Stortingsvalget 2021

Stortingsvalget 2021 var et parlamentsvalg i Norge som ble gjennomført 13. september 2021^[1] for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2021–2025.^[2] Partiene som var i opposisjon før valget, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG, fikk 100 mandater, mot 68 for de borgerlige. Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig.

Stortingsvalget 2021

13. september 2021
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
Valgdeltakelse	77,17 % av 3,89 millioner stemmeberettigede
Partileder(e)	Jonas Gahr Støre	Erna Solberg	Trygve Slagsvold Vedum
Parti	Ap	H	Sp
Stemmer	26,3 %	20,4 %	13,5 %
Mandater	48 1	36 9	28 9
Partileder(e)	Sylvi Listhaug	Audun Lysbakken	Bjørnar Moxnes
Parti	FrP	SV	Rødt
Stemmer	11,6 %	7,6 %	4,7 %
Mandater	21 6	13 2	8 7
Partileder(e)	Guri Melby	Une Aina Bastholm	Kjell Ingolf Ropstad
Parti	V	MDG	KrF
Stemmer	4,6 %	3,9 %	3,8 %
Mandater	8	3 2	3 5
Partileder(e)	Irene Ojala
Parti	Pasientfokus
Stemmer	0,2 %
Mandater	1 1
Sittende regjering	Erna Solbergs regjering
Etter valg	Jonas Gahr Støres regjering
‹ 2017  2025 ›

Det var ingen internasjonale valgobservatører ved valget.^[3]

Resultat

Se også: Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025

Valgresultat, avgitte og godkjente stemmer (endelig opptalt):^[4]

Parti		Stemmer	%	Mandater	+/–
	Arbeiderpartiet	783 394	26.25	48	–1
	Høyre	607 316	20.35	36	–9
	Senterpartiet	402 961	13.50	28	+9
	Fremskrittspartiet	346 474	11.61	21	–6
	Sosialistisk Venstreparti	228 063	7.64	13	+2
	Rødt	140 931	4.72	8	+7
	Venstre	137 433	4.61	8	0
	Miljøpartiet De Grønne	117 647	3.94	3	+2
	Kristelig Folkeparti	113 344	3.80	3	–5
	Demokratene i Norge	34 068	1.14	0	0
	Pensjonistpartiet	19 006	0.64	0	0
	Partiet De Kristne	10 448	0.35	0	0
	Industri- og Næringspartiet	10 031	0.34	0	Nytt
	Partiet Sentrum	7 836	0.26	0	Nytt
	Helsepartiet	6 490	0.22	0	0
	Pasientfokus	4 950	0.17	1	Nytt
	Liberalistene	4 520	0.15	0	0
	Folkeaksjonen Nei til mer bompenger	3 435	0.12	0	Nytt
	Alliansen – Alternativ for Norge	2 489	0.08	0	0
	Piratpartiet	2 308	0.08	0	0
	Norges Kommunistiske Parti	301	0.01	0	0
	Feministisk Initiativ	275	0.01	0	0
	Generasjonspartiet	199	0.01	0	Nytt
	Kystpartiet	171	0.01	0	0
	Redd Naturen	97	0.00	0	Nytt
Totalt		2 984 187	100.00	169	0
Gyldige stemmer		2 984 187	99.36
Ugyldige/blanke stemmer		19 103	0.64
Totalt antall stemmer		3 003 290	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		3 891 736	77.17
Kilde: valgresultat.no

Valgresultat etter Kommune

• 
  Arbeiderpartiet
• 
  Høyre
• 
  Senterpartiet
• 
  Fremskrittspartiet
• 
  Sosialistisk Venstreparti
• 
  Rødt
• 
  Venstre
• 
  Miljøpartiet De Grønne
• 
  Kristelig Folkeparti
• 
  Pasientfokus

