Remove ads
etiopisk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Haile Selassie I (1892–1975) var Etiopias keiser fra 2. april 1930 til han ble avsatt ved et marxistisk statskupp 12. september 1974. I perioden fra 1936 til 1941 var han i eksil på grunn av den italiensk-abessinske krig. Han ble opprinnelig døpt[trenger referanse] med navnet Lij Tafari Makonnen, og senere fikk han navnet Ras Tafari Makonnen da han ble kronet til konge i 1928. Han antok tittelen negus nagest («kongenes konge») og navnet Haile Selassie I i 1930.
Haile Selassie I Keiser av Etiopia | |||
---|---|---|---|
Født | Täfäri መኮንን 23. juli 1892[1][2][3][4] Ejersa Goro (Keiserriket Etiopia) | ||
Død | 27. aug. 1975[1][2][3][5] (83 år) Addis Abeba (Derg)[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Menen Asfaw (1911–1962) (bryllupssted: Harar) | ||
Far | Makonnen Woldemikael Gudessa | ||
Mor | Yeshimebet Ali | ||
Barn | 7 oppføringer
| ||
Nasjonalitet | Keiserriket Etiopia | ||
Gravlagt | Treenighetskatedralen | ||
Utmerkelser | 32 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Den hvite ørns orden Finlands hvite roses orden 1. klasse av Suvorovordenen (1959) Storkorset av Andeskondorordenen Hilal-e-Pakistan (1958) Nilens orden Jugoslavias store stjernes orden Stjerneordenen FNs fredsmedalje (1972) Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1954) Piusordenens kjede Storkors av Solordenen Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1954) Kjede av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Storkors av de tre ordeners ordensbånd[7] Storkorset av Tårn- og sverdordenen[7] Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Zambias ørneorden De gunstige skyers orden Æresdoktor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn Æresdoktor ved det Libanesiske Universitet Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1924)[8] Frelserens orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1971)[9] Storkorsridder av Italias kroneorden Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Knight of the Order of the Most Holy Annunciation Knight Grand Cross of the Colonial Order of the Star of Italy | ||
Annet navn | Tafari Makonnen | ||
Regjeringstid | 2. april 1930 – 12. september 1974 | ||
Våpenskjold | |||
Lij Tafari Makonnen var av kongelig ætt. Hans far, Makonnen Woldemikael Gudessa, bar tittelen guvernør og hertug og var fetter av keiser Menelik II av Etiopia. Lij Tarari ble som 14-åring guvernør over Salali, og to år senere over Sidamo. Atten år gammel ble han konge over Harar. Han ble kronet til konge i 1928 av keiserinne Zewditu, for å tilfredsstille politiske krefter. Utnevnelsen var svært kontroversiell, fordi han i realiteten ble gitt den samme makten som keiserinnen hadde. Da keiserinne Zewditu døde 2. april 1930, fikk han keisertittel under navnet Haile Selassie.
Under abessinerkrigen ble han tvunget til å søke landflyktighet i Storbritannia. Han hadde kjempet mot Benito Mussolini og de italienske fascistene. Men i 1941 kunne han vende tilbake og gjenoppta styret.
I etterkrigstiden gjorde Haile Selassie flere ting for å modernisere landet. Han gjennomførte en rekke økonomiske reformer. Det ble gjort mye for industrien. Et parlament ble dannet, men føydalismen ble oprettholdt. I 1957 ble det første valget holdt, men noen egentlig maktfordeling ble ikke en realitet. I 1961 ble landets første universitet åpnet, men det ble stengt i 1969 på grunn av studentopprør.
Haile Selassie ble utsatt for et kuppforsøk 14. desember 1960, hvor hans sønn og arving Asfa Wossen ble tatt som gissel. Men opprøret ble slått ned 17. desember.
Sammen med Kwame Nkrumah grunnla han OAU i 1963, og ble den første ordstyreren.
Tidlig på 1970-tallet mottok etiopiske kommunister støtte fra Sovjetunionen. Marxistene gjennomførte et statskupp ledet av Mengistu Haile Mariam i september 1974. Det førte til at keiseren ble avsatt. Han ble holdt i husarrest, hvor han døde i 1975. Offisielt døde han under en legebehandling, men ifølge flere påstander var dødsfallet mistenkelig og mange antar at han ble myrdet.
Den 28. august 1975 ble det rapportert at «eks-monarken» Haile Selassie hadde dødd den 27. august som en følge av «respirasjonssvikt» etter komplikasjoner fra en prostataoperasjon. Hans lege Asrat Woldeyes nektet for at komplikasjoner hadde oppstått og han avviste regimets offentlige versjon av keiserens død. Flere tilhengere av keiseren mente at keiseren faktisk hadde blitt myrdet, og denne troen er fortsatt ganske utbredt i dag. En vestlig korrespondent i Etiopia på den tiden kommenterte: «Selv om det ikke er kjent hva som faktisk skjedde, så er det sterke indikasjoner på at ingen innsats ble gjort for å redde ham. Det er usannsynlig at han faktisk ble drept. Slike rykter dukker opp uansett hva som egentlig skjedde, mye på grunn av den atmosfæren av mistenksomhet og mistro som rådet i Addis Abeba på det tidspunktet.»[trenger referanse] Vitnesbyrd som ble gitt i retten av keiserens tjenere forteller imidlertid at de ble beordret å forlate hans rom for natten og at de vendte tilbake dagen etter for så å finne ham død i sin seng, med en sterk kjemisk lukt i rommet. De fortalte også at keiseren hadde vært i god form natten før, da de hadde forlatt ham. Legen Asrat Woldeyes bekreftet også at hans pasient hadde blitt rehabilitert fra ettervirkningene av operasjonen og at det ikke hadde oppstått noen komplikasjoner.
I 1992, etter Sovjetunionens fall, ble keiserens bein funnet på palassområdet. Flere rapporter tyder på at hans levninger ble oppdaget under en latrine. I nesten ti år etter dette funnet forsøkte den etiopiske domstol å få klarhet i omstendighetene rundt keiserens død. I disse årene hvilte keiserens kiste i Bhata-kirken, i nærheten av hans onkel, den store Menelik II. Den 5. november 2000 ble Haile Selassie gitt en kongelig begravelse av den etiopisk-ortodokse kirken. Den nye regjeringen nektet imidlertid å erklære seremonien som en offisiell keiserbegravelse.
Selv om kjente personer fra rastafaribevegelsen, som Rita Marley og flere andre deltok i begravelsen, avviste mange fra bevegelsen denne begravelsen. De nektet også å akseptere at beinrestene tilhørte Haile Selassie. Dette blir fortsatt debattert innad rastafaribevegelsen og det foregår også en debatt om keiser Haile Selassie virkelig døde i 1975.
Han giftet seg den 31. juli 1911 med Woizero Menen Asfaw (1889–1962).
Selassie hadde seks barn: prinsesse Tenagne Worq (1913–2003), kronprins Asfa Wossen (1916–1997), prinsesse Zenabe Worq (1918–1933), prinsesse Tsehai Worq (1920–1942), prins Mekonnen (1923–1957) og prins Sahle Selassie (1931–1963).
Zera Yacob Amha Selassie, sønnesønn av Haile Selassie, er den nålevende aktuelle kandidat som keiser av Etiopia – under navnet Zera Yacob I – dersom keiserdømmet ble gjenopprettet.
I rastafaribevegelsen blir Haile Selassie sett på som Jah, det vil si Gud. Ordet rastafari er en sammensetning av Ras, som betyr «hertug», og Tafari, som var fødenavnet til Haile Selassie.
Han spilte en betydelig indirekte rolle for utviklingen av svart nasjonalisme i USA. En tale av ham er gjengitt i antologien Svart Messias fra 2011.
I november 1954 var Haile Selassie på statsbesøk i Norge.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.