De olympiske ringene

De olympiske ringene ble tegnet i 1913 av de moderne lekers grunnlegger, den franske baronen Pierre de Coubertin. Ringene ble det offisielle emblemet for de olympiske leker, og ble først brukt i forbindelse med sommer-OL 1920 i Antwerpen.

De olympiske ringene

Symbolikk

Symbolet består av fem sammenvevde ringer i fargene blå, gul, sort, grønn og rød, lagt på en hvit bakgrunn. Coubertin presenterte det nye emblemet i augustutgaven av Revue Olympique i 1913. Her beskrev han at ringene skulle symbolisere de fem verdensdelene (Nord- og Sør-Amerika blir sett som ett kontinent). Den blå ringen representerer Europa, gul er Asia, sort er Afrika, grønn er for Oseania, og rød for Amerika.^[1] Noen mener at den hvite bakgrunnen representerer polområdene Antarktis og Arktis, men dette vites ikke sikkert. Ringene beskrev de områdene av verden som nå hadde tatt til seg olympismen, og aksepterte den sunne og vennlige kappestriden som Coubertin brant for.

Flagget og ringene

Emblemet ble offisielt tatt opp som de olympiske lekers symbol i 1914, og var tenkt brukt på et offisielt OL-flagg under sommer-OL 1916, men etter avlysningen av lekene på grunn av den første verdenskrig ble flagget for første gang heist over stadion i Antwerpen i forbindelse med sommer-OL 1920.

Ringenes utvikling

De olympiske ringenes offisielle utforming og bruk fastsettes av Den internasjonale olympiske komité (IOK) etter fastsatte regler.^[2][3][4]

• 
  Offisiell versjon 1913–1986
• 
  Offisiell versjon 1986–2010
• 
  Nåværende offisiell versjon

Se også

• Det paralympiske symbol