From Wikipedia, the free encyclopedia
Bandy er en lagsport på is mellom to lag som hver består av elleve spillere inkludert målvakt. Alle spillerne bruker skøyter, og alle utenom målvakten har kølle. Spillets formål er å bruke kølla til å slå en ball inn i motstanderlagets mål. Det laget som gjør dette flest ganger vinner kampen. Bandy kan kategoriseres som en ballsport og en vintersport. Bandy er den nest største vinteridretten kun slått av ishockey målt i antall registrerte utøvere.[1]
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Bandy er forløperen til ishockey, og det var ikke noe klart skille mellom de to idrettene fram til 1920-tallet. Videre har bandy også slektskap til innebandy og landhockey. De to sistnevnte idrettene er organisert i Norge som særidretter under Norges Bandyforbund.[2]
Spor og ruiner av bandylignende aktivitet kan finnes i Iran (Persia), Egypt og Hellas. På veggene i grav nr. 16 i Beni Hassan i Nildalen, nær Minia, vises et tablå der to spillere med bandykøller er i ferd med å starte en kamp med noe som synes å være en ball. Et ferskere veggmaleri fra ca. 480 f.Kr. i Hellas viser seks spillere i omtrent samme situasjon, kampstart.
Idrettens røtter har tatt forskjellige former og forskjellige navn i mange deler av verden: Historikere nevner fransk «hocquet», irsk «hurling», skotsk «shinty», engelsk «hawkey» og «hockey», walisisk «bandy», georgisk «lelo» og islandsk «knattleikr». Bandy, hockey, knattleikr og shinty har blitt spilt på sletter på sommerstid og på is på vinterstid. Det walisiske ordet «bandy» er muligens hentet fra det teutoniske «bandja» (en kroket kjepp). I boken «Sports and Pastimes» fra 1801 beskriver Joseph Strutt bandykølla som «the bandy», (pl. bandies) og skriver om et spill kalt «bandy-ball» fra det 13. århundre.
Bury Fen er vuggen til det moderne spillet på is, og det kan dateres tilbake til ca. 1750, med Bury Fen Bandy Club som den mest kjente klubben. Enkelte velkjente fotballklubber (Sheffield United (opprinnelig Sheffield Southerand and Bandy Club, 1855) og Nottingham Forest, 1865) hadde «bandy» i sine navn. Den første bandykamp mellom to London-lag ble spilt i 1875. Tidligere kamper var blitt spilt mellom blant andre Bury Fen BC, Virgina Water BC, Wenchester BC, og Northampton BC.
Reglene ble skrevet ned i 1891 da «National Bandy Association» ble stiftet i England. Tidligere hadde lagene blitt enige om midlertidige regler foran hver kamp. To lange grener ble frosset fast i isen, og bøyet sammen for å lage «tverrligger». Målene ble plassert så langt fra hverandre som isen tillot (en innsjø, for eksempel). Kølla var vanligvis av alm eller ask, bøyd i bladet for å gi en større flate å treffe ballen med.
Bandyspillet, eller «hockey på is» ble introdusert til Sverige i februar 1894 av en Bury Fen-spiller ved navn C. G. Tebbutt, som også organiserte den første internasjonale kamp i 1891 mellom Bury Fen og nederlandske Haarlem. Svensken Clarence von Rosen startet den første svenske klubben i Stockholm i 1895. Organisert bandy forekom i en viss grad i Sveits, Tyskland og Nederland i 1890-årene. Russland introduserte bandy i 1888, Norge i 1903 og Finland i 1908. Sporten inntok sin nåværende form i 1955 da det for første gang ble internasjonal enighet om reglene, Det Internasjonale Bandyforbundet (IBF) ble stiftet, og VM spilt for første gang.
«Bandy» og «Hockey» som benevnelse ble brukt parallelt i mange år. Et britisk flåtelag spilte i 1890-årene oppvisningskamper i Nova Scotia, og de amerikanske lagene kunne bare stille med syv spillere. De hadde plunder med å treffe ballen, og skar en skive av den, altså en puck. Dermed var avleggeren ishockey skapt. Derfra har de to spillene bandy og ishockey utviklet seg i hver sin retning på hver sin side av Atlanteren. Amerikansk hockey ble spilt med syv spillere helt til depresjonen i 1930-årene, da de ble for dyrt å reise med så mange spillere. Dermed ble antallet spillere redusert til de nåværende seks.
