1987 klarte Sverige på høyst sensasjonelt vis å vinne VM i Wien. Sverige hadde, sammen med Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Canada, kvalifisert seg til den avgjørende medaljerunden, og etter at Sverige spilt uavgjort mot Tsjekkoslovakia (3-3) skulle de den 3. mai spille mot Sovjetunionen (som hadde spilt uavgjort 0-0 mot Canada). Med kun et og et halvt minutt igjen av kampen ledet Sovjetunionen 2-1 over Sverige og var på vei mot å vinne gull atter en gang, og mot den beryktede sovjetiske KLM-rekka hadde svenskene svart med en rekke bestående av Bengt-Åke Gustafsson, Håkan Loob og Tomas Sandström samt backparet Tommy Albelin og Anders Eldebrink.^[4]

Gustafsson fikk pucken fra Eldebrink og skøytet fra egen sone inn i midtsonen hvor han skjøt pucken til Albelin som sendte den videre til Loob, som sto foran det sovjetiske målet. Da han ble tacklet av Kasatonov gjorde Loob en bakhåndspasning som overrasket hele det sovjetiske forsvaret. Med hele det sovjetiske forsvaret posisjonert omkring Loob kunne Sandström skyte pucken inn i et nesten tomt mål. Svenskene hadde utspilt det sovjetiske forsvaret og utliknet til 2-2 med 1 minutt og 21 sekunder igjen av kampen. Med en svensk 9-0-seier over Canada og en sovjetisk 2-1-seier over Tsjekkoslovakia betød det at Sverige hadde vunnet sitt første VM-gull på 25 år og var tilbake i verdenseliten.^[4] Etter gullet fikk landslaget tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje. Juryen uttalte at seieren var «en bragd av högsta karat».^[5]

I kjølvannet av østblokkens kollaps vant Sverige også VM-gull i 1991 i Finland og 1992 i Tsjekkoslovakia. I 1991 var Sverige i medaljerunden sammen med Sovjetunionen, USA og Canada. Vinneren av den siste avgjørende kampen mellom Sverige og Sovjetunionen ville bli verdensmester; ble det uavgjort ville Canada stikke av med gullmedaljene. Med kun minutter igjen av kampen scoret 20-årige Mats Sundin det avgjørende 2-1-målet som sikret Sverige sin andre VM-seier på 5 år.^[6] I 1992 vant Sverige gullet etter å ha beseiret Finland 5-2 i den første reelle finalekampen etter at et elimineringsformat hadde erstattet den gamle medaljerunden (som var en round robin).^[7]

Deres neste store suksess kom i vinter-OL 1994 i Lillehammer. Finalekampen ble spilt mellom Canada, som ville vinne sitt første OL-gull siden 1952, og Sverige, som aldri tidligere hadde vunnet OL-gull. Etter 60 minutter var stillingen 2-2, og etter en 10 minutters overtidsperiode som endte målløs skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse. Begge lag scoret to ganger på de første fire av fem forsøkene, hvilket betød at den siste som scoret for sitt lag avgjorde finalen og sikret OL-gullet. Peter Forsberg ville score det historiske avgjørende målet i straffeslagskonkurransen da han lurte målvakt Corey Hirsch ved å skøyte til den ene siden av målet mens han med én arm på køllen la pucken i den andre siden av målet. Sverige hadde dermed vunnet sitt første OL-gull i historien.^[8]

I VM 1995 på hjemmebane var Sverige atter en gang favoritter til å vinne finalen mot Finland, og hadde til og med skrevet kampsangen «Den glider in» framført av dansebandssangeren Nick Borgen. Finalen skulle vise seg å være en stor skuffelse da de tapte 1-4 til Finland, som sikret sitt første VM-gull noensinne. I VM 1998 i Sveits fikk Sverige imidlertid sin revansj da de slo Finland i finalen (best av 2) og sikret sitt syvende VM-gull.

1998–2005: Nedtur og skuffelser

Sverige mot Latvia under ishockey-VM 2005.

2006–dags dato

Sverige begynte igjen i 2006 å spille bedre i internasjonale turneringer. I vinter-OL i Torino havnet Sverige igjen på tronen da de vant OL-gull for andre gang etter å ha slått Finland 3−2 i finalen. Det avgjørende målet ble scoret av Niklas Lidström ni sekunder i tredje periode med slagskudd i krysset. Den svenske suksessen fortsatte da Sverige i ishockey-VM i 2006 i Latvia da de vant VM-gull etter en 4-0-seier over regjerende verdensmester, Tsjekkia. Sverige ble dermed også det første hockeylandslaget i historien til å vinne både OL-gull og VM-gull i samme sesong.

