Ishockey under Vinter-OL 1998 – Menn

Ishockeyturneringen for menn under Vinter-OL 1998 ble arrangert fra 7. til 22. februar 1998. Kampene ble spilt i The Big Hat og Aqua Wing Arena i Nagano. Fjorten lag deltok i ishockeyturneringen fordelt på tre stadier. I den innledende runden skulle de åtte lavest rangerte lagene spille i to grupper med fire lag hver om avansement til den endelige runden. I den endelige runden spilte åtte lag fordelt i to grupper med fire lag hver om seedingen til kvartfinalene. Sverige var de regjerende olympiske mesterne.

Ishockey under Vinter-OL 1998
Arrangement
Dato		7.–22. februar 1998
Lag i turneringen		14
Vertsland		Japan
Vertsbyer		Nagano
Arenaer		The Big Hat Aqua Wing Arena
Plasseringer
Mester		Tsjekkia (1. tittel)
Andreplass		Russland
Tredjeplass		Finland
Fjerdeplass		Canada
Turneringsstatistikk
Kamper		35
Mål		210  (6 i snitt)
Toppscorer		Teemu Selänne (FIN) (10 poeng)
Navigasjon
◀ 1994 2002 ▶

Ishockey under Vinter-OL 1998
Turnering
Menn		Kvinner
Tropper
Menn		Kvinner
Finale
Menn		Kvinner
Kvalifisering
Menn
1994		2002

For første gang noensinne friga verdens største profesjonelle ishockeyliga, National Hockey League (NHL) sine spillere til å delta i OL. Ligaen avholdt en 17-dager lang pause for å akkomodere OL og la alle deres spillere konkurrere i turneringen. På grunn av dette ble turneringen omtalt som «århundrets turnering» og «drømmelagsturnering».^[1][2][3] Canada (OL-finalist i 1994 og World Cup-finalist i 1996), USA (vinner av World Cup 1996), Sverige og Russland ble ansett som favorittene til å vinne den første åpne OL-turneringen.^[4]

Tsjekkia vant sitt første OL-gull i ishockey etter at de slo Russland 1–0 i finalen. Midtveis i tredje periode av en målløs kamp vant Pavel Patera en dropp i russisk sone og fikk sendt pucken til backen Petr Svoboda. Svobodas raske slagskudd gikk forbi russernes målvakt Mikhail Sjtalenkov og inn i mål.^[4] Det canadiske laget, som ble ansett som turneringens sterkeste lag, hadde en sterk start i gruppespillet, men tapte semifinalekampen mot Tsjekkia etter straffeslagskonkurranse. Finland beseiret Canada 3–2 i bronsefinalen, og skuffet canadiere som ønsket at stjernen Wayne Gretzky skulle vinne sin første olympisk medalje. USA, som håpet på å gjenskape suksessen fra World Cup-turneringen to år tidligere, skuffet også og røk ut i kvartfinalen til tsjekkerne.^[4]

Tsjekkernes suksess var et resultat av en fantastisk prestasjon av målvakten Dominik Hašek (som kun slapp in seks mål på seks kamper) og godt defensivt spill av ett lag bestående av kun ti NHL-spillere og viktige rollespillere fra tsjekkiske Extraliga. Turneringen ble derfor en skuffelse for favorittene og viste at også de europeiske ligaene hadde spillere av høy kvalitet, og at lag med en blanding av NHL-spillere og spillere fra europeiske ligaer, hvis de ble trent riktig, kunne på en gitt dag beseire lag utelukkende bestående av NHL-spillere.^[4]

Medaljevinnere

Øvelse	Gull	Sølv	Bronse
Menn	Tsjekkia (CZE) Josef Beránek Jan Čaloun Roman Čechmánek Jiří Dopita Roman Hamrlík Dominik Hašek Milan Hejduk Milan Hnilička Jaromír Jágr František Kučera Robert Lang David Moravec Pavel Patera Libor Procházka Martin Procházka Robert Reichel Martin Ručinský Vladimír Růžička Jiří Šlégr Richard Šmehlík Jaroslav Špaček Martin Straka Petr Svoboda	Russland (RUS) Pavel Bure Valerij Bure Oleg Sjevtsov Sergej Fjodorov Sergej Gontsjar Aleksej Gusarov Valerij Kamenskij Darius Kasparaitis Andrej Kovalenko Igor Kravtsjuk Sergej Krivokrasov Boris Mironov Dmitrij Mironov Aleksej Morozov Sergej Nemtsjinov Mikhail Sjtalenkov German Titov Andrei Trefilov Aleksei Jasjin Dmitrij Jusjkevitsj Valerij Zelepukin Aleksej Zjitnik Aleksej Zjamnov	Finland (FIN) Aki-Petteri Berg Tuomas Grönman Raimo Helminen Sami Kapanen Saku Koivu Jari Kurri Janne Laukkanen Jere Lehtinen Juha Lind Jyrki Lumme Jarmo Myllys Mika Nieminen Janne Niinimaa Teppo Numminen Ville Peltonen Kimmo Rintanen Teemu Selänne Ari Sulander Jukka Tammi Esa Tikkanen Kimmo Timonen Antti Törmänen Juha Ylönen

Deltakelse av NHL-spillere

NHL-direktør Gary Bettman (venstre) og IIHF-president René Fasel (høyre) var forkjemperne for å la NHL-spillere få delta i vinter-OL

Innen turneringen var det spekulasjoner om at National Hockey League (NHL) ville frigi spillerne for å de kan delta i OL. Den internasjonale olympiske komité (IOK) hadde i 1986 åpnet for at alle spillere kunne delta i OL fra og med 1988 uansett om de var amatører eller profesjonelle^[5] NHL valgte dog ikke å frigi spillerne til å delta i OL i 1988 eller i 1992 ettersom at vinter-OL avholdes i februar og dermed i midten av ligaens grunnserie.^[6]

Under Sommer-OL 1992 i Barcelona friga National Basketball Association (NBA) for første gang spillerne for å delta i OL. Suksessen med det amerikanske «Dream Team»-konseptet medførte ikke kun enorm utvidet interesse for sporten. Turneringen medførte også at NBA profiterte på opprettelsen av store, nye markeder for basketball.^[7] Gary Bettman, som i 1992 var visepresident i NBA, kommenterte at «[NBA]s verdensomspennende bevissthet vokste dramatisk» som følge av OL-deltakelsen.^[2]

Det var dermed stor interesse i NHL for muligheten om å frigi NHL-spillere til OL. I praksis viste det seg at flere forhold gjorde dette vanskelig, blant annet frykten for skade på stjernespillere midt i NHL-sesongen og påvirkningen av OL på NHL-sesongens varighet. NHL-direktør Gary Bettman undersøkte problemstillingen og kunngjorde den 26. februar 1993 at det var for kort varsel til å frigi NHL-spillerne til OL i 1994. I stedet satset Bettman på OL 1998 i Nagano som et mer realistisk mål.^[7]

