Seoul
Sør-Koreas hovedstad From Wikipedia, the free encyclopedia
Seoul[a] er hovedstaden i Sør-Korea. Byen har 9,776 millioner innbyggere (2017) [2] og utgjør sammen med forsteder i naboprovinsene Incheon og Gyeonggi storbyområdet Sudogwon som er verdens nest mest befolkede urbane område med over 25 millioner innbyggere.[3] Området er dermed hjem til halvparten av landets befolkning, en fjerdedel innenfor byens grenser. Seoul er Sør-Koreas tyngdepunkt innenfor de fleste samfunnsområder.
| Seoul spesialby | |||
|---|---|---|---|
| Hangul: 서울 특별시 Hanja: 서울特別市 RR: Seoul Teukbyeolsi MR: Sŏul T'ŭkpyŏlsi | |||
 Seoul sett fra lufta mot nordvest i juni 2008. | |||
|
| |||
|
| |||
| Land |  Sør-Korea | ||
| Region | Sudogwon | ||
| Status | Spesialby | ||
| Ligger ved | 6 oppføringer
| ||
| Grunnlagt | By: 18, Hovedstad: 1394 | ||
| Oppkalt etter | hovedstad | ||
| Hovedstad | Jung-gu | ||
| Tidssone | UTC+9 | ||
| Areal | 605,25 km² | ||
| Befolkning | 9 776 000 (2017, med forsteder: ca. 25 mill[1]) | ||
| Bef.tetthet | 16 152 innb./km² | ||
| Språk | Koreansk  | ||
| Høyde o.h. | 38 meter | ||
| Nettside | english | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | |||
 Seoul 37°34′N 126°59′Ø | |||
Seoul ligger ved Hanelva og kan skrive sin historie tilbake til år 18 da Wiryeseong ble etablert, som en av de to hovedstedene i kongedømmet Baekje. Joseon-kongen Taejo gjorde byen til hovedstad i 1394 og det har den vært siden, med unntak av perioden under japansk okkupasjonen (1910–1945). En finner i dag restene av den opprinnelige byen i utkanten av det sørøstre Seoul. Fire verdensarvsteder knytter byen tett til Koreas historie; Changdeokgungpalasset, Hwaesongfestningen, Jongmyohelligdommen og Joseondynastiets kongegraver.
Mirakelet ved Hanelva viser til den voldsomme økonomiske utviklingen Sør-Korea har hatt de siste tre tiårene med utgangspunkt i Seoul.
Byen er klassifisert som verdensby på grunn av byens innflytelse på forretningsliv, handel, utdanning, teknologi, underholdning og politikk, og rangeres på 10.-plass i 2010.[4] Byen er en av verdens ti viktigste finanshovedsteder,[5] og huser hovedkontorene til noen av verdens største industriselskap som Samsung, LG, Hyundai-Kia og SK, samt finanskonsernene Woori og Shinhan. I 2008 utpekte Forbes Seoul som verdens sjette økonomisk viktigste by, foran Paris og Los Angeles.[6] Byen har for å markere sin og landets økte innflytelse påtatt seg flere internasjonale vertskap; i 1986 for Asialekene, i 1988 for sommer-OL i 2002 for fotball-VM 2002 og i 2010 for toppmøtet i G20.