Derimot ville de ende på en skuffende fjerdeplass i både 2007 og 2008, med tap i bronsefinalene. I VM i 2009 brøt Sverige forbannelsen og vant bronsemedalje etter å ha slått USA 4−2 i bronsefinalen. Året etter var de nære ved å nå finalen da de ledet 2−1 over Tsjekkia i semifinalen, men en utlikning av Karel Rachůnek med 7,5 sekunder igjen av ordinær spilletid sendte kampen ut i overtid og straffeslag, hvor Jan Marek scoret det avgjørende vinnermålet. Sverige vant dermed igjen bronsefinalen for andre gang på rad, denne gang over Tyskland. VM-turneringen i 2011 ville bli en skuffelse for Sverige av flere grunner. Først tapte de på sensasjonelt vis 4−5 etter straffeslag mot Norge. De reiste seg etter sjokktapet og nådde finalen, hvor de kollapset og tapte mot Finland. I VM i 2012 havnet de på en sjetteplass etter at de ble slått ut i kvartfinalen mot Tsjekkia (hvor M. Michálek scoret det avgjørende 4−3-målet med 29 sekunder igjen av ordinær spilletid).

I 2013 vant Sverige endelig gullmedalje igjen etter 7 år. Det svenske laget innledet turneringen dårlig etter å ha slitt offensivt og bare scoret seks mål på sine tre første kamper. Laget fikk dog et kollektivt oppsving da Sedin-brødrene (Henrik og Daniel) sluttet seg til troppen etter at Vancouver Canucks hadde blitt slått ut av Stanley Cup-sluttspillet. I finalen beseiret de Sveits (som på overraskende vis hadde gått ubeseiret gjennom turneringen fram til finalen) 5–1. Sverige vant dermed sin niende VM-gullmedalje og ble dermed det første laget til å vinne ishockey-VM på hjemmebane siden Sovjetunionen i 1986.

Resultater i mesterskap

Medaljeoversikt
Sveriges herrelandslag feirer gullet etter seieren over Sveits i finalen i ishockey-VM 2013 på hjemmebane.
Olympiske vinterleker
Gull	1994 Lillehammer	Tropp
Gull	2006 Torino	Tropp
Sølv	1928 St. Moritz	Tropp
Sølv	1964 Innsbruck	Tropp
Sølv	2014 Sotsji	Tropp
Bronse	1952 Oslo	Tropp
Bronse	1980 Lake Placid	Tropp
Bronse	1984 Sarajevo	Tropp
Bronse	1988 Calgary	Tropp
Verdensmesterskap
Gull	1953 Sveits	Tropp
Gull	1957 Sovjetunionen	Tropp
Gull	1962 USA	Tropp
Gull	1987 Østerrike	Tropp
Gull	1991 Finland	Tropp
Gull	1992 Tsjekkoslovakia	Tropp
Gull	1998 Sveits	Tropp
Gull	2006 Latvia	Tropp
Gull	2013 Sverige og Finland	Tropp
Sølv	1947 Tsjekkoslovakia	Tropp
Sølv	1951 Frankrike	Tropp
Sølv	1963 Sverige	Tropp
Sølv	1967 Østerrike	Tropp
Sølv	1969 Sverige	Tropp
Sølv	1970 Sverige	Tropp
Sølv	1973 Sovjetunionen	Tropp
Sølv	1977 Østerrike	Tropp
Sølv	1981 Sverige	Tropp
Sølv	1986 Sovjetunionen	Tropp
Sølv	1990 Sveits	Tropp
Sølv	1993 Tyskland	Tropp
Sølv	1995 Sverige	Tropp
Sølv	1997 Finland	Tropp
Sølv	2003 Finland	Tropp
Sølv	2004 Tsjekkia	Tropp
Sølv	2011 Slovakia	Tropp
Bronse	1954 Sverige	Tropp
Bronse	1958 Norge	Tropp
Bronse	1965 Finland	Tropp
Bronse	1971 Sveits	Tropp
Bronse	1972 Tsjekkoslovakia	Tropp
Bronse	1974 Finland	Tropp
Bronse	1975 Vest-Tyskland	Tropp
Bronse	1976 Polen	Tropp
Bronse	1979 Sovjetunionen	Tropp
Bronse	1994 Italia	Tropp
Bronse	1999 Norge	Tropp
Bronse	2001 Tyskland	Tropp
Bronse	2002 Sverige	Tropp
Bronse	2009 Sveits	Tropp
Bronse	2010 Tyskland	Tropp

Etter ishockey-VM 2013 ligger Finland på andreplass på IIHFs verdensranking.