I mars 1995 reiste Bettman til Genève for forhandlinger med IIHF-president René Fasel, IOK-president Juan Antonio Samaranch og direktøren for spillerorganisasjonen NHLPA, Bob Goodenow. Blant uenighetene som skulle løses var konkurransebestemmelser, spilleprogram og tilgangen til markedsavtaler. Hvor Bettman og Goodenow tidligere hadde vært rivaler under NHL-lockouten i 1994–1995 var det nå enighet mellom partene, og sammen med Fasel arbeidet de for å legge rammene for NHL-deltakelse i OL.^[2]

Fasel reiste deretter til San Diego sommeren 1995 for å selge ideen til NHL-spillerne. På tross av en viss bitterhet mot at IIHF hadde forhindret NHL-spillere i å spille i europeiske ligaer under NHL-lockouten ble spillerne overtalt til OL-deltakelse etter oppfordring av spillere som russiske Vjatsjeslav Fetisov og Igor Larionov (som hadde vunnet OL-gull med Sovjetunionen) og canadierne Eric Lindros og Paul Kariya (som hadde vunnet OL-sølv med Canada i henholdsvis 1992 og 1994).^[2]

Avtalen mellom IIHF og NHL skulle endelig vedtas på IIHFs halvårlige kongress i Budapest den 29. september 1995. Ikke alle nasjonale forbund var for NHL-spillernes deltakelse, og det mest åpenlyst skepiske forbundet var Hockey Canada. Forbundets direktør, Frank Lento, mente at OL-planen hadde blit forhandlet uten nok hensyn til de som måtte godkjenne den, og ved å vinne sølv i de siste to OL-turneringene mente Lento at Canada hadde en så stor bredde at de kunne samle konkurransedyktige OL-lag uten NHL-spillere. I sin tale til kongressen uttrykte Lento misnøye med å bli herset rundt av europeerne, en uttalelse som senere viste seg å tilbake mot Canada da den fikk flere europeiske forbund til å stemme for planen.^[2]

Avtalen mellom NHL, IIHF, NHLPA og ble underskrevet 29. september 1995 og presentert under en pressekonferanse med Bettman og Fasel den 2. oktober.^[1] Ligaen tok en 17-dager lang pause som startet etter at NHL-klubbene hadde spilte sine siste kamper den 7. februar 1998. NHL-spillerne vile reise til Japan den 8. og 9. februar, etter at OL hadde begynt og etter at de lavere seedede lagene allerede hadde spilt noen kamper i en kvalifiseringsrunden. Dermed kunne de lavere rangerte lagene først få sine NHL-spillere til disposisjon når de hadde spilt deres siste kamp innen OL-pausen. Kampene skulle spilles etter internasjonal banestørrelse (60 x 30 meter) i stedet for NHLs banestørrelse (61 x 26 meter) og anvende IIHFs regelverk (hvilket blant annet betød et forbud mot slagsmål og bruken av straffeslag i sluttspillet). Samtidig skulle alle kamper hvor mere enn 50 prosent av spillerne var NHL-spillere dømmes med NHL-dommere.^[2]

Referat

Ettersom at NHL for første gang noensinne avholdt en 17-dager lang pause for å la alle spillerne konkurrere i OL-turneringen ble turneringen omtalt som «århundrets turnering» og «drømmelagsturnering».^[1][2][3]

Innledende runde

Turneringens innledende runde startet dagen før NHL-pausen trådte i kraft. Dette betød at lagene i den innledende runden kun kunne bruke de NHL-spillerne som allerede hadde spilt sin siste kamp innen pausen, hadde fått godkjennelse av sine respektive klubber og var med OL-troppen. Lagene kunne ikke gjøre endringer i OL-troppen før de eventuelt avanserte til neste runde. Dette betød at flere av lagene ikke kunne anvende sine NHL-stjerner på tross av at de var på plass i Nagano. Turneringsformatet fikk kraftig kritikk av blant andre Slovakia, som bare hadde to ledige plasser i troppen til Róbert Švehla og Peter Bondra.

Denne ulempen ble utnyttet av Belarus og Kasakhstan. I gruppe A hadde Kasakhstan beseiret Italia (5–3) og en uavgjort mot Østerrike (5–5) mens slo italienerne (4–3) og også spilte uavgjort mot østerrikerne (2–2). slovakerne 2–2 og 4–3. I den avgjørende gruppefinalen kunne Slovakia, som hadde fem NHL-spillere på tribunen (Žigmund Pálffy, Jozef Stümpel, Miroslav Šatan, Pavol Demitra og Richard Zedník), se Kasakhstan gå seirende ut 4–3. Tapet til Kasakhstan betød at avansementet til hovedrunden glapp for slovakerne, og NHL-spillerne på tribunen måtte reise hjem uten å ha spilt en eneste kamp.^{[8][9][10][11][12][13]}

Endelig runde

Men USAs innsats skuffet etter kun en seier (4-1-seier over Belarus) og to tap i mellomrunden (1-4 til Canada og 2-4 til Sverige). og etter å ha tapt 1-4 til Tsjekkia i kvartfinalen ramponerte de amerikanske spillerne deres hotellrom uten å beklage for episoden.

Sluttspill

Finalen mellom Russland og Tsjekkia den 22. februar 1998.

I kvartfinalen mellom Finland og Sverige sørget Teemu Selänne og hans to mål for at finnene beseiret svenskene 2-1 og gikk videre til semifinale mot Russland, som hadde beseiret Belarus 4-1 i sin kvartfinale. Etter at Russland vant 7-4 over Finland i semifinalen var Russland i finalen.

Etter en 4-1-seier over Kasakhstan skulle Canada møte Tsjekkia i semifinalen. Tsjekkias storspill i turneringen var i stor grad takket være målvakten Dominik Hašek, som inntil da hadde kun sluppet inn fem mål i turneringen. Etter en målløs kamp sendte Jiří Šlégr tsjekkerne i ledelsen 9 minutter og 46 sekunder inn i tredje periode. Men etter at Linden utliknet for Canada 1 minutt og 3 sekunder før kampens slutt skulle kampen avgjøres på straffeslagskonkurranse. Mens Robert Reicher scoret for Tsjekkia klarte Hašek å blokkere samtlige canadiske skuddforsøk, og Tsjekkia gikk dermed til finalen mot Russland.

Etter nederlaget i semifinalen hadde det canadiske laget mistet kampviljen, og bronsekampen mellom Canada og Finland endte med en finsk 3-2-seier, noe som skuffet canadierne som ønsket å se Wayne Gretzky vinne en OL-medalje.