Seoul har en høyteknologisk infrastruktur,[7][8] og var den første byen som etablerte Digital Multimedia Broadcasting (DMB) og WiBro for høyhastighets kringkasting og Internett. Den har en godt utbygd 100 Mbit/s fiberoptisk bredbåndsnett som skal oppgraderes til 1 Gbit/s innen 2012.[9]
Seoul er det nordlige endepunktet for høyhastighetstoget KTX som har forbindelse sørover til Busan og Mokpo med opptil 350 km/h. Seouls undergrunnsbane er helt avgjørende for persontransport i hele byområdet, banen er verdens tredje travleste målt i antall passasjerer med over åtte millioner daglige reiser. AREX er en egen jernbane som knytter byen sammen med Gimpo internasjonale lufthavn og Incheon internasjonale lufthavn, sistnevnte er rangert som verdens beste flyplass siden 2005.[10]
Utdypende artikkel: Navn på Seoul
Tidligere navn på Seoul har vært Wiryeseong (위례성; 慰禮城, Baekjeperioden), Hanju (한주; 漢州, Sillaperioden), Namgyeong (남경; 南京, Goryeoperioden), Hanseong (한성; 漢城, Baekje og Joseonperiodene), Hanyang (한양; 漢陽, Joseonperioden) og Gyeongseong (경성; 京城, japansk: Keijō, under den japanske okkupasjonen).[11] Dagens bynavn kommer fra det koreanske ordet som betyr «hovedstad», trolig en variant av ordet Seorabeol (서라벌; 徐羅伐), som opprinnelig refererte til Gyeongju, hovedstaden i Silla.[12]
I motsetning til de fleste sørkoreanske byer, har ikke Seoul noe tegn på hanja. Tegnet som vanligvis blir brukt er det kinesiske tegnet for Seoul; 首尔 (forenklet) eller 首爾 (tradisjonell) (Shǒuěr), som høres ut som Seoul når det uttales på mandarin.[13]
Utdypende artikkel: Seouls historie
Seouls historie kan spores tilbake til år 18, da den ble etablert som et tettsted under kongedømmet Baekje, og fikk navnet Wiryeseong. En tror at Wiryeseong ligger innenfor dagens Seoul bygrenser, og at dagens Pungnap Toseong eller Mongchon Toseong ligger på stedet for den første befolkningskonsentrasjonen som senere ble til by. Byen hadde stor strategisk betydning og det var stadige kamper mellom de koreanske kongedømmene om kontrollen over området. I år 392 fikk Koguryo kontrollen I 551 gikk kontrollen videre til en allianse mellom Silla og Baekje. Ikke lenge etter fikk Silla alene kontroll og snart etter kontroll over hele halvøya. I 1104 sørget Goryeo-keiseren Sukjong av Goryeo for at det ble bygget et palass i byen.
Joseon utpekte Seoul som sin hovedstad i 1394 og fra da av har byen vært hovedstad for det tidligere Korea og i dagens Sør-Korea, i mer enn 610 år. Under Kong Taejo av Joseon ble det i 1395 igangsatt bygging av en mur rundt byen som stod ferdig i 1398. Muren skulle først og fremst beskytte mot ville dyr som sibirtiger, men også mot tyver og militære angrep. Muren er borte med unntak av enkelte deler nord for byen, men flere av byportene står den dag i dag, blant annet Namdaemun og Dongdaemun. Muren ble restaurert under Kong Sejong den store i 1447 og igjen under Kong Seongjong av Joseon i 1479.
Etter århundrer med isolasjon åpnet Seoul seg for utlendinger mot slutten av 1800-tallet. Moderniseringen startet og Seoul ble den første byen i Øst-Asia som fikk elektrisitet, sporvogn, innlagt vatn, telefon og telegraf, i stor grad på grunn av handelen med USA. For eksempel var elektrisitetsverket, trikkeselskap og vannverk alle amerikanskeide.
Under Japans kolonisering av Korea ble bymuren ødelagt, angivelig for å lette trafikken i området. Okkupasjonen førte til at Seoul ble hovedstad i Japanske Korea, som landet ble kalt. Japanerne kalte byen for Gyeongseong (경성; 京城, japansk: Keijō), og Japanese General Government Building som ble revet mellom 1995 og 1996 ble etablert som hovedsetet for den japanskkontrollerte koloniregjeringen. Etter andre verdenskrig og frigjøringen i 1945 tok byen sitt nåværende navn, Seoul. Når Sør-Korea ble proklamert som selvstendig stat i 1948 ble Seoul utpekt som landets hovedstad.
Koreakrigen startet 25. juni 1950 ved at nordkoreanske styrker krysset den 38. breddegrad på vei sørover mot Seoul. Tre dager senere erobret styrkene den sørkoreanske hovedstaden. FN-styrkene gjennomførte en amfibielanding på Incheon, vest for Seoul, den 15. september 1950. Etter ti dagers intense kamphandlinger mot de gjenværende nordkoreanske soldatene ble det meste av byen frigjort. Byen ble overlevert til sivile myndigheter 25. september.
4. januar 1951 ble byen på nytt erobret, denne gangen av nordkoreanske og kinesiske styrker, og ikke før 14. mars ble byen gjenerobret av FN-styrkene. I mellomtiden var en stor andel av befolkningen sendt nordover. Kamphandlingene førte til at det meste av Seoul ble lagt i ruiner. Flyktningebølger sørover fra den nordlige delen av landet førte til at befolkningen ble mangedoblet til 2,5 millioner mennesker.
