Sportsjournalistenes statuett

Sportsjournalistenes statuett er en pris som årlig deles ut av Norske sportsjournalisters forbund. Med prisen følger tittelen «årets idrettsnavn».

Sportsjournalistenes statuett
Utdeler		Norske sportsjournalisters forbund
Innstiftet		1948
Land		Norge
Nettsted		www.sportsjournalistene.no/arets-idrettsnavn

Norske sportsjournalisters forbund har nedfelt i sine vedtekter at de skal stå for årlige kåringer i sportsverden. Forbundets medlemmer, som per 2023 består av rundt 500 journalister, skal ved årets slutt stemme på den sportsutøveren eller lag de mener står for Norges beste bragd dette året. Medlemmene står fritt til å velge, og stemme på sin favoritt. Hvert medlem leverer sin stemme til forbundets styre som står for opptellingen. Prisen blir offentliggjort på årets siste dag og utdelt under en høytidelig tilstelning påfølgende vår.

Statuetten ble første gang delt ut i 1948, da til skihopperen Petter Hugsted etter hans OL-gull fra normalbakken i St. Moritz. Det er mulig for samme utøver eller lag å motta prisen flere ganger. I disse tilfellene får ikke vinneren en ny statuett, men får et gravert merke til å feste på statuettsokkelen. Grete Waitz har vunnet prisen fire ganger, Karsten Warholm vant sin tredje pris i 2021, mens Stein Eriksen, Sverre Strandli, Knut Knudsen, Ingrid Kristiansen, Johann Olav Koss, Bjørn Dæhlie, Andreas Thorkildsen, Ole Einar Bjørndalen, Petter Northug og Jakob Ingebrigtsen har vunnet statuetten to ganger hver.

Ved én anledning, i 1997, ble prisen tildelt to personer samme år. Da fikk forballtreneren Nils Arne Eggen prisen etter at han ledet Rosenborg til seier over AC Milan, og avansement til kvartfinalen i Mesterligaen. Samme år vant Hanne Haugland VM-gull i høydehopp med 1,97 m i Athen, og begge ble «Årets navn» for 1997.

I 2012 ble 21 lag og utøvere ble stemt frem. Det er det høyeste registrerte antall kandidater. Tora Berger vant som første kvinnelige skiskytter foran friidrettsutøveren Henrik Ingebrigtsen og sjakkspilleren Magnus Carlsen.^[1]

Oversikt over vinnere

År	Navn	Idrett	Prestasjon
1948	Petter Hugsted	Skihopp	OL-gull i normalbakke
1949	Martin Stokken	Friidrett	4 NM-gull på 10 000 m, 5 000 m og 3 000 m på Bislett, og terrengløp på Hamar
1950	Sverre Strandli	Friidrett	EM-gull i sleggekast
1951	Stein Eriksen	Alpint	NM-gull
1952	Hjalmar Andersen	Skøyter	OL-gull på 1 500 m, 5 000 m og 10 000 m på verdensrekordtiden 16.32,6 i Oslo
1953	Sverre Strandli (2)	Friidrett	Verdensrekord på 62,36 meter i sleggekast
1954	Stein Eriksen (2)	Alpint	VM-gull i slalåm, storslalåm og kombinasjonen i Åre
1955	Audun Boysen	Friidrett	Norsk rekord med 1.45,9 på 800 m
1956	Egil Danielsen	Friidrett	OL-gull i spydkast med 85,71 m
1957	Magne Lystad	Orientering	Nordisk mester
1958	Inger Bjørnbakken	Alpint	VM-gull i slalåm
1959	Torbjørn Yggeseth	Skihopp	Seier i skiflyging i Kulm
1960	Knut Johannesen	Skøyter	OL-gull på 10 000 m med verdensrekordtiden 15.46,6
1961	Harald Grønningen	Langrenn	Seiere i Lahtisspelen og Holmenkollen
1962	Toralf Engan	Skihopp	VM-gull i normalbakke
1963	Reidar Hjermstad	Langrenn	Seire på 15- og 50-kilometer i Lahtisspelen
1964	Terje Pedersen	Friidrett	2 verdensrekorder i spydkast, den siste satt på Bislett med 91,72 m
1965	Per Ivar Moe	Skøyter	VM-gull på skøyter, allround for herrer på Bislett
1966	Gjermund Eggen	Langrenn	VM-gull på 15 km, 50 km og på stafetten i Oslo.
1967	Bjørn Wirkola	Skihopp	Vinner av Den tysk-østerrikske hoppuka
1968	Fred Anton Maier	Skøyter	OL-gull, VM-gull, samt verdensrekorder på 5- og 10 000 m
1969	Dag Fornæss	Skøyter	Vant både allround VM, allround EM og NM
1970	Stig Berge	Orientering	VM-gull individuelt og på stafett
1971	Leif Jenssen	Vektløfting	VM-sølv i Peru med ny nordisk rekord på 467,5 kg (150 - 142,5 - 175) i 75-kilosklassen
1972	Knut Knudsen	Sykling	OL-gull 4000 m forfølgelsesritt på bane
1973	Knut Knudsen (2)	Sykling	VM-gull 4000 m forfølgelsesritt på bane
1974	Magne Myrmo	Langrenn	VM-gull på 15 km i Falun
1975	Grete Andersen (Waitz)	Friidrett	Flyttet verdensrekorden på 3 000 m to ganger
1976	Ivar Formo	Langrenn	OL-gull på 50 km i Innsbruck
1977	Grete Waitz (2)	Friidrett	Seier i verdenscupen på 3000 meter i Düsseldorf.
1978	Lene Jenssen	Svømming	Norges første svømmemedalje i et VM: Sølv på 100 meter fri
1979	Grete Waitz (3)	Friidrett	VM-gull i terrengløp
1980	Bjørg Eva Jensen	Skøyter	OL-gull på 3 000 m i Lake Placid
1981	Tom Lund	Fotball	Seriemester med Lillestrøm og landslagsseier over England (2-1)
1982	Berit Aunli	Langrenn	VM-gull på 5 km, 10 km og stafett i Oslo
1983	Grete Waitz (4)	Friidrett	VM-gull på maraton i Helsingfors
1984	Eirik Kvalfoss	Skiskyting	OL-gull på 10 km i Sarajevo
1985	Anette Bøe	Langrenn	VM-gull på 5 km og 10 km i Seefeld
1986	Ingrid Kristiansen	Friidrett	EM-gull på 10 000 m i Stuttgart
1987	Ingrid Kristiansen (2)	Friidrett	VM-gull på 10 000 m i Roma
1988	Jon Rønningen	Bryting	OL-gull i 52-kilosklassen i Seoul
1989	Ole Kristian Furuseth	Alpint	Vinner av verdenscupen i storslalåm
1990	Atle Skårdal	Alpint	3 verdenscupseire i utfor
1991	Johann Olav Koss	Skøyter	Vinner av VM på skøyter, allround for herrer i Heerenveen
1992	Vegard Ulvang	Langrenn	OL-gull på 10 km, 30 km og stafett i Albertville
1993	Norges herrelandslag i fotball	Fotball	Kvalifisering til VM i fotball 1994 og seier over blant annet England
1994	Johann Olav Koss (2)	Skøyter	3 OL-gull og 3 verdensrekorder på Lillehammer