Olympiske leker

• 1920 – 4.-plass
• 1924 – 4.-plass
• 1928 – Sølv
• 1932 – Deltok ikke
• 1936 – 5.-plass
• 1948 – 4.-plass
• 1952 – Bronse
• 1956 – 4.-plass
• 1960 – 5.-plass
• 1964 – Sølv
• 1968 – 4.-plass
• 1972 – 4.-plass
• 1976 – Deltok ikke
• 1980 – Bronse
• 1984 – Bronse
• 1988 – Bronse
• 1992 – 5.-plass
• 1994 – Gull
• 1998 – 5.-plass
• 2002 – 5.-plass
• 2006 – Gull
• 2010 – 5.-plass
• 2014 – Sølv

Canada Cup

• Canada Cup 1976 – 6.-plass
• Canada Cup 1981 – 5.-plass
• Canada Cup 1984 – Tapte finalen
• Canada Cup 1987 – Tapte semifinalen
• Canada Cup 1991 – Tapte semifinalen

World Cup i ishockey

• World Cup 1996 – Tapte semifinalen
• World Cup 2004 – Tapte kvartfinalen

Europamesterskap

Ishockey-EM ble arrangert i perioden 1910–1932. Fra 1933 til 1991 ble det utdelt EM-medaljer til de tre beste europeiske landslag i Verdensmesterskapet i ishockey og Olympiske vinterleker (kun frem til 1976). I europamesterskapet telte kampene mellom de europeiske lagene i det innledende gruppespillet.

• 1921 – Gull
• 1922 – Sølv
• 1923 – Gull
• 1924 – Sølv
• 1925 – Deltok ikke
• 1926 – Deltok ikke
• 1927 – Deltok ikke
• 1928 – Deltok ikke
• 1929 – Deltok ikke
• 1930 – Deltok ikke
• 1931 – 4.-plass
• 1932 – Gull
• 1933 – Deltok ikke
• 1934 – Deltok ikke
• 1935 – 4.-plass
• 1936 – 4.-plass
• 1937 – 9.-plass
• 1938 – 4.-plass
• 1939 – Deltok ikke
• 1947 – Sølv
• 1948 – Bronse
• 1949 – Sølv
• 1950 – Bronse
• 1951 – Gull
• 1952 – Gull
• 1953 – Gull
• 1954 – Sølv
• 1955 – Bronse
• 1956 – Sølv
• 1957 – Gull
• 1958 – Sølv
• 1959 – Bronse
• 1960 – Bronse
• 1961 – Bronse
• 1962 – Gull
• 1963 – Sølv
• 1964 – Sølv
• 1965 – Bronse
• 1966 – 4.-plass
• 1967 – Sølv
• 1968 – Bronse
• 1969 – Sølv
• 1970 – Sølv
• 1971 – Bronse
• 1972 – Bronse
• 1973 – Sølv
• 1974 – Bronse
• 1975 – Bronse
• 1976 – Bronse
• 1977 – Sølv
• 1978 – Bronse
• 1979 – Bronse
• 1981 – Sølv
• 1982 – Bronse
• 1983 – Bronse
• 1985 – 4.-plass
• 1986 – Sølv
• 1987 – 4.-plass
• 1989 – Bronse
• 1990 – Gull
• 1991 – Sølv