Kontroverser

Under gruppespillet kom det frem at den svenske backen Ulf Samuelsson hadde vært amerikansk statsborger i tre år for å slippe å søke om arbeidstillatelse hvert år, men hadde samtidig beholdt sitt svenske pass. Under en istrening for det svenske laget stod journalistene Michael Farber (Sports Illustrated) og Janne Bengtsson (Svenska Dagbladet) i mikssonen og ventet på å intervjue spillerne. Mens de ventet vendte Farber seg mot Bengtsson og vitset om hvorfor man ville gi «en så skitten spiller amerikansk statsborgerskap?»^[14] Bengtsson undersøkte saken nærmere og fikk bekreftet at svensk lovgivning sa at svensk statsborgerskap annulleres når en person skaffer seg utenlandsk pass. Under kampen mellom Sverige og Belarus gikk Bengtsson til Rickard Fagerlund, president i Det svenske ishockeyforbundet, og spurte ham om han visste at Samuelsson var amerikansk statsborger og dermed ikke berettiget til å representere Sverige. Fagerlund fikk lagleder Bo Tovland til å spørre Samuelsson om han var amerikansk statsborger, noe han bekreftet halvveis inn i kampen. Fagerlund og Tovland fortalte Samuelsson at han ikke lenger kunne spille for Sverige. Saken raste de neste døgnet etter at Fagerlund hadde gått videre til IIHF og lagt frem saken. Tsjekkerne protesterte og mente at regelverket burde følges, altså at Sverige skulle fratas alle poeng og flyttes sist i gruppen. Dermed ville tsjekkerne møte Belarus i kvartfinalen og ikke USA. Men ved at Fagerlund hadde lagt alle kort på bordet, opptrådt ærlig og begjært forbundets uvitenhet, fikk han IIHF-styrets flertall med seg, med 10 mot 4 stemmer. Hadde saken kommet frem under sluttspillet hadde Tre Kronor risikert å bli diskvalifisert fra turneringen. I stedet fikk Sverige beholde alle sine poeng og 2. plassen i gruppen mens Samuelsson ble diskvalifisert og bedt om å reise hjem.^[14][15]

Det amerikanske laget, utelukkende bestående av NHL-spillere hvorav 17 var NHL-stjerner, ble på overraskende vis slått ut i kvartfinalen av tsjekkerne. I skuffelse over at de var slått ut av turneringen gikk flere av spillerne berserk på rommene sine i OL-landsbyen siste natten før hjemreisen. Stoler ble knust, to leiligheter ble skadet av brannslukningsskum og seks av stolene og et brannslukningsapparat ble slengt ut av vinduet i 6. etasje og ned på gårdsplassen. USA Hockey og NHL tilbød å dekke omkostningene for skadeomfanget, som ble estimert til å være omkring 1 000 USD.^[16][17][18]

Arenaer

Nagano	Nagano Ishockey under Vinter-OL 1998 – Menn (Japan)
Big Hat
Kapasitet: 10 104
Aqua Wing
Kapasitet: 6 000

Kvalifisering

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1998 – Kvalifisering

Fjorten lag var kvalifisert til ishockeyturneringen. Canada, Finland, Russland, Sverige, Tsjekkia og USA var som de seks beste lagene ved ishockey-VM 1995 automatisk kvalifisert til turneringen og gikk dermed direkte til første runde. Den innledende runden bestod av landene rankert nummer 7 og 8 (Frankrike og Italia), vertsnasjonen Japan samt fem andre land (Belarus, Kasakhstan, Slovakia, Tyskland og Østerrike) som hadde kvalifisert seg gjennom en serie av kvalifiseringsturneringer.

	Dato	Sted	Antall plasser	Kvalifiserte land
Vertsnasjon	—	—	1	Japan
De 8 beste ved Ishockey-VM 1995	23. april – 7. mai 1995	Stockholm	8	Canada  Finland  Frankrike  Italia  Russland  Sverige  Tsjekkia  USA
Endelig olympisk kvalifiseringsturnering	6. – 9. februar 1997	Oberhausen	2	Tyskland  Slovakia
Endelig olympisk kvalifiseringsturnering	6. – 9. februar 1997	Innsbruck	2	Belarus  Kasakhstan
Playoff-kamp om siste OL-plass	11. februar 1997	Duisburg	1	Østerrike
I alt			14

Turneringsformat

For å akkomodere NHLs deltakelse i turneringen ble formatet endret i forhold til de to forrige OL-turneringene. Antall lag i sluttspillet ble utvidet fra 12 til 14 lag.^[19][20]

Spillformat

Turneringen ble delt opp i tre forskjellige faser. I den innledende runden ble de åtte lavest rangerte lagene fordelt på to grupper med fire lag i hver. Disse skulle spille en round-robin hvor gruppevinneren avanserte til den endelige runden. De resterende lagene skulle spisse plasseringskamper for å rangere lagene fra 9. til 14. plass (A2 mot B2, A3 mot B3, A4 mot A4).

I den endelige runden møtte gruppevinnerne de såkalte «big six» (Canada, Finland, Russland, Sverige, Tsjekkia og USA). Disse åtte lagene var fordelt på to grupper med fire lag i hver og skulle spille en enkelt round-robin. For å sikre spillets kvaliteten og gi NHL-spillerne tid til å akklimatisere seg til til tidsforskjellen og styrke samspillet i lagene ble ingen lag slått ut i den endelige runden. I stedet avgjorde gruppene seedingen til kvartfinalene.

Kvartfinalene ble spilt på tvers av gruppene. Vinneren av hver gruppe møtte nummer fire i den motsatte gruppen, mens nummer to møtte nummer tre fra den motsatte gruppen (altså C1 mot D4, C2 mot D3, D1 mot C4 og D2 mot C3). Vinnerne av kvartfinalene avanserte til semifinalene. I semifinalene avanserte vinnerne til finalen mens taperne skulle spille bronsefinale.

Poengsystem

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:^[19][20]

• 2 poeng for seier
• 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
• 0 poeng for tap

Prosedyrer ved poenglikhet

Hvis to lag har lige mange poeng vil deres plassering avgøres av følgende tiebreakprosedyre:^[19][20]

1. Innbyrdes oppgjør mellom lagene
2. Målforskjell
3. Høyest antall scorede mål
4. Straffeslagskonkurranse mellom lagene

I tilfelle av poenglikhet mellom tre eller flere lag treder følgende prosedyre i kraft:^[19][20]

1. Med utgangspunkt i lagenes innbyrdes kamper dannes en undergruppe hvor lagene rangeres etter deres poeng i kun disse kampene.
2. Hvis det fortsatt er poenglikhet mellem tre eller flere lag vil målforskjellen i de innbyrdes kampene være avgjørende.
3. Hvis tre eller flere lag fortsatt står likt på poeng og målforskjell vil deres innbyrdes rangering avgjøres av høyest antall scorede mål i de innbyrdes kampene.
4. Hvis tre eller flere lag fortsatt står likt på poeng, målforskjell og antall scorede mål i innbyrdes kamper vil en straffeslagskonkurranse spilles for å avgjøre seedingen.

Spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse

Hvis en sluttspillskamp eller en plasseringskamp endte uavgjort etter ordinær spilletid skulle kampen avgjøres med spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse. Det skulle spilles inntil 10 min spilleforlengelse som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Dersom kampen fortsatt ikke var kommet til avgjørelse skulle det avholdes straffeslagkonkurranse.^[19]

I straffeslagskonkurransen skulle begge lag ta fem straffer hver med forskjellige spillere. Spillerne på begge lag skulle ta straffeslagene annenhver gang helt til det avgjørende målet var scoret. Hvis stillingen fortsatt var uavgjort etter at begge lag hadde tatt fem straffeslag, skulle prosedyren fortsette med en tie-break-duell med en spiller fra hvert lag. Lagene byttet rekkefølge på hvem som skyter først. Disse straffene kunne tas av de samme spillerne som tidligere eller laget kunne velge å bruke nye spillere. Det betyr at samme spiller kunne ta alle straffene for sitt lag i tie-break-duellen. Kampen ble avsluttet så snart en duell mellom to spillere ga det avgjørende resultatet.^[19][21]

Seeding

Gruppene ble seedet med serpentin-systemet basert på lagenes sluttplassering etter ishockey-VM 1995 (markert i parentes).^[19][20][22]

Gruppe A  Italia (7)  Østerrike (11)  Slovakia (13)  Kasakhstan (22)

Gruppe B  Frankrike (8)  Tyskland (9)  Japan (18)  Belarus (21)

Gruppe C  Finland (1)  Tsjekkia (4)  Russland (5) Vinneren av gruppe A

Gruppe D  Sverige (2)  Canada (3)  USA (6) Vinneren av gruppe B

Dommere

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen.^[23] En av reglene vedtatt i OL-avtalen var at alle kamper hvor mere enn 50 prosent av spillerne var NHL-spillere skulle dømmes med NHL-dommere.^[2]

Hoveddommere  Canada Kerry Fraser Bill McCreary  Finland Pekka Haajanen  Russland Leonid Vajsfeld  Sverige Thomas Andersson  Tyskland Gerhard Müller  USA Don Adam Mark Faucette Brad Meier

Linjedommere  Canada Gerard Gauthier Troy Sartison Ray Scapinello  Finland Janne Rautavuori  Japan Hirokazu Takahashi  Russland Aleksander Poljakov  Slovakia Rudolf Lauff  Sverige Ulf Rönnmark  Tsjekkia Václav Český  Tyskland Thomas Schurr  USA Gord Broseker Kevin Collins Tim Kotyra

Tropper

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1998 – Tropper

Alle tolv deltakende lag, gjennom en bekreftelse fra deres respektive nasjonale forbund, skulle levere en endelig tropp på på maksimalt 25 spillere (3 målvakter og 22 utespillere) innen 1. desember 1997.

Innledende runde

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.

Gruppe A

Pl	Lag v d r	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Kvalifisering
1	Kasakhstan	3	2	1	0	14	11	+3	5	Avansement til finalerunden
2	Slovakia	3	1	1	1	9	9	0	3	Plasseringskamper om 9. til 14. plass
3	Italia	3	1	0	2	11	11	0	2
4	Østerrike	3	0	2	1	9	12	−3	2

Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. s. 174.

7. februar 1998 16:00

Italia

3–5 (3–1, 0–1, 0–3)

Kasakhstan

Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 634

Kamprapport
	Mike Rosati	Målvakter	Vitalij Jeremejev (ut 20:00) Aleksandr Sjimin (inn 20:00)	Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Janne Rautavuori (Finland) Ulf Rönnmark (Sverige)
	0–1 12:11 − Tregubov (Zavjalov, Ptsjeljakov) (PP1) Zarrillo (Orlando)− 13:04 1–1 Felicetti (Figliuzzi) − 14:22 2–1 Zarrillo (Nardella, Orlando) (PP1) − 19:55 3–1 3–2 25:49 − Borodulin (Glovatskij) 3–3 41:42 − Dudarev (Savenkov) 3–4 47:44 − Borodulin (A. Koresjkov, Zemljanoj) (PP1) 3–5 56:01 − Kamentsev (Dudarev) (SH1)
	12 min	Utvisningsminutter	10 min
	18	Skudd	21

7. februar 1998 16:00

Østerrike

2–2 (1–0, 1–2, 0–0)

Slovakia

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 4 315

Kamprapport
	Claus Dalpiaz	Målvakter	Igor Murín	Dommer: Pekka Haajanen (Finland) Linjedommere: Alejsandr Poljakov (Russland) Thomas Schurr (Tyskland)
	Lavoie (Ulrich) (PP1) − 07:16 1–0 Perthaler (Schaden) − 23:30 2–0 2–1 26:35 − Cíger 2–2 33:52 − Petrovický (Kontšek, Sekeráš) (PP1)
	12 min	Utvisningsminutter	22 min
	12	Skudd	38

---

8. februar 1998 14:00

Østerrike

5–5 (2–2, 2–1, 1–2)

Kasakhstan

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 410

Kamprapport
	Claus Dalpiaz	Målvakter	Aleksandr Sjimin (ut 20:00) Vitalij Jeremejev (inn 20:00)	Dommer: Leonid Vajsfeld (Russland) Linjedommere: Kenneth Sartison (Canada) Timothy Kotyra (USA)
	Puschnik (Nasheim) − 00:33 1–0 1–1 07:12 − Ptsjeljakov (Zavjalov) (SH1) 1–2 13:09 − Sjafranov Lavoie − 15:37 2–2 Pusnik (Searle) (PP1) − 31:16 3–2 Lavoie (Perthaler) − 34:20 4–2 4–3 39:46 − J. Koreshkov (Zemljanoj, A. Koresjkov) (PP1) 4–4 53:30 − Sokolov (Sjafranov, A. Koresjkov) 4–5 58:08 − A. Koresjkov (Sjafranov) Pusnik (Lavoie) (PP1) − 58:51 5–5
	20 min	Utvisningsminutter	38 min
	25	Skudd	23

8. februar 1998 18:00

Slovakia

4–3 (1–2, 3–1, 0–0)

Italia

Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 620

Kamprapport
	Igor Murín	Målvakter	Mario Brunetta	Dommer: Bengt Andersson (Sverige) Linjedommere: Thomas Schurr (Tyskland) Hirokazu Takahashi (Japan)
	Plavucha (Sekeráš) − 06:41 1–0 1–1 08:50 − Figliuzzi (Insam) (PP1) 1–2 11:56 − Felicetti (Mansi, DeAngelis) Plavucha (Daňo) − 21:23 2–2 Petrovický − 22:00 3–2 Plavucha (Sekeráš, Cíger) − 23:36 4–2 4–3 39:13 − Chitaroni (Ramoser)
	12 min	Utvisningsminutter	20 min
	22	Skudd	28

---

10. februar 1998 14:00

Kasakhstan

4–3 (1–1, 0–1, 3–1)

Slovakia

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 3 659

Kamprapport
	Vitalij Jeremejev	Målvakter	Igor Murín	Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Janne Rautavuori (Finland) Ulf Rönnmark (Sverige)
	0–1 05:42 − Plavucha (Daňo) J. Koresjkov (Sokolov) (PP1) − 09:07 1–1 1–2 28:03 − Jánoš (Petrovický) Borodulin (Zavjalov) − 42:55 2–2 Sjafranov (A. Koresjkov, J. Koresjkov) − 47:04 3–2 3–3 52:16 − Bondra (Švehla) (PP1) A. Koresjkov (Zemljanoj) − 58:39 4–3
	8 min	Utvisningsminutter	8 min
	25	Skudd	32

10. februar 1998 18:00

Italia

5–2 (2–0, 2–0, 1–2)

Østerrike

Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 473

Kamprapport
	Mike Rosati	Målvakter	Claus Dalpiaz	Dommer: Brad Meier (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Rudolf Lauff (Slovakia)
	Figliuzzi (Biafore) − 05:18 1–0 Figliuzzi − 12:41 2–0 Chitaroni (DeAngelis, Busillo) (PP1) − 27:49 3–0 Ramoser (Nardella) − 36:57 4–0 4–1 43:41 − Ressmann (Pusnik) Zarrillo (Topatigh) − 50:39 5–1 5–2 53:27 − Kromp (Searle)
	20 min	Utvisningsminutter	16 min
	33	Skudd	22

Gruppe B

Pl	Lag v d r	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Kvalifisering
1	Belarus	3	2	1	0	14	4	+10	5	Avansement til finalerunden
2	Tyskland	3	2	0	1	7	9	−2	4	Plasseringskamper om 9. til 14. plass
3	Frankrike	3	1	0	2	5	8	−3	2
4	Japan	3	0	1	2	5	10	−5	1

Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. s. 174.

