Vinter-OL 2018
de 23. olympiske vinterleker, avholdt i Pyeongchang i 2018 From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vinter-OL 2018 var de 23. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 9. til 25. februar 2018 i byen Pyeongchang i Sør-Korea. Dette var første gang Sør-Korea arrangerte vinter-OL, landet hadde tidligere arrangert sommerlekene i Seoul i 1988. Vinterlekene ble arrangert i Asia for tredje gang – de to første var Sapporo i 1972 og Nagano i 1998, begge i Japan.
Se også: Paralympiske vinterleker 2018
Det ble konkurrert i 102 øvelser i 7 idretter og 15 disipliner med 2 833 utøvere. 92 forskjellige lag fra 91 nasjoner deltok, hvorav 91 nasjonale olympiske komiteer samt Olympiske utøvere fra Russland (OAR), et lag bestående av utøvere fra Russland som deltok under det olympiske flagget. Utøverne ble godkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOK) etter at Russlands nasjonale olympiske komité ble suspendert av IOK før lekene på grunn av McLaren-rapportens avsløringer om systematiske uregelmessigheter med doping og dopingprøver under Vinter-OL 2014 i Sotsji[2]. I tillegg deltok et sammensatt lag fra Nord-Korea og Sør-Korea som Korea (COR) i ishockey for kvinner[3]. Nord- og Sør-Korea gikk inn som samlet tropp under Koreas gjenforeningsflagg under åpningsseremonien[4].
Ifølge den uoffisielle medaljestatistikken ble Norge lekenes mestvinnende nasjon med 14 gull-, 14 sølv- og 11 bronsemedaljer. Med totalt 39 medaljer satte Norge ny rekord i antall medaljer vunnet i ett og samme vinter-OL, i tillegg til at rekorden for antall gullmedaljer ble tangert[5]. Tyskland, som ble nest beste nasjon, vant også 14 gull og tangerte også Canadas gullrekord fra Vinter-OL 2010 i Vancouver.
Remove ads
Valg av vertsby

Pyeongchang ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 123. sesjon i Durban i Sør-Afrika 6. juli 2011.[6][7]
Kandidater
I finalerunden deltok tre kandidater:
- Pyeongchang tapte med liten margin avstemningen både i 2010 og 2014, men var på ny kandidat for 2018.
- München kunne ha blitt første by som har arrangert både vinter-OL og sommer-OL
Søknadsprosess
I Norge var det tre arrangører som konkurrerte om å bli Norges søkerkandidat: Trondheim (søkerkomité: Trondheim 2018), Tromsø (søkerkomité: Tromsø 2018) og Oslo/Lillehammer (søkerkomité: Oslo/Lillehammer 2018). 30. mars 2007 besluttet Idrettsstyret ved Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité at Tromsø skulle bli Norges kandidat.
Avstemningen ble gjort i to runder. Trondheim gikk ikke videre fra første runde, og i andre runde fikk både Tromsø og Oslo/Lillehammer seks stemmer. Idrettspresident Odd-Roar Thorsen avgjorde dermed avstemningen med sin dobbeltstemme, som gikk til Tromsø. Dermed ble det opp til Stortinget om Norge skulle søke OL til Tromsø i 2018. Valget førte til en generell misnøye blant en andel av befolkningen som ikke ønsket et OL i Tromsø.[trenger referanse]
I slutten av september 2008 ble det gjennomført en kontrollrapport av Veritas, som viste at de statlige utgiftene ville bli dobbelt så høye som arrangørene hadde budsjettert. Tromsø 2018 hadde siden Brennpunkt-dokumentaren Bak lukkede dører – spillet om et OL den 19. februar 2008 slitt med lav oppslutning i befolkningen, og kultur- og kirkeminister Trond Giske uttalte at det var opp til idretten å bestemme skjebnen til OL.[trenger referanse] 6. oktober ble det besluttet at NIF skulle trekke søknaden om Tromsø som OL-kandidat, da 9 av 12 representanter i idrettsstyret stemte for å trekke søknaden.
Andre byer som vurderte å søke var Zakopane med Kraków, Sanok med Ustrzyki Dolne, Zagórze, Vaduz, Gorenjska, Östersund/Åre, Falun, Jaca, Almaty, Sofia, Stara Planina, Schönau, Bursa, Santiago og Bsharri.
Den sørkoreanske kandidatbyen til lekene i 2010 og 2014 Pyeongchang ble på ny kandidat til lekene i 2018,[9][10] og ble så tilslutt utpekt til arrangør for lekene i 2018.
Remove ads
Arrangørsteder og arenaer
Arrangørsteder
De fleste øvelsene som foregikk på snø ble arrangert innen fylket Pyeongchang, mens utfor, super-G og alpin kombinasjon ble arrangert i nabofylket Jeongseon. Øvelsene på is innendørs ble arrangert i Pyeongchangs naboby Gangneung. Alpensia Resort i Pyeongchang var hovedsenteret under lekene[11][12]. Her lå Pyeongchang Olympic Stadium – olympiastadion,[13] Pyeongchang Olympic Village – den olympiske landsbyen og de fleste utendørsarenaene. Gangneung Olympic Park i Gangneung inkluderer fire nærliggende ishaller.