Verdensmesterskap

• 1930 – Deltok ikke
• 1931 – 6.-plass
• 1933 – Deltok ikke
• 1934 – Deltok ikke
• 1935 – 5.-plass
• 1937 – 10.-plass
• 1938 – 5.-plass
• 1939 – Deltok ikke
• 1947 – Sølv
• 1949 – 4.-plass
• 1950 – 5.-plass
• 1951 – Sølv
• 1953 – Gull
• 1954 – Bronse
• 1955 – 5.-plass
• 1957 – Gull
• 1958 – Bronse
• 1959 – 5.-plass
• 1961 – 4.-plass
• 1962 – Gull
• 1963 – Sølv
• 1965 – Bronse
• 1966 – 4.-plass
• 1967 – Sølv
• 1969 – Sølv
• 1970 – Sølv
• 1971 – Bronse
• 1972 – Bronse
• 1973 – Sølv
• 1974 – Bronse
• 1975 – Bronse
• 1976 – Bronse
• 1977 – Sølv
• 1978 – 4.-plass
• 1979 – Bronse
• 1981 – Sølv
• 1982 – 4.-plass
• 1983 – 4.-plass
• 1985 – 6.-plass
• 1986 – Sølv
• 1987 – Gull
• 1989 – 4.-plass
• 1990 – Sølv
• 1991 – Gull
• 1992 – Gull
• 1993 – Sølv
• 1994 – Bronse
• 1995 – Sølv
• 1996 – 6.-plass
• 1997 – Sølv
• 1998 – Gull
• 1999 – Bronse
• 2000 – 7.-plass
• 2001 – Bronse
• 2002 – Bronse
• 2003 – Sølv
• 2004 – Sølv
• 2005 – 4.-plass
• 2006 – Gull
• 2007 – 4.-plass
• 2008 – 4.-plass
• 2009 – Bronse
• 2010 – Bronse
• 2011 – Sølv
• 2012 – 6.-plass
• 2013 – Gull
• 2014 – Bronse

Mesterskapsstatistikk

Olympiske leker

Turnering	KS	S	U		T	MF	MM	Trener	Kaptein	Plassering	Ranking
			OTS	OTT
Antwerpen 1920	4	3	0		1	17	20	Raoul Le Mat	Einar Lindqvist	Bronsefinale.	4.-plass
Chamonix 1924	5	2	0		3	21	49	Ruben Rundqvist Erik Gustafsson	Birger Holmqvist	Bronsefinale.	4.-plass
St. Moritz 1928	5	3	1		1	12	14	Viking Harbom Sten Mellgren	Carl Abrahamsson	Finalerunde.	Sølv
Lake Placid 1932	Deltok ikke.
Garmisch-Partenkirchen 1936	5	2	0		3	5	7	Vic Lindquist	Herman Carlson	Andre runde.	5.-plass
St. Moritz 1948	Deltok ikke.
Oslo 1952											Bronse
Cortina d´Ampezzo 1956
Squaw Valley 1960
Innsbruck 1964
Grenoble 1968
Sapporo 1972
Innsbruck 1976	Deltok ikke.
Lake Placid 1980											Bronse
Sarajevo 1984											Bronse
Calgary 1988											Bronse
Albertville 1992
Lillehammer 1994								Curt Lundmark	Charles Berglund	Finale.	Gull
Nagano 1998								Kent Forsberg	Calle Johansson	Kvartfinale.	5.-plass
Salt Lake City 2002								Hardy Nilsson	Mats Sundin	Kvartfinale	5.-plass
Torino 2006								Bengt-Åke Gustafsson	Mats Sundin	Finale.	Gull
Vancouver 2010								Bengt-Åke Gustafsson	Nicklas Lidström	Kvartfinale.	5.-plass
Sotsji 2014								Pär Mårts	Henrik Zetterberg	Finale.	Sølv
Pyeongchang 2018								Rikard Grönborg	Joel Lundqvist	Kvartfinale.	5.-plass
Beijing 2022	Kvalifisert.
Totalt

Drakter

VM 2006–2009	OL 2010 til dags dato	Vinter-OL 2014

Trenerstab

Nåværende stab

Posisjon	Navn	Fødselsdato
General manager	Tommy Boustedt	5. mai 1959
Lagleder	Putte Köhler	20. april 1957
Landslagstrener	Pär Mårts	30. april 1953
Assisterende trener	Peter Popovic	10. februar 1968
Assisterende trener	Stefan Ladhe	14. juni 1969
Assisterende trener	Rikard Grönborg	8. juni 1968
Lege	Björn Waldebäck	13. januar 1969
Kilde: www.swehockey.se

Landslagstrenere

Navn	År
Raoul Le Mat	1920
Ruben Rundqvist Erik Gustafsson	1924
Viking Harbom Sten Mellgren	1928
Viking Harbom	1931
Carl Abrahamsson Viking Harbom	1935
Vic Lindquist	1936
Carl Abrahamsson	1937
Viking Harbom	1938
Sten Ahner	1947
Sven Bergqvist	1948–1949
Frank Trottier	1950
Folke «Masen» Jansson Herman Carlsson	1951–1952
Folke «Masen» Jansson	1953
Folke «Masen» Jansson Herman Carlsson	1954
Herman Carlsson	1955
Folke «Masen» Jansson	1956–1957
Ed Reigle	1958–1960
Arne Strömberg	1960–1971
Billy Harris	1971–1972
Kjell Svensson	1973–1974
Ronald Pettersson	1975
Hans Lindberg	1976–1978
Tommy Sandlin	1979–1980
Bengt Ohlson	1981
Anders Parmström	1982–1984
Leif Boork	1985
Curt Lindström	1986
Tommy Sandlin	1987–1990
Conny Evensson	1991–1992
Curt Lundmark	1993–1995
Kent Forsberg	1996–1998
Sune Bergman Staffan Lundh	1999
Staffan Lundh Hardy Nilsson	2000
Hardy Nilsson	2001–2005
Bengt-Åke Gustafsson	2005–2010
Pär Mårts	2011–

Laget

Spillerstall under vinter-OL 2014

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 2014 – Menn – Tropper

Angrepsspillere

Nr.	Navn	Pos	Fødselsdato	KP	M	A	P	STR	+/–	Klubb	Liga
11	Daniel Alfredsson	HV	11. desember 1972 (41 år)	0	0	0	0	0	0	Detroit Red Wings	NHL
14	Patrik Berglund	S	2. juni 1988 (25 år)	0	0	0	0	0	0	St. Louis Blues	NHL
16	Marcus Krüger	S/VV	27. mai 1990 (23 år)	0	0	0	0	0	0	Chicago Blackhawks	NHL
18	Jakob Silfverberg	V	13. oktober 1990 (23 år)	0	0	0	0	0	0	Anaheim Ducks	NHL
19	Nicklas Bäckström	S	23. november 1987 (26 år)	0	0	0	0	0	0	Washington Capitals	NHL
20	Alexander Steen	VV	1. mars 1984 (32 år)	0	0	0	0	0	0	St. Louis Blues	NHL
21	Loui Eriksson	V	17. juli 1985 (28 år)	0	0	0	0	0	0	Boston Bruins	NHL
22	Daniel Sedin	VV	26. september 1980 (33 år)	0	0	0	0	0	0	Vancouver Canucks	NHL
33	Henrik Sedin − A	S	26. september 1980 (33 år)	0	0	0	0	0	0	Vancouver Canucks	NHL
40	Henrik Zetterberg − K	S/VV	9. oktober 1980 (33 år)	0	0	0	0	0	0	Detroit Red Wings	NHL
42	Jimmie Ericsson	V	22. februar 1980 (33 år)	0	0	0	0	0	0	Skellefteå AIK	SHL
62	Carl Hagelin	VV	23. august 1988 (32 år)	0	0	0	0	0	0	New York Rangers	NHL
92	Gabriel Landeskog	V	23. november 1992 (21 år)	0	0	0	0	0	0	Colorado Avalanche	NHL
93	Johan Franzén	VV	23. desember 1979 (34 år)	0	0	0	0	0	0	Detroit Red Wings	NHL

Forsvarsspillere

Nr.	Navn		Fødselsdato	KP	M	A	P	STR	+/–	Klubb	Liga
3	Oliver Ekman-Larsson		17. juli 1991 (22 år)	0	0	0	0	0	0	Phoenix Coyotes	NHL
4	Niklas Hjalmarsson		6. juni 1987 (26 år)	0	0	0	0	0	0	Chicago Blackhawks	NHL
7	Henrik Tallinder		10. januar 1979 (35 år)	0	0	0	0	0	0	Buffalo Sabres	NHL
23	Alexander Edler		21. april 1986 (27 år)	0	0	0	0	0	0	Vancouver Canucks	NHL
27	Johnny Oduya		1. oktober 1981 (32 år)	0	0	0	0	0	0	Chicago Blackhawks	NHL
52	Jonathan Ericsson		2. mars 1984 (29 år)	0	0	0	0	0	0	Detroit Red Wings	NHL
55	Niklas Kronwall − A		12. januar 1981 (33 år)	0	0	0	0	0	0	Detroit Red Wings	NHL
65	Erik Karlsson		31. mai 1990 (23 år)	0	0	0	0	0	0	Ottawa Senators	NHL

Målvakter

Nr.	Navn	Fødselsdato	KP	S	T	MIN	SPM	MM	SO	R%	GMM	Klubb	Liga
1	Jhonas Enroth	25. juni 1988 (25 år)	0	0	0	0	0	0	0	0	0	Buffalo Sabres	NHL
30	Henrik Lundqvist	2. mars 1982 (31 år)	0	0	0	0	0	0	0	0	0	New York Rangers	NHL
50	Jonas Gustavsson	24. oktober 1984 (29 år)	0	0	0	0	0	0	0	0	0	Detroit Red Wings	NHL