7. februar 1998 20:00

Tyskland

3–1 (0–0, 1–0, 2–1)

Japan

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 861

Kamprapport
	Josef Heiß	Målvakter	Shinichi Iwasaki	Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Rudolf Lauff (Slovakia)
	Hecht (Wieland) – 37:03 1–0 1–1 43:50 – Sugisawa (Otomo) Kunce (Wieland) – 51:24 2–1 Benda (MacKay) – 55:05 3–1
	22 min	Utvisningsminutter	16 min
	33	Skudd	21

7. februar 1998 20:00

Frankrike

0–4 (0–1, 0–1, 0–2)

Belarus

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 3 419

Kamprapport
	Cristobal Huet	Målvakter	Andrej Mjezin	Dommer: Brad Meier (USA) Linjedommere: Kenneth Sartison (Canada) Timothy Kotyra (USA)
	0–1 15:06 – Karatsjun (Romanov) 0–2 38:52 – Bekbulataw 0–3 46:21 – Kaljuzjny (Karatsjun, Antonenka) 0–4 53:10 – Skabelka (Andryjewski) (PP1)
	26 min	Utvisningsminutter	14 min
	18	Skudd	36

---

9. februar 1998 14:00

Tyskland

2–8 (0–2, 2–3, 0–3)

Belarus

Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 063

Kamprapport
	Klaus Merk	Målvakter	Andrej Mjezin (ut 55:46) Aljaksandr Sjumidub (inn 55:46)	Dommer: Pekka Haajanen (Finland) Linjedommere: Ulf Rönnmark (Sverige) Janne Rautavuori (Finland)
	0–1 08:23 – Antonenka (Stas) 0–2 14:51 – Salej (Khmyl) (PP1) Hegen (Bergen, MacKay) (PP1) – 23:39 1–2 1–3 28:05 – Andryjewski (Matusjkin, Romanov) (PP1) 1–4 28:37 – Kavaljow (Rosjtsjyn, Lozjkin) Bergen (Brandl) (PP1) – 38:39 2–4 2–5 39:49 – Skabelka (Bekbulataw) 2–6 43:38 – Haltsjanjuk (Aljaksejev) 2–7 46:35 – Aljaksejev (Kavaljow) 2–8 57:17 – Jerkovitsj (Haltsjanjuk) (PP1)
	14 min	Utvisningsminutter	22 min
	28	Skudd	31

9. februar 1998 18:00

Japan

2–5 (2–1, 0–1, 0–3)

Frankrike

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 930

Kamprapport
	Dusty Imoo	Målvakter	François Gravel	Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Rudolf Lauff (Slovakia)
	Fujita (Sakai, Kudo) – 07:36 1–0 1–1 14:42 – Bozon (SH1) Kuwabara (Sugisawa, Yahata) (PP1) – 15:32 2–1 2–2 23:51 – Barin (Mortas, Ouellet) 2–3 57:05 – Pouget (Poudrier, Bozon) (PP1) 2–4 59:08 – Bozon (Poudrier) (SH1, ENG) 2–5 59:37 – Poudrier (Lemoine) (SH1, ENG)
	18 min	Utvisningsminutter	41 min
	21	Skudd	25

---

10. februar 1998 14:00

Belarus

2–2 (1–1, 1–1, 0–0)

Japan

Big Hat, Nagano Tilskuere: 3 659

Kamprapport
	Aljaksandr Sjumidub	Målvakter	Dusty Imoo	Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Timothy Kotyra (USA) Kenneth Sartison (Canada)
	Romanov (Andryjewski, Skabelka) – 12:36 1–0 1–1 19:02 – Kabayama (Fujita, Sakai) (PP1) Bekbulataw (Matusjkin) – 30:32 2–1 2–2 34:23 – Kuwabara (Yahata, Sugisawa) (PP1)
	12 min	Utvisningsminutter	16 min
	44	Skudd	19

10. februar 1998 18:00

Frankrike

0–2 (0–0, 0–1, 0–1)

Tyskland

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 3 916

Kamprapport
	François Gravel	Målvakter	Olaf Kölzig	Dommer: Bengt Andersson (Sverige) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Hirokazu Takahashi (Japan)
	0–1 27:46 – MacKay (Draisaitl, Lüdemann) 0–2 58:06 – Draisaitl (Krupp)
	12 min	Utvisningsminutter	16 min
	25	Skudd	31

Plasseringskamper

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.

Kamp om 13. plass

12. februar 1998 12:00

Østerrike

3–4 e.str. (2–1, 0–1, 1–1, 0–0) (SO: 0–1)

Japan

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 495

Kamprapport
	Reinhard Divis	Målvakter	Dusty Imoo	Dommer: Brad Meier (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Rudolf Lauff (Slovakia)
	Lavoie (Ulrich, Wheeldon) (PP1) – 02:35 1–0 1–1 09:22 – Yahata (Yamanaka) (PP1) Ressmann (Pusnik, Kalt) – 18:17 2–1 2–2 28:34 – Sugisawa (Yamanaka, Yahata) (PP1) Lavoie (Ulrich) (PP1) – 43:04 3–2 3–3 46:35 – Otomo
	Kromp Kalt Nasheim Lavoie Wheeldon Kalt Nasheim Wheeldon	Straffeslagskonkurranse 0–1 0–1 1–1 1–1 1–1 1–1 2–2 2–3	Sugisawa Yahata Tsujiura Fujita Sakai Sugisawa Kabayama Yahata
	36 min	Utvisningsminutter	18 min
	30	Skudd	40

Kamp om 11. plass

12. februar 1998 16:00

Frankrike

5–1 (1–0, 0–0, 4–1)

Italia

Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 854

Kamprapport
	Cristobal Huet	Målvakter	Mike Rosati	Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Thomas Schurr (Tyskland) Hirokazu Takahashi (Japan)
	Bozon (Dubois) – 09:39 1–0 Bozon (Poudrier, Pouget) – 40:56 2–0 Bozon (Pouget) – 47:31 3–0 Briand (Bozon, Poudrier) (PP1) – 50:03 4–0 4–1 53:21 – Orlando (Topatigh, Bartolone) (PP1) Poudrier (PP1) – 56:43 5–1
	14 min	Utvisningsminutter	18 min
	22	Skudd	31

Kamp om 9. plass

12. februar 1998 20:00

Slovakia

2–4 (1–0, 1–1, 0–3)

Tyskland

Big Hat, Nagano Tilskuere: 8 670

Kamprapport
	Igor Murín	Målvakter	Olaf Kölzig	Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Timothy Kotyra (USA)
	Daňo – 17:51 1–0 1–1 21:30 – Draisaitl (Goldmann) (PP1) Pardavý (Sekeráš) – 38:03 2–1 2–2 42:51 – Benda (Brüggemann, MacKay) 2–3 46:59 – Benda (Krupp) 2–4 49:58 – Lüdemann (Draisaitl)
	29 min	Utvisningsminutter	29 min
	33	Skudd	19

Finalerunde

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+09.00.

