Oslo universitetssykehus, Ullevål

Oslo universitetssykehus, Ullevål (ofte omtalt som Ullevål sykehus eller bare Ullevål) er den delen av Oslo universitetssykehus som ligger på sykehusområdet på Ullevål i dagens Bydel St. Hanshaugen. Det var et selvstendig sykehus fra 1887 til 2008, under navnet Ullevål sykehus og senere Ullevål universitetssykehus (UUS). Etter fusjonen med Rikshospitalet og Aker universitetssykehus i 2009 utgjør det ikke lenger noen administrativ enhet, men er en ren fysisk-geografisk betegnelse på en del av virksomheten og bygningsmassen til Oslo universitetssykehus. Sykehusvirksomheten på Ullevål omfatter medisinsk behandling, forskning, undervisning og administrasjon. Bygg 1 ved Ullevål sykehus er i dag hovedadministrasjonsbygning for Oslo universitetssykehus. Ullevål sykehus ble etablert som epidemilasarett i 1887, med adskilte paviljonger for å forhindre smitte.

Ullevål sykehus ble etablert av Christiania kommune som epidemisykehus i 1887, under navnet Ullevolds Lazaret for Difteri-, Skarlagensfeber- og Koppepatienter. Det var tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet som undervisningssykehus allerede fra de første årene, og sykehusets status som universitetssykehus ble formalisert på begynnelsen av 1900-tallet. På 1900-tallet ble sykehuset Oslos kommunale hovedsykehus, et av de største sykehusene i Skandinavia med en kapasitet på rundt 2 000 senger og Norges viktigste akademiske sykehus etter det statlige Rikshospitalet.

Sykehuset har navn etter Ullevålgårdene, og avgrenses av Kirkeveien, Tåsenveien, Spångbergveien, Jutulveien, Akersborg terrasse, Ullevålsalléen og Sognsveien. Christiania kommune kjøpte gården Lille Ullevål på 134 dekar i 1884 for å bygge det opprinnelige epidemisykehuset. Epidemisykehuset startet virksomheten i 1887 under ledelse av overlege Gotfred Bentzen assistert av to kandidater (assistentleger), og var de første årene en relativt liten institusjon. En av sykehusets første leger, Evald Pauss, ble i 1890 den andre personen i Norge som mottok en offentlig æresbegravelse da han selv døde av difteri under arbeidet på difterilasarettet, bare 23 år gammel.^[1] Gjennom kjøpet av Store Ullevål i 1909 ble ytterligere 133 mål disponert til sykehuset. Sykehuset ble kraftig utvidet gjennom byggevirksomhet frem til 1926. Etter 1926 ble det ikke foretatt større utvidelser før i etterkrigstiden. Fra 1950-årene ble det oppført en rekke nye bygninger, herunder avdeling for geriatri (1952), Thulstrupfløyen (1957), ny nordfløy til kirurgisk blokk (1964, rehabilitert 1998/99), Midtblokken med røntgenavdeling (1971), laboratoriebygget (1977), nytt hovedkjøkken (1985), Sentralblokken (1995), barnesenteret (1998), pasienthotellet (2002), parkeringshus med helikopterplattform (2006) og kreft- og isolatsenteret (2006).

Under helsereformen ble eierskapet fra 1. januar 2002 overført til staten ved Helse Øst. Samtidig ble navnet endret fra Ullevål sykehus til Ullevål universitetssykehus som ble etablert som et eget helseforetak.^[2] Den 1. juni 2007 ble Helse Øst slått sammen med Helse Sør til Helse Sør-Øst.

Ullevål universitetssykehus var sentralsykehus for hele hovedstaden og regionsykehus for Helse Sør-Øst, samt nivå I-traumesenter for halvparten av landets befolkning.

Den 1. januar 2009 ble Ullevål universitetssykehus fusjonert med Rikshospitalet og Aker universitetssykehus til Oslo universitetssykehus. Fra det tidspunktet er ikke sykehuset lenger et selvstendig helseforetak og heller ikke noen administrativ enhet innen Oslo universitetssykehus, men navnet Ullevål sykehus brukes fortsatt uformelt for å betegne Oslo universitetssykehus' bygninger og virksomhet på Ullevål. Sykehuskomplekset på Ullevål betegnes formelt som Oslo universitetssykehus, Ullevål.^[3]