norsk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Trond Giske[lower-alpha 1] (født 1966) er en norsk politiker (Ap). Han satt på Stortinget fra 1997 til 2021 og var statsråd i to regjeringer. Fra 2024 er han nestleder i Trondheim Ap.[5]
Han var kirke-, utdannings- og forskningsminister 2000–2001, kulturminister 2005–2009 og næringsminister 2009–2013. Han ble valgt til partiets nestleder i 2015, og etter stortingsvalget 2017 ble han også Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson.
I 2018 valgte han å trekke seg fra flere posisjoner i partiet etter anklager om seksuell trakassering som kom i forbindelse med Me too-debatten. Selv har han benektet å ha gjort seg skyldig i dette, men han har tatt selvkritikk for at han hadde oppført seg upassende overfor enkelte unge kvinner i partiet.[6] Han meldte i 2020 at han trakk seg fra politikken og stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 2021.
Giske er utdannet cand.mag. med mellomfag sosialøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, mellomfag i statsvitenskap, en bachelorgrad ved Norges Handelshøyskole og første avdeling rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
I 2022 var han masterstudent i statsvitenskap ved NTNU, i 2023 leverte han masteroppgaven Nærvelgere og globalvelgere som politisk skillelinjer ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, blant annet med utgangspunkt i Stein Rokkans analyse av konfliktlinjene i politikken.[7][8]
Giske meldte seg inn i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) som 16-åring og var leder av organisasjonen fra 1992 til 1996. De to første årene av Giskes ledertid var politisk dominert av spørsmålet om norsk EU-medlemskap, hvor Giske engasjerte seg på fløyen som var motstandere av medlemskap. Giske var en av initiativtakerne til å opprette organisasjonen Sosialdemokrater mot EU og var styremedlem der fra 1993 til 1994. På AUFs landsmøte i 1992 tilhørte Giske fløyen som fikk vedtatt at ungdomspartiet skulle gå mot EU-medlemskap.[9]
Giske ble første gang innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 1997, og han har blitt gjenvalgt fem ganger siden.
Giske var kirke-, utdannings- og forskningsminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 2000 til 2001.
I Jens Stoltenbergs andre regjering var Giske først statsråd i Kultur- og kirkedepartementet 2005–2009 og deretter næringsminister fra 2009 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget 2013.
Som kulturminister ble Giske omtalt som partyministeren «med beundringsverdig kapasitet for premièrer og festivitas», som Aftenpostens Per Haddal skrev i 2006 da Giske som første norske kulturminister var til stede ved Filmfestivalen i Cannes.[10]
I 2015 utgav han en bok om norsk skole og skolepolitikk, La læreren være lærer, som er delvis inspirert av erfaringer Giske har gjort ved å besøke skolen han selv gikk på som barn, Nardo skole i Trondheim. I boken drøfter han norsk skole sett i lys av utviklingen på sin gamle skole.[11][12]
Han ble valgt til én av to nestledere i partiet i 2015,[13] og etter stortingsvalget 2017 ble han også Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, hvor han erstattet Marianne Marthinsen.
Året etter trakk Giske seg fra nestledervervet og mistet sin posisjon i partiet på riksplan etter at Arbeiderpartiet kom fram til at han gjentatte ganger hadde brutt partiets retningslinjer om seksuell trakassering.[14][15][16]
I 2020 ble han innstilt til vervet som fylkesleder i Trøndelag Arbeiderparti, men som følge av protester grunnet sin fortid trakk Giske kandidaturet, og valgkomiteen nominerte Marit Bjerkås i hans sted. I den endelige avstemningen tapte hun for Ingvild Kjerkol.[17][18]
I august 2020 kunngjorde Giske at han ikke ville stille som kandidat ved stortingsvalget 2021.[19]
I november 2021 ble Giske valgt til leder av Nidaros Sosialdemokratiske Forum.[20] I 2022 kåret leserne av avisen Nidaros ham til «Årets Trondhjemmer».[21]
Trond Giske er sønn av sangpedagog Norunn Illevold Giske og sivilingeniør Bjørn Giske. Han er bror til bratsjisten Mari Giske.
Giske var frem til 2006 samboer med Anne Grethe Moe, og de har ett barn.[23] Han har siden sommeren 2014 vært samboer med musikeren og programlederen Haddy Njie,[24] og de har to barn sammen.[25][26] De giftet seg 1. juni 2019.[27]
I forbindelse med den internasjonale Me too-debatten ble det i desember 2017 kjent at Arbeiderpartiet hadde mottatt flere varsler om seksuell trakassering og annen ubehagelig oppførsel fra Giskes side.[28][29][30][31] Giske erkjente at han hadde «opptrådt på en måte som enkeltmennesker har opplevd som upassende eller ubehagelig» og at han ikke hadde vært bevisst nok med hensyn til sin rolle og oppførsel,[32][33] men at han ikke var skyldig i seksuell trakassering.
