François Hollande

François Gérard Georges Nicolas Hollande (født 1954) var Frankrikes president fra 2012 til 2017.

François Hollande
Født		François Gérard Georges Nicolas Hollande 12. aug. 1954[1][2][3][4] (70 år) Rouen[5]
Beskjeftigelse		Statsmann
Utdannet ved		6 oppføringer Université Panthéon-Assas Sciences Po École des hautes études commerciales de Paris (–1975)[6] École nationale d'administration (1978–1980)[7] Jean-Baptiste-de-La-Salle de Rouen School Lycée Pasteur
Ektefelle		Julie Gayet (2022–)[8] Ségolène Royal Valérie Trierweiler
Partner(e)		Ségolène Royal (1978–2007)[9] Valérie Trierweiler (2007–2014)[9] Julie Gayet (2014–2022) (avslutningsårsak: ekteskap)[9]
Far		Georges Hollande
Mor		Nicole Tribert
Søsken		Philippe Hollande
Barn		Julien Hollande Flora Hollande Thomas Hollande Clémence