1995	Bjørn Dæhlie	Langrenn	Vinner av verdenscupen
1996	Vebjørn Rodal	Friidrett	OL-gull og olympisk rekord med 1.42,58 på 800 m i Atlanta.
1997	Nils Arne Eggen	Fotball	Tok Rosenborg til kvartfinalen i Mesterligaen, etter seier over AC Milan
	Hanne Haugland	Friidrett	VM-gull i høyde med 1,97 m i Athen
1998	Bjørn Dæhlie (2)	Langrenn	OL-gull på 10 km, 50 km og stafett i Nagano
1999	Lasse Kjus	Alpint	VM-gull i storslalåm og Super-G, samt sølv i slalåm, utfor og kombinasjonen i Colorado
2000	Trine Hattestad	Friidrett	OL-gull i spydkast i Sydney
2001	Olaf Tufte	Roing	VM-gull i singlesculler i Luzern
2002	Ole Einar Bjørndalen	Skiskyting	4 OL-gull på 10 km sprint, 20 km, 12,5 km jaktstart og stafett i Salt Lake City
2003	Petter Solberg	Rally	Gull i verdensmesterskapet i rally for Subaru World Rally Team
2004	Andreas Thorkildsen	Friidrett	OL-gull i spydkast med 86,50 m i Athen
2005	Marit Bjørgen	Langrenn	VM-gull på 30 km klassisk, lagsprint og stafett, samt sølv på jaktstart og bronse på 30 km fristil i Oberstdorf
2006	Kjetil André Aamodt	Alpint	OL-gull i Super-G i Torino i sin siste sesong som aktiv utøver
2007	Aksel Lund Svindal	Alpint	VM-gull i storslalåm og utfor i Åre, samt seier i verdenscupen sammenlagt.
2008	Andreas Thorkildsen (2)	Friidrett	OL-gull i spydkast i Beijing
2009	Petter Northug	Langrenn	Tre gull i VM på ski i Liberec
2010	Thor Hushovd	Landeveissykling	Vinner av VM i landeveissykling 2010 i Australia[2]
2011	Alexander Dale Oen	Svømming	VM-gull på 100 meter bryst i Shanghai og EM-gull på 100 meter bryst under kortbane-EM i Budapest[3]
2012	Tora Berger	Skiskyting	Tre gullmedaljer og én bronse i VM i skiskyting i Ruhpolding.[1]
2013	Magnus Carlsen	Sjakk	Verdensmester i sjakk.[4]
2014	Ole Einar Bjørndalen (2)	Skiskyting	To OL-gull
2015	Petter Northug (2)	Langrenn	Fire gull i Ski-VM 2015 i Falun[5][6]
2016	Ada Hegerberg	Fotball	Hun vant mesterligaen med Lyon og ble av UEFA kåret til årets beste kvinnelige fotballspiller i Europa. Lyon vant både serien og cupen i Frankrike.[7]
2017	Karsten Warholm	Friidrett	Vant VM-gull på 400 meter hekk på Olympiastadion i London.[8]
2018	Jakob Ingebrigtsen	Friidrett	Vant gull både på 1500 og 5000 meter i friidretts-EM i Berlin, og tidenes yngste mannlige europamester i friidrett. Vant også U20-EM i terrengløp.[9]
2019	Karsten Warholm (2)	Friidrett	Forsvarte sin VM-tittel i friidrett på 400 meter hekk og gikk ubeseiret på distansen gjennom hele sesongen. Satte europarekord med 46,92 i Diamond League-finalen i Zürich, bare 14 hundredeler bak verdensrekorden fra 1992.[10]
2020	Erling Braut Haaland	Fotball	Vant Golden Boy-prisen for beste unge spiller i Europa og den norske Gullballen og ble tidenes yngste vinner av Kniksens hederspris. Skåret i sine debutkamper for Borussia Dortmund i fire forskjellige turneringer: Bundesliga, mesterligaen, den tyske cupen og den tyske supercupen. Skåret seks mål for Norge, inkludert hattrick mot Romania.[11]
2021	Karsten Warholm (3)	Friidrett	Løp til verdensrekord på 400 meter hekk to ganger og tok OL-gull i Tokyo. Kåret til årets mannlige friidrettsutøver i verden i 2021.[12]
2022	Jakob Ingebrigtsen (2)	Friidrett	Tok gull på 5000 meter og sølv på 1500 meter i friidretts-VM i Eugene. Fulgte opp med gull på begge distanser i EM i Berlin, samt EM i terrengløp og vant Diamond League-finalen på 1500 meter, med årsbeste i verden.[13]
2023	Viktor Hovland	Golf	Vant FedEx Cup 2023.[14]