Partier	Stemmer			Mandater
	#	%	± pp	#	±
Arbeiderpartiet	783 394	26,25	−1,12	48	−1
Høyre	607 316	20,35	−4,69	36	−9
Senterpartiet	402 961	13,50	3,18	28	+9
Fremskrittspartiet	346 474	11,61	−3,58	21	−6
SV – Sosialistisk Venstreparti	228 063	7,64	1,62	13	+2
Rødt	140 931	4,72	2,31	8	+7
Venstre	137 433	4,61	0,24	8	0
Miljøpartiet De Grønne	117 647	3,94	0,70	3	+2
Kristelig Folkeparti	113 344	3,80	−0,40	3	−5
Demokratene i Norge	34 068	1,14	1,01	0	0
Pensjonistpartiet	19 006	0,64	0,20
Partiet De Kristne	10 448	0,35	0,05
Industri- og Næringspartiet	10 031	0,34	Nytt
Partiet Sentrum	7 836	0,26	Nytt
Helsepartiet	6 490	0,22	−0,13
Pasientfokus	4 950	0,17	Nytt	1	+1
Liberalistene	4 520	0,15	−0,04	0	0
Folkeaksjonen Nei til mer bompenger	3 435	0,12	Nytt
Alliansen – Alternativ for Norge	2 489	0,08	−0,03
Piratpartiet	2 308	0,08	−0,03
Norges Kommunistiske Parti	301	0,01	0,0
Feministisk Initiativ	275	0,01	−0,01
Kystpartiet	171	0,01	−0,07
Generasjonspartiet[5]	112	0,00	Nytt
Redd Naturen	97	0,00	Nytt
Generasjonspartiet[5]	87	0,00	Nytt
Totalt antall stemmer fordelt på lister	2 984 187	100,00		169
Blanke stemmer	19 103
Antall godkjente stemmer	3 003 290
Forkastede stemmer	3 764
Antall med stemmerett	3 892 507
Fremmøteprosent		77,16	−1,06

Norske valgdistrikter beveget seg i en klar rødgrønn retning ved stortingsvalget 2021. De borgerlige partiene (V, KrF, H og FrP) fikk redusert oppslutning i alle valgdistrikter, med unntak av Vest-Agder og Rogaland.

Resultatoversikt for hele velgermassen

De totalt 3 892 507 stemmeberettigede borgerne i riket gjorde følgende valg med stemmeretten sin:^[6]

Valg	Antall	%
Stemte ikke	889 217	22,84
Stemte Arbeiderpartiet	783 394	20,13
Stemte Høyre	607 316	15,60
Stemte Senterpartiet	402 961	10,35
Stemte Fremskrittspartiet	346 474	8,90
Stemte Sosialistisk Venstreparti	228 063	5,86
Stemte Rødt	140 931	3,62
Stemte Venstre	137 433	3,53
Stemte Miljøpartiet De Grønne	117 647	3,02
Stemte Kristelig Folkeparti	113 344	2,91
Stemte på et av sytten andre partier	106 624	2,74
Stemte blankt	19 103	0,49
Sum alle stemmeberettigede	3 892 507	100

Klager

Det innkom 16 klager på valget, blant annet fra Helsepartiet og Alliansen – Alternativ for Norge. Ingen av klagene ble tatt til følge av Riksvalgstyret.^[7]

Den 8. oktober 2021 godkjente Stortinget fullmaktene fra valgdistriktene. Det ble ikke funnet feil ved valgavviklingen som hadde hatt innvirkning på valgoppgjøret.^[8]

Bakgrunn

Valgordning

I henhold til valgordningen i Norge (per 2018) skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år.^[2] Det velges 169 representanter til Stortinget, og landet deles inn i 19 valgdistrikt. Antallet representanter som velges fra hvert valgdistrikt beregnes hvert åttende år og baseres på valgdistriktets folketall og areal. I tidligere stortingsvalg har ett fylke utgjort ett valgdistrikt, men ny fylkesinndeling kan medføre at det ikke blir samsvar her (se Konsekvenser av ny fylkesinndeling).

150 representanter velges direkte i valgoppgjørene i hvert valgdistrikt som distriktsmandater, og 19 representanter, ett fra hvert valgdistrikt, er utjevningsmandater som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode.

Stemmerett ved stortingsvalg i Norge har norske statsborgere som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i folkeregisteret som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i manntallet i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. I forkant av selve valgdagen er det anledning til å avgi forhåndsstemme.

