norsk advokat og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Monica Mæland (født 1968) er en norsk advokat og politiker (H). Hun var justis- og beredskapsminister i Erna Solbergs regjering fra januar 2020 til oktober 2021. Etter at hun gikk ut av regjering ble hun partner i advokatfirmaet Schjødt.[4] Hun ble 2. januar 2023 administrerende direktør i Bergen Næringsråd. [5]
| Monica Mæland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1968[1][2] (56 år)Bergen (Bergen fylke) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, politiker | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1994) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bergen (1987–1991)[1] Universitetet i Oslo (1992–1994)[1] | ||
| Far | Otto Helge Mæland | ||
| Mor | Åshild Myreng | ||
| Parti | Høyre[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges justis-, beredskaps- og innvandringsminister | |||
| 24. januar 2020[3] – 14. oktober 2021 | |||
| Regjering | Solberg | ||
| Forgjenger | Jøran Kallmyr | ||
| Etterfølger | Emilie Enger Mehl | ||
| Norges kommunal- og moderniseringsminister | |||
| 17. januar 2018 – 24. januar 2020 | |||
| Regjering | Solberg | ||
| Forgjenger | Jan Tore Sanner | ||
| Etterfølger | Nikolai Astrup | ||
| Norges næringsminister | |||
| 16. oktober 2013 – 17. januar 2018 | |||
| Regjering | Solberg | ||
| Forgjenger | Trond Giske | ||
| Etterfølger | Torbjørn Røe Isaksen | ||
| Bergens byrådsleder | |||
| 27. oktober 2003 – 17. oktober 2013 | |||
| Forgjenger | Anne-Grete Strøm-Erichsen | ||
| Etterfølger | Ragnhild Stolt-Nielsen | ||
| Hordaland Høyres leder | |||
| 16. mars 2002 – 20. mars 2004 | |||
| Forgjenger | Øyvind Halleraker | ||
| Etterfølger | Nils Marton Aadland | ||
Tidligere har Mæland vært kommunal- og moderniseringsminister i Solberg-regjeringen fra 2018 til 2020, og næringsminister fra 2013 til 2018. Mæland var byrådsleder i Bergen fra 2003 til hun gikk inn i regjering i 2013.
Mæland er født i Bergen og oppvokst i Arendal. Hennes foreldre var typograf Otto Helge Mæland (1945-2019) og hjemmehjelp Åshild Myreng (1948-2000). Hun er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Bergen fra 1994, og har drevet egen advokatpraksis.[6] Hun er gift med Tom Schmidt Mæland, og sammen har de to barn.
Monica Mæland ble innvalgt i Bergen bystyre første gang i 1999.
I valgperioden 1999–2003 var hun kommunalråd og nestleder for Høyres bystyregruppe. Som kommunalråd ledet hun bystyrets komite for miljø og byutvikling (2000-2001 og 2003) og bystyrets komite for finans, kultur og næring (2002).
I valgperioden 2003–2007 var hun byrådsleder for byrådet Mæland I, et mindretallsbyråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, støttet av Fremskrittspartiet.
I valgperioden 2007–2011 var hun byrådsleder for byrådet Mæland II, et flertallsbyråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.
I valgperioden 2011–2015 var hun byrådsleder for byrådet Mæland III, et flertallsbyråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, frem til hun ble utnevnt til næringsminister i den nye borgerlige regjeringen etter stortingsvalget 2013 16. oktober 2013. Hun overlot da byrådslederjobben til Ragnhild Stolt-Nielsen (H).
Mæland var den andre byrådslederen i Bergen kommune etter at parlamentarismen ble innført 26. juni 2000, og med det også den eneste byrådslederen som har blitt gjenvalgt.
Mæland var 1. nestleder av Hordaland Høyre fra 17. februar 1997 til hun ble fylkesleder 16. mars 2002, et verv hun hadde til 20. mars 2004. Mens hun var fylkesleder var hun også medlem av sentralstyret i Høyres Hovedorganisasjon.
Mæland var fra 2007 leder av Kommunenes Sentralforbunds storbynettverk, som består av de åtte største bykommunene i landet, og styreleder for Vest-Norges Brusselkontor.
Den 9. mai 2010 ble Monica Mæland valgt til medlem av arbeidsutvalget i Høyres Hovedorganisasjon.[7]
Den 13. april 2011 ble hun valgt til styreleder i Bergensalliansen.
Mæland blir sett på som en sentral støttespiller for Erna Solberg, og Solberg viser stadig ny tillit til Mæland. Regjeringen blir gjenvalgt, og Mæland fortsetter i sin post. I 2018 ble hun ny kommunal- og regionalminister da Venstre gikk inn i regjeringen. I 2019, da Høyre mistet statsråder fordi KrF gikk inn i regjering, beholdt hun sin posisjon. I 2020, da FrP gikk ut av regjeringen, ble Mæland den første justisministeren fra Høyre siden Else Bugge Fougner i Syse-regjeringen.
Opprydning i kommuneøkonomien var Bergen Høyres viktigste sak ved kommunevalget i 2003, og partiet lovet å betale ned kommunens oppsamlede underskudd innen utgangen av fireårsperioden. Da Mælands første byråd overtok etter valget i 2003, viste prognosene at Bergen kommune ved utgangen av året ville ha et oppsamlet underskudd på nær én milliard kroner.[8] I Mæland-byrådets første budsjettforslag ble det kuttet 142 millioner kroner i kommunens driftsbudsjett for 2004.[9] I 2006 la byrådet fram regnskapet for 2005, som viste et overskudd på 445 millioner kroner,[10] for 2006 var overskuddet 619 millioner kroner, det største i kommunens historie.[11] I 2007 var kommunens oppsamlede underskudd på nær én milliard kroner nedbetalt,[12] og Fylkesmannen i Hordaland kunngjorde 13. august 2007 at Bergen kommune ble fjernet fra Kommunal- og regionaldepartementets ROBEK-liste.[13] I Bergens Tidendes vurdering av 73 løfter som ble gitt av Mælands første byråd, var 30 innfridd, 23 delvis innfridd, mens 11 ikke var innfridd.[14]
Monica Mæland erklærte før valget i 2007 at skole skulle være den viktigste saken i den kommende valgperioden.[15] Byrådet bevilget 415 millioner kroner til oppussing av skolebygg i Bergen i 2009 og 2010.[16]
Utdypende artikkel: Bybanen i Bergen
Bygging av en bybane i Bergen er en del av samferdselspakken Bergensprogrammet, og det største samferdselsprosjektet internt i Bergen kommune noen gang. Vedtak om bygging av bybane ble fattet av bystyret i Bergen i 2000, og Bergensprogrammet ble tatt inn i Nasjonal transportplan i 2002. Monica Mælands første byråd sendte bompengesøknad for finansiering av Bergensprogrammet til Stortinget, og arbeidet startet i januar 2008. Bybanens første byggetrinn, traseen mellom Bergen sentrum og Nesttun, åpnet 22. juni 2010.[17] Mælands andre byråd har sendt søknad om videre finansiering av bybanens andre byggetrinn, fra Nesttun til Rådal og Lagunen kjøpesenter.[18]
Ved valget i 2011 fikk Monica Mælands parti Høyre 35,2 prosent av stemme, en fremgang på 8,4 prosentpoeng. I en meningsmåling publisert i lokalavisen BA på valgdagen svarte 56,7 prosent av respondentene at de ville ha Monica Mæland som byrådsleder, en fremgang på nesten 20 prosentpoeng sammenlignet med en tilsvarende måling som ble publisert ved valget fire år tidligere.
En meningsmåling utført av TNS Gallup for Bergensavisen 4. september 2007 viste at Monica Mæland var den mest populære byrådslederkandidaten i Bergen. 37 prosent av velgerne ønsket Mæland som byrådsleder, mens tilsvarende tall for hennes motkandidat Terje Ohnstad fra Arbeiderpartiet var 15,7 prosent.[19]
Mæland har svært høy oppslutning blant Bergen Høyres egne velgere. Ved valget i 2007 ble hun kumulert av 6.169 velgere, tilsvarende 29,5 prosent av velgerne.[20]
30. juni 2010 publiserte BA en meningsmåling hvor Bergen Høyre fikk en oppslutning på 38,1 prosent, som er 11,8 prosentpoeng mer enn hva partiet oppnådde ved valget i 2007. Ifølge lederen i Bergen Høyre, Harald Victor Hove, skyldes den økte oppslutningen en kombinasjon av Høyres fremgang nasjonalt og byrådsleder Monica Mælands lokale popularitet.[21]
Monica Mæland satt i Erna Solbergs regjering siden den tiltrådte 16. oktober 2013 til den gikk av 14. oktober 2021.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