Gruppe C

Pl	Lag v d r	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Kvalifisering
1	Russland	3	3	0	0	15	6	+9	6	Kvartfinaler
2	Tsjekkia	3	2	0	1	12	4	+8	4
3	Finland	3	1	0	2	11	9	+2	2
4	Kasakhstan	3	0	0	3	6	25	−19	0

Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. s. 174.

13. februar 1998 14:45

Finland

0–3 (0–0, 0–1, 0–2)

Tsjekkia

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 5 050

Kamprapport
	Jarmo Myllys	Målvakter	Dominik Hašek	Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Ulf Rönnmark (Sverige)
	0–1 29:09 – Patera (Ručínský) (PP1) 0–2 44:54 – Reichel (Lang) 0–3 48:40 – Růžička (Jágr)
	6 min	Utvisningsminutter	6 min
	17	Skudd	29

13. februar 1998 18:45

Kasakhstan

2–9 (1–2, 0–5, 1–2)

Russland

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 3 752

Kamprapport
	Vitalij Jeremejev (ut 50:24) Aleksandr Sjimin (inn 50:24)	Målvakter	Andrej Trefilov	Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Ray Scapinello (Canada)
	0–1 01:30 – Fjodorov (Kovalenko) Sağymbajev (Ptsjeljakov) – 02:15 1–1 1–2 08:15 – Jasjin (Fjodorov) 1–3 20:55 – Jasjin (Kasparaitis) 1–4 27:34 – P. Bure (D. Mironov) 1–5 32:01 – P. Bure 1–6 32:14 – Kovalenko 1–7 38:39 – Titov (Kamenskij, Morozov) 1–8 45:09 – Kovalenko (B. Mironov) 1–9 55:46 – Zelepukin (Morozov) J. Koresjkov (Sjafranov, A. Koresjkov) – 57:40 2–9
	6 min	Utvisningsminutter	8 min
	18	Skudd	31

---

15. februar 1998 13:45

Russland

4–3 (1–2, 2–1, 1–0)

Finland

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 894

Kamprapport
	Andrej Trefilov	Målvakter	Jarmo Myllys	Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Ulf Rönnmark (Sverige)
	0–1 06:11 – Koivu (Lehtinen, Selänne) (PP1) 0–2 07:04 – Lehtinen (Koivu, Selänne) (PP1) P. Bure (Fjodorov, Kamenskij) (PP1) – 13:36 1–2 1–3 28:24 – Lehtinen (Selänne) Nemtsjinov (Gontsjar, Kravtsjuk) – 29:31 2–3 Jasjin (Fjodorov, Zjitnik) (PP1) – 35:03 3–3 Morozov (Zelepukin) – 56:43 4–3
	24 min	Utvisningsminutter	22 min
	28	Skudd	33

15. februar 1998 18:45

Tsjekkia

8–2 (1–0, 3–2, 4–0)

Kasakhstan

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 975

Kamprapport
	Dominik Hašek	Målvakter	Vitalij Jeremejev (ut 41:20) Aleksandr Sjimin (inn 41:20)	Dommer: Pekka Haajanen (Finland) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Ray Scapinello (Canada)
	Straka (Jágr) – 03:51 1–0 Beránek (Moravec, Dopita) – 23:22 2–0 2–1 27:13 – Kamentsev (Glovatskij, Antipin) (PP1) M. Ručínský – 32:02 3–1 Růžička (Jágr) (PP1) – 37:31 4–1 4–2 39:09 – A. Koresjkov Ručínský (Lang, Svoboda) – 41:00 5–2 Patera (SH1) – 49:42 6–2 M. Procházka (PP1) – 52:16 7–2 Hamrlík (Straka) – 57:06 8–2
	43 min	Utvisningsminutter	41 min
	45	Skudd	23

---

16. februar 1998 15:45

Finland

8–2 (3–1, 1–0, 4–1)

Kasakhstan

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 5 544

Kamprapport
	Ari Sulander	Målvakter	Vitalij Jeremejev (ut 41:20) Aleksandr Sjimin (inn 41:20)	Dommer: Mark Faucette (USA) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Gérard Gauthier (Canada)
	0–1 04:25 – Antipin (PP1) Lumme (Selänne, Koivu) (PP1) – 12:53 1–1 Helminen (Kapanen, Peltonen) (PP1) – 16:19 2–1 Tikkanen (Kurri, Nieminen) – 17:09 3–1 Numminen (Niinimaa, Koivu) (PP1) – 36:26 4–1 Lehtinen (Selänne) – 50:52 5–1 Peltonen (SH1) – 52:28 6–1 Selänne (Niinimaa, Koivu) (PP1) – 54:33 7–1 7–2 56:43 – Nikitin (Trosjtsjinskij) (PP1) Nieminen (Niinimaa, Kurri) (PP1) – 59:54 8–2
	24 min	Utvisningsminutter	22 min
	37	Skudd	15

16. februar 1998 18:45

Tsjekkia

1–2 (0–0, 1–0, 0–2)

Russland

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 847

Kamprapport
	Dominik Hašek	Målvakter	Mikhail Sjtalenkov	Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland)
	Reichel (Patera) (PP1) – 31:53 1–0 1–1 43:27 – V. Bure (Kravtsjuk, Gontsjar) 1–2 43:37 – Zjamnov (Gusarov, D. Mironov)
	14 min	Utvisningsminutter	6 min
	24	Skudd	31

Gruppe D

Pl	Lag v d r	K	V	U	T	M+	M–	MF	P	Kvalifisering
1	Canada	3	3	0	0	12	3	+9	6	Kvartfinaler
2	Sverige	3	2	0	1	11	7	+4	4
3	USA	3	1	0	2	8	10	−2	2
4	Belarus	3	0	0	3	4	15	−11	0

Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. s. 174.

13. februar 1998 14:45

USA

2–4 (2–1, 0–2, 0–1)

Sverige

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 985

Kamprapport
	Mike Richter	Målvakter	Tommy Salo	Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Gérard Gauthier (Canada) Troy Sartison (Canada)
	Chelios (Guerin, Tkachuk) – 11:10 1–0 1–1 12:26 – Alfredsson (Forsberg) (PP1) Modano (Guerin) – 12:50 2–1 2–2 21:50 – Kjellberg (Renberg, Samuelsson) 2–3 31:33 – Alfredsson (Forsberg) 2–4 57:04 – Sundin (Andersson)
	20 min	Utvisningsminutter	16 min
	31	Skudd	20

13. februar 1998 18:45

Canada

5–0 (2–0, 2–0, 1–0)

Belarus

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 960

Kamprapport
	Patrick Roy	Målvakter	Andrei Mjezin	Dommer: Mark Faucette (USA) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland)
	Fleury (Primeau) (SH1) – 07:55 1–0 Bourque (Brind'Amour, Corson) – 14:34 2–0 MacInnis (Nieuwendyk) (PP1) – 24:38 3–0 Lindros (Bourque) – 37:44 4–0 Lindros (Brind'Amour) – 52:57 5–0
	10 min	Utvisningsminutter	6 min
	31	Skudd	18

---

14. februar 1998 14:45

Belarus

2–5 (1–2, 0–1, 1–2)

USA

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 975

Kamprapport
	Andrei Mjezin	Målvakter	Mike Richter	Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Gérard Gauthier (Canada) Troy Sartison (Canada)
	0–1 09:06 – Chelios (LaFontaine) (PP1) 0–2 10:31 – LaFontaine (Leetch, K. Hatcher) (PP1) Karatsjun (Lozjkin, Haltsjanjuk) – 18:02 1–2 1–3 28:16 – Leetch (LeClair, Hull) (PP1) Pankow (Skabelka, Bekbulataw) – 40:27 2–3 2–4 53:45 – Hull (Weight, K. Hatcher) (PP1) 2–5 58:14 – Deadmarsh (Guerin, Roenick)
	16 min	Utvisningsminutter	14 min
	30	Skudd	31

14. februar 1998 18:45

Sverige

2–3 (1–0, 0–3, 1–0)

Canada

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 945

Kamprapport
	Tommy Salo	Målvakter	Patrick Roy	Dommer: Mark Faucette (USA) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland)
	Lidström (Alfredsson, Renberg) (PP1) – 15:27 1–0 1–1 31:56 – Nieuwendyk (Blake, Lindros) 1–2 37:02 – MacInnis (Nieuwendyk) (PP1) 1–3 39:53 – Blake (Nieuwendyk, Fleury) Sundin (Lidström, Norström) – 49:31 2–3
	14 min	Utvisningsminutter	14 min
	30	Skudd	29

---

16. februar 1998 13:45

Canada

4–1 (1–0, 2–0, 1–1)

USA

Big Hat, Nagano Tilskuere: 10 076

Kamprapport
	Patrick Roy	Målvakter	Mike Richter	Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Troy Sartison (Canada)
	Zamuner (Gretzky, Sakic) – 16:30 1–0 Primeau (Yzerman) (SH1) – 33:37 2–0 Sakic (Fleury) – 38:19 3–0 Primeau (Recchi, Sakic) – 46:00 4–0 4–1 54:04 – Hull (Weight)
	12 min	Utvisningsminutter	6 min
	25	Skudd	31

16. februar 1998 18:45

Sverige

5–2 (2–0, 1–1, 2–1)

Belarus

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 4 235

Kamprapport
	Tommy Salo	Målvakter	Andrei Mjezin	Dommer: Gerhard Müller (Tyskland) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Ray Scapinello (Canada)
	Andersson (Sundström, Ragnarsson) – 10:06 1–0 Dahlén (Sandström) – 11:22 2–0 Sundström (Forsberg, Öhlund) – 30:36 3–0 3–1 39:19 – Matusjkin (Tsyplakow, Kavaljow) (PP1) Sundin (Alfredsson) – 50:19 4–1 4–2 53:44 – Tsyplakow (Romanov, Kavaljow) (PP1) Renberg (Alfredsson, Forsberg) – 54:36 5–2
	14 min	Utvisningsminutter	8 min
	38	Skudd	23

Sluttspill

Trekning

Kvartfinaler

Semifinaler

Finale

C1

Russland

4

D4

Belarus

1

C1

Russland

7

C3

Finland

4

D2

Sverige

1

C3

Finland

2

C1

Russland

0

C2

Tsjekkia

1

D1

Canada

4

C4

Kasakhstan

1

D1

Canada

1

Bronsefinale

C2

Tsjekkia (e.str.)

2

C2

Tsjekkia

4

D1

Canada

2

D3

USA

1

C3

Finland

3

Kvartfinaler

18. februar 1998 14:45

Tsjekkia

4–1 (0–1, 3–0, 1–0)

USA

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 822

Kamprapport
	Dominik Hašek	Målvakter	Mike Richter (ut 57:50) John Vanbiesbrouck (inn 57:50, ut 59:21) Mike Richter (inn 59:21)	Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Aleksandr Poljakov (Russland) Ray Scapinello (Canada)
	0–1 16:12 – Modano (Amonte, Tkachuk) Růžička (Jágr, Straka) – 28:21 1–1 Jágr (Dopita) – 29:19 2–1 Ručínský (Lang, Šmehlík) – 36:35 3–1 Dopita – 59:21 4–1
	6 min	Utvisningsminutter	8 min
	19	Skudd	39

18. februar 1998 14:45

Russland

4–1 (1–0, 1–0, 2–1)

Belarus

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 4 628

Kamprapport
	Mikhail Shtalenkov	Målvakter	Andrei Mjezin	Dommer: Mark Faucette (USA) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Ulf Rönnmark (Sverige)
	Kamenskij (Jasjin) – 19:00 1–0 Kovalenko (Fjodorov, Jasjin) – 21:31 2–0 P. Bure – 42:38 3–0 Morozov (Zelepukin, Kasparaitis) – 43:19 4–0 4–1 44:18 – Jerkovitsj (Khmyl, Rosjtsjyn)
	14 min	Utvisningsminutter	10 min
	35	Skudd	26

18. februar 1998 18:45

Canada

4–1 (2–1, 2–0, 0–0)

Kasakhstan

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 602

Kamprapport
	Patrick Roy	Målvakter	Vitalij Jeremejev	Dommer: Don Adam (USA) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland)
	Nieuwendyk (Fleury, Roy) – 01:31 1–0 Corson (Lindros) – 02:13 2–0 2–1 03:46 – Sjafranov (Koresjkov) Shanahan (Gretzky, Bourque) – 36:29 3–1 Yzerman (Gretzky) – 37:01 4–1
	14 min	Utvisningsminutter	12 min
	37	Skudd	17

18. februar 1998 18:45

Sverige

1–2 (0–0, 0–0, 1–2)

Finland

Aqua Wing Arena, Nagano Tilskuere: 5 044

Kamprapport
	Tommy Salo	Målvakter	Jarmo Myllys	Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Václav Český (Tsjekkia) Gérard Gauthier (Canada)
	0–1 44:12 – Selänne (Numminen) 0–2 52:43 – Selänne (Koivu, Lehtinen) (PP1) Forsberg – 59:48 1–2
	12 min	Utvisningsminutter	12 min
	17	Skudd	19

Semifinaler

20. februar 1998 14:45

Canada

1–2 e.str. (0–0, 0–0, 1–1, 0–0) (SO: 0–1)

Tsjekkia

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 854

	Patrick Roy	Målvakter	Dominik Hašek	Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Kevin Collins (USA) Janne Rautavuori (Finland)
	0–1 49:46 – Šlégr (Patera) Linden (Lindros) – 58:57 1–1
	Fleury Bourque Nieuwendyk Lindros Shanahan	Straffeslagskonkurranse 0–1 0–1 0–1 0–1 0–1	Reichel Ručinský Patera Jágr
	2 min	Utvisningsminutter	4 min
	30	Skudd	31

20. februar 1998 18:45

Russland

7–4 (2–0, 2–3, 3–1)

Finland

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 640

	Mikhail Sjtalenkov	Målvakter	Jarmo Myllys	Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Gérard Gauthier (Canada) Troy Sartison (Canada)
	P. Bure (Zjamnov) (PP1) – 9:51 1–0 P. Bure (Mironov) – 17:28 2–0 P. Bure – 20:59 3–0 3–1 23:28 – Helminen (Lind) 3–2 24:59 – Rintanen (Kurri, Timonen) 3–3 34:07 – Selänne (Koivu, Kurri) (PP2) Zjamnov (Zjitnik) (PP1) – 37:26 4–3 4–4 45:15 – Koivu (Selänne) Kovalenko (Fjodorov) – 46:33 5–4 P. Bure – 55:58 6–4 P. Bure (Jasjin, Mironov) (ENG) – 59:55 7–4
	12 min	Utvisningsminutter	6 min
	21	Skudd	31

Bronsefinale

21. februar 1998 15:15

Canada

2–3 (1–2, 1–0, 0–1)

Finland

Big Hat, Nagano Tilskuere: 9 875

	Patrick Roy	Målvakter	Ari Sulander	Dommer: Kerry Fraser (Canada) Linjedommere: Gord Broseker (USA) Aleksandr Poljakov (Russland)
	0–1 03:33 – Kurri (Tikkanen, Nieminen) (PP1) Brind'Amour (Foote) – 16:50 1–1 1–2 17:23 – Lehtinen (Koivu) Shanahan (Gretzky, Recchi) (PP1) – 22:47 2–2 2–3 40:17 – Peltonen (Koivu) (PP1)
	12 min	Utvisningsminutter	12 min
	34	Skudd	15

Finale

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1998 – Menn – Finale

22. februar 1998 13:45

Tsjekkia

1–0 (0–0, 0–0, 1–0)

Russland

Big Hat, Nagano Tilskuere: 10 010

Kamprapport
	Dominik Hašek	Målvakter	Mikhail Sjtalenkov	Dommer: Bill McCreary (Canada) Linjedommere: Ulf Rönnmark (Sverige) Ray Scapinello (Canada)
	Svoboda (Patera, M. Procházka) − 48:08 1–0
	8 min	Utvisningsminutter	4 min
	21	Skudd	20

Sluttresultater

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF:

Pl Grp Lag v d r K V U T M+ M– MF P Sluttresultat 1 C  Tsjekkia 6 5 0 1 19 6 +13 10 Gull 2 C  Russland 6 5 0 1 26 12 +14 10 Sølv 3 C  Finland 6 3 0 3 20 19 +1 6 Bronse 4 D  Canada 6 4 0 2 19 9 +10 8 4. plass 5 D  Sverige 4 2 0 2 12 9 +3 4 Slått ut i kvartfinalen 6 D  USA 4 1 0 3 9 14 −5 2 7 B  Belarus 7 2 1 4 19 23 −4 5 8 A  Kasakhstan 7 2 1 4 21 40 −19 5 9 B  Tyskland 4 3 0 1 11 11 0 6 Slått ut i innledende runden 10 A  Slovakia 4 1 1 2 11 13 −2 3 11 B  Frankrike 4 2 0 2 10 9 +1 4 12 A  Italia 4 1 0 3 12 16 −4 2 13 B  Japan (H) 4 1 1 2 9 13 −4 3 14 A  Østerrike 4 0 2 2 12 16 −4 2 Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. s. 174. (H) Vert

Olympiske mestere 1998 Tsjekkia 1. tittel Spillere: Roman Čechmánek, Dominik Hašek, Milan Hnilička — Roman Hamrlík, František Kučera, Libor Procházka, Jiří Šlégr, Richard Šmehlík, Jaroslav Špaček, Petr Svoboda – Josef Beránek, Jan Čaloun, Jiří Dopita, Milan Hejduk, Jaromír Jágr, Robert Lang, David Moravec, Pavel Patera, Martin Procházka, Robert Reichel, Martin Ručinský, Vladimír Růžička, Martin Straka. Trenere: Ivan Hlinka, Slavomír Lener, Vladimír Martinec

Prisutdeling

Direktoratets prisutdeling

Følgende spillere ble kåret til turneringens beste målvakt, forsvarsspiller (back) og løper av IIHFs direktorat:^[24][25]

Beste målvakt	Beste back	Beste løper
Dominik Hašek (CZE)	Rob Blake (CAN)	Pavel Bure (RUS)

Statistikk

Toppscorere

#	Utøver	KS	M	A	P	PIM	+/–	POS
1	Teemu Selänne (FIN)	5	4	6	10	8	0	L
2	Saku Koivu (FIN)	6	2	8	10	4	+1	L
3	Pavel Bure (RUS)	6	9	0	9	2	+6	L
4	Aleksandr Koresjkov (KAZ)	7	3	6	9	2	–1	L
5	Philippe Bozon (FRA)	4	5	2	7	4	+2	L
6	Konstantin Sjafranov (KAZ)	7	4	3	7	6	–2	L
7	Dominic Lavoie (AUT)	4	5	1	6	8	–2	L
8	Jere Lehtinen (FIN)	6	4	2	6	2	+1	L
9	Aleksej Jasjin (RUS)	6	3	3	6	0	+6	L
10	Serge Poudrier (FRA)	4	2	4	6	4	+1	L

Kilde: Hockeyarchives.com og Eliteprospects.com

Hat-tricks

• Philippe Bozon (FRA) (mot Italia)
• Pavel Bure (RUS) (mot Finland)

Beste målvakter

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

#	Utøver	GKD	GPI	MIN	SOG	GA	SVS	SVS%	GAA	SO
1	Olaf Kölzig (GER)	4	2	120:00	58	2	56	96,60%	1,00	1
2	Dominik Hašek (CZE)	6	6	369:36	155	6	149	96,13%	0,97	2
3	Mikhail Sjtalenkov (RUS)	6	4	290:24	114	8	106	92,98%	1,66	1
4	Patrick Roy (CAN)	6	6	369:07	140	9	131	93,57%	1,71	1
5	Cristobal Huet (FRA)	4	2	120:00	67	5	62	92,50%	2,50	0

Kilde: Hockey-Sport.net og Eliteprospects.com

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

• Andrej Mjezin (BLR) (mot Frankrike)
• Patrick Roy (CAN) (mot Belarus)
• Dominik Hašek (CZE) (2) (mot Finland og Russland i finalen)
• Olaf Kölzig (GER) (mot Frankrike)