Etterkrigstiden

Etterkrigstiden er den vanlige europeiske og nordamerikanske betegnelsen på perioden i verdenshistorien etter 1945,^[1][2] på samme måte som man bruker betegnelsen mellomkrigstiden om perioden 1918–1939 mellom første og andre verdenskrig. Begge begrepene er utvilsomt eurosentriske, ved at «krigene» i de to begrepene refererer til de to dominerende krigene på det europeiske kontinentet.

Krigen er over, en fransk familie vender tilbake til den totalt ødelagte landsbyen Buron, nordvest av Caen

Etterkrigstiden har også sterk referanse til den kalde krigen, og betegner således hele perioden som var preget av den kalde krigen fra 1945 til 1989. Kulturelt er etterkrigstiden kjennetegnet ved sterk velstandsutvikling, protestbevegelser og større fokus på individualisme. I årene etter krigen var folk i USA og Vest-Europa redde for en økonomisk krise i landene. Derimot skulle etterkrigstiden vise seg å bli en velstandsperiode for folket med industrialisering, mindre klasseforskjeller og bedre velstand blant folket.

Se også

• Etterkrigstiden i Norge

Referanser

1. «The Postwar United States, 1945-1968». Library of Congress. Besøkt 1. april 2018. «Building on the economic base left after the war, American society became more affluent in the postwar years than most Americans could have imagined in their wildest dreams before or during the war. Public policy, like the so-called GI Bill of Rights passed in 1944, provided money for veterans to attend college, to purchase homes, and to buy farms.»
2. «1945–1970: velferdsstat og vestvending», Norgeshistorie.no Sitat: «Norge utviklet seg til et modent industri- og forbrukersamfunn med bred velstand i etterkrigsperioden.»

Litteratur

• Judt, Tony (2006): Postwar: A History of Europe Since 1945, Penguin, ISBN 978-0143037750