Arenaer
Pyeongchang (fjellparken)
Gangneung (kystparken)
Remove ads
Idretter
Fire nye øvelser var lagt til: fellesstart i hurtigløp, big air i snøbrett, mikspar i curling og lagkonkurranse i alpint. Parallellslalåm i snøbrett var tatt ut for å gjøre plass til big air.
Det ble arrangert 102 øvelser i 7 idretter med 15 disipliner.
Aking (4) (detaljer)
Alpint (11) (detaljer)
Bobsleigh (3) (detaljer)
Curling (3) (detaljer)
Freestyle (10) (detaljer)
Hurtigløp på skøyter (14) (detaljer)
Ishockey (2) (detaljer)
Kortbaneløp på skøyter (8) (detaljer)
Kunstløp (5) (detaljer)
Kombinert (3) (detaljer)
Langrenn (12) (detaljer)
Skihopping (4) (detaljer)
Skeleton (2) (detaljer)
Skiskyting (11) (detaljer)
Snøbrett (10) (detaljer)
Tall i parentes viser antall medaljeøvelser innenfor hver gren
Deltakelse
Deltok for første gang i vinter-OL Deltatt tidligere i vinter-OL |
Deltakerland
Totalt 88 nasjonale olympiske komiteer og lag deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon/lag i parentes)
Albania (2)[26]
Andorra (5)[26]
Argentina (7)[26]
Armenia (3)
Aserbajdsjan (1)[26]
Australia (51)[26][27]
Belarus (33)[26][27]
Belgia (22)[26][27]
Bermuda (1)
Bolivia (2)[26]
Bosnia-Hercegovina (4)[26]
Brasil (9)[26]
Bulgaria (2)[26]
Canada (226)[28][29][27]
Chile (7)[26]
Colombia (4)[26][27]
Danmark (17)[26][29][27]
Ecuador (1)[26]
Eritrea (1)
Estland (22)[26][27]
Filippinene (2)
Finland (106)[28][26][29][27]
Frankrike (107)[26][27]
Georgia (4)[26]
Ghana (1)[26]
Hellas (4)[26]
Hongkong (1)[26]
India (2)
Iran (4)[26]
Irland (5)[26]
Island (5)[26]
Israel (10)[26]
Italia (122)[26][29][27]
Jamaica (3)
Japan (124)[26][29][27]
Kasakhstan (46)[26][27]
Kenya (1)[26]
Kina (81)[26][29][27]
Kirgisistan (2)[26]
Korea (35)
Kosovo (1)
Kroatia (19)[26]
Kypros (1)[26]
Latvia (34)[26][27]
Libanon (3)
Liechtenstein (3)[26]
Litauen (9)[26]
Luxembourg (1)[26]
Madagaskar (1)
Nord-Makedonia (3)[26]
Malaysia (2)
Malta (1)
Marokko (2)[26]
Mexico (4)[26]
Moldova (2)
Monaco (4)[26]
Mongolia (2)
Montenegro (3)[26]
Nederland (33)[26][27]
New Zealand (21)[26][27]
Nigeria (3)
Nord-Korea (10)
Norge (109)[28][26][29][27]
Olympiske utøvere fra Russland (168)[28][26][29][27]
Pakistan (2)
Polen (62)[26][27]
Portugal (2)[26]
Puerto Rico (1)
Romania (27)[26]
San Marino (1)[26]
Serbia (4)[26]
Singapore (1)
Slovakia (56)[28][26]
Slovenia (71)[28][26]
Spania (13)[26]
Storbritannia (58)[26][29]
Sveits (169)[28][26][29][27]
Sverige (116)[28][26][29][27]
Sør-Afrika (1)[26]
Sør-Korea (122) (vert)[28][26][29][27]
Kinesisk Taipei (4)[27]
Thailand (4)
Togo (1)
Tonga (1)
Tsjekkia (95)[28][26][27]
Tyrkia (8)[26]
Tyskland (156)[28][26][27]
Ukraina (33)[26]
Ungarn (19)[26][27]
USA (242)[28][26][29][27]
Usbekistan (2)[26]
Østerrike (105)[26][27]
Øst-Timor (1)[26]
Nasjoner som deltok i 2014, men deltok ikke i 2018
De britiske Jomfruøyer
Caymanøyene
Dominica
Nepal
Paraguay
Peru
Russland[b]
Tadsjikistan
Venezuela
De amerikanske Jomfruøyer
Zimbabwe
Nasjoner som deltok i 2018, men deltok ikke i 2014.
Bolivia
Colombia
Ecuador
Eritrea
Ghana
Kenya
Korea[a]
Kosovo
Madagaskar
Malaysia
Nigeria
Nord-Korea[a]
Olympiske utøvere fra Russland[b]
Puerto Rico
Singapore
Sør-Afrika
- Fotnoter
a Nord-Korea og Sør-Korea stilte felles lag som Korea (COR) i ishockey for kvinner.
b Olympiske utøvere fra Russland (OAR) var et lag bestående av utøvere fra Russland der utøverne ble individuelt godkjent av IOK.
Remove ads
Program