Konsekvenser av ny fylkesinndeling

Den nye inndelingen på det regionale folkevalgte nivået fra 1. januar 2020, som følge av regionreformen, gjør at valget i 2021 blir noe annerledes enn foregående stortingsvalg. Dette ved at det ikke vil være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter, ettersom § 57 i Norges Grunnlov sier at: «Riket er inndelt i 19 valgdistrikt.»^[9] Valgloven ble endret 4. juni 2018, slik at de 19 fylkene som eksisterte før regionreformen, fremdeles er valgdistriktene i stortingsvalget, og ikke de 11 nye fylkene.^[10][11] Valgstyrene er oppnevnt av de nye fylkene, og noen valgstyrer vil derfor ha ansvar for flere valgdistrikter.^[12]

Politisk situasjon

I valgperioden 2017–2021 var ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (49 mandater), Høyre (45), Fremskrittspartiet (27), Senterpartiet (19), Sosialistisk Venstreparti (11), Kristelig Folkeparti (8), Venstre (8), Miljøpartiet De Grønne (1) og Rødt (1)^[13]. Ulf Leirstein var innvalgt for Fremskrittspartiet, men ble uavhengig representant fra 2019. Jan Bøhler var innvalgt for Arbeiderpartiet, men meldte overgang til Senterpartiet fra 2020.

De fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti hadde til sammen 88 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. De øvrige partiene hadde 81 mandater i perioden. De første månedene etter stortingsvalget 2017 fortsatte Erna Solbergs regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. I januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og i januar 2019 ble den utvidet med Kristelig Folkeparti til en flertallsregjering. I januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ble gjenvalgt etter valget og ledet Stortingets arbeid frem til mars 2018, da han gikk av, og Tone Wilhelmsen Trøen (H) ble valgt til ny president. Regjeringen ble ledet av statsminister Erna Solberg (H).

Valgdistrikt

Utdypende artikkel: Mandatfordeling på fylker ved stortingsvalg

Ettersom § 57 i Norges Grunnlov tilsier at: «Riket er inndelt i 19 valdistrikt.»^[9] så vil stortingsvalget 2021 bli gjennomført slik at de 19 fylkene som var fylkesinndelingen før regionreformen er valgdistriktene i stortingsvalget, dog med de endringer som kommer av overføringer av kommuner mellom fylkene. Fordelingen av mandater skal skje annethvert stortingsvalg. Sist dette skjedde var ved stortingsvalget 2013. Den nye mandatfordeling skal etter valgloven (per 2020) gjelde for stortingsvalget 2021 og stortingsvalget 2025. I et forslag om ny valglov, blir mandatfordelingen endret fra og med stortingsvalget 2025.^[14]

Valgdistrikter ved stortingsvalg, og antallet mandater.

Valgdistrikt (fylke i parentes)	Mandater	Valgdistrikt	Mandater
Østfold (Viken)	9	Rogaland (Rogaland)	14
Akershus (Viken)	19 (+2)	Hordaland (Vestland)	16
Oslo (Oslo)	20 (+1)	Sogn og Fjordane (Vestland)	4
Hedmark (Innlandet)	7	Møre og Romsdal (Møre og Romsdal)	8 (–1)
Oppland (Innlandet)	6 (–1)	Sør-Trøndelag (Trøndelag)	10
Buskerud (Viken)	8 (–1)	Nord-Trøndelag (Trøndelag)	5
Vestfold (Vestfold og Telemark)	7	Nordland (Nordland)	9
Telemark (Vestfold og Telemark)	6	Troms (Troms og Finnmark)	6
Aust-Agder (Agder)	4	Finnmark (Troms og Finnmark)	5
Vest-Agder (Agder)	6

Lister

Følgende 25 partier stilte til sammen 360 godkjente lister med totalt 5 174 kandidater til stortingsvalget i 2021:^[15][16]

Partier som stilte til valg med lister i alle de 19 valgkretsene:

• Alliansen
• Arbeiderpartiet
• Demokratene
• Fremskrittspartiet
• Helsepartiet
• Høyre
• Industri- og næringspartiet
• Kristelig Folkeparti
• Liberalistene
• Miljøpartiet De Grønne
• Partiet De Kristne
• Partiet Sentrum
• Rødt
• Senterpartiet
• Sosialistisk Venstreparti
• Venstre