Med en autoritær og statsstyrt økonomisk utvikling med Japan som rollemodell opplevde Sør-Korea en kraftig økonomisk vekst særlig på 1960 og 1970-tallet. Seoul ble også gjenoppbygget med rekordfart. På 1980-tallet skøyt byen fart også oppover og stadig flere bolig- og kontorblokker ble bygget. En konsekvens av dette og den sterke tilflytningen til byen fra resten av landet førte til stadig større forurensning og trafikkproblem. Byplanleggerne har forsøkt å bøte på dette ved å legge ut store grøntområder i et belte rundt byen, men tross det er Seoul blitt en av verdens mest overbefolkede og forurensede byer.
På 1990-tallet ble en rekke historiske bygninger restaurert, inkludert deler av Gyeongbokgung, et av de tydeligste og tyngste symbolene for Joseonperioden.
Sør-Koreas og Seouls økende internasjonale betydning har ført til at landet og byen har påtatt seg rollen som vertskap for store internasjonale idrettsarrangement. Det første var Sommer-OL 1988. Byen var også et av arrangørstedene for Fotball-VM 2002 som Sør-Korea og Japan arrangerte sammen.
I 2004 bestemte den sørkoreanske regjeringen seg for å flytte hovedstaden fra Seoul til Gongju og Yeongi, men president Roh Moo-hyun lykkes ikke med det. Blant argumentene for dette foruten plassproblemene i Seoul, er at den nye byen ligger lengre unna nordkoreansk artilleri. I stedet blir det nå etablert en slags sekundær hovedstad, Sejong by, som får navn etter Kong Sejong den store, nordvest for Daejeon, 120 km sør for Seoul. I 2007 ble det bestemt at ni departementer og fire direktorat skal flytte fra Seoul og til den nye byen, som planlegges å huse 500.000 innbyggere.
Seoul ligger i det nordvestre hjørnet av Sør-Korea. Byen omfatter 605,25 km², delt i omtrent like store deler av Hanelva. Elva og områdene rundt har spilt en viktig rolle i koreansk historie. Koreas tre kongedømmer tok kontroll over området og elva ble brukt til å utvikle handelsruter til Kina over Vesthavet. Elva er ikke lenger benyttet til navigasjon fordi utløpet er lokalisert svært nær den koreansk-koreanske grensa, som er forbudt område for sivil trafikk. Rundt og i byen ligger det åtte fjell, mens det i vest er store flater fra elvedeltaet.
Klima
Som i resten av landet har Seoul fuktig kontinentalklima etter Köppens klimaklassifisering, selv om landmassene er omgitt av vann på tre sider.[14] Klimaet er preget av store kontraster. Årlig gjennomsnittlig maksimumstemperatur er 38,4 °C om sommeren, mens tilsvarende vintertemperatur er -23,1 °C.[15]
Somrene er som regel varme med høy luftfuktighet og den østasiatiske regntiden (koreansk: 장마, Jangma) gjør seg gjeldende i juni og juli. 70 prosent av årets nedbør på 1344,2 mm faller vanligvis i regntiden, 369 mm i juli alene. Årlig gjennomsnittstemperatur er 12,2 °C. August er den varmeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på fra 22 °C til 30 °C. Vintrene er relativt kalde, sterkt influert av kalde vinder fra Sibir, med en gjennomsnittstemperatur i januar på fra -7 °C til 1 °C og er som oftest mye tørrere enn somrene. I gjennomsnitt har Seoul snø i 28 dager per år. Vanligvis vil en oppleve en veksling mellom tre kalde dager og fire varme dager.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Seoul er delt inn i 25 bydeler, gu (구; 區) som varierer fra 10 til 47 km² og 140 000 til 630 000 innbyggere. Den mest befolkningsrike bydelen er Songpa mens Seocho er den med størst areal.
Bydelene deles igjen inn i 522 nabolag, dong (동; 洞). Igjen er forskjellene store, noen gu inneholder bare et fåtall dong, andre et stort antall. Seouls dong deles i sin tur opp i 13 787 tong som til slutt utgjør 102 796 ban.
|
|
Borgermester
Se også: Liste over Seouls borgermestre
Seouls borgermester leder byens politiske arbeid. Posisjonen anses som en av de viktigste og mest innlytelsesrike i landet. Flere av borgermestrene har blitt statsråder, mens to, Yun Bo-seon og Lee Myung-bak har blitt president. Lee er sittende president. Med ett unntak ble alle borgermestre utpekt fram til 1995, da det ble innført direktevalg til posisjonen.