England vant det åtte nasjoner store European Bandy Championships i 1913, men etter første verdenskrig forsvant interessen i Mellom-Europa og England. Fra 1920 og i mange år framover var det kun Norge, Sverige, Finland og Russland som fortsatte å dyrke sporten. Bandy er i dag så godt som ukjent i England.
Det er ukjent når bandy-/hockeysporten først kom til Norge. Det er imidlertid kjent at Christiania Footballclub bestilte hockeyutstyr fra England i 1888.[7] I 1903 ble Christiania Hockeyklub dannet. Norgesmesterskap ble arrangert fra og med 1912, men idretten ble i starten organisert under Norges fotballforbund.
Det hadde lenge vært et ønske blant de lag som drev hockeysporten å få et eget forbund. Den 17. oktober 1920 møttes ni klubber i Kristiania, og de vedtok å danne et eget forbund. Navnet ble Norges Ishockeyforbund. De ni klubbene var: Drafn, Drammens Idrettsforening, Frigg, Hasle, Kjapp-Rjukan, Mercantile, Rapp-Trondheim, Ready og Trygg.[8] Det første styret var:
Forbundet ble innmeldt i Landsforbundet 21. oktober 1920 og offisielt tatt opp på Idrettstinget i juli 1921. Stiftelsen av et nytt særforbund fikk god mottakelse i pressen. Tidens Tegn skrev: «Den sunde og utviklende ishockey vinner stadig større og større utbredelse og det nye forbund vil bli hilst med glæde i norsk idræt.» I Aftenposten het det: «Dannelsen av det nye forbund vil utvilsomt bety at hockeysporten nå for alvor bryter igjennem.»[8]
Et tilbud om å delta i verdensmesterskapet i canadisk ishockey ble avslått i 1921. Derimot godtok man et forslag fra Svenska Fotbollsförbundet om en landskamp i 7-manns bandy. Kampen som ble spilt på Dælenengen i februar 1921, vakte stor interesse. Det var mange tilskuere, og arrangementet var en suksess både sportslig og økonomisk. Sverige var representert ved årets Stockholmsmestere «AIK», og det norske laget besto av spillere fra Trygg og Ready. Nordmennene overrasket og vant stort, 7-3. Kampen er dog ikke innregistrert som landskamp, idet svenskene rett før kampen nektet å godkjenne den som sådan.[9]
Pressen slo seieren stort opp, men i Idrettsliv og i dagspressen for øvrig kom flere innsendere inn på at man med en gang måtte gå over til 11-mannsspillet, idet man da ville få flere tilhengere.
I 1929 ble navnet endret fra Norges Ishockeyforbund til Norges Bandyforbund.[10] I de følgende år utkrystalliserte det seg et skille mellom de som ønsket å spille etter reglene som Akershus Bandykrets hadde skrevet i 1929, og de som ønsket å spille canadisk ishockey. I 1934 ble Norges Ishockeyforbund stiftet, og idrettene bandy og ishockey ble helt skilt fra hverandre.
Etter skillet fra ishockey, ble det dannet bandykretser over store deler av landet.[11] Under krigen fortsatte spillet under illegale forhold, og rekrutteringen fortsatte. I 1945 hadde Norges Bandyforbund 150 klubber med i alt 6900 medlemmer.[12] I de følgende årene ble kampene fortsatt avviklet på islagte vann, og dårlige vintere ødela rekrutteringen. I 1953 hadde medlemstallet sunket til 3100 medlemmer.[13]
Norges landslag deltok også i landskamper i denne perioden, men med vekslende hell. Ofte var deltagelse i internasjonale kamper og mesterskap betinget av god økonomi hos Bandyforbundet.