Partier som stilte til valg med lister i noen av valgkretsene:

• Feministisk Initiativ: Har liste i Oslo
• Folkeaksjonen nei til mer bompenger: Har lister i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Troms
• Generasjonspartiet: Har lister i Akershus og Hordaland
• Kystpartiet: Har lister i Oslo og Hordaland
• Norges Kommunistiske Parti: Har lister i Oslo, Hordaland, Nordland og Sør-Trøndelag
• Pasientfokus: Har liste i Finnmark
• Pensjonistpartiet: Har lister alle valgkretsene unntatt Troms og Finnmark
• Piratpartiet: Har lister i Østfold, Oslo, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
• Redd Naturen: Har liste i Hedmark

Regjeringsalternativer

Sittende regjering før Stortingsvalget: Erna Solberg ledet en mindretallsregjering utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som samarbeidet med Fremskrittspartiet i Stortinget, de fire partiene hadde til sammen flertall.

• Arbeiderpartiet ønsket å danne regjering med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, utelukket å inkludere Miljøpartiet De Grønne og Rødt.^[17]
• Senterpartiet ønsket å danne regjering kun sammen med Arbeiderpartiet.^[18]
• Sosialistisk Venstreparti ønsket å danne regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, åpen for å involvere Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Nektet å støtte en regjering med kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet uten SV.^[18]
• Miljøpartiet De Grønne ønsket å danne regjering sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,^[19] men har ikke utelukket verken Senterpartiet eller Rødt.
• Rødt ønsket ikke å delta i regjering, men var for å danne en bindende samarbeidsavtale med en eventuell rødgrønn regjering, noe som avvistes av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.^[20] Generelt avviser ikke Rødt noen av de rødgrønne partiene.
• Høyre ønsket å danne regjering med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.^{[trenger referanse]}
• Fremskrittspartiet ønsket å danne regjering med Høyre, åpen for å inkludere Senterpartiet. Ville ikke i regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre.^{[trenger referanse]}
• Kristelig Folkeparti ønsket å danne regjering med Høyre og Venstre.^{[trenger referanse]}
• Venstre ønsket å danne regjering med Høyre og Kristelig Folkeparti.^{[trenger referanse]}
• I tillegg hadde Venstre og Kristelig Folkeparti på den ene siden, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet på den andre, i flere anledninger holdt døra åpen for at de kunne samarbeide på tvers gjennom en sentrumsregjering bestående av nevnte partier (V, KrF, Ap, Sp).^{[omstridt ]}

Statsministerkandidater: Erna Solberg (H, FrP, KrF, V), Jonas Gahr Støre (Ap, SV, MDG*, R**), Trygve Slagsvold Vedum (Sp, R**).^{[trenger referanse]}

*MDG selv ønsket Støre som statsminister og ville være en del av en regjering med han som leder.

**Rødts leder Bjørnar Moxnes, som ikke ville bli med i noen regjering, støttet ny regjering uavhengig om statsministeren skulle vært Støre eller Vedum.

Meningsmålinger

Det er flere nettsider som analyserer meningsmålinger frem mot valget, og disse bruker noe ulike metoder.^[21][22] Én metode er å ta et gjennomsnitt av flere målinger, og tabellen under viser prosentvis partioppslutning som et gjennomsnitt av alle nasjonale meningsmålinger som er publisert i løpet av en gitt måned (med antall mandater i parentes):