Sittende borgermester siden 27. oktober 2011 er Park Won-soon.
Nesten alle Seouls innbyggere er koreanere, men med noen svært små grupper av kinesiske og japanske minoriteter. Seouls betydning som internasjonal by har ført til at en større gruppe med internasjonale innbyggere var vokst fram og ikke-koreanske innbyggere utgjør nå over 2 prosent eller 229.000 av byens innbyggere. De to viktigste religionene i Seoul er buddhisme og kristendom. Andre religioner er shamanisme og konfutsianisme, som av mange anses mer som en sosial filosofi enn som en religion.
Befolkningsutvikling
Seoul har en svært høy befolkningstetthet, over 17.000 per km². Det tettest befolkede området er Yangcheon-gu med over 26.000 per km²
Seoul har på grunn av sin sentrale rolle i Sør-Korea opplevd en sterk tilflytning, som startet etter andre verdenskrig. Koreakrigen reduserte befolkningen fra vel 1,4 millioner til 650.000, men alt i 1953 var den oppe i en million. 40 år senere var dette tidoblet.
Siden 1970-tallet er det blitt iverksatt tiltak for å bremse tilflytningen til byen, og heller satse på områdene sør for Hanelva, noe som har lykkes. I 1975 bodde 30 prosent av befolkningen sør for elva, i dag er det 60 prosent. Storbyområdet omfatter 20 tidligere byer som i dag er slukt av Seoul og bebor godt over 20 millioner innbyggere og utgjør et av verdens største urbane områder. Siden 1980-tallet er det gjort en ekstra innsats for å bygge ut kollektivtransport, noe som har gjort det mulig å pendle over lengre avstander.
I motsetning til mange andre byer, har ikke urbaniseringen i Seoul skjedd ved utbygging av rekkehus eller eneboliger med hage, snarere tvert imot. I Seoul bor folk stort sett i høyblokker, og mange som flyttet inn i blokkene kom rett fra landsbygda uten innlagt vann. Det var særlig på 1960 og 1970-tallet at en stor andel av bondebefolkningen flyttet til Seoul for å arbeide i industrien.
Siden 1990-tallet skjer ny bosetning stort i Gyeonggi, provinsen som omslutter storbyområdet Seoul-Incheon.
|
|
|
Seoul har blitt ett av de viktigste finanssentrene i Asia, og de fleste av landets egne internasjonale selskapet har hovedkontor i byen, så som Samsung, LG, Hyundai, Kia og SK. Byen utgjør 0,6 prosent av Sør-Koreas flateinnhold, men står for 21 prosent av landets BNP.[16]
Bruttonasjonalprodukt per innbygger var i 2007 31.095 USD, noe som tilsvarer den samme levestandarden som i Frankrike og Italia.[17]
På grunn av sin sentrale plass i landets næringsliv er Seoul også sentral i landets handelsnæring, og byen har mange shopping-distrikt og markeder av mange slag. Landets største marked er Dongdaemunmarkedet i Seoul. Myeongdong er et område for handel og underholdning i Seoul sentrum som inneholder noen av byens beste butikker, både små familieeide forretninger til store internasjonale kjeder. Prisene ligger fra middels til høyt nivå. I nærheten finnes kanskje Seouls mest kjente marked, Namdaemun-markedet, som har fått navn etter den gamle byporten Namdaemun. Markedet det eldste i byen og det største målt etter antall forretninger, mange små og familieeide. Sinchon er et handelsdistrikt som tiltrekker og betjener yngre mennesker og byens mange studenter.
Et av de tradisjonelle kulturmarkedene er Insadong der en kan finne både tradisjonell og moderne koreansk kunst som for eksempel skulpturer, maleri, og kalligrafi. Antikviteter finnes også på loppemarkedet Hwanghak-dong og antikvitetsmarkedet Janganpyeong. Forretninger med lokale designere finnes i Samcheong-dong, der en finner et utall små gallerier. Et annet kjent distrikt er Itaewon, som i stor grad besøkes av utlendinger og turister foruten de mange amerikanske soldatene i byen. Gangnam er handelsområdet for byens velstående, og har store kjøpesentre, blant annet i Apgujeong og Cheongdam, samt COEX Mall. Ellers finner en fiskemarkedet Noryangjin, markedet Garak og flere andre. Yongsan er en stort elektronikkmarked og det største i sitt slag i Asia. Gasan Digital Complex er et kjøpesenter som også har et stort utvalg innenfor elektronikk.
