From Wikipedia, the free encyclopedia
Ishockeyturneringen for menn under Vinter-OL 1998 ble arrangert fra 7. til 22. februar 1998. Kampene ble spilt i The Big Hat og Aqua Wing Arena i Nagano. Fjorten lag deltok i ishockeyturneringen fordelt på tre stadier. I den innledende runden skulle de åtte lavest rangerte lagene spille i to grupper med fire lag hver om avansement til den endelige runden. I den endelige runden spilte åtte lag fordelt i to grupper med fire lag hver om seedingen til kvartfinalene. Sverige var de regjerende olympiske mesterne.
| Ishockey under Vinter-OL 1998 | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
 | ||||||
| Arrangement | ||||||
| Dato | 7.–22. februar 1998 | |||||
| Lag i turneringen | 14 | |||||
| Vertsland | Japan | |||||
| Vertsbyer | Nagano | |||||
| Arenaer | The Big Hat Aqua Wing Arena | |||||
| Plasseringer | ||||||
| Mester | Tsjekkia (1. tittel) | |||||
| Andreplass | Russland | |||||
| Tredjeplass | Finland | |||||
| Fjerdeplass | Canada | |||||
| Turneringsstatistikk | ||||||
| Kamper | 35 | |||||
| Mål | 210 (6 i snitt) | |||||
| Toppscorer | Teemu Selänne (FIN) (10 poeng) | |||||
| Navigasjon | ||||||
| ||||||
For første gang noensinne friga verdens største profesjonelle ishockeyliga, National Hockey League (NHL) sine spillere til å delta i OL. Ligaen avholdt en 17-dager lang pause for å akkomodere OL og la alle deres spillere konkurrere i turneringen. På grunn av dette ble turneringen omtalt som «århundrets turnering» og «drømmelagsturnering».[1][2][3] Canada (OL-finalist i 1994 og World Cup-finalist i 1996), USA (vinner av World Cup 1996), Sverige og Russland ble ansett som favorittene til å vinne den første åpne OL-turneringen.[4]
Tsjekkia vant sitt første OL-gull i ishockey etter at de slo Russland 1–0 i finalen. Midtveis i tredje periode av en målløs kamp vant Pavel Patera en dropp i russisk sone og fikk sendt pucken til backen Petr Svoboda. Svobodas raske slagskudd gikk forbi russernes målvakt Mikhail Sjtalenkov og inn i mål.[4] Det canadiske laget, som ble ansett som turneringens sterkeste lag, hadde en sterk start i gruppespillet, men tapte semifinalekampen mot Tsjekkia etter straffeslagskonkurranse. Finland beseiret Canada 3–2 i bronsefinalen, og skuffet canadiere som ønsket at stjernen Wayne Gretzky skulle vinne sin første olympisk medalje. USA, som håpet på å gjenskape suksessen fra World Cup-turneringen to år tidligere, skuffet også og røk ut i kvartfinalen til tsjekkerne.[4]
Tsjekkernes suksess var et resultat av en fantastisk prestasjon av målvakten Dominik Hašek (som kun slapp in seks mål på seks kamper) og godt defensivt spill av ett lag bestående av kun ti NHL-spillere og viktige rollespillere fra tsjekkiske Extraliga. Turneringen ble derfor en skuffelse for favorittene og viste at også de europeiske ligaene hadde spillere av høy kvalitet, og at lag med en blanding av NHL-spillere og spillere fra europeiske ligaer, hvis de ble trent riktig, kunne på en gitt dag beseire lag utelukkende bestående av NHL-spillere.[4]
| Øvelse |  Gull |
 Sølv |
 Bronse |
|---|---|---|---|
| Menn |  Tsjekkia (CZE)Josef Beránek Jan Čaloun Roman Čechmánek Jiří Dopita Roman Hamrlík Dominik Hašek Milan Hejduk Milan Hnilička Jaromír Jágr František Kučera Robert Lang David Moravec Pavel Patera Libor Procházka Martin Procházka Robert Reichel Martin Ručinský Vladimír Růžička Jiří Šlégr Richard Šmehlík Jaroslav Špaček Martin Straka Petr Svoboda |
 Russland (RUS)Pavel Bure Valerij Bure Oleg Sjevtsov Sergej Fjodorov Sergej Gontsjar Aleksej Gusarov Valerij Kamenskij Darius Kasparaitis Andrej Kovalenko Igor Kravtsjuk Sergej Krivokrasov Boris Mironov Dmitrij Mironov Aleksej Morozov Sergej Nemtsjinov Mikhail Sjtalenkov German Titov Andrei Trefilov Aleksei Jasjin Dmitrij Jusjkevitsj Valerij Zelepukin Aleksej Zjitnik Aleksej Zjamnov |
 Finland (FIN)Aki-Petteri Berg Tuomas Grönman Raimo Helminen Sami Kapanen Saku Koivu Jari Kurri Janne Laukkanen Jere Lehtinen Juha Lind Jyrki Lumme Jarmo Myllys Mika Nieminen Janne Niinimaa Teppo Numminen Ville Peltonen Kimmo Rintanen Teemu Selänne Ari Sulander Jukka Tammi Esa Tikkanen Kimmo Timonen Antti Törmänen Juha Ylönen |
_(cropped).jpg)
Innen turneringen var det spekulasjoner om at National Hockey League (NHL) ville frigi spillerne for å de kan delta i OL. Den internasjonale olympiske komité (IOK) hadde i 1986 åpnet for at alle spillere kunne delta i OL fra og med 1988 uansett om de var amatører eller profesjonelle[5] NHL valgte dog ikke å frigi spillerne til å delta i OL i 1988 eller i 1992 ettersom at vinter-OL avholdes i februar og dermed i midten av ligaens grunnserie.[6]