Kilde:[23]	Dato		Rødgrønne				Borgerlige						SV+Ap+Sp	KrF+V+H+FrP	Ledelse
		R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	FrP	Andre
Valgresultat	09.2017	2,4 (1)	6,0 (11)	27,4 (49)	10,3 (19)	3,2 (1)	4,2 (8)	4,4 (8)	25,0 (45)	15,2 (27)	1,9 (0)		43,7 (79)	48,8 (88)	+5,1 (+9)
Gjennomsnitt	03.2018	3,3 (2)	6,6 (12)	23,7 (43)	11,3 (20)	2,9 (1)	4,0 (7)	4,2 (8)	27,1 (49)	15,2 (27)	1,4 (0)		41,6 (75)	50,5 (91)	+8,9 (+16)
Gjennomsnitt	09.2018	4,6 (8)	6,4 (12)	26,5 (49)	10,8 (20)	2,8 (1)	3,5 (3)	3,4 (2)	26,2 (48)	13,9 (26)	1,9 (0)		43,7 (81)	47,0 (79)	+3,3 (-2)
Gjennomsnitt	03.2019	5,0 (9)	7,5 (13)	26,7 (48)	13,7 (25)	4,0 (7)	3,4 (3)	2,2 (1)	24,3 (43)	11,3 (20)	1,9 (0)		47,9 (86)	41,2 (67)	+6,7 (+19)
Gjennomsnitt	09.2019	4,1 (7)	7,6 (13)	23,0 (43)	16,3 (32)	6,7 (12)	3,6 (3)	3,0 (2)	21,3 (37)	11,5 (20)	3,1 (0)		46,9 (88)	39,4 (62)	+7,5 (+26)
Gjennomsnitt	03.2020	4,3 (8)	7,7 (14)	24,6 (44)	16,6 (30)	5,4 (10)	3,3 (2)	3,1 (2)	20,5 (36)	12,9 (23)	1,7 (0)		48,9 (88)	39,8 (63)	+9,1 (+25)
Gjennomsnitt	09.2020	4,1 (7)	7,8 (14)	22,9 (41)	14,1 (26)	4,7 (8)	3,7 (3)	3,2 (2)	24,7 (45)	12,6 (23)	2,2 (0)		44,8 (81)	44,2 (73)	+0,6 (+8)
Gjennomsnitt	03.2021	4,4 (8)	7,6 (14)	22,2 (41)	19,0 (38)	3,8 (3)	3,1 (1)	3,0 (2)	24,1 (44)	9,7 (18)	3,0 (0)		48,8 (93)	39,9 (65)	+8,9 (+28)
Valgresultat	09.2021	4,7 (8)	7,6 (13)	26,3 (48)	13,5 (28)	3,9 (3)	3,8 (3)	4,6 (8)	20,4 (36)	11,6 (21)	3,6 (1)		47,4 (89)	40,4 (68)	+7,0 (+21)

Resultater i valgkretsene

Tabellen viser foreløpig partifordeling av mandatene i hver valgkrets:^[24]

Valgkrets:	Rødgrønne			Borgerlige				Andre				Ap+Sp+SV	H+FrP+KrF+V	Ledelse
	Ap	Sp	SV	H	FrP	V	KrF	R	MDG
Finnmark	2	1	0	0	1	0	0	0	0	1*		3	1	+2
Troms	2	1	1	1	1	0	0	0	0	0		4	2	+2
Nordland	3	2	1	1	1	0	0	1	0	0		6	2	+4
Nord-Trøndelag	2	2	0	0	0	1	0	0	0	0		4	1	+3
Sør-Trøndelag	3	2	1	2	1	0	0	1	0	0		6	3	+3
Møre og Romsdal	2	2	1	1	2	0	0	0	0	0		5	3	+2
Sogn og Fjordane	1	1	0	1	0	1	0	0	0	0		2	2
Hordaland	4	2	1	4	2	1	1	1	0	0		7	8	+1
Rogaland	3	2	1	4	2	0	1	1	0	0		6	7	+1
Vest-Agder	1	1	0	1	1	1	1	0	0	0		2	4	+2
Aust-Agder	1	1	0	1	1	0	0	0	0	0		2	2
Telemark	2	1	0	1	1	0	0	1	0	0		3	2	+1
Vestfold	2	1	1	2	1	0	0	0	0	0		4	3	+1
Buskerud	3	1	1	2	1	0	0	0	0	0		5	3	+2
Oppland	2	2	0	1	1	0	0	0	0	0		4	2	+2
Hedmark	3	2	0	1	1	0	0	0	0	0		5	2	+3
Oslo	4	0	3	5	1	3	0	2	2	0		7	9	+2
Akershus	5	2	1	6	2	1	0	1	1	0		8	9	+1
Østfold	3	2	1	2	1	0	0	0	0	0		6	3	+3
Norge	48	28	13	36	21	8	3	8	3	1*		89	68	+21

^*Partiet Pasientfokus fikk valgt inn ett mandat fra Finnmark.