,_Changdeokgung_-_Seoul,_Korea.JPG)
Seouls tradisjonelle sentrum er Joseondynastiets gamle bysentrum, beliggende nord i dagens bysentrum, der de fleste av dynastiets palasser, regjeringskontorer, konsernhovedkontor, hoteller og tradisjonelle markeder ligger. Cheonggyecheon er ei elv som renner fra vest mot øst før den tømmer seg i Hanelva var lenge tildekket, men er de siste årene gradvis blitt åpnet gjennom storstilt byfornyelse. Byens historisk viktigste gate er Jongno, som betyr «Klokkegata», der Bosingak ligger, en paviljong som inneholder en stor klokke. Klokka signaliserte tider og på den måten kontrollerte byens fire hovedporter. Nå for tiden signaliserer klokka stort sett bare det nye året, og da ringer klokka 33 ganger. Den ble imidlertid benyttet dagen da Kim Dae-jung tiltrådte som president. Nord for byen ligger Bukhanfjellet, og mot sør ligger det mindre Namfjellet. Lengre sør ligger byens gamle forsteder Yongsan-gu og Mapo-gu. På andre siden av Hanelva ligger de nyere og mer velstående Gangnam-gu, Seocho-gu og omegn.
Historisk arkitektur
Seoul har mange historiske og kulturelle landemerker. I Amsa-dong, Gangdong-gu, finnes utgravninger fra yngre steinalder som tilfeldigvis ble oppdaget etter en flom i 1925.
Moderne byplanlegging var sentralt i planene for utviklingen av Seoul som hovedstad fra slutten av det 14. århundre. Joseondynastiet sørget for at det ble reist fem store palasser i Seoul: Changdeokgung, Changgyeonggung, Deoksugung, Gyeongbokgung og Gyeonghuigung, alle ligger i distriktet Jongno-gu og Jung-gu. Changdeokgung ble satt på UNESCOs verdensarvliste 1997 som et eksempel på palassarkitektur og hagedesign i Det fjerne østen.
Hovedpalasset Gyeongbokgung blir for tiden restaurert tilbake til som opprinnelige form (i 2010). Palassene er ansett som gode eksempler på arkitekturen i Joseonperioden. Foruten palassene er Unhyeongung kjent for å være den kongelige residensen til Daewongun, som var far til Gojong av Joseon helt mot slutten av Joseonperioden.
Seoul har vært omsluttet av bymurer som ble bygget for å kontrollere innfarten av folk fra andre deler av landet, samt beskytte byen mot invasjoner og ville dyr. Pungnap Toseong i Songpa-gu er en flat jordvoll bygd langs kanten av Hanelva som nå antas å være stedet der Wiryeseong lå. Mongchon Toseong (몽촌토성; 蒙村土城) er en annen jordvoll, bygd i Baekjeperioden og ligger i dag innenfor Olympiaparken. Seouls slottsmur (서울성곽; 서울城郭) er eneste gjenværende bymur fra Joseonperioden.
Selv om det meste av fortifiseringen og bymurene rundt Seoul er ødelagt, setter enkelte gjenværende deler av disse sitt preg på dagens by, da særlig Namdaemun («Den store sørlige porten») og Dongdaemun («Den store østre porten»). Namdaemun var den eldste trestrukturen i byen inntil en brann i 2008 ødela den meste. Restaureringsarbeidet på porten startet 10. februar 2010 og antas å ta tre år. Nær portene ligger de tradisjonelle markedene Namdaemun og Dongdaemun, foruten flere store shoppingsentre.
Mange bygninger som ble satt opp mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet er basert på en internasjonal byggestil. Dongnimmun (uavhengighetsporten) ble bygd i 1897 for å inspirere til koreansk uavhengighet fra Sinosfæren. Seoul jernbanestasjon ble åpnet i 1900 som Gyeongseong stasjon.
Moderne arkitektur
Moderne landemerker i Seoul er blant annet Korea Finance Building, N Seoul Tower, World Trade Center, 63 Building og residensen Tower Palace som består av seks skyskrapere. Disse og tilsvarende høybygg som kontorbygningene Seoul Star Tower og Jongno Tower dominerer Seouls skyline. På grunn av byens høye befolkningstetthet, står skyskraperne tett i et utall former og fasonger. Byens myndigheter planlegger enda flere, deriblant et 640-meter høyt forretningssenter i Sangam Digital Media City og et 523-meter høyt Lotte World 2 Tower i Jamsil (uttales «Jam-shil») distriktet i Songpa-gu og Gangdong-gu.
World Trade Center Seoul ligger i Gangnam-gu og inkluderer utstillings- og konferanselokaler. I samme strøk finner en COEX Mall, et enormt innendørs shopping- og underholdningssenter. Mot øst finner en øya Yeouido, der blant annet Sør-Koreas nasjonalforsamling ligger, foruten de fleste større kringkastingsselskapene i landet og en rekke kontorbygninger, Korea Finance Building og pinsevekkelsens største menighets kirke Yoido Full Gospel Church. Olympiaparken i Seoul med Olympiastadion og Lotte World ligger i Songpa-gu før for Hanelva, og øst for Gangnam-gu.
I 2010 åpner Dongdaemun Design Plaza & Park, designet av Zaha Hadid. Dette er en del av Seouls World Design Capital-prosjekt.
Det er planlagt et boligprosjekt, The Cloud, som skal bestå av to skyskrapere på henholdsvis 260 og 300 meter og som skal bli en del av «Dreamhub» i Yongsan International Business District i bydelen Yongsan.
Museer
Se også: Liste over museer i Seoul
Seoul har over 100 museer, inkludert tre nasjonale og ni museer eid av Seoul by. National Museum of Korea er trolig det fremste museet i Seoul, om ikke i hele landet. Det ble etablert i 1945 og har bygd opp en samling bestående av 150.000 gjenstander. I oktober 2005 flyttet museet til nye lokaler i Yongsan familiepark. National Folk Museum of Korea ligger inne på området til Gyeongbokgungpalasset i Jongno-gu og viser kopier av historiske gjenstander og bygninger for å gjenskape og illustrere det koreanske folkets historie. Bukchon Hanok Village og Namsangol Hanok Village er gamle boligstrøk som består av de tradisjonelle koreanske hanokhusene, parker og museer der besøkende kan se og oppleve koreansk kultur. War Memorial, er ett av de ni bymuseene i Seoul, og gir de besøkende innsikt i og informasjon om de ulike krigene Korea har vært involvert i, inkludert Koreakrigen. Seodaemunfengselet er et tidligere fengsel bygd under den japanske okkupasjonen og er i dag et historisk museum.
Seoul Museum of Art og Ilmin Museum of Art har tatt vare på gamle bygninger, som i dag står ved siden av dagens moderne skyskrapere i Seoul. Museene er eid av Seoul by og har lokaliteter nær Gyeonghuigungpalasset. De som liker koreanske filmer kan besøke Korean Film Museum og Cinematheque KOFA som blir drevet av Korean Film Archive nær Digital Media City(DMC) i Sangam-dong. Tteok & Kitchen Utensil Museum og Kimchi Field Museum gir bakgrunn for koreansk mathistorie. The Abraham Park Kenneth Vine Collection i Guro-gu er et bibelmuseum med over 2000 gjenstander.
Religion
En rekke religiøse bygninger har en sentral rolle i Koreas samfunnsliv og politikk. Wongudan var et offersted der koreanske herskere holdt himmelseremonier etter de tre kongedømmers periode. Siden Joseon tok konfusianisme til sin nasjonale ideologi i det 14. århundre, bygde staten mange konfusianske helligdommer.
Familieetterkommere av Joseondynastiet arrangerer den dag i dag seremonier for å minnes sin forhistorie og sine forfedre i Jongmyo. Dette er den eldste kongelige konfusianske helligdommen som er bevart og seremoniene her fortsetter som de har gjort siden det 14. århundre. Munmyo og Dongmyo ble bygd i samme periode. Buddhisme ble undertrykt av Joseon, men klarte likevel å eksistere. Jogyesa er hovedkvarteret til Jogye Order av koreansk buddhisme. Hwagyesa og Bongeunsa er viktige buddhistiske templer i Seoul.
Myeongdong Cathedral er et landemerke i distriktet Myeongdong og den første katolske kirke som ble etablert i Korea. Den er et symbol på kristendommen i Korea så vel som politiske dissidenter på 1900-tallet.
Seoul huser mange protestantiske kirker. De fleste tilhører presbyterianismen, men det finnes også kirker for metodister, babtister og lutheranere. Pyungkang Cheil Presbyterian Church i Guro-gu er en av de største protestantiske kirkene i landet.