Til tross for at bandykretser og -klubber var etablert over store deler av landet, var det i drammens- og osloområdet at idretten sto sterkest. I årene 1930-1970 var samtlige norgesmestre og finaledeltagere fra disse områdene.[14]
Bandy var oppvisningsidrett under Vinter-OL 1952. Norge tapte den første kampen på Dælenenga med 3-2 for Finland etter å ha ledet 2-0. Dagen etter var det duket for Norge mot Sverige. Kampen ble sett av ca. 3000 tilskuere, hvorav ca. 1000 svenske. Mest prominent var nok prins Bertil av Sverige som var godt plassert på ærestribunen. «Norsk bandys største dag» endte med 2-1 seier til Norge. Dette var den første norske landskampsseieren noensinne, 25 år etter den første landskampen ble spilt mot Sverige på Frogner stadion 6. februar 1927. Sverige mot Finland ble spilt på Bislett. Svenskene vant kampen hele 4-0 og til slutt OL-turneringen med Norge på andreplass. Norge tok sin første VM-medalje i 1965 etter uavgjort 2-2 mot Sverige og 2-1 seier over Finland. Dette var første gang det ble spilt bandy-VM i Sovjetunionen. Det skulle gå 28 år til neste medalje. Bandy-VM i 1993 ble spilt i Vikingskipet på Hamar. Norge slo Finland 5-3 i bronsefinalen.
Bandy for damer ble introdusert i Norge vinteren 1979/80 av Asbjørn Karlberg og Boye Skistad. Landslaget debuterte i en internasjonal turnering i Örebro i mars 1980. Turneringen ble spilt som rinkbandy. Norges første mål i damebandy ble scoret av Turid Blixt fra Bergen. Sesongen 1980/81 ble det spilt serie med 6 deltakere: Vålerenga, Drafn, Manglerud/Star, Mjøndalen, Hasle/Løren og Haslum. Vålerenga vant serien med Drafn på andreplass.
Sesongen 1980/81 ble det spilt en internasjonal damebandyturnering i Furusethallen, der de samme fire nasjoner deltok. Sverige vant nok en gang overlegent. I 1981/82 ble en tilsvarende turnering spilt i Eindhoven i Nederland, der Norge endte på 2.-plass.
Bandy for damer spilles nå i syv land. Sverige, Russland, Finland, Canada, Norge og USA var alle med i bandy-VM for kvinner i Drammen i Norge i februar 2010. Norge kom for tredje gang på bronseplass.
Det internasjonale bandyforbundet arbeider for å øke antall medlemsland og har i dag 29 medlemmer.[15] 19 av disse er innmeldt på 2000-tallet.
I det forrige verdensmesterskapet for herrer deltok 14 nasjoner: Finland, Belarus, Kasakhstan, Norge, Russland og Sverige spilte i A-puljen. Canada, Latvia, Ungarn og USA i B-puljen, mens Estland, Japan, Nederland og Ukraina spilte i C-puljen.
Øvrige nasjoner som har sluttet seg til det internasjonale bandyforbundet er Afghanistan, Argentina, Armenia, Australia, England, India, Italia, Irland, Kina, Kirgisistan, Litauen, Mongolia, Polen, Serbia og Sveits.
Bandy-VM for herrer har blitt arrangert siden 1957. Fra og med 2003 har mesterskapet gått årlig. Russland (tidligere Sovjetunionen) og Sverige har dominert verdensmesterskapene kraftig. Sovjetunionen vant de første 11 bandy-VM før Sverige brøt dominansen i 1981. Siden har Sovjet/Russland og Sverige fordelt titlene mellom seg med unntak av i 2004 da Finland vant.
Damenes verdensmesterskap gikk av stabelen første gang i 2004. Sverige har vunnet samtlige turneringer som har blitt arrangert.
De viktigste klubbturneringene i internasjonal bandy har vært Europacupen, som det internasjonale forbundet har stått bak, og den svenske turneringen Bandy World Cup. Europacupen ble arrangert første gang i 1974 og foreløpig siste gang i 2009. World cup har vært spilt hvert år siden 1974. Disse turneringene blir avviklet på høsten før de nasjonale seriespillene har begynt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.