Tabellen viser endring i partifordelingen av mandatene i hver valgkrets sammenlignet med stortingsvalget i 2017:^[24]

Valgkrets:	Rødgrønne			Borgerlige				Andre				Ap+Sp+SV	H+FrP+KrF+V
	Ap	Sp	SV	H	FrP	V	KrF	R	MDG
Finnmark				1						1			1
Troms
Nordland	1			1	1			1				1	2
Nord-Trøndelag		1		1								1	1
Sør-Trøndelag	1	1				1		1					1
Møre og Romsdal		1	1	2			1					2	3
Sogn og Fjordane						1	1
Hordaland				1				1					1
Rogaland	1	1			1			1					1
Vest-Agder		1		1		1	1					1	1
Aust-Agder		1					1					1	1
Telemark							1	1					1
Vestfold		1	1	1		1						2	2
Buskerud					1								1
Oppland						1							1
Hedmark	1		1
Oslo	1		1	1	1	1		1	1				1
Akershus		1			1			1	1			1	1
Østfold		1			1							1	1
Norge	1	9	2	9	6		5	7	2	1		10	20

Tabellen viser prosentvis partioppslutning i hver valgkrets:^[24]

Valgkrets:	Rødgrønne			Borgerlige				Andre					Ap+Sp+SV	H+FrP+KrF+V	Ledelse
	Ap	Sp	SV	H	FrP	V	KrF	R	MDG	D
Finnmark	31,4	18,4	6,2	6,8	10,8	1,4	1,7	5,0	2,3	1,7	14,3*		56,0	20,7	+35,3
Troms	27,1	19,1	10,8	13,5	14,0	2,5	2,2	4,8	3,0	1,5	1,5		57,0	32,2	+24,8
Nordland	28,8	21,2	7,2	15,3	12,2	2,5	2,0	5,4	2,3	1,3	1,8		57,2	32,0	+25,2
Nord-Trøndelag	33,6	28,8	5,7	10,6	8,0	2,0	2,3	4,0	1,9	1,0	2,1		68,1	22,9	+45,2
Sør-Trøndelag	29,8	15,1	9,1	16,5	8,6	4,4	2,2	5,6	4,8	0,9	3,0		54,0	31,7	+22,3
Møre og Romsdal	20,2	17,5	6,3	16,3	22,1	2,9	5,3	3,3	2,5	1,2	2,4		44,0	46,6	+2,6
Sogn og Fjordane	26,5	28,4	5,9	13,7	9,3	3,4	3,8	4,0	2,5	0,7	1,8		60,8	30,2	+30,6
Hordaland	22,7	9,9	8,9	24,5	12,6	4,3	4,9	4,7	3,9	0,9	2,7		41,5	46,3	+4,8
Rogaland	22,4	10,4	5,1	23,9	16,8	3,5	8,1	3,7	2,4	1,0	2,7		37,9	52,3	+14,4
Vest-Agder	20,8	10,3	5,3	21,3	13,1	3,6	13,9	3,2	3,2	2,6	2,7		36,4	51,9	+15,5
Aust-Agder	24,5	13,5	5,5	20,2	13,3	3,2	8,7	3,7	3,0	1,4	2,8		43,5	45,4	+1,9
Telemark	30,8	16,5	6,1	15,7	12,7	2,3	4,5	4,6	2,8	1,4	2,6		53,4	35,2	+18,2
Vestfold	27,0	9,9	6,2	25,1	12,4	4,2	3,5	4,4	3,9	1,3	2,3		43,1	45,2	+2,1
Buskerud	28,4	16,1	5,6	22,0	12,2	3,6	2,3	3,5	3,0	1,4	1,9		50,1	40,1	+10,0
Oppland	35,0	26,0	5,6	12,5	8,6	2,4	1,6	3,6	2,3	0,9	1,5		66,6	25,1	+41,5
Hedmark	33,1	28,0	6,9	10,6	8,4	2,3	1,6	3,4	2,1	1,2	2,4		68,0	22,9	+45,1
Oslo	23,0	3,1	13,3	23,5	6,0	10,0	1,8	8,3	8,5	0,7	1,8		39,4	41,3	+1,9
Akershus	25,8	8,8	6,8	27,4	10,5	6,9	2,0	3,9	4,7	1,1	2,1		41,4	46,8	+5,4
Østfold	30,5	14,1	6,1	18,7	12,7	2,9	3,3	4,6	3,0	1,5	2,6		50,7	37,6	+13,1
Norge	26,3	13,5	7,6	20,4	11,6	4,6	3,8	4,7	3,9	1,1	2,5		47,4	40,4	+7,0