Seoul Central Mosque i Hannam-dong, Yongsan-gu var den første moskeen som ble bygd i Seoul etter Koreakrigen, og så langt den eneste.
Parker
Se også: Liste over parker i Seoul
Namfjellet park på fjellet med samme navn i Seoul sentrum kan tilby varierte fjellturer, rekreasjon og en fantastisk utsikt over Seoul. N Seoul Tower står på toppen av fjellet. Wongaksapagoden ligger i Tapgolparken, som er en liten offentlig park som omfatter 19 599 m². Områder rundt byens elver er stort sett parker og friområder. Tancheonfossen og omegn er en stor park med stier for både syklister og turgåere.
Cheonggyecheon er ei elv på 6 km som går gjennom Seoul, og har etter at den ble åpnet blitt et populært utfartsområde. Seoul omfatter seks store parker, deriblant Seoul Forest, som åpnet i 2005. Seoul National Capital Area består av et grønt belte i randsonene i varierende størrelse for å begrense urbaniseringen inn i naboprovinsen Gyeonggi. Disse friområdene benyttes ofte av bybefolkning som vil ta en pause fra det hektiske bylivet i helgene og i ferier.
Seoul har en av verdens største innendørs fornøyelsesparker Lotte World. I tillegg finnes det friområder nær og rundt Olympiaparken og Seoul World Cup Stadium og Seoul rådhus.
Internasjonale konkurranser
Seoul var vertskap for Asialekene 1986, Sommer-OL 1988 og Paralympiske sommerleker 1988. Byen var vertskapsby for flere av kampene under Fotball-VM 2002, der Seoul World Cup Stadium var åsted for åpningsseremonien og åpningskampen.
Taekwondo er landets nasjonalsport og Seoul huser Kukkiwon, verdenshovedkvarteret for Taekwondo og World Taekwondo Federation (WTF).
Fotball
Utdypende artikkel: Fotball i Seoul
- Menn
| Nivå | Liga | Klubb | Hjemmearena |
|---|---|---|---|
| Toppserien | K-League | FC Seoul | Seoul World Cup Stadium, Vest-Seoul |
| Nest øverste serie | National League | N/A | N/A |
| 3. øverste serie | K3 League | Seoul United | Jamsil Olympic Stadium, Sør-Seoul |
| Seoul FC Martyrs | Gangbuk-gu Public Stadium, Nord-Seoul |
- Kvinner
| Nivå | Liga | Klubb | Hjemmearena |
|---|---|---|---|
| Toppserien | WK-League | Seoul City Women's FC | N/A |
Annet
Seoul huser tre baseballlag i Korean Baseball Organization: LG Twins, DOOSAN Bears og NEXEN Heroes. Seoul er hjem for to basketballklubber i Korean Basketball League: Seoul Samsung Thunders og Seoul SK Knights, samt en profesjonell volleyballklubb, Seoul Woori Capital Dream Six, som debuterte i serien 2009-2010.
Seoul Race Park ligger like utenfor bygrensa og er en arena for hestesport, og som arrangerer blant annet Korean Derby.
Utdypende artikkel: Samferdsel i Seoul
Seouls transportsystem startet utviklingen under Keiserdømmet Korea, da de første trikkelinjene ble etablert og en åpnet den første jernbanelinja mellom Seoul og Incheon. Den viktigste trikkelinja gikk langs Jongno inntil den ble erstattet av Seouls undergrunnsbane linje 1 i 1974. Andre viktigste bygater i Seoul sentrum er Euljiro, Teheranno, Sejongno, Chungmuro, Yulgongno og Toegyero. Buens undergrunnsbane har ni linjer med over 250 km sporlengde, og to nye linjer er under planlegguing.
Seoul har over tre millioner registrerte kjøretøy og rammes daglig av massive køer i forbindelse med rushtiden.