| ÅS | Åpningsseremoni | — | Kvalifisering | ● | Finaler | Oppvisningsgalla | AS | Avslutningsseremoni |
Remove ads
Medaljefordeling

Nasjoner som vant minst en gullmedalje
Nasjoner som vant minst en sølvmedalje
Nasjoner som vant minst en bronsemedalje
Nasjoner som ikke vant noen medaljer
Nasjoner som ikke deltok i lekene
Russiske utøver deltok på nøytralt lag (OAR)

Vertsnasjon (
Sør-Korea)
- Det ble utdelt to gull, ingen sølv og en bronsemedalje i toer-bob menn
- I firer-bob menn ble det utdelt to sølvmedaljer og ingen bronse
- To bronsemedaljer ble utdelt i 10 km fristil kvinner
Endringer i medaljefordelingen
Diskvalifiserte utøvere
Remove ads
Kringkasting
29. juni 2015 annonserte Den internasjonale olympiske komité at Discovery Communications hadde fått tildelt OL-rettighetene i Europa fra 2018 til 2024.[37]
Norge
I Norge ble OL-sendingene vist på Discovery Networks Norways kanaler Eurosport og TVNorge. Studiosendingene ble ledet av Carsten Skjelbreid og Anne Sturød fra Pyeongchang, mens Pål Gordon Nilsen og Susanne Furøy Wergeland ledet sendingene fra Oslo.[38]
Det ble sendt OL-kveld fra Sentralen i Oslo med Jon Almaas og Anne Rimmen som programledere, samt stuntreporter Calle Hellevang-Larsen, folkelivsreporter Magnus Devold og flere av Espen Eckbos og Lene Kongsvik Johansens karakterer på plass i Pyeongchang.[39]
Flere grener ble dekket med norske kommentatorer og eksperter:[40][38]
Sverige
I Sverige ble fjernsynssendningene vist på Discovery Networks Swedens kanaler, mest Kanal 5.[41]
Remove ads
Dopingsaker
Den 13. februar ble den japanske kortbaneskøyteløperen Kei Saito den første utøveren som ble utestengt for doping under Vinter-OL 2018.[42] Senere testet den russiske curlingspilleren Alexander Krushelnitskiy positivt for det forbudte stoffet meldonium.[43] Han og Anastasia Bryzgalova, som representerte olympiske utøvere fra Russland, ble dermed fratatt bronsen i mixpar, som medførte at Norge som tidligere tapte bronsefinalen ble tildelt bronse.[44] Slovenias ishockeyspiller Žiga Jeglič ble også tatt i doping og utestengt for resten av lekene.[45]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads













