Liste over Frankrikes presidenter
Wikimedia-listeartikkel From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Liste over Frankrikes presidenter er en liste over Frankrikes presidenter og andre statsledere siden 1791.[1]
Den franske revolusjon
Remove ads
Første republikk
Remove ads
Bourbon-restaureringen
Utdypende artikkel: Restaurasjonen i Frankrike
Gjeninnføringen av monarkiet
Den 8. mai 1804 opprettet Napoleon Bonaparte det første keiserdømme. Den 3. april ble det opprettet et embete med tittelen president av den provisoriske regjering. Den 14. april skiftet dette navn til general-løytnant av kongedømmet.
Den provisoriske regjering av 1815
Utdypende artikkel: Den provisoriske franske regjering av 1815
Den 22. juni 1815 abdiserte Napoléon Bonaparte i kjølvannet av tapet ved slaget ved Waterloo, og hans sønn Napoleon II overtok. Dette medførte at en provisorisk regjering ble utnevnt. Den erstattet regjeringen av de hundre dagene som hadde blitt dannet av Napoléon Bonaparte etter han rømte fra sitt eksil på Elba. Den 16. oktober 1815 ble han på nytt landsforvist til St. Helena, hvor han døde 5. mai 1821. I denne provisoriske regjering av 1815 ble Joseph Fouché utnevnt til president.
Andre republikk
Utdypende artikkel: Den andre franske republikk
Den andre republikk (fransk: La Deuxième République eller La 2ème Republique) og overtok etter Julimonarkiets fall.
Den franske provisoriske regjering av 1848
Utdypende artikkel: Den franske provisoriske regjering av 1848
Den provisoriske regjeringen var en kortvarig regjering som ble dannet den 24. februar 1848, ved inngangen til den andre republikk, etter at kabinettet til François-Pierre Guizot og julimonarkiet hadde mistet makten.
Den utøvende komite av 1848
Utdypende artikkel: Den utøvende komite av 1848
Den utøvende komite av 1848 var en kortvarig regjering under den andre republikk. Den ble ledet av François Arago fra 9. mai 1848. Mangel på flertall i nasjonalforsamlingen gjorde at den måte basere seg på den konservative majoritet og ble ute av stand til å regjere effektivt. Junioppstanden satte en effektiv stopper for den utøvende komite, og den 24. juni ble den avsatt av nasjonalforsamlingen. Antonie Sénard var fungerende president frem til innsettelsen av kabinettet til general Cavaignac.
Kabinettet til general Cavaignac (interrimpresident)
Utdypende artikkel: Kabinettet til general Cavaignac
Kabinettet til general Cavaignac var Frankrikes regjering etter Junioppstanden fra 23. til 26. juni 1848. General Cavaignac ble tildelt utøvende makt av nasjonalforsamlingen, og ledet regjeringen som president av ministerkonsilet (président du Conseil des ministres)
President
Den 20. desember 1848 overtok Napoléon Bonaparte, og ledet den andre franske republikk frem til 2. desember 1852, da han utropte seg selv til keiser og etablerte det andre keiserdømme.
Remove ads
Tredje republikk
Utdypende artikkel: Den tredje franske republikk
Den tredje republikk (La Troisième Republique) var et republikansk parlamentarisk demokrati. Den kom til den 4. september 1870 etter keiser Napoleon IIIs fall under den fransk-prøyssiske krig. Den tredje republikk ble formelt grunnlagt 30. januar 1875. Embetstittelen før grunnloven av 1875 var president, men med en annen konstitusjonell posisjon enn senere presidenter.
Kort tid etter proklamasjonen, ble den avbrutt av et revolusjonært folkestyre, Pariskommunen, som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjeringen. Pariskommunen varte fra 18. mars til 28. mai 1871. Den tredje republikk overlevde helt til den tyske invasjon av Frankrike under annen verdenskrig.