Under Sommer-OL 1992 i Barcelona friga National Basketball Association (NBA) for første gang spillerne for å delta i OL. Suksessen med det amerikanske «Dream Team»-konseptet medførte ikke kun enorm utvidet interesse for sporten. Turneringen medførte også at NBA profiterte på opprettelsen av store, nye markeder for basketball.[7] Gary Bettman, som i 1992 var visepresident i NBA, kommenterte at «[NBA]s verdensomspennende bevissthet vokste dramatisk» som følge av OL-deltakelsen.[2]
Det var dermed stor interesse i NHL for muligheten om å frigi NHL-spillere til OL. I praksis viste det seg at flere forhold gjorde dette vanskelig, blant annet frykten for skade på stjernespillere midt i NHL-sesongen og påvirkningen av OL på NHL-sesongens varighet. NHL-direktør Gary Bettman undersøkte problemstillingen og kunngjorde den 26. februar 1993 at det var for kort varsel til å frigi NHL-spillerne til OL i 1994. I stedet satset Bettman på OL 1998 i Nagano som et mer realistisk mål.[7]
I mars 1995 reiste Bettman til Genève for forhandlinger med IIHF-president René Fasel, IOK-president Juan Antonio Samaranch og direktøren for spillerorganisasjonen NHLPA, Bob Goodenow. Blant uenighetene som skulle løses var konkurransebestemmelser, spilleprogram og tilgangen til markedsavtaler. Hvor Bettman og Goodenow tidligere hadde vært rivaler under NHL-lockouten i 1994–1995 var det nå enighet mellom partene, og sammen med Fasel arbeidet de for å legge rammene for NHL-deltakelse i OL.[2]
Fasel reiste deretter til San Diego sommeren 1995 for å selge ideen til NHL-spillerne. På tross av en viss bitterhet mot at IIHF hadde forhindret NHL-spillere i å spille i europeiske ligaer under NHL-lockouten ble spillerne overtalt til OL-deltakelse etter oppfordring av spillere som russiske Vjatsjeslav Fetisov og Igor Larionov (som hadde vunnet OL-gull med Sovjetunionen) og canadierne Eric Lindros og Paul Kariya (som hadde vunnet OL-sølv med Canada i henholdsvis 1992 og 1994).[2]
Avtalen mellom IIHF og NHL skulle endelig vedtas på IIHFs halvårlige kongress i Budapest den 29. september 1995. Ikke alle nasjonale forbund var for NHL-spillernes deltakelse, og det mest åpenlyst skepiske forbundet var Hockey Canada. Forbundets direktør, Frank Lento, mente at OL-planen hadde blit forhandlet uten nok hensyn til de som måtte godkjenne den, og ved å vinne sølv i de siste to OL-turneringene mente Lento at Canada hadde en så stor bredde at de kunne samle konkurransedyktige OL-lag uten NHL-spillere. I sin tale til kongressen uttrykte Lento misnøye med å bli herset rundt av europeerne, en uttalelse som senere viste seg å tilbake mot Canada da den fikk flere europeiske forbund til å stemme for planen.[2]
Avtalen mellom NHL, IIHF, NHLPA og ble underskrevet 29. september 1995 og presentert under en pressekonferanse med Bettman og Fasel den 2. oktober.[1] Ligaen tok en 17-dager lang pause som startet etter at NHL-klubbene hadde spilte sine siste kamper den 7. februar 1998. NHL-spillerne vile reise til Japan den 8. og 9. februar, etter at OL hadde begynt og etter at de lavere seedede lagene allerede hadde spilt noen kamper i en kvalifiseringsrunden. Dermed kunne de lavere rangerte lagene først få sine NHL-spillere til disposisjon når de hadde spilt deres siste kamp innen OL-pausen. Kampene skulle spilles etter internasjonal banestørrelse (60 x 30 meter) i stedet for NHLs banestørrelse (61 x 26 meter) og anvende IIHFs regelverk (hvilket blant annet betød et forbud mot slagsmål og bruken av straffeslag i sluttspillet). Samtidig skulle alle kamper hvor mere enn 50 prosent av spillerne var NHL-spillere dømmes med NHL-dommere.[2]
Ettersom at NHL for første gang noensinne avholdt en 17-dager lang pause for å la alle spillerne konkurrere i OL-turneringen ble turneringen omtalt som «århundrets turnering» og «drømmelagsturnering».[1][2][3]
Turneringens innledende runde startet dagen før NHL-pausen trådte i kraft. Dette betød at lagene i den innledende runden kun kunne bruke de NHL-spillerne som allerede hadde spilt sin siste kamp innen pausen, hadde fått godkjennelse av sine respektive klubber og var med OL-troppen. Lagene kunne ikke gjøre endringer i OL-troppen før de eventuelt avanserte til neste runde. Dette betød at flere av lagene ikke kunne anvende sine NHL-stjerner på tross av at de var på plass i Nagano. Turneringsformatet fikk kraftig kritikk av blant andre Slovakia, som bare hadde to ledige plasser i troppen til Róbert Švehla og Peter Bondra.