Tall uthevet med fet skrift markerer at partiets oppslutning i valgkretsen er høyere enn partiets oppslutning nasjonalt.

^*Partiet Pasientfokus fikk 12,7 prosent av stemmene i Finnmark.

Tabellen viser endring i prosentvis partioppslutning i hver valgkrets sammenlignet med stortingsvalget i 2017:^[24]

Valgkrets:	Rødgrønne			Borgerlige				Andre					Ap+Sp+SV	H+FrP+KrF+V
	Ap	Sp	SV	H	FrP	V	KrF	R	MDG	D
Finnmark	0,5	3,6	2,7	7,3	7,3	2,9	0,5	3,5	0,1	1,5	12,5		0,4	18,0
Troms	3,1	4,1	0,7	7,1	4,2	0,5	0,4	2,5	0,1	1,3	0,4		7,9	12,2
Nordland	2,8	2,4	0,1	4,8	4,2	0,1	0,5	2,5	0,2	1,2	0,4		5,3	9,6
Nord-Trøndelag	0,5	4,0	0,7	4,1	3,5	0,2	0,2	2,3	0,1	0,9	0,5		4,2	8,0
Sør-Trøndelag	2,9	4,1	1,5	4,2	3,0	0,3	0,6	2,7	0,9	0,8	0,4		2,7	7,5
Møre og Romsdal	1,0	4,7	2,4	7,5	0,3	0,6	0,8	2,1	0,3	1,1	0,4		6,1	9,2
Sogn og Fjordane	1,8	1,0	1,4	4,9	0,6	0,6	0,5	2,7	0,2	0,7	0,8		2,2	6,6
Hordaland	0,2	2,3	1,8	5,9	2,3		0,6	2,5	0,4	0,8	1,2		3,9	8,8
Rogaland	0,2	3,1	1,2	4,8	3,0		0,3	2,6	0,2	0,9	0,7		4,1	8,1
Vest-Agder	0,2	3,8	1,0	6,6	4,0		1,3	1,8	0,3	1,8	0,8		4,6	9,3
Aust-Agder	0,8	5,4	1,6	5,6	4,1	0,1	1,1	2,5	0,4	1,2	0,6		6,2	10,9
Telemark	1,1	3,6	1,2	4,4	3,8	0,4	0,5	2,5	0,3	1,3	1,3		3,7	9,1
Vestfold	1,0	3,8	1,2	5,2	4,4	0,3	0,2	2,5	0,9	1,2	0,9		4,0	9,5
Buskerud	0,5	4,8	0,7	4,3	5,0	0,3	0,3	2,0	0,4	1,2	0,7		5,0	9,3
Oppland	0,2	4,0	1,0	3,8	3,3	0,1	0,5	1,9		0,8	0,2		4,8	7,7
Hedmark	2,5	5,9	1,2	4,8	3,2		0,2	2,1	0,1	1,0	0,4		4,6	8,2
Oslo	5,4	1,0	4,0	2,9	3,5	1,6	0,3	2,0	2,5	0,6	0,4		0,4	5,1
Akershus	0,5	2,9	1,6	3,7	4,8	0,5	0,3	2,0	1,1	1,0	0,2		4,0	8,3
Østfold	1,6	5,5	1,7	5,2	4,9	0,5	0,9	2,4	0,4	1,3	0,8		5,6	10,5
Norge	1,1	3,3	1,6	4,7	3,6	0,2	0,4	2,3	0,7	1,0	0,7		3,8	8,5