From Wikipedia, the free encyclopedia
Valgstyrer er ulike organer som har ansvar for gjennomføring av valg og fastsetting av resultatet. I Norge finnes valgstyrer på kommune-, fylkes- og riksnivå. I tillegg finnes stemmestyrer for det enkelte stemmested. Valgstyrenes oppgave framgår av valgloven.
Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Hver kommune skal ha et valgstyre, som velges av kommunestyret. Det er ingen særskilte regler om sammensetning, men de generelle reglene om offentlige organer gjelder, det vil si at begge kjønn skal være representert og med minst 40 prosent dersom antallet medlemmer er over tre. Tidligere gjaldt at formannskapet fungerte som valgstyre, og mange steder er det i praksis slik fortsatt. Det er vanlig å sørge for brei politisk representasjon i valgstyret.
I kommunene skal det også være et samevalgstyre for gjennomføring av valg til Sametinget. Dette er gjerne identisk med valgstyret.
Valgstyrets viktigste oppgaver er:
Det meste av oppgavene er trivielle og utføres av administrasjonen på fullmakt. Valgstyret kan videre ha et arbeidsutvalg, som behandler mindre saker, men prinsipielle spørsmål skal alltid opp til behandling i valgstyret som sådan. Vedtak i valgstyret kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Distriktsvalgstyret og fylkesvalgstyret oppnevnes av fylkestinget, distriktsvalgstyret ved stortingsvalg og fylkesvalgstyret ved fylkestingsvalg. (Valgdistriktene ved stortingsvalg følger ikke fylkesgrensene.) Reglene om sammensetning og saksbehandling er som for det kommunale valgstyret.
Fylkesvalgstyrets viktigste oppgaver er:
Når det gjelder valg i Oslo, er det fylkesmannen som er kontrollinstans.
Etter valgloven av 2023 oppnevnes Riksvalgstyret av Stortinget for fireårsperioder. Det skal ha fem medlemmer, lederen og minst to andre skal være dommere.[1] Styret er klageinstans for en del forhold ved stortingsvalg.
Før ble Riksvalgstyret oppnevnt av Kongen i statsråd i de år det ble avholdt stortingsvalg. Det skulle da ha minst fem medlemmer. Riksvalgstyrets viktigste oppgaver var da fordeling av utjamningsmandatene ved stortingsvalg og utferdigelse av de formelle fullmaktene til samtlige valgte stortingsrepresentanter. Stortinget foretok sjøl endelig godkjenning av fullmaktene.
I 2009 bestod riksvalgstyret av sju personer (med vara), en fra hvert av partia som var på Stortinget:
Riksvalgstyret i 2013 bestod av:[2]
Riksvalgstyret i 2021 består av:[3]
Kommunal- og moderniseringsdepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.
Når det i en kommune skjer valg på flere stemmesteder, skal det oppnevnes et stemmestyre for hvert sted. Det består av minst tre medlemmer og oppnevnes av kommunestyret (eller valgstyret ved delegasjon). Stemmestyret har ansvaret for gjennomføringa av valget på stemmestedet. På mange steder foretar stemmestyret også ei foreløpig opptelling av stemmene.[trenger referanse]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.