Liberalistene
norsk politisk parti From Wikipedia, the free encyclopedia
Liberalistene (Lib), er et klassisk liberalistisk og liberalistisk politisk parti i Norge, grunnlagt i 2014 og offisielt registrert ved slutten av 2016. På engelsk heter Liberalistene Capitalist Party.[6] Liberalistene ledes av Arnt Rune Flekstad (2022–). Liberalistenes ungdomsparti er Liberalistisk Ungdom.
Liberalistene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Leder(e) | Arnt Rune Flekstad (2022–)[1] | ||
| Partisekretær | Oddbjørn Sjursen | ||
| Grunnlegger(e) | Vegard Hovland Ottervig[2] | ||
| Grunnlagt | 24. mars 2014[3] | ||
| Nedlagt | 2025[4] | ||
| Hovedkvarter | Oslo | ||
| Ungdomsorg. | Liberalistisk Ungdom | ||
| Donasjoner | 1 180 000 (2021)[5] | ||
| Antall medlemmer | 1 424 (2019) | ||
| Ideologi | Klassisk liberalisme Laissez-faire minarkisme | ||
| Internasjonal tilknytning | Internasjonal allianse av libertarianske partier | ||
| Slagord | «Ditt liv, ditt valg!» | ||
| Nettsted | liberalistene.org (no) | ||
I september 2024 meldte partiets ledelse av partiet skulle nedlegges som en konsekvens av endringer i valgloven.
Ideologi
Partiet har klassisk liberalisme som ideologisk fundament. Partiet bygger på opplysningstidstradisjonen[7] og den sekulære vestlige kulturarven. Liberalistene arbeider for en minimumsstat («nattvekterstat») som begrenser sitt ansvar til de tre områdene politi, forsvar og rettsvesen, ofte kalt minarkisme.[8] Partiet ønsker ikke at staten skal regulere økonomi eller andre samfunnsområder og ønsker ikke statlig eierskap på velferdstjenestene helsevesen, samferdsel, kunnskap og andre velferdstilbud. Frivillige løsninger hvor ikke staten eller andre myndigheter bestemmer hvilke løsninger som skal tilbys via lover og reguleringer er essensen for liberalistene. Konsekvensen av frivillige løsninger mener Liberalistene mener at de vil bli bedre, billigere og mer effektive om tilbyderne må konkurrere om å levere tilbud til befolkningen hvor det kan velges uten tvang.
Liberalistene søker å være konsekvent liberalistiske og fremme politikk i overensstemmelse med prinsippet om laissez-faire-kapitalisme, og i så måte går kritikken i like stor grad mot Høyre som mot Arbeiderpartiet.[9]
Historie
Liberalistene ble grunnlagt 24. mars 2014[10] med sikte på å stille til valg i 2017.[11][12] Liberalistene stilte først med lister i kommunevalget i Oslo 2015 hvor de fikk 458 stemmer.[13] Partiet har siden desember 2016 medlemmer i alle fylker.[14][15] I samme måned overleverte partiledelsen 6100 underskrifter til Brønnøysundregistrene [16][17] slik at partiet ble godkjent for å stille til valg i alle landets fylker under stortingsvalget 2017.[18]
Liberalistene stilte for første gang til stortingsvalg i alle fylker i Norge i 2017. De fikk 5 599 stemmer og dermed 0,2 prosent oppslutning.[19] Ved landsmøtet i 2019 endret de til to nestledere, med en organisatorisk nestleder og en politisk nestleder.[20] Ved fylke og kommunevalget i 2019 stilte partiet med lister i 39 kommuner og 7 bydeler, i tillegg til alle fylker.[21] Valgresultatet i 2019 viser en svak økning i antall stemmer fra forrige valg.[22][23]
På partiets landsmøte i 2020 varslet eks-fiskeriminister Per Sandberg overgang fra Fremskrittspartiet til Liberalistene. Han forklarte at sitt gamle parti bevegde seg stadig vekk fra de liberalistiske prinsippene, og at Liberalistene er en stemme som trengs i norsk politikk.[24] Han stilte seg til disposisjon for stortingsvalget i 2021, og toppet listene for Oslo, Østfold, Troms og Finnmark valgkretser. I valgforberedelsene leverte Liberalistene i Møre og Romsdal et listeforslag bestående av kun kvinner.[25]
På engelsk heter Liberalistene Capitalist Party.[26]
Nedleggelse i april 2025?
Liberalistene tok 13. september 2024 det første formelle steget mot nedleggelse av partiet. På et ekstraordinært landsmøte stemte partiets medlemmer for nedleggelse med et flertall på 51 mot 1. Bakgrunnen for beslutningen var den nye valgloven[27][28] som trådte i kraft 1. mai 2023, og som krever at partier som fikk mindre enn 5000 stemmer ved forrige stortingsvalg, må samle inn underskrifter fra minst 1 % av de registrerte velgerne for å kunne stille til valg. For Liberalistene, som i stortingsvalget i 2021 fikk 4520 stemmer, ville dette innebære innsamling av nærmere 40 000 underskrifter for å delta i stortingsvalget i 2025.[29][30][31][32]
Partiets ledelse uttalte i september 2024 at den nye loven gjør det umulig for små partier å operere på en seriøs og langsiktig måte. Partileder Arnt Rune Flekstad uttrykte skuffelse og sinne over det han beskrev som en effektiv stenging av partiets mulighet til å utfordre de etablerte politiske partiene. Vedtaket om nedleggelse må formelt vedtas på to landsmøter med minst seks måneders mellomrom, hvorav ett må være ordinært. Det endelige vedtaket er planlagt å finne sted på Liberalistenes ordinære landsmøte i april 2025.[29][30][31]
Valgresultater
| Valgår | Valgtype | Antall stemmer | Andel |
|---|---|---|---|
| 2015 | Kommunestyrevalg | 458 | 0 % |
| 2017 | Stortingsvalg | 5 599 | 0,2 % |
| 2019 | Kommunestyrevalg | 4 482 | 0,2 % |
| 2019 | Fylkestingsvalg | 6 379 | 0,3 % |
| 2021 | Stortingsvalg | 4 520 | 0,2 % |
| 2023 | Kommunestyrevalg | 4 697 | 0,2 % |
| 2023 | Fylkestingsvalg | 5 348 | 0,3 % |
Partiledelse og -organisasjon
Liberalistene ledes (per 2024) av et sentralstyre som blant annet består av Arnt Rune Flekstad (2022–) som leder og Nicolay Normann Grundt som organisatorisk nestleder og Jan-Øyvind Lorgen som politisk nestleder. Partisekretær er Oddbjørn Sjursen.
| Periode | Partileder | Nestleder (Organisatorisk nestleder fra 2019) |
Politisk nestleder | Partisekretær | Ungdomsleder |
|---|---|---|---|---|---|
| 2014–2015 | Espen Hagen Hammer | Agnethe Johnsen | Eigil Knudsen [34] | Petter Hagelien | |
| 2015–2016 | Arnt Rune Flekstad | Roald Ribe | Petter Hagelien / Fredrik Laving | ||
| 2016–2017 | Fredrik Laving | ||||
| 2017–2018 | Geir Hoksnes | ||||
| 2018–2019 | Fredrik Laving | Amund Farberg | Benjamin Bringsås | ||
| 2019–2020 | Kenneth Tolås | Kjell Bakke | Jan-Øyvind Lorgen[35] | ||
| 2020–2021 | Ronny Skjæveland[35] | Aleksander Aas[35] | Roald Ribe[35] | ||
| 2021–2022 | Nicolay Normann Grundt | Magnus langsæter | |||
| 2022–2023 | Arnt Rune Flekstad | Jan-Øyvind Lorgen | Oddbjørn Sjursen | Carl Fredrik G. Løken | |
| 2023–2024 | |||||
| 2024–2025 |
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.