Aksel Lund Svindal
norsk alpinist From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Aksel Lund Svindal (født 1982) er en norsk tidligere alpinist som konkurrerte for klubben Nero Alpin frem til han la opp 9. februar 2019.
Remove ads
Han har vunnet to olympiske gull og fem VM-gull, han har to sammenlagtseire verdenscupen og har vunnet 36 enkeltrenn. Han ble den første mannlige alpinisten som vant gull i fire verdensmesterskap på rad: i 2007, 2009, 2011 og 2013.
Siden 2000 har Svindal vært MOT-ambassadør.[3] Han er også utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play.[4]
Remove ads
Karrière
2002 – 2007
Svindal vokste opp på Riis. I junior-VM 2002 i Tarvisio i Italia tok han gull i kombinasjonen, sølv i super-G og bronse både i utfor og slalåm.[5] Han slo igjennom på seniornivå i 2003, da han blant annet vant to NM-gull. Han deltok i VM i St. Moritz i 2003, og oppnådde en femteplass i storslalåm som sitt beste resultat. Dette året tok han også sin første pallplassering i et verdenscuprenn, med andreplass i kombinasjonen i Kitzbühel. Han vant den totale verdenscupen i sesongen 2006–2007 etter en spennende duell mot Benjamin Raich som ble avgjort den siste dagen i sesongen. Etter sesongen 2007 ble han tildelt Sportsjournalistenes statuett som Årets idrettsnavn i Norge[6] og Aftenpostens gullmedalje for årets idrettsbragd.[7] Han ble også tildelt utmerkelsen Skieur d’Or som tildeles av den internasjonale organisasjonen for skijournalister. Under Idrettsgallaen 2008 fikk han prisene «Årets mannlige Idrettsutøver 2007» og «Utøvernes pris».
Den 27. november 2007 falt han stygt under utfortrening i Beaver Creek i Colorado i USA. Svindal pådro seg nesebrudd og kutt i ansiktet samt skade i setemuskulaturen. Han ble operert på sykehuset i Vail umiddelbart etterpå. Det var til å begynne med uvisst hvor lenge Svindal måtte holde seg borte fra trening og konkurranser,[8] men han var på ski igjen 25. januar 2008 i en forsiktig tur i Varingskollen.[9]
2008–2013
Han deltok i sin første konkurranse etter fallet i storslalåm i verdenscupåpningen i Sölden den 26. oktober 2008 og ble nummer 13. Den 5. desember 2008 vant han sitt første verdenscuprenn etter fallet, noe som bekreftet at hans comeback var vellykket. Han vant utforrennet i Beaver Creek, på samme sted som han falt. Dagen etter vant han også super-G. Han ble kåret til Årets forbilde på Idrettsgallaen 2009, mye på grunn av hans mot og innsats for sitt comeback etter skaden i Beaver Creek. Senere samme vinter tok han ett VM-gull i superkombinasjon, og en VM-bronse i super-G. Han vant også verdenscupen i 2008/2009 sammenlagt to poeng foran Benjamin Raich, selv om han var syk i de siste rennene.
I OL 2010 i Whistler startet Svindal med å ta sølv i utfor, han var en av storfavorittene i super-G og innfridde med en overlegen seier, i storslalåmen tok han bronse. 14. mars 2012 tok Svindal Norges seier nummer 100 i den alpine verdenscupen, da han vant utfor i Schladming under verdenscupfinalen.[10] 25. januar 2013 vant Svindal super-G i Hahnenkammrennene, som første nordmann.[11] Det var tolvte gang rennet ble arrangert. Seieren i utfor i Gherdëina 20. desember 2013 var verdenscupseier nummer 100 til en mannlig norsk alpinist.[12]
2014–2016
Svindal var norsk flaggbærer i OL 2014 i Sotsji.[13] Selv om han kom til OL som nummer to i verdenscupen sammenlagt, lyktes det ikke Svindal å ta medalje i dette OL. Han ble nummer fire i utfor, 19 hundredeler fra bronseplassen; nummer sju i super-G og nummer åtte i superkombinasjonen.[14] Svindal ble nummer to i verdenscupen sammenlagt denne sesongen etter å ha knivet med Marcel Hirscher om seieren. Svindal vant både utforcupen og super-G-cupen. I sesongoppkjøringen til sesongen 2014/15 røk Svindals venstre akillessene under barmarkstrening i Sölden.[15] Svindals første konkurranse etter skaden var VM i Beaver Creek der han ble nummer seks både i super-G og utfor.