Landslagskapteiner

Navn	År
Einar Lindqvist	1920 (OL)
Birger Holmqvist	1924 (OL)
Carl Abrahamsson	1928 (OL)
Herman Carlsson	1936 (OL)
Åke Andersson	1947–1954
Eric Johansson	1952 (OL)
Holger Nurmela Lasse Björn	1956 (OL)
Lars Björn	1957
Hans Svedberg	1958
Lars Björn	1959–1961
Ronald Pettersson	1962–1963
Sven «Tumba» Johansson	1964–1966
Roland Stoltz	1967
Carl Öberg	1968
Ulf Sterner	1969–1970
Bert-Ola Nordlander	1972 (OL)
Tord Lundström	1972
Arne Karlsson	1973
Tord Lundström	1975
Stig Salming	1976
Lars-Erik Sjöberg	1976 (CC)
Mats Åhlberg	1977–1978
Mats Waltin	1979–1981
Anders Hedberg	1981 (CC)
Göran Lindblom	1982
Thomas Eriksson	1983
Håkan Eriksson	1984 (OL)
Thomas Grädin	1984 (CC)
Per-Erik Eklund	1985
Anders Eldebrink	1986
Bengt-Åke Gustafsson	1987
Thomas Rundqvist	1988–1991
Tommy Sjödin	1992
Thomas Rundqvist	1993
Charles Berglund	1994–1995
Jonas Bergqvist	1996
Mats Sundin	1996 (WCH)
Stefan Nilsson	1997
Calle Johansson	1998 (OL)
Nichlas Falk	1998
Mats Sundin	1999
Jörgen Jönsson	2000–2005
Mats Sundin	2002 (OL), 2006 (OL), 2004 (WCH)
Kenny Jonsson	2006–2009
Nicklas Lidström	2010 (OL)
Rickard Wallin	2010
Magnus Johansson	2011
Daniel Alfredsson	2012
Staffan Kronwall	2013
Henrik Zetterberg	2014 (OL)

Kjente spillere

• Daniel Alfredsson
• Nicklas Bäckström
• Loui Eriksson
• Peter Forsberg
• Johan Franzén
• Bengt-Åke Gustafsson
• Sven «Tumba» Johansson
• Jörgen Jönsson
• Niklas Kronwall
• Nicklas Lidström
• Håkan Loob
• Henrik Lundqvist
• Tord Lundström
• Michael Nylander
• Ronald Pettersson
• Thomas Rundqvist
• Börje Salming
• Tommy Salo
• Ulf Samuelsson
• Daniel Sedin
• Henrik Sedin
• Tommy Sandlin
• Ulf Sterner
• Mats Sundin
• Lennart Svedberg
• Håkan Södergren
• Henrik Tallinder
• Mats Waltin
• Henrik Zetterberg
• Mats Åhlberg

Spillere i fet er fortsatt aktive på landslaget.

Referanser

1. «Tre Kronor – efter tråkig tröja» (på svensk). Sveriges Radio. 1. november 2010. Besøkt 20. mai 2015.
2. Anders Feltenmark. «Tre Kronor en poppis 76-åring» (på svensk). Hockey Sverige. Arkivert fra originalen 17. april 2015. Besøkt 20. mai 2015.
3. «Championnats du monde 1938» (på fransk). Hockey Archives. Besøkt 20. mai 2015.
4. «Amid turmoil, Sweden wins first gold in a quarter of a century» (på engelsk). Det internasjonale ishockeyforbundet. Besøkt 12. januar 2014.
5. SvD. «Bragdmedaljörer genom tiderna». SvD.se. Besøkt 23. januar 2016.
6. «Sundin’s marvellous goal ends Soviet Union’s hockey era» (på engelsk). Det internasjonale ishockeyforbundet. Besøkt 12. januar 2014.
7. Anders Feltenmark (1. mai 2015). «NOSTALGI: När det ”sämsta Tre Kronor-laget någonsin” vann VM-Guld – i Prag» (på svensk). Hockey Sverige. Besøkt 20. mai 2015.
8. «“Foppa” – The goal, the stamp & Sweden’s first Olympic gold» (på engelsk). Det internasjonale ishockeyforbundet. Besøkt 12. januar 2014.

Eksterne lenker

• svd.se: Prisvinnerlisten (Svenska Dagbladets gullmedalje)

Forrige mottaker: Tomas Johansson

Svenska Dagbladets gullmedalje Sammen med Marie-Helene Östlund (1987)

Neste mottaker: Tomas Gustafson