Hjalmar Andersen
norsk skøyteløper (1923–2013) From Wikipedia, the free encyclopedia
Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen (1923–2013[6][7]) var en norsk skøyteløper. Han representerte Trondheimsklubben Falken, og er mest kjent som vinner av tre gull under Vinter-OL i Oslo 1952.
| Hjalmar Andersen | |||
|---|---|---|---|
 Hjalmar Andersen på Bislett, ca. 1950. | |||
| Født | Hjalmar Johan Andersen 12. mars 1923[1][2][3] Rødøy[2] | ||
| Død | 27. mars 2013[1][2][3] (90 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skøyteløper, roer | ||
| Nasjonalitet | Norge[2] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Aftenpostens gullmedalje (1949)
Egebergs Ærespris (1951) Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris (1952) Olavstatuetten (1976) Sportsjournalistenes statuett (1952)[4] Trondheim kommunes kulturpris (1984) Idrettsgallaens hederspris (2013) (sammen med: Knut Johannesen) Æresborger av Trondheim (1997)[5] | ||
| Sport | Hurtigløp på skøyter[2] sykkelsport | ||
| Klubb(er) | Spk Ørn (1936/37–1944/45) Spk Falken (1945/46–1958/59) | ||
| Nasjonale titler | Allround 1950, 1951, 1952, 1954 | ||
Biografi
Andersens foreldre var båtsmann Bjarne Johan Andersen (1899–1972) fra Hammerfest og Anne Matilde Kristensen (1898–1967) fra Rødøy. Familien flyttet tidlig til Trondheim, hvor Hjalmar Andersen vokste opp. Han giftet seg i 1945 med Gerd Aune (14. august 1921–8. april 2004).
Hjalmar Andersen debuterte på skøyter i 1946, og ble juniormester i 1947 (juniorklassen var frem til 1960-tallet avhengig av prestasjoner, ikke alder). Han var med kun som reserve i OL i 1948, og det store gjennombruddet kom med sølvmedalje sammenlagt (bak Sverre Farstad) og verdensrekord på 10 000 m i EM 1949. For sitt rekordløp mottok han Morgenbladets gullmedalje.
«Hjallis» vant NM, EM og VM i 1950, 1951 og 1952, og tok gull på 1 500, 5 000 og 10 000 m i OL 1952 i Oslo. Han satte verdensrekorder på 5 000 og 10 000 m, siste gang med 16.32,6 på Hamar i forkant av OL 1952 (en rekord som ble regnet som «uslåelig» frem til 1960).[8] Han vant over 50 seire på rad på 5 000 m.
Andersen var norsk flaggbærer under vinter-OL 1952 i Oslo.
Etter et hvileår gjorde «Hjallis» comeback i 1954, og tok sølv i EM. Han la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956, men fortsatte med aktiv idrett, spesielt roing, utover 1960-årene.
Andersen var også en dyktig sykkelrytter, og ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951.[8] For sine prestasjoner under OL på hjemmebane i 1952 ble han den første mottaker av Fearnleys olympiske ærespris,[9] som ble satt opp av skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) i forbindelse med lekene i Oslo. I 1976 ble han tildelt Olavstatuetten.[8]
Hjalmar Andersen trente de svenske skøyteløperne før OL 1960.
Etter karrieren
«Hjallis» var en av Norges mest populære idrettsutøvere gjennom tidene, og var en populær underholder etter at idrettskarrieren var over. Han ga ut flere bøker, både minner fra idrettskarrieren samt rene humorbøker. To titler er Harde løp (1951) og Siste runde (1952).
Det er reist tre statuer av Hjalmar Andersen: Utenfor Bislett stadion i Oslo, utenfor Vikingskipet på Hamar og i Kongens gate i Trondheim. På Rødøy er det satt opp en bauta i Solparken for å hedre sin antatt største sønn[10]
Hjalmar Andersen finnes på et frimerke, utgitt i 1990. Frimerket har valør 4,00 kr, er flerfarget og kom ut i et opplag på 764 947 (NK 1102). Frimerket var en del av et miniatyrark med norske OL-vinnere på.
I 1984 mottok han Trondheim kommunes kulturpris.[11]
Under Idrettsgallaen 2013 ble Hjalmar Andersen sammen med Knut Johannesen tildelt «Hedersprisen».[12]
Andersens dattersønn Fredrik van der Horst er en tidligere skøyteløper som deltok i vinter-OL 2010 og ble blant annet norgesmester på enkeltdistanse på 10 000 meter i 2014.
Han ble etter sin skøytekarriere ansatt som velferdssekretær for sjøfolk i handelsflåten.
Død
Etter et fall i hjemmet sitt i Tønsberg 25. mars 2013, døde han natt til 27. mars på Ullevål universitetssykehus.[6][7]
Hjalmar Andersen ble vist en siste ære fra Norge ved å bli begravet på statens bekostning.[13][14]
Mesterskapsmedaljer
 Olympiske leker | |||
|---|---|---|---|
| Medalje | Øvelse | År | Sted |
| Gull | 1 500 m | 1952 |  Oslo |
| Gull | 5 000 m | 1952 | Oslo |
| Gull | 10 000 m | 1952 | Oslo |
 Verdensmesterskap | |||
| Medalje | Øvelse | År | Sted |
| Gull | Allround | 1950 |  Eskilstuna |
| Gull | Allround | 1951 |  Davos |
| Gull | Allround | 1952 | Hamar |
| Europamesterskap | |||
| Medalje | Øvelse | År | Sted |
| Sølv | Allround | 1949 | Davos |
| Gull | Allround | 1950 |  Helsingfors |
| Gull | Allround | 1951 | Oslo |
| Gull | Allround | 1952 | Östersund |
| Sølv | Allround | 1954 | Davos |
Personlige rekorder
| Distanse | Tid | Dato | Sted | Bane |
|---|---|---|---|---|
| 500 m | 43,7 | 13. januar 1951 | Trondheim | Øya stadion |
| 1 000 m | 1.30,6 | 2. februar 1954 | Davos | Davos Eisstadion |
| 1 500 m | 2.16,4 | 6. februar 1949 | Davos | Davos Eisstadion |
| 3 000 m | 4.49,6 | 30. januar 1954 | Davos | Davos Eisstadion |
| 5 000 m | 8.06,5 | 29. januar 1956 |  Cortina d'Ampezzo | Misurinasjøen |
| 10 000 m | 16.32,6 | 10. februar 1952 | Hamar | Hamar stadion |
Se også
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.