Denne ulempen ble utnyttet av Belarus og Kasakhstan. I gruppe A hadde Kasakhstan beseiret Italia (5–3) og en uavgjort mot Østerrike (5–5) mens slo italienerne (4–3) og også spilte uavgjort mot østerrikerne (2–2). slovakerne 2–2 og 4–3. I den avgjørende gruppefinalen kunne Slovakia, som hadde fem NHL-spillere på tribunen (Žigmund Pálffy, Jozef Stümpel, Miroslav Šatan, Pavol Demitra og Richard Zedník), se Kasakhstan gå seirende ut 4–3. Tapet til Kasakhstan betød at avansementet til hovedrunden glapp for slovakerne, og NHL-spillerne på tribunen måtte reise hjem uten å ha spilt en eneste kamp.[8][9][10][11][12][13]
Men USAs innsats skuffet etter kun en seier (4-1-seier over Belarus) og to tap i mellomrunden (1-4 til Canada og 2-4 til Sverige). og etter å ha tapt 1-4 til Tsjekkia i kvartfinalen ramponerte de amerikanske spillerne deres hotellrom uten å beklage for episoden.
I kvartfinalen mellom Finland og Sverige sørget Teemu Selänne og hans to mål for at finnene beseiret svenskene 2-1 og gikk videre til semifinale mot Russland, som hadde beseiret Belarus 4-1 i sin kvartfinale. Etter at Russland vant 7-4 over Finland i semifinalen var Russland i finalen.
Etter en 4-1-seier over Kasakhstan skulle Canada møte Tsjekkia i semifinalen. Tsjekkias storspill i turneringen var i stor grad takket være målvakten Dominik Hašek, som inntil da hadde kun sluppet inn fem mål i turneringen. Etter en målløs kamp sendte Jiří Šlégr tsjekkerne i ledelsen 9 minutter og 46 sekunder inn i tredje periode. Men etter at Linden utliknet for Canada 1 minutt og 3 sekunder før kampens slutt skulle kampen avgjøres på straffeslagskonkurranse. Mens Robert Reicher scoret for Tsjekkia klarte Hašek å blokkere samtlige canadiske skuddforsøk, og Tsjekkia gikk dermed til finalen mot Russland.
Etter nederlaget i semifinalen hadde det canadiske laget mistet kampviljen, og bronsekampen mellom Canada og Finland endte med en finsk 3-2-seier, noe som skuffet canadierne som ønsket å se Wayne Gretzky vinne en OL-medalje.
Under gruppespillet kom det frem at den svenske backen Ulf Samuelsson hadde vært amerikansk statsborger i tre år for å slippe å søke om arbeidstillatelse hvert år, men hadde samtidig beholdt sitt svenske pass. Under en istrening for det svenske laget stod journalistene Michael Farber (Sports Illustrated) og Janne Bengtsson (Svenska Dagbladet) i mikssonen og ventet på å intervjue spillerne. Mens de ventet vendte Farber seg mot Bengtsson og vitset om hvorfor man ville gi «en så skitten spiller amerikansk statsborgerskap?»[14] Bengtsson undersøkte saken nærmere og fikk bekreftet at svensk lovgivning sa at svensk statsborgerskap annulleres når en person skaffer seg utenlandsk pass. Under kampen mellom Sverige og Belarus gikk Bengtsson til Rickard Fagerlund, president i Det svenske ishockeyforbundet, og spurte ham om han visste at Samuelsson var amerikansk statsborger og dermed ikke berettiget til å representere Sverige. Fagerlund fikk lagleder Bo Tovland til å spørre Samuelsson om han var amerikansk statsborger, noe han bekreftet halvveis inn i kampen. Fagerlund og Tovland fortalte Samuelsson at han ikke lenger kunne spille for Sverige. Saken raste de neste døgnet etter at Fagerlund hadde gått videre til IIHF og lagt frem saken. Tsjekkerne protesterte og mente at regelverket burde følges, altså at Sverige skulle fratas alle poeng og flyttes sist i gruppen. Dermed ville tsjekkerne møte Belarus i kvartfinalen og ikke USA. Men ved at Fagerlund hadde lagt alle kort på bordet, opptrådt ærlig og begjært forbundets uvitenhet, fikk han IIHF-styrets flertall med seg, med 10 mot 4 stemmer. Hadde saken kommet frem under sluttspillet hadde Tre Kronor risikert å bli diskvalifisert fra turneringen. I stedet fikk Sverige beholde alle sine poeng og 2. plassen i gruppen mens Samuelsson ble diskvalifisert og bedt om å reise hjem.[14][15]
Det amerikanske laget, utelukkende bestående av NHL-spillere hvorav 17 var NHL-stjerner, ble på overraskende vis slått ut i kvartfinalen av tsjekkerne. I skuffelse over at de var slått ut av turneringen gikk flere av spillerne berserk på rommene sine i OL-landsbyen siste natten før hjemreisen. Stoler ble knust, to leiligheter ble skadet av brannslukningsskum og seks av stolene og et brannslukningsapparat ble slengt ut av vinduet i 6. etasje og ned på gårdsplassen. USA Hockey og NHL tilbød å dekke omkostningene for skadeomfanget, som ble estimert til å være omkring 1 000 USD.[16][17][18]
Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1998 – Kvalifisering
Fjorten lag var kvalifisert til ishockeyturneringen. Canada, Finland, Russland, Sverige, Tsjekkia og USA var som de seks beste lagene ved ishockey-VM 1995 automatisk kvalifisert til turneringen og gikk dermed direkte til første runde. Den innledende runden bestod av landene rankert nummer 7 og 8 (Frankrike og Italia), vertsnasjonen Japan samt fem andre land (Belarus, Kasakhstan, Slovakia, Tyskland og Østerrike) som hadde kvalifisert seg gjennom en serie av kvalifiseringsturneringer.
| Dato | Sted | Antall plasser | Kvalifiserte land | |
|---|---|---|---|---|
| Vertsnasjon | — | — | 1 |  Japan |
| De 8 beste ved Ishockey-VM 1995 |
23. april – 7. mai 1995 |  Stockholm |
8 |  Canada Finland Frankrike Italia Russland Sverige Tsjekkia USA |
| Endelig olympisk kvalifiseringsturnering | 6. – 9. februar 1997 |  Oberhausen |
2 | Tyskland Slovakia |
| Endelig olympisk kvalifiseringsturnering | 6. – 9. februar 1997 |  Innsbruck |
2 |  Belarus Kasakhstan |
| Playoff-kamp om siste OL-plass | 11. februar 1997 | Duisburg |
1 | Østerrike |
| I alt | 14 | |||
For å akkomodere NHLs deltakelse i turneringen ble formatet endret i forhold til de to forrige OL-turneringene. Antall lag i sluttspillet ble utvidet fra 12 til 14 lag.[19][20]
Turneringen ble delt opp i tre forskjellige faser. I den innledende runden ble de åtte lavest rangerte lagene fordelt på to grupper med fire lag i hver. Disse skulle spille en round-robin hvor gruppevinneren avanserte til den endelige runden. De resterende lagene skulle spisse plasseringskamper for å rangere lagene fra 9. til 14. plass (A2 mot B2, A3 mot B3, A4 mot A4).
I den endelige runden møtte gruppevinnerne de såkalte «big six» (Canada, Finland, Russland, Sverige, Tsjekkia og USA). Disse åtte lagene var fordelt på to grupper med fire lag i hver og skulle spille en enkelt round-robin. For å sikre spillets kvaliteten og gi NHL-spillerne tid til å akklimatisere seg til til tidsforskjellen og styrke samspillet i lagene ble ingen lag slått ut i den endelige runden. I stedet avgjorde gruppene seedingen til kvartfinalene.
Kvartfinalene ble spilt på tvers av gruppene. Vinneren av hver gruppe møtte nummer fire i den motsatte gruppen, mens nummer to møtte nummer tre fra den motsatte gruppen (altså C1 mot D4, C2 mot D3, D1 mot C4 og D2 mot C3). Vinnerne av kvartfinalene avanserte til semifinalene. I semifinalene avanserte vinnerne til finalen mens taperne skulle spille bronsefinale.
I alle kampene ble poengene utdelt som følger:[19][20]
Hvis to lag har lige mange poeng vil deres plassering avgøres av følgende tiebreakprosedyre:[19][20]
I tilfelle av poenglikhet mellom tre eller flere lag treder følgende prosedyre i kraft:[19][20]
Hvis en sluttspillskamp eller en plasseringskamp endte uavgjort etter ordinær spilletid skulle kampen avgjøres med spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse. Det skulle spilles inntil 10 min spilleforlengelse som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Dersom kampen fortsatt ikke var kommet til avgjørelse skulle det avholdes straffeslagkonkurranse.[19]
I straffeslagskonkurransen skulle begge lag ta fem straffer hver med forskjellige spillere. Spillerne på begge lag skulle ta straffeslagene annenhver gang helt til det avgjørende målet var scoret. Hvis stillingen fortsatt var uavgjort etter at begge lag hadde tatt fem straffeslag, skulle prosedyren fortsette med en tie-break-duell med en spiller fra hvert lag. Lagene byttet rekkefølge på hvem som skyter først. Disse straffene kunne tas av de samme spillerne som tidligere eller laget kunne velge å bruke nye spillere. Det betyr at samme spiller kunne ta alle straffene for sitt lag i tie-break-duellen. Kampen ble avsluttet så snart en duell mellom to spillere ga det avgjørende resultatet.[19][21]
Gruppene ble seedet med serpentin-systemet basert på lagenes sluttplassering etter ishockey-VM 1995 (markert i parentes).[19][20][22]
IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen.[23] En av reglene vedtatt i OL-avtalen var at alle kamper hvor mere enn 50 prosent av spillerne var NHL-spillere skulle dømmes med NHL-dommere.[2]
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1998 – Tropper
Alle tolv deltakende lag, gjennom en bekreftelse fra deres respektive nasjonale forbund, skulle levere en endelig tropp på på maksimalt 25 spillere (3 målvakter og 22 utespillere) innen 1. desember 1997.
Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.
| Pl | Lag | K | V | U | T | M+ | M– | MF | P | Kvalifisering |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Kasakhstan |
3 | 2 | 1 | 0 | 14 | 11 | +3 | 5 | Avansement til finalerunden |
| 2 | Slovakia |
3 | 1 | 1 | 1 | 9 | 9 | 0 | 3 | Plasseringskamper om 9. til 14. plass |
| 3 | Italia |
3 | 1 | 0 | 2 | 11 | 11 | 0 | 2 | |
| 4 | Østerrike |
3 | 0 | 2 | 1 | 9 | 12 | −3 | 2 |
| 7. februar 1998 16:00 | Italia | 3–5 (3–1, 0–1, 0–3) | Kasakhstan | Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 634 |
| Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mike Rosati | Målvakter | Vitalij Jeremejev (ut 20:00) Aleksandr Sjimin (inn 20:00) | Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Janne Rautavuori (Finland) Ulf Rönnmark (Sverige) | |||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
| 12 min | Utvisningsminutter | 10 min | ||||||||||||||||||||||||
| 18 | Skudd | 21 | ||||||||||||||||||||||||
| 7. februar 1998 16:00 | Østerrike | 2–2 (1–0, 1–2, 0–0) | Slovakia | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 4 315 |
| Kamprapport | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Claus Dalpiaz | Målvakter | Igor Murín | Dommer: Pekka Haajanen (Finland) Linjedommere: Alejsandr Poljakov (Russland) Thomas Schurr (Tyskland) | |||||||||||
| ||||||||||||||
| 12 min | Utvisningsminutter | 22 min | ||||||||||||
| 12 | Skudd | 38 | ||||||||||||
| 8. februar 1998 14:00 | Østerrike | 5–5 (2–2, 2–1, 1–2) | Kasakhstan | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 410 |
| Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Claus Dalpiaz | Målvakter | Aleksandr Sjimin (ut 20:00) Vitalij Jeremejev (inn 20:00) | Dommer: Leonid Vajsfeld (Russland) Linjedommere: Kenneth Sartison (Canada) Timothy Kotyra (USA) | |||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| 20 min | Utvisningsminutter | 38 min | ||||||||||||||||||||||||||||||
| 25 | Skudd | 23 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| 8. februar 1998 18:00 | Slovakia | 4–3 (1–2, 3–1, 0–0) | Italia | Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 620 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Igor Murín | Målvakter | Mario Brunetta | Dommer: Bengt Andersson (Sverige) Linjedommere: Thomas Schurr (Tyskland) Hirokazu Takahashi (Japan) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
| 12 min | Utvisningsminutter | 20 min | |||||||||||||||||||||
| 22 | Skudd | 28 | |||||||||||||||||||||
| 10. februar 1998 14:00 | Kasakhstan | 4–3 (1–1, 0–1, 3–1) | Slovakia | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 3 659 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Vitalij Jeremejev | Målvakter | Igor Murín | Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Janne Rautavuori (Finland) Ulf Rönnmark (Sverige) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
| 8 min | Utvisningsminutter | 8 min | |||||||||||||||||||||
| 25 | Skudd | 32 | |||||||||||||||||||||
| 10. februar 1998 18:00 | Italia | 5–2 (2–0, 2–0, 1–2) | Østerrike | Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 473 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mike Rosati | Målvakter | Claus Dalpiaz | Dommer: Brad Meier (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Rudolf Lauff (Slovakia) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
| 20 min | Utvisningsminutter | 16 min | |||||||||||||||||||||
| 33 | Skudd | 22 | |||||||||||||||||||||
| Pl | Lag | K | V | U | T | M+ | M– | MF | P | Kvalifisering |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Belarus |
3 | 2 | 1 | 0 | 14 | 4 | +10 | 5 | Avansement til finalerunden |
| 2 | Tyskland |
3 | 2 | 0 | 1 | 7 | 9 | −2 | 4 | Plasseringskamper om 9. til 14. plass |
| 3 | Frankrike |
3 | 1 | 0 | 2 | 5 | 8 | −3 | 2 | |
| 4 | Japan |
3 | 0 | 1 | 2 | 5 | 10 | −5 | 1 |
| 7. februar 1998 20:00 | Tyskland | 3–1 (0–0, 1–0, 2–1) | Japan | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 861 |
| Kamprapport | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Josef Heiß | Målvakter | Shinichi Iwasaki | Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Rudolf Lauff (Slovakia) | |||||||||||
| ||||||||||||||
| 22 min | Utvisningsminutter | 16 min | ||||||||||||
| 33 | Skudd | 21 | ||||||||||||
| 7. februar 1998 20:00 | Frankrike | 0–4 (0–1, 0–1, 0–2) | Belarus | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 3 419 |
| Kamprapport | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Cristobal Huet | Målvakter | Andrej Mjezin | Dommer: Brad Meier (USA) Linjedommere: Kenneth Sartison (Canada) Timothy Kotyra (USA) | |||||||||||
| ||||||||||||||
| 26 min | Utvisningsminutter | 14 min | ||||||||||||
| 18 | Skudd | 36 | ||||||||||||
| 9. februar 1998 14:00 | Tyskland | 2–8 (0–2, 2–3, 0–3) | Belarus | Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 063 |
| Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Klaus Merk | Målvakter | Andrej Mjezin (ut 55:46) Aljaksandr Sjumidub (inn 55:46) | Dommer: Pekka Haajanen (Finland) Linjedommere: Ulf Rönnmark (Sverige) Janne Rautavuori (Finland) | |||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| 14 min | Utvisningsminutter | 22 min | ||||||||||||||||||||||||||||||
| 28 | Skudd | 31 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| 9. februar 1998 18:00 | Japan | 2–5 (2–1, 0–1, 0–3) | Frankrike | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 930 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Dusty Imoo | Målvakter | François Gravel | Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Rudolf Lauff (Slovakia) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
| 18 min | Utvisningsminutter | 41 min | |||||||||||||||||||||
| 21 | Skudd | 25 | |||||||||||||||||||||
| 10. februar 1998 14:00 | Belarus | 2–2 (1–1, 1–1, 0–0) | Japan | Big Hat, Nagano Tilskuere: 3 659 |
| Kamprapport | ||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aljaksandr Sjumidub | Målvakter | Dusty Imoo | Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Timothy Kotyra (USA) Kenneth Sartison (Canada) | |||||||||||
| ||||||||||||||
| 12 min | Utvisningsminutter | 16 min | ||||||||||||
| 44 | Skudd | 19 | ||||||||||||
| 10. februar 1998 18:00 | Frankrike | 0–2 (0–0, 0–1, 0–1) | Tyskland | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 3 916 |
| Kamprapport | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| François Gravel | Målvakter | Olaf Kölzig | Dommer: Bengt Andersson (Sverige) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Hirokazu Takahashi (Japan) | |||||
| ||||||||
| 12 min | Utvisningsminutter | 16 min | ||||||
| 25 | Skudd | 31 | ||||||
Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.