I sesongen 2015/16 var Svindal igjen i verdenstoppen. Han vant fem verdenscuprenn før jul, to av dem i Lake Louise, og Svindal kom opp i åtte seire på dette stedet. Han tangerte dermed Ingemar Stenmarks rekord fra Madonna di Campiglio for verdenscupseire på samme sted. Denne rekorden sto til Marcel Hirscher vant sin niende seier i Adelboden 19. januar 2019[16] 16. januar ble Svindal andre nordmann til å vinne det klassiske utforrennet i Lauberhornrennene i Wengen.[17] Etter å ha vunnet sju verdenscuprenn ledet Svindal verdenscupen sammenlagt med over hundre poeng da han falt i utforrennet i Hahnenkammrennene i Kitzbühel 23. januar 2016 slik at korsbåndet røk, og Svindal var ute resten av sesongen.[18] Hans første renn etter denne skaden var verdenscupåpningen i super-G i Val d'Isere 2. desember 2016, og Svindal kom her på andreplass, bak Kjetil Jansrud.[19] I Gherdëina 17. desember ledet Svindal utforrennet, og så ut til å vinne, men Max Franz på et mye senere startnummer slo ham med fire hundredeler.[20] Svindal sto over rennene i Santa Caterina i romjulen 2016, og han reiste hjem fra Wengen før Lauberhornrennene på grunn av knesmerter.[21]
2017–2019
17. januar 2017 meldte Svindal på sin Instagramkonto at han var operert på nytt, denne gangen for løs menisk. Han var dermed ute resten av 2017-sesongen.[22] Svindal var tilbake etter kneoperasjonen til sesongen sesongen 2017/18. Den 2. desember 2017 vant han for fjerde gang utforrennet i Beaver Creek, og fulgte opp med seier i utforrennet i Gherdëina 16. desember og seier i super-G i Kitzbühel 19. januar. 15. februar 2018 vant Svindal utfor-rennet i vinter-OL i Pyeongchang, og tok med det historiens første norske OL-gull i utfor. Han ble også den eldste olympiske mester i utfor noensinne. Svindal vant rennet 12 hundredeler foran lagkameraten Kjetil Jansrud, som dermed sørget for norsk dobbeltseier.
I sesongen 2018/19 tok Svindal to tredjeplasser i Beaver Creek, og han vant utforrennet i Val Gardena, som var hans sjuende seier på stedet. I utfor i Wengen ble det fjerdeplass. Under utfortrening før Hahnenkammrennene i Kitzbühel uken etter kjente han smerter i kneet. Etter å ha konsultert legen i Innsbruck som opererte han tre år tidligere, bestemte Svindal seg for å droppe utforrennet i Kitzbühel.[23] Før søndagens renn i Kitzbühel kunngjorde Svindal at han hadde avsluttet verdenscupkarrieren og ville konsentrere seg om de to fartsrennene i VM i Åre.[24] Svindal avsluttet karrieren med VM-sølv i utfor, to hundredeler bak Kjetil Jansrud.
Svindal er den nordmann som har flest seire i enkeltrenn i verdenscupen med 36. 1. desember 2013 passerte han Kjetil André Aamodt som står med 22 seire.[25]
Remove ads
Meritter
Junior-VM
Svindal var på pallen i alle fire løpene i Junior-VM 2002 i Tarvisio i Italia med gull i kombinasjonen, sølv i super-G og bronse i utfor og slalåm. Storslalåm ble kansellert dette året.
Olympiske leker
VM
I VM i Bormio i Italia i 2005 deltok han i samtlige fem øvelser. Som eneste nordmann fikk han en medalje i dette mesterskapet, med sølv i kombinasjonen. I VM i Åre 2007 ble han historisk, han ble den første nordmann som tok gull og ble verdensmester i utfor. Med gull i superkombinasjonen i VM i alpint 2011 i Garmisch-Partenkirchen tok Svindal Norges 50. medalje gjennom tidene i et alpin-VM.[26] Han ble med gullet i utfor i VM i alpint 2013 i Schladming den første mannlige alpinist til å ta gull i fire strake alpin-VM.[27]
Verdenscup
Svindal vant den totale verdenscupen i alpint 2006/2007 og i 2008/2009. I sesongen 2006/2007 vant han også storslalåm- og kombinasjoncupene, mens han i 2008/2009 og 2011/2012 vant super-G-cupen. I 2012/2013 og 2013/14 vant han både utforcupen og super-G-cupen. Han vant også disiplincupen i super-G i 2006, bare to poeng foran Hermann Maier. Samme året ble han nr. to sammenlagt i den totale verdenscupen.
Tabellen er en oversikt over seire i enkeltrenn i verdenscupen.
Sammenlagtplasseringer
NM
- 2003: Gull i slalåm, gull i storslalåm og gull i kombinasjonen
- 2004: Gull i slalåm, gull i super-G, gull i kombinasjonen, sølv i storslalåm
- 2005: Gull i storslalåm, bronse i slalåm
- 2006: Gull i utfor, gull i super-G, gull i storslalåm, gull i slalåm, gull i kombinasjonen. Første nordmann som har vunnet alle disipliner i ett NM.
- 2007: Gull i storslalåm
- 2010: Gull i utfor, gull i super-G
- 2011: Sølv i super-G og sølv i storslalåm
- 2012: Gull i super-G, gull i storslalåm, gull i superkombinasjonen,[29] sølv i utfor
- 2013: Gull i utfor,[30] gull i super-G[31] og gull i superkombinasjonen
- 2014: Bronse i super-G, bronse i storslalåm
Remove ads
Annet
Han medvirket i skifilm/dokumentarfilmene Supervention fra 2013 og Supervention 2 og 2016.[32] I 2021 vant han NRKs konkurranseserie Mesternes Mester, og han overtok deretter som programleder for serien.[33] En biografisk film Aksel, som skildrer comebacket fra korsbåndskaden i Beaver Creek 2011, hadde premiere høsten 2021.[34]
Se også
Fotnoter og referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads