Monarki

Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet. Det viktigste kjennetegnet for et monarki er at statsoverhodet ikke er valgt, men har arvet sin posisjon. Vanligvis har monarken sin tittel og posisjon på livstid, i motsetning til en republikk, hvor statslederen (presidenten) kun innehar tittelen for en bestemt periode. Monarkier kan betegnes med forskjellige formelle betegnelser; eksempler fra efterkrigstidens Europa er «kongedømme», «storhertugdømme», «fyrstedømme».

«Monark» har flere betydninger.

Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene.

Artikkelen inngår i serien om Styreformer
Anarki Aristokrati Autokrati Demokrati Despoti Diktatur Konstitusjonelt monarki Kleptokrati Meritokrati Monarki Oligarki Oklokrati Parlamentarisme Plutokrati Presidentsystem Semipresidentsystem Teknokrati Teokrati Timokrati Tyranni

Etymologi

Ordet monark (latin: monarcha) kommer fra det greske μόναρχος (fra μόνος, «én/enkeltstående,» og ἀρχός, «leder, hersker, sjef») som refererte til en enkelt, i det minste nominell absolutt hersker. Med tiden har ordet blitt forbigått i denne mening av andre, slik som autokrat eller diktator. I moderne bruk viser ordet monark oftest til et tradisjonelt system for arveherredømme, mens valgmonarkier er et unntak.

Historie

Monarki er en av de eldste styreformene. Siden 1800-tallet har de fleste av verdens monarkier blitt avskaffet, og de fleste nasjoner som holder på monarker er konstitusjonelle monarkier.

Blant de få statene som holder på absolutt monarki (enevelde) er Brunei, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, Eswatini og Vatikanstaten. Monarken har også betydelig makt i Jordan og Marokko.^{[trenger referanse]}

Den siste nasjonen^[når?] som avskaffet sitt monarki var Barbados, som ble republikk i 2021.^{[trenger referanse]}

Afrika

Faraoer regjerte i oldtidens Egypt over tre årtusen (ca. 3150 f.Kr. til 31 f.Kr.) inntil Egypt ble opptatt av Romerriket. I samme periode blomstret mange kongeriker i den nærliggende Nubia-regionen. Kanemriket (700–1376) var i Sentral-Afrika. I Øst-Afrika var Aksumriket og senere Det etiopiske keiserriket (1270–1974) styrt av en rekke monarker. Den siste keiseren i Etiopia, Haile Selassie, ble avsatt i et statskupp. Kongeriker slik som Kongeriket Kongo (1400–1914) eksisterte i sørlige Afrika.

Som en del av kappløpet om Afrika erobrer, kjøpte eller etablerte europeere afrikanske kongeriker og satte seg selv som monarker.

Europa

Dusinvis av monarkier har eksistert i europeisk historie. Mange av dem har ikke lenger en monark: noen monarkier løste seg opp inn i selvstendige stater (Østerrike-Ungarn), andre ble avviklet ved revolusjon (Det russiske keiserdømmet endte etter den russiske revolusjon i 1917), mens andre igjen fusjonerte til en samlet kongemakt.

I Europa i dag er det syv kongeriker (Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia og Sverige), to fyrstedømmer (Liechtenstein og Monaco), ett storhertugdømme (Luxembourg) og en suveren bystat (Vatikanstaten). I tillegg er det en særegen sak med Andorra (hvor Urgels biskop og den valgte franske presidenten er samfyrster).

Asia

I Kina er «konge» den vanlige oversettelsen av betegnelsen wang (王), herskeren før Qin-dynastiet og i de ti kongedømmers tid. Tidlig i Han-dynastiet hadde Kina et antall mindre kongeriker, alle ca. på størrelse med et fylke og underordnet den kinesiske keiseren. Det japanske monarkiet er nå det eneste monarkiet som fortsatt benytter tittelen keiser.

Nord- og Sør-Amerika

Monarkier eksisterte blant urfolk i Amerika lenge før den europeiske koloniseringen.

Førkolumbiske titler brukt i Den nye verden var blant annet cacique (i Hispaniola og Puerto Rico) tlatoani (nahuatl betegnelse for herskeren over en altepetl, aztekisk regjeringsform), ajaw (Mayaer), sapa inka (Inkariket) og morubixaba (klassisk tupí for «sjef»)

Oppdagelsestiden og europeisk kolonisering ga omfattende territorier til europeiske monarker. Noen kolonier brøt seg fri og erklærte selvstendighet (slik som USA under den amerikanske revolusjon). Canada og flere andre kolonier ble selvstyrte mens de forble under det britiske monarkiet som samveldeland eller britisk oversjøisk territorium. Mellom 1931 og 1983 oppnådde ni tidligere britiske kolonier, inkludert Canada, selvstendighet samtidig som de forble i en personalunion med britene.

Selvstendige monarkier dukket også opp. Agustín I erklærte seg selv som keiser over Mexico i 1822, etter kolonisering. Maximilian I regjerte som meksikansk keiser fra 1863 til 1867. To medlemmer av Huset Braganza, Pedro I og Pedro II (Brasils siste keiser) regjerte Brasil som keisere fra 1822 til 1889.

Valgmonarki

Noen monarkier har imidlertid en valgt monark, f.eks. Malaysia der monarken velges hvert femte år blant de ni sultanene. Vatikanstaten er også et valgmonarki, da den person som i kraft av sitt embete som Biskop av Roma blir statens monark, velges til dette embetet.

Se også

• Keiserdømme
• Liste over kongedømmer
• Storhertugdømme
• Sultanat
• Emirat
• Pavedømme
• Hertugdømme
• Grevskap
• Baroni

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.