| 12. februar 1998 12:00 | Østerrike | 3–4 e.str. (2–1, 0–1, 1–1, 0–0) (SO: 0–1) | Japan | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 495 |
| Kamprapport | ||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Reinhard Divis | Målvakter | Dusty Imoo | Dommer: Brad Meier (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Rudolf Lauff (Slovakia) | |||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
| Kromp  Kalt Nasheim  Lavoie Wheeldon Kalt Nasheim Wheeldon | Straffeslagskonkurranse 0–1 0–1 1–1 1–1 1–1 1–1 2–2 2–3 | Sugisawa Yahata Tsujiura Fujita Sakai Sugisawa Kabayama Yahata | ||||||||||||||||||
| 36 min | Utvisningsminutter | 18 min | ||||||||||||||||||
| 30 | Skudd | 40 | ||||||||||||||||||
| 12. februar 1998 16:00 | Frankrike | 5–1 (1–0, 0–0, 4–1) | Italia | Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 854 |
| Kamprapport | ||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Cristobal Huet | Målvakter | Mike Rosati | Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Thomas Schurr (Tyskland) Hirokazu Takahashi (Japan) | |||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
| 14 min | Utvisningsminutter | 18 min | ||||||||||||||||||
| 22 | Skudd | 31 | ||||||||||||||||||
| 12. februar 1998 20:00 | Slovakia | 2–4 (1–0, 1–1, 0–3) | Tyskland | Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 670 |
| Kamprapport | ||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Igor Murín | Målvakter | Olaf Kölzig | Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Timothy Kotyra (USA) | |||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
| 29 min | Utvisningsminutter | 29 min | ||||||||||||||||||
| 33 | Skudd | 19 | ||||||||||||||||||
Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.
| Pl | Lag | K | V | U | T | M+ | M– | MF | P | Kvalifisering |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Russland |
3 | 3 | 0 | 0 | 15 | 6 | +9 | 6 | Kvartfinaler |
| 2 | Tsjekkia |
3 | 2 | 0 | 1 | 12 | 4 | +8 | 4 | |
| 3 | Finland |
3 | 1 | 0 | 2 | 11 | 9 | +2 | 2 | |
| 4 | Kasakhstan |
3 | 0 | 0 | 3 | 6 | 25 | −19 | 0 |
| 13. februar 1998 14:45 | Finland | 0–3 (0–0, 0–1, 0–2) | Tsjekkia | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 5 050 |
| Kamprapport | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jarmo Myllys | Målvakter | Dominik Hašek | Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Ulf Rönnmark (Sverige) | ||||||||
| |||||||||||
| 6 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||
| 17 | Skudd | 29 | |||||||||
| 13. februar 1998 18:45 | Kasakhstan | 2–9 (1–2, 0–5, 1–2) | Russland | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 3 752 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Vitalij Jeremejev (ut 50:24) Aleksandr Sjimin (inn 50:24) | Målvakter | Andrej Trefilov | Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Ray Scapinello (Canada) | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 6 min | Utvisningsminutter | 8 min | |||||||||||||||||||||||||||||||||
| 18 | Skudd | 31 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
| 15. februar 1998 13:45 | Russland | 4–3 (1–2, 2–1, 1–0) | Finland | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 894 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Andrej Trefilov | Målvakter | Jarmo Myllys | Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Ulf Rönnmark (Sverige) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
| 24 min | Utvisningsminutter | 22 min | |||||||||||||||||||||
| 28 | Skudd | 33 | |||||||||||||||||||||
| 15. februar 1998 18:45 | Tsjekkia | 8–2 (1–0, 3–2, 4–0) | Kasakhstan | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 975 |
| Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Dominik Hašek | Målvakter | Vitalij Jeremejev (ut 41:20) Aleksandr Sjimin (inn 41:20) | Dommer: Pekka Haajanen (Finland) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Ray Scapinello (Canada) | |||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| 43 min | Utvisningsminutter | 41 min | ||||||||||||||||||||||||||||||
| 45 | Skudd | 23 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| 16. februar 1998 15:45 | Finland | 8–2 (3–1, 1–0, 4–1) | Kasakhstan | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 5 544 |
| Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ari Sulander | Målvakter | Vitalij Jeremejev (ut 41:20) Aleksandr Sjimin (inn 41:20) | Dommer: Mark Faucette (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Gérard Gauthier (Canada) | |||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| 24 min | Utvisningsminutter | 22 min | ||||||||||||||||||||||||||||||
| 37 | Skudd | 15 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| 16. februar 1998 18:45 | Tsjekkia | 1–2 (0–0, 1–0, 0–2) | Russland | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 847 |
| Kamprapport | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Dominik Hašek | Målvakter | Mikhail Sjtalenkov | Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland) | ||||||||
| |||||||||||
| 14 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||
| 24 | Skudd | 31 | |||||||||
| Pl | Lag | K | V | U | T | M+ | M– | MF | P | Kvalifisering |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Canada |
3 | 3 | 0 | 0 | 12 | 3 | +9 | 6 | Kvartfinaler |
| 2 | Sverige |
3 | 2 | 0 | 1 | 11 | 7 | +4 | 4 | |
| 3 | USA |
3 | 1 | 0 | 2 | 8 | 10 | −2 | 2 | |
| 4 | Belarus |
3 | 0 | 0 | 3 | 4 | 15 | −11 | 0 |
| 13. februar 1998 14:45 | USA | 2–4 (2–1, 0–2, 0–1) | Sverige | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 985 |
| Kamprapport | ||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mike Richter | Målvakter | Tommy Salo | Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Gérard Gauthier (Canada) Troy Sartison (Canada) | |||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
| 20 min | Utvisningsminutter | 16 min | ||||||||||||||||||
| 31 | Skudd | 20 | ||||||||||||||||||
| 13. februar 1998 18:45 | Canada | 5–0 (2–0, 2–0, 1–0) | Belarus | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 960 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Patrick Roy | Målvakter | Andrei Mjezin | Dommer: Mark Faucette (USA) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
| 10 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||||||||
| 31 | Skudd | 18 | |||||||||||||||
| 14. februar 1998 14:45 | Belarus | 2–5 (1–2, 0–1, 1–2) | USA | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 975 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Andrei Mjezin | Målvakter | Mike Richter | Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Gérard Gauthier (Canada) Troy Sartison (Canada) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
| 16 min | Utvisningsminutter | 14 min | |||||||||||||||||||||
| 30 | Skudd | 31 | |||||||||||||||||||||
| 14. februar 1998 18:45 | Sverige | 2–3 (1–0, 0–3, 1–0) | Canada | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 945 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tommy Salo | Målvakter | Patrick Roy | Dommer: Mark Faucette (USA) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
| 14 min | Utvisningsminutter | 14 min | |||||||||||||||
| 30 | Skudd | 29 | |||||||||||||||
| 16. februar 1998 13:45 | Canada | 4–1 (1–0, 2–0, 1–1) | USA | Big Hat, Nagano Tilskuere: 10 076 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Patrick Roy | Målvakter | Mike Richter | Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Troy Sartison (Canada) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
| 12 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||||||||
| 25 | Skudd | 31 | |||||||||||||||
| 16. februar 1998 18:45 | Sverige | 5–2 (2–0, 1–1, 2–1) | Belarus | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 4 235 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tommy Salo | Målvakter | Andrei Mjezin | Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Ray Scapinello (Canada) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
| 14 min | Utvisningsminutter | 8 min | |||||||||||||||||||||
| 38 | Skudd | 23 | |||||||||||||||||||||
| Kvartfinaler | Semifinaler | Finale | ||||||||||||
| C1 | Russland
| 4 | ||||||||||||
| D4 | Belarus
| 1 | ||||||||||||
| C1 | Russland
| 7 | ||||||||||||
| C3 | Finland
| 4 | ||||||||||||
| D2 | Sverige
| 1 | ||||||||||||
| C3 | Finland
| 2 | ||||||||||||
| C1 | Russland
| 0 | ||||||||||||
| C2 | Tsjekkia
| 1 | ||||||||||||
| D1 | Canada
| 4 | ||||||||||||
| C4 | Kasakhstan
| 1 | ||||||||||||
| D1 | Canada
| 1 | Bronsefinale | |||||||||||
| C2 | Tsjekkia (e.str.)
| 2 | ||||||||||||
| C2 | Tsjekkia
| 4 | D1 | Canada
| 2 | |||||||||
| D3 | USA
| 1 | C3 | Finland
| 3 | |||||||||
| 18. februar 1998 14:45 | Tsjekkia | 4–1 (0–1, 3–0, 1–0) | USA | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 822 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Dominik Hašek | Målvakter | Mike Richter (ut 57:50) John Vanbiesbrouck (inn 57:50, ut 59:21) Mike Richter (inn 59:21) | Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Ray Scapinello (Canada) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
| 6 min | Utvisningsminutter | 8 min | |||||||||||||||
| 19 | Skudd | 39 | |||||||||||||||
| 18. februar 1998 14:45 | Russland | 4–1 (1–0, 1–0, 2–1) | Belarus | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 4 628 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mikhail Shtalenkov | Målvakter | Andrei Mjezin | Dommer: Mark Faucette (USA) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Ulf Rönnmark (Sverige) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
| 14 min | Utvisningsminutter | 10 min | |||||||||||||||
| 35 | Skudd | 26 | |||||||||||||||
| 18. februar 1998 18:45 | Canada | 4–1 (2–1, 2–0, 0–0) | Kasakhstan | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 602 |
| Kamprapport | |||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Patrick Roy | Målvakter | Vitalij Jeremejev | Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
| 14 min | Utvisningsminutter | 12 min | |||||||||||||||
| 37 | Skudd | 17 | |||||||||||||||
| 18. februar 1998 18:45 | Sverige | 1–2 (0–0, 0–0, 1–2) | Finland | Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 5 044 |
| Kamprapport | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tommy Salo | Målvakter | Jarmo Myllys | Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Gérard Gauthier (Canada) | ||||||||
| |||||||||||
| 12 min | Utvisningsminutter | 12 min | |||||||||
| 17 | Skudd | 19 | |||||||||
| 20. februar 1998 14:45 | Canada | 1–2 e.str. (0–0, 0–0, 1–1, 0–0) (SO: 0–1) | Tsjekkia | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 854 |
| Patrick Roy | Målvakter | Dominik Hašek | Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland) | |||||
| ||||||||
| Fleury Bourque Nieuwendyk Lindros Shanahan | Straffeslagskonkurranse 0–1 0–1 0–1 0–1 0–1 | Reichel Ručinský Patera Jágr | ||||||
| 2 min | Utvisningsminutter | 4 min | ||||||
| 30 | Skudd | 31 | ||||||
| 20. februar 1998 18:45 | Russland | 7–4 (2–0, 2–3, 3–1) | Finland | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 640 |
| Mikhail Sjtalenkov | Målvakter | Jarmo Myllys | Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Gérard Gauthier (Canada) Troy Sartison (Canada) | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 12 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||||||||||||||||||||||||||
| 21 | Skudd | 31 | |||||||||||||||||||||||||||||||||
| 21. februar 1998 15:15 | Canada | 2–3 (1–2, 1–0, 0–1) | Finland | Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 875 |
| Patrick Roy | Målvakter | Ari Sulander | Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Aleksandr Poljakov (Russland) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
| 12 min | Utvisningsminutter | 12 min | |||||||||||||||
| 34 | Skudd | 15 | |||||||||||||||
Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1998 – Menn – Finale
| 22. februar 1998 13:45 | Tsjekkia | 1–0 (0–0, 0–0, 1–0) | Russland | Big Hat, Nagano Tilskuere: 10 010 |
| Kamprapport | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Dominik Hašek | Målvakter | Mikhail Sjtalenkov | Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Ulf Rönnmark (Sverige) Ray Scapinello (Canada) | ||
| |||||
| 8 min | Utvisningsminutter | 4 min | |||
| 21 | Skudd | 20 | |||
Turneringens sluttplassering ifølge IIHF:
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. s. 174.
(H) Vert
|
|
|
Følgende spillere ble kåret til turneringens beste målvakt, forsvarsspiller (back) og løper av IIHFs direktorat:[24][25]
| Beste målvakt | Beste back | Beste løper |
|---|---|---|
| Dominik Hašek (CZE) |
Rob Blake (CAN) |
Pavel Bure (RUS) |
| # | Utøver | KS | M | A | P | PIM | +/– | POS |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Teemu Selänne (FIN) | 5 | 4 | 6 | 10 | 8 | 0 | L |
| 2 | Saku Koivu (FIN) | 6 | 2 | 8 | 10 | 4 | +1 | L |
| 3 | Pavel Bure (RUS) | 6 | 9 | 0 | 9 | 2 | +6 | L |
| 4 | Aleksandr Koresjkov (KAZ) | 7 | 3 | 6 | 9 | 2 | –1 | L |
| 5 | Philippe Bozon (FRA) | 4 | 5 | 2 | 7 | 4 | +2 | L |
| 6 | Konstantin Sjafranov (KAZ) | 7 | 4 | 3 | 7 | 6 | –2 | L |
| 7 | Dominic Lavoie (AUT) | 4 | 5 | 1 | 6 | 8 | –2 | L |
| 8 | Jere Lehtinen (FIN) | 6 | 4 | 2 | 6 | 2 | +1 | L |
| 9 | Aleksej Jasjin (RUS) | 6 | 3 | 3 | 6 | 0 | +6 | L |
| 10 | Serge Poudrier (FRA) | 4 | 2 | 4 | 6 | 4 | +1 | L |
Kilde: Hockeyarchives.com og Eliteprospects.com
Philippe Bozon (FRA) (mot Italia) Pavel Bure (RUS) (mot Finland)
De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.
| # | Utøver | GKD | GPI | MIN | SOG | GA | SVS | SVS% | GAA | SO |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Olaf Kölzig (GER) |
4 | 2 | 120:00 | 58 | 2 | 56 | 96,60% | 1,00 | 1 |
| 2 | Dominik Hašek (CZE) |
6 | 6 | 369:36 | 155 | 6 | 149 | 96,13% | 0,97 | 2 |
| 3 | Mikhail Sjtalenkov (RUS) |
6 | 4 | 290:24 | 114 | 8 | 106 | 92,98% | 1,66 | 1 |
| 4 | Patrick Roy (CAN) |
6 | 6 | 369:07 | 140 | 9 | 131 | 93,57% | 1,71 | 1 |
| 5 | Cristobal Huet (FRA) |
4 | 2 | 120:00 | 67 | 5 | 62 | 92,50% | 2,50 | 0 |
Kilde: Hockey-Sport.net og Eliteprospects.com
Andrej Mjezin (BLR) (mot Frankrike) Patrick Roy (CAN) (mot Belarus) Dominik Hašek (CZE) (2) (mot Finland og Russland i finalen) Olaf Kölzig (GER) (mot Frankrike)Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
