From Wikipedia, the free encyclopedia
Louis Adolphe Thiers (født 16. april 1797 i Marseille, død 3. september 1877 i Saint-Germain-en-Laye) var en fransk politiker og historiker. Thiers var journalist og medgrunnlegger av den liberale avisen Le National. I 1830 ble han parlamentsmedlem. Mellom 1832 og 1836 bekledde han en rekke ministerposter i regjeringen, og var kortvarig fransk statsminister i 1836 og i 1840 under «borgerkongen» Ludvig Filip.
| Adolphe Thiers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marie-Joseph-Louis-Adolphe Thiers 15. apr. 1797[1][2][3][4]  Marseille[5][4][6] | ||
| Død | 3. sep. 1877[7][8][9][10] (80 år) Saint-Germain-en-Laye[11][4][6] | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, politiker, journalist, historiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Thiers Université d'Aix-Marseille Université Paul-CézanneAix-Marseille III | ||
| Ektefelle | Élise Thiers | ||
| Parti | Orléanistene | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise (1887–)[12] Grave of Mathéron-Charlemagne Grave of Thiers (Père-Lachaise, division 55) | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Académie française (1833–)
Det ungarske vitenskapsakademiet Académie des sciences morales et politiques American Academy of Arts and Sciences Société de l'histoire de France (stiftende medlem) Accademia delle Scienze di Torino (1848–)[4] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1871)
Ridder av Det gyldne skinns orden Æreslegionens stormester Order of the Cross of July Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Storoffiser av Æreslegionen Kommandør av Æreslegionen Offiser av Æreslegionen Ridder av Æreslegionen Det gyldne skinns orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Adolphe Thiers kom fra en embedsmannsfamilie. Hans far var Pierre-Louis-Marie Thiers, som arbeidet i byarkivet og senere ble forretningsmann. Han var eldste sønn av den tidligere borgermester og parlamentsadvokat Louis-Charles Thiers.
Fra 1806 gikk Adelphe ved lycéet i hjembyen. I 1815 begynte han å studere rettsvitenskap i Aix-en-Provence. I 1820 ble han advokat.
Han var imislertid sterkere tiltrukket av litteratur enn av advokatsvirke, og begynte å beskjefige seg med historiske studier på fritiden[13].
Adolphe Thiers skrev i sin ungdom et stort verk om den franske revolusjon. Han var også forfatter til et verk om konsulatet. Histoire du consulat et de l'Empire var en innflytelserik bok i samtiden. Skriftserien ble avsluttet i 1862.
Adolphe Thiers var innenriksminister i 1832 og 1834, ministerpresident i 1836 og 1840, og motstander av Louis Bonaparte og det annet keiserdømme. Etter Napoleon IIIs statskupp ble han fengslet i 1851, og satt i Mazasfengselet i Paris. Fra 1863 ble Thiers lederfiguren for den liberale opposisjonen mot Napoleons regime.
I mai 1871 ble på hans ordre Pariserkommunens oppstand slått ned. Han fikk hjelp til dette av Bismarck, som løslot 100 000 franske krigsfanger.
Den 31. august 1871 ble Thiers den første presidenten i den tredje franske republikk, en stilling han innehadde frem til 1873. Som fransk president ledet han fredsforhandlingene med Otto von Bismarck på de tyske styrkenes hovedkvarter i Versailles, som ledet frem til freden i Frankfurt og avsluttet den fransk-prøyssiske krig.
Han ble et av karikaturtegneren André Gills favorittmotiver i tidskrifter som La Lune og L’Eclipse. Også Karl Marx gikk hardt ut mot Thiers, som i sin omtale av «Borgerkrigen i Frankrike» (1871) for hans politikk i denne tid og benytter seg relativt rundhåndet av pejorative karakteristikker, i det hele holdt i en helt annet prosa enn den som han benytter for eksempel i det tungrodde verket Kapitalen.
Listes kronologisk:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