Buss
Utdypende artikkel: Bussen i Seoul
Seouls bussystem opereres av Seoul Metropolitan Government som ivaretar bussruter som omfatter det meste av byen. Bybussene knytter blant annet sammen de mange store bussterminalene rundt om i byen. Fra terminalene går det også busstransport til andre steder i landet. Seoul Express Bus Terminal, Central City Terminal og Seoul Nambu Terminal ligger alle i Seocho-gu. I tillegg finnes East Seoul Bus Terminal i Gwangjin-gu og Sangbong Terminal i Jungnang-gu som i hovedsak opererer i det østre Seoul. Det planlegges av over sju tusen av Seouls busser i løpet av 2010 skal konverteres fra dieseldrift til å gå på naturgass.[18]
Undergrunnsbane
Utdypende artikkel: Seouls undergrunnsbane
Seoul har en godt utbygd undergrunnsbane som knytter sammen alle deler av byen. Banen har over 8 millioner daglige passasjerer og er dermed et av de travleste slike baner i verden, bare forbigått av Tokyo og Moskva. Banesystemet består av 12 linjer som strekker seg ut til naboprovinsene Incheon og Gyeonggi, samt nordre del av Sør-Chungcheong. For å sørge for en optimal drift av undergrunnsbanen har myndighetene sørget for at mange matematikere har sin fulle hyre med å koordinere og optimalisere rutetabellene til undergrunnsbane og busser. Banesystemet drives av Korail, Seoul Metro og Seoul Metropolitan Rapid Transit Corporation.
Tog
Seoul er forbundet til landets største byer med tog. Seoul er foreløpig nordre endestasjon for høyhastighetstoget KTX som går mot Busan og Mokpo i henholdsvis sørvest og sørøst av landet i opptil 300 km/t. Viktige jernbanestasjoner i Seoul er:
- Seoul stasjon, Jung-gu: Gyeongbulinja (AREX/KTX/Saemaul/Mugunghwa-ho), Gyeonguilinja (Saemaul)
- Yongsan stasjon, Yongsan-gu: Honamlinja (KTX/Saemaul/Mugunghwa), Jeolla/Janghang-linjene (Saemaul/Mugunghwa)
- Yeongdeungpo stasjon, Yeongdeungpo-gu: Gyeongbu/Honam/Janghang-linjene (Saemaul/Mugunghwa)
- Cheongnyangni stasjon, Dongdaemun-gu: Gyeongchun/Jungang/Yeongdong/Taebaek-linjene (Mugunghwa)
Luftfart
Seoul har to internasjonale lufthavner. Gimpo internasjonale lufthavn lå opprinnelig i byen Gimpo som ble innlemmet i Seoul i 1963. Siden Koreakrigen var denne landets største og viktigste flyplass.
I mars 2001 åpnet den nye Incheon internasjonale lufthavn på Yeongjongøya i Incheon. Gimpos rolle ble da endret fra å være flyplass for internasjonale forbindelser til å bli en innenriks flyplass. Gimpo har imidlertid beholdt de internasjonalene rutene til Narita internasjonale lufthavn (Tokyo), Osaka Kansai internasjonale lufthavn og Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn.
Incheon internasjonale lufthavn er sammen med Hongkong internasjonale lufthavn og Shanghai Hongqiao de viktigste transportsentrene for kommersiell luftfart i Øst-Asia.
Incheon og Gimpo er knyttet til Seoul og hverandre ved hjelp av et utbygd motorveinett, samt AREX, som gir overgangsmulighet til Seouls undergrunnsbane. Fra Gimpo kan en ta overgang til undergrunnsbanelinjene 5 og 9. Jernbaneforbindelsen ble forlenget til Seoul stasjon 29. desember 2010.
Utdypende artikler: Utdanning i Sør-Korea og Liste over universiteter i Seoul
Seoul er et senter for utdanning og forskning i Sør-Korea, og byen huser 36 universiteter, mange av dem er landets ledende utdanningsinstitusjoner som Seoul nasjonale universitet (SNU), Yonsei-universitetet og Korea-universitetet.
I tillegg finnes 15 høgskoler, 273 videregående skoler, 352 ungdomsskoler og 512 grunnskoler, foruten nesten 1500 barnehager. I tillegg kommer skoler som underviser på fremmedspråk som Deutsche Schule Seoul.
Mot slutten av videregående skole må elevene ta en test som heter Soo-neung, som er avgjørende for hvilket universitet en ender opp på.
Utdanning i Sør-Korea er gratis inntil videregående skole. Grunnskolen er på seks år, ungdomsskolen på tre og videregående skole tre år. Skolesystemet praktiserer skoleuniform, enkelte skoler har restriksjoner på hårlengde, form og fasong. Enkelte skoler er kjønnsdelte.
Seoul har mange vennskapsbyer rundt om i verden. Byene er, etter opprettelse av forbindelsene:[19]
.jpg)
- Sør-Koreas administrative enheter
- Liste over regioner i Korea
Type nummerering
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
