Idrettsgallaen har siden starten blitt overført direkte av NRK med Dan Børge Akerø som programleder hvor de nominerte blir presentert og prisene blir delt ut. I 2009 ble Akerø erstattet med Bård Tufte Johansen som også ledet showet i 2010. I 2011 var Erik Solbakken og Haddy Njie programledere, mens Anne Rimmen overtok for Solbakken i 2012. Rimmen var programleder til 2016, i 2013 sammen med N'jie. Det er en rekke kulturinnslag mellom utdelingene.
Utdelingene har skiftet noe sted hvor de har vært avholdt. Hamar var vertskap i årene 2002–2009, 2011–2013, 2015, 2017–2018, 2020 og i 2023, Lillehammer i 2010 og i 2016, Oslo i 2014, 2021 (i NRK), 2022, Stavanger i 2019 og Trondheim ( Trondheim Spektrum) 2024.
Gjennom årene er det utdelt ulike priser under idrettsgallaen. Fra 2007 blir følgende priser utdelt: «Årets navn», «årets trener», «årets kvinnelige utøver», «årets mannlige utøver», «årets ildsjel», «årets forbilde», «årets funksjonshemmede utøver» (delt i to kategorier for mannlig og kvinnelig fra 2013), «årets lagspiller», «årets gjennombrudd», «åpen klasse», «utøvernes pris», «lagspill» og «Idrettsgallaens hederspris».
Tidligere ble også «Kniksens hederspris», Kniksenprisen, Den olympiske orden og «IOKs Frivillighetspris» utdelt på Idrettsgallaen. Kniksenprisene deles nå ut i forbindelse med de andre fotballprisene helga før cupfinalene.
Ulike kategorier har også vært prøvd, endret eller forkastet. Disse har vært brukt: «konsentrasjon», «styrke, hurtighet og spenst», «styrke og kraft», «spenst og estetikk», «lagkonkurranser», «kondisjon/utholdenhet», «utholdenhet», «mellomdistanse», «nykommer», «årets idrettskommune», «årets idrettsøyeblikk» og «årets idrettsblinkskudd». I 2009 ble «juryens tilleggspris» tildelt Magnus Carlsen for hans innsats i sjakk.
Kandidatene i kategorien «årets ildsjel» blir plukket ut av de ulike forbundene i Norges idrettsforbund. For resten av kategoriene er det en jury bestående av fremtredende sportspersonligheter som nominerer. Prisene blir stemt frem gjennom interaktive- og telefonavstemninger. «Utøvernes pris» blir tildelt den som får flest stemmer fra de øvrige aktive idrettsutøverne.
Idrettsgallaen 2003: Dette ble det store året for Petter Solberg som vant hele fire priser: «Årets navn», «årets forbilde», «utøvernes pris» og «åpen klasse». Ole Einar Bjørndalen vant klassen «konsentrasjon». Det ble utdelt en hederspris til Rolf Sæterdal som er tidligere medarbeider hos Olympiatoppen.
Idrettsgallaen 2005 ble ikke avholdt – premiene for idrettsåret 2005 ble utdelt under Idrettsgallaen 2006.[11] Styret besluttet å endre navn på idrettsgallaen til det årstall gallaen avholdes, ikke navn etter det året prestasjonene ble utført.[11] Det ble likevel bestemt at prisen «årets navn» skal tituleres med det årstallet idrettsprestasjonen ble utført.
Idrettsgallaen 2007: «Årets navn», «hedersprisen» og ytterligere to priser gikk til Kjetil André Aamodt, som offentliggjorde sin avgjørelse om å gi seg som toppalpinist på direkten.[4]
Idrettsgallaen 2016: Petter Northug ble «årets navn» og vant i tillegg prisen som «årets mannlige utøver». Mats Zuccarello vant også to priser, «årets lagspiller» og «utøvernes pris». Håndballjentenes VM-seier rett før jul i 2015 ga nominasjoner i tre forskjellige kategorier: årets lag, årets lagspiller (Heidi Løke) og årets trener (Thorir Hergeirsson), men endte opp med kun én pris, «årets lag». Hege Riise fikk Idrettsgallaens hederspris.[13]
Idrettsgallaen 2017: Bryteren Stig-André Berge ble «årets navn» og vant i tillegg pris som «årets forbilde» og han fikk «utøvernes pris». Ada Hegerberg ble tildelt «gullballen» og vant i tillegg «årets kvinnelige utøver».
Idrettsgallaen 2021: Gallaen ble amputert på grunn av koronapandemien og antall priser ble kraftig redusert, blant annet ble prisen «årets navn» ikke satt opp. «Årets idrettsprestasjon» for kvinner og menn ble årets nye idrettspriser, tildelt Marte Olsbu Røiseland og Viktor Hovland. Antidopinglederen Rune Andersen ble tildelt «hedersprisen».