Interimpresidenter
Utdypende artikkel: Den nasjonale forsvarsregjeringen
Presidenter
.jpg)
Partiforkortelser:
- GO = Gauche Républicaine, Liberal pro-republikansk
- ARD = Alliance Républicaine Démocratique, sentrum-høyre allianse, senere Parti Républicain Démocratique
Remove ads
Tiden mellom den tredje og fjerde republikk
Vichy-Frankrike
Utdypende artikkel: Vichy-regimet
Vichy-regimet, offisielt kalt «Den franske stat» (fransk: État français), var basert i den lille byen Vichy. Det kontrollerte den uokkuperte sonen sør i Frankrike («zone libre»), mens det tredje rike okkuperte det nordlige Frankrike. Regimets leder bar den offisielle tittelen Statssjef.
.jpg)
1 I eksil i Belfort frem til 7. september 1944. Deretter i eksil i Sigmaringen, Tyskland, fra 7. september 1944 til 24. april 1945
Frie Frankrike
Utdypende artikkel: Frie Frankrike
Frie Frankrike (fransk: France Libre) var eksilregjeringen under andre verdenskrig. Regjeringen ble satt opp i London i 1940 og støttet motstandsbevegelsen i det okkuperte Frankrike.[2] Embetstittelen var Leder av de frie franskmenn.
1 Regjerte sammen med Charles de Gaulle
Frankrikes provisoriske regjering
Utdypende artikkel: Frankrikes provisoriske regjering
Dette var en provisorisk regjering (fransk: Gouvernement provisoire de la République française) som styrte Frankrike mellom 1944 og 1947. Embetstittelen vekslet mellom formann og president.
.jpg)
Remove ads
Fjerde republikk
Utdypende artikkel: Den fjerde franske republikk
Den fjerde republikk var en fortsettelse av den tredje republikk som falt ved den tyske invasjonen i 1940. Grunnloven ble vedtatt 13. oktober 1946. Frankrike opplevde sterk økonomisk vekst, og industrien og institusjonene ble gjenoppbygget. Landet var sentral i den gryende europeiske integrasjonen i form av det europeiske kull- og stålfellesskap. Bakgrunnen for den fjerde republikks fall var Algeriekrisen og avkoloniseringen.
Remove ads
Femte republikk
Utdypende artikkel: Den femte franske republikk
Den femte republikk var en reaksjon på den fjerde republikks politiske og militære krise. Den fjerde republikk ble oppfattet som svak og fraksjonspreget, og den femte fikk en sterkere utøvende makt. Styreformen kan karakteriseres som semipresidentsystem, en styreform som kombinerer trekk fra parlamentarisme og presidentstyre med en statsminister og en president som begge har betydelig utøvende makt. Presidenten er direkte valgt av folket, og har en særlig sterk posisjon i utenrikspolitikk og spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet. I utgangspunktet er det presidenten som velger statsministeren og godkjenner dennes valg av ministre. I motsetning til i et system med rent presidentstyre er imidlertid statsministeren og regjeringen ansvarlig overfor den lovgivende makt, som kan tvinge regjeringen til å gå av ved et mistillitsvotum. I praksis vil dermed nasjonalforsamlingen avgjøre fra hvilket parti statsministeren skal komme. Frankrike har derfor opplevd perioder med såkalt «samboerskap», der presidenten kommer fra et annet parti enn statsministeren og regjeringen. Dette kan altså skje siden de to delene av den utøvende makten velges på forskjellig måte og har forskjellig legitimitetsgrunnlag. Presidentens makt vil derfor variere avhengig av om hans parti har flertall i parlamentet eller ikke. I perioder med «samboerskap» har presidenten derfor vært mindre dominerende enn i perioder der han og statsministeren har kommet fra samme parti. Presidenten har myndighet til å oppløse parlamentet ved å skrive ut nyvalg, noe som gjør det mulig å utlyse valg i perioder da presidentens parti ser ut til å kunne vinne valget.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
_(cropped_2).jpg)
Remove ads
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads