Overlege er generelt en tittel for en erfaren lege i en faglig overordnet stilling. Stillingstittelen er oftest brukt ved sykehus, men kan også brukes ved andre typer institusjoner. Tittelen overlege inngår også i en rekke ledertitler for leger med et større administrativt og faglig lederansvar, fra ledere for sykehusavdelinger (avdelingsoverlege) opp til ledere for hele sykehus (administrerende overlege) og øverste ansvarlige leger i kommuner (kommuneoverlege).
Tradisjonelt var en overlege lederen for den aktuelle sykehusavdelingen eller institusjonen, men i tråd med veksten i helsevesenet ble det vanlig med flere overleger ved samme avdeling eller institusjon, som i faglig forstand er likestilt, men der en av overlegene ivaretar det administrative lederansvaret med tittelen ledende overlege (Danmark) og tradisjonelt avdelingsoverlege/seksjonsoverlege (Norge).
Den norske tittelen overlege oversettes til engelsk som consultant[1] (ofte fulgt av spesialiteten; f.eks. consultant cardiologist); dette er betegnelsen på en overlege i Storbritannia, mens betegnelsen i USA er attending physician.
En overlege må ha medisinsk embetseksamen, autorisasjon som lege og normalt spesialistgodkjenning. Det tar minst seks og et halvt år etter autorisasjon som lege å utdanne seg til spesialist, slik at den samlede utdanningstiden som kreves for å bli overlege normalt er minst 12,5 år, i praksis ofte lengre[2]. Tradisjonelt var kandidat den laveste stillingen for en sykehuslege, fulgt av assistentlege (som etterhvert var inndelt i flere stillingsnivåer), reservelege og overlege. Etter innføring av ny ordning for spesialistutdannelse og spesialistgodkjenning av leger er det tre stillingsnivåer under overlege, betegnet lege i spesialisering 1, 2 og 3.
For overlegestillinger ved universitetssykehus var det i Skandinavia på 1900-tallet ofte en forutsetning å ha doktorgrad (dr. med.); i dag er det ikke et generelt krav om doktorgrad, men for stillinger ved de mest sentrale sykehusene, slik som Oslo universitetssykehus, foretrekkes likevel forskningskompetanse og fortrinnsvis doktorgrad.
Leger som kvalifiserer seg både klinisk og akademisk (gjennom forskning) kombinerer ofte en overlegestilling ved et universitetssykehus med en akademisk stilling ved det universitetet sykehuset er tilknyttet, slik som førsteamanuensis eller professor.
En overlege har det fulle faglige og juridiske ansvaret for avgjørelser som gjelder pasienter; løpende avgjørelser tas i praksis ofte tas av underordnede leger (leger i spesialisering, historisk kandidater, assistentleger og reserveleger), som jobber under en overleges ansvar og autoritet. Ved universitetssykehus er veiledning av leger i utdannelsesstilling og undervisning av medisinstudenter gjerne en viktig del av en overleges jobb.
Overleger jobber mest som såkalte bakvakter, det vil si at de bare blir tilkalt når underordnede leger trenger faglig veiledning eller hjelp, og overtar behandlingen av kompliserte tilfeller. De kan også jobbe hjemmefra, og gi veiledning eller ta avgjørelser over telefon, eventuelt bli tilkalt til sykehuset hvis det er nødvendig.
Stuegang er navnet på en tradisjonell inspeksjon holdt av overlegen, eventuelt overlegen og oversykepleiersken (som det het den gangen) sammen, og deres stab med reserveleger, sykepleiere osv., der overlegen (og oversykepleieren) visiterer pasientene. Tidligere kunne stuegangen ha en meget formell karakter.
Tittelen overlege inngår også i flere titler for leger som også har et lederansvar utover det faglige ansvaret som overlege:
- Ved sykehus
- Avdelingsoverlege er den tradisjonelle tittelen for en overlege som er leder for en sykehusavdeling. Etter årtusenskiftet har tittelen for lederne for sykehusavdelinger i stor grad blitt endret til det mer generelle avdelingsleder. Dersom avdelingsleder ikke er lege (men f.eks. sykepleier) må avdelingsledelsen ha en medisinsk ansvarlig lege, som kan betegnes som avdelingsoverlege, medisinsk ansvarlig overlege, overlege med funksjon som medisinskfaglig rådgiver eller lignende.
- Seksjonsoverlege er den tradisjonelle tittelen for en overlege som er leder for en mindre sykehusavdeling, betegnet seksjon. Tilsvarende utviklingen av avdelingsoverlege-tittelen har tittelen mange steder blitt erstattet av seksjonsleder, og dersom seksjonsleder ikke selv er lege må seksjonen ha en medisinsk ansvarlig lege som kan ha forskjellige titler som normalt inneholder ordet overlege.
- Ledende overlege er en dansk tittel som tilsvarer avdelingsoverlege og seksjonsoverlege.
- Klinikkoverlege er noen ganger brukt om lederen for en klinikk eller om en lege som er medisinsk ansvarlig i klinikkledelsen
- Administrerende overlege er en tradisjonell tittel for en overlege som også er sykehusets administrerende direktør, men er lite brukt i dag
- Utdanningskoordinerende overlege (dansk: uddannelseskoordinerende overlæge; engelsk: director of graduate medical education), også omtalt som direktør for spesialistutdanning, er en lederstilling i den sentrale helseforetaks- eller sykehusledelsen i Danmark og Norge med ansvar for overordnet koordinering og ledelse av spesialistutdanningen av leger på foretaksnivå. Stillingen har også ansvar for kompetansehevende tiltak for overlegegruppen. Foretak kan her være et større sykehus eller et helseforetak som består av flere sykehus. Stillingen er en stabsfunksjon (på direktørnivå) underlagt administrerende direktør, på samme nivå som f.eks. sjeflegestillingen. Stillingen ble innført i de norske helseforetakene i 2019 i forbindelse med ny ordning for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger, og etter modell fra Danmark og Johns Hopkins Hospital i USA, der stillingen er en av dekanstillingene, inngår i ledergruppen og innehas av en professor ved Johns Hopkins School of Medicine.[3][4] I rolle og nivå er stillingen sammenlignbar med sjeflegestillingen i den forstand at stillingen er sykehusledelsens representant og sparringpartner i disse spørsmålene, med ansvar for å koordinere med klinikkledere, avdelingsoverleger, utdanningsansvarlige overleger og andre sykehusledere, som alle rangerer under utdanningskoordinerende overlege i spørsmål som gjelder spesialistutdanning, og understøtte lederforankring på alle nivåer i sykehusledelsen.[5] I Danmark kan samme person gjerne være både sjeflege og utdanningskoordinerende overlege;[6] sjeflegetittelen er ikke lenger så mye brukt i Norge. Stillingen er sidestilt med f.eks. medisinsk fagdirektør i direktørens stab.
- Utdanningsansvarlig overlege er en overlege som har ansvar for spesialistutdanningen innenfor en sykehusavdeling. Stillingen forholder seg delvis til avdelings- og klinikkledere og delvis til den sentrale sykehusledelsen representert ved utdanningskoordinerende overlege.
- I kommunehelsetjenesten
- Kommuneoverlege er en stillingstittel for lederen for helsetjenesten i en kommune. Kommuneoverlegen er også kommuneledelsens medisinskfaglige rådgiver. Stillingen er en videreføring av de historiske stillingene distriktslege og stadslege. Stillingen er betegnet kommunelege i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, men mange kommuner bruker kommuneoverlege som stillingstittel for lederen for den kommunale helsetjenesten, særlig hvis det er ansatt flere kommuneleger.
- Smittevernoverlege er en tittel for lederen for smittevernarbeidet i en kommune. I mange tilfeller kan samme person være kommuneoverlege og smittevernoverlege.
- Bydelsoverlege er en stilling som tilsvarer kommuneoverlege, men med ansvar for en bydel i stedet for en kommune
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