Galleri

Mestvinnende utøver er Grete Waitz som ble «Årets idrettsnavn» i 1975, 1977, 1979 og 1983.

Karsten Warholm ble «Årets idrettsnavn» i 2017, 2019 og 2021

Dobbeltvinnere

• 
  Sverre Strandli ble «Årets idrettsnavn» i 1950 og 1953.
• 
  Stein Eriksen ble «Årets idrettsnavn» i 1951 og 1954.
• 
  Knut Knudsen ble «Årets idrettsnavn» i 1972 og i 1973.
• 
  Ingrid Kristiansen ble «Årets idrettsnavn» i 1986 og 1987.
• 
  Johann Olav Koss ble «Årets idrettsnavn» i 1991 og 1994.
• 
  Bjørn Dæhlie ble «Årets idrettsnavn» i 1995 og 1998.
• 
  Andreas Thorkildsen ble «Årets idrettsnavn» i 2004 og 2008.
• 
  Ole Einar Bjørndalen ble «Årets idrettsnavn» i 2002 og 2014.
• 
  Petter Northug, ble «Årets idrettsnavn» i 2009 og 2015.
• 
  Jakob Ingebrigtsen ble «Årets idrettsnavn» i 2018 og 2022.

Enkeltvinnere

• 
  Petter Hugsted ble «Årets idrettsnavn» 1948.
• 
  Martin Stokken ble «Årets idrettsnavn» 1949.
• 
  Hjalmar Andersen ble «Årets idrettsnavn» 1952.
• 
  Audun Boysen ble «Årets idrettsnavn» 1955.
• 
  Egil Danielsen ble «Årets idrettsnavn» 1956.
• 
  Torbjørn Yggeseth ble «Årets idrettsnavn» 1959.
• 
  Knut Johannesen ble «Årets idrettsnavn» 1960.
• 
  Harald Grønningen ble «Årets idrettsnavn» 1961.
• 
  Toralf Engan ble «Årets idrettsnavn» 1962.
• 
  Reidar Hjermstad ble «Årets idrettsnavn» 1963.
• 
  Terje Pedersen ble «Årets idrettsnavn» 1964.
• 
  Per Ivar Moe ble «Årets idrettsnavn» 1965.
• 
  Gjermund Eggen ble «Årets idrettsnavn» 1966.
• 
  Bjørn Wirkola ble «Årets idrettsnavn» 1967.
• 
  Fred Anton Maier ble «Årets idrettsnavn» 1968.
• 
  Dag Fornæss ble «Årets idrettsnavn» 1969.
• 
  Magne Myrmo ble «Årets idrettsnavn» 1974.
• 
  Ivar Formo ble «Årets idrettsnavn» 1976.
• 
  Bjørg Eva Jensen ble «Årets idrettsnavn» 1980.
• 
  Tom Lund ble «Årets idrettsnavn» 1981.
• 
  Eirik Kvalfoss ble «Årets idrettsnavn» 1984.
• 
  Anette Bøe ble «Årets idrettsnavn» 1985.
• 
  Atle Skårdal ble «Årets idrettsnavn» 1990.
• 
  Norges herrelandslag i fotball (representert ved daværende landslagssjef Egil «Drillo» Olsen) ble «Årets idrettsnavn» 1993.
• 
  Vebjørn Rodal ble «Årets idrettsnavn» 1996.
• 
  Nils Arne Eggen ble «Årets idrettsnavn» 1997.
• 
  Lasse Kjus ble «Årets idrettsnavn» 1999.
• 
  Petter Solberg ble «Årets idrettsnavn» 2003.
• 
  Marit Bjørgen ble «Årets idrettsnavn» 2005.
• 
  Kjetil André Aamodt ble «Årets idrettsnavn» 2006.
• 
  Aksel Lund Svindal ble «Årets idrettsnavn» 2007.
• 
  Thor Hushovd ble «Årets idrettsnavn» 2010.
• 
  Alexander Dale Oen ble «Årets idrettsnavn» 2011.
• 
  Tora Berger ble «Årets idrettsnavn» 2012.
• 
  Magnus Carlsen ble «Årets idrettsnavn» 2013.
• 
  Ada Hegerberg ble «Årets idrettsnavn» 2016.
• 
  Erling Braut Haaland ble «Årets idrettsnavn» 2020
• 
  Viktor Hovland ble «Årets idrettsnavn» 2023

Referanser

1. norskesportsjournalister.no: Berger årets idrettsnavn, hentet 3. januar 2013
2. syklingensverden.com (31. desember 2010): Sportsjournalistenes statuett - Hushovd helt overlegen da sportsjournalistene gav sin stemme. Arkivert 20. januar 2021 hos Wayback Machine., hentet 2. januar 2012
3. NRK (2. januar 2012): Dale Oen ble årets idrettsnavn^{[død lenke]}, hentet 2. januar 2012
4. norskesportsjournalister.no: Carlsen årets idrettsnavn, hentet 2. januar 2014
5. norskesportsjournalister.no: Northug årets idrettsnavn, hentet 1. januar 2016
6. Dagbladet.no: «Northug vant pris etter tett kamp med Zucca», 31. desember 2015
7. NRK. «Hegerberg vant sportsjournalistenes kåring». NRK. Besøkt 1. januar 2017.
8. Håvard Karlsen. «Ny pris til Warholm: Den mest overlegne vinneren siden Bjørndalens fantomår». Sunnmørsposten. Arkivert fra originalen 2. januar 2018. Besøkt 1. januar 2017.
9. «Jakob Ingebrigtsen ble historisk prisvinner». TV 2 (på norsk). Besøkt 31. desember 2018.
10. «Karsten Warholm årets idrettsnavn». www.sportsjournalistene.no. Besøkt 29. desember 2020.
11. «Braut Haaland vant sportsjournalistenes pris». Dagsavisen.no. 31. desember 2020. Besøkt 10. juni 2021.
12. «Karsten Warholm fikk sportsjournalistenes statuett». nettavisen.no. 31. desember 2021. Besøkt 1. januar 2022.
13. «Jakob Ingebrigtsen fikk sportsjournalistenes statuett». ABC Nyheter/NTB (på norsk). 31. desember 2022. Besøkt 31. desember 2022.

Eksterne lenker

• sportsjournalister.no prisvinnerlista