1. januar 2018 trakk Giske seg fra vervet som nestleder i Arbeiderpartiet på ubestemt tid,[32][34] og 7. januar gikk han av som nestleder i Arbeiderpartiet og stilte sin plass som partiets finanspolitiske talsmann på Stortinget til disposisjon.[35][36][37][38][39]
Den 25. januar 2018 konkluderte Arbeiderpartiet med at Giske i flere av tilfellene hadde brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.[40][41][42][43] Giskes advokater Frode Sulland og Christopher Hansteen var kritiske til Arbeiderpartiets konklusjon og sa den var trukket uten at den nå sykmeldte Trond Giske har fått gitt tilsvar.[44][45] Giske ba om at saken måtte behandles på nytt, slik at han skulle få mulighet til å gi sitt tilsvar til anklagene, men den 7. februar 2019 meldte partiledelsen at konklusjonen ble stående.[46][47][48][49][50] Giske stod fast på at han ikke hadde gjort seg skyldig i seksuell trakassering.[51]
Senere ble det fremsatt påstander[52] om at flere av varslerne stod Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik nær, og at både medieoppmerksomheten og suspensjonen kan ha hatt politiske undertoner.[53][54][55][56]
Ifølge boken Alle skal ned ble det ene anonyme varselet sendt inn av Hadia Tajiks rådgiver.[57] «For meg var varslene rystende lesning, både som menneske, nestleder og jurist», skrev Tajik på Facebook kort tid etter at varslene var kjent.[58]
På et møte i Arbeiderpartiet leste Tajik høyt fra to av varslingssaken mot Giske, noe som skal ha stridt imot partileder Støres ønske.[59] Senere ble Tajik kjæreste med journalisten Kristian Skard, som sto bak flere av oppslagene om Trond Giske.[60]
I 2019 var Giske kandidat til fylkesstyret i Trøndelag Arbeiderparti, men trakk seg etter at en video med påstått upassende oppførsel av ham ble publisert i VG. Videoen ble lekket til VG av Knut Sandli, nestleder i Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo, og viser Giske som danser med en kvinne på et utested i Oslo.[61][62]
Mange avskrev imidlertid videoen som harmløs, inkludert kvinnen som deltok i den. VGs dekning av saken, blant annet ved at videoen ble brukt uten tillatelse fra kvinnen som var involvert, ble møtt med kritikk fra flere hold, og etter en tid innrømmet avisa den var mangelfull.[63][64] Giske krevde og fikk en unnskyldning fra VG.[65][66][67]
Noen uker senere valgte Knut Sandli å trekke seg fra sine verv i Fagforbundet.[68]
28. august ble VG felt for fem brudd på god presseskikk for sin dekning av saken.[69][70] Vær Varsom-plakaten ble endret i 2021 etter at et utvalg nedsatt av Norsk Presseforbund hadde sett på pressens forhold til sine kilder, basert på denne saken.[71][72]
Saken fikk enda et etterspill i august 2020 da valgkomiteen i Trøndelag Arbeiderparti enstemmig innstilte Giske til vervet som leder i fylkeslaget. Reaksjonene i mediene ble enda mer høylytte da det like før årsmøtet kom et nytt varsel mot ham om upassende oppførsel. Den påståtte hendelsen skal ha skjedd i 2014 og hadde ikke blitt behandlet i den første runden.[73] Dette gjorde at Trøndelag AUF valgte å trekke støtten til Giske. Giske avviste anklagen,[73] men valgte å trekke seg som kandidat dagen før årsmøtet samtidig som han også meddelte at han ikke ønsket å stille til gjenvalg på Stortinget i 2021.[74] Giske opplevde at belastingen ble for stor, både for ham selv og for familien. Han stilte seg svært kritisk til hvordan mediene hadde håndtert saken og mente at de bidro til å piske opp stemningen mot ham.[74] Til Adressa uttalte han at: «Jeg føler at jeg ikke hadde noe valg. Situasjonen med at hvem som helst kan anklage meg for hva som helst uten krav om dokumentasjon, ble for vanskelig.»[74]
På årsmøtet lørdag 29. august holdt Giske sin avskjedstale som politiker for Arbeiderpartiet.[75] AUFs delegater valgte å forlate salen.[75]
En dokumentarfilm om Trond Giske, Makta rår, av produksjonsselskapet UpNorth Film med Håvard Bustnes som regissør hadde premiere på filmfestivalen i Amsterdam 22. november 2021.[76]
I 2023 rapporterte Dagens Næringsliv at Giske hadde arbeidet for et søksmål mot Arbeiderpartiet, men at han i 2019 inngikk et forlik med ledelsen i partiet som innebar at partiet betalte 600 000 av hans advokatutgifter og at partiledelsen undertegnet et brev som åpnet for et mulig comeback.[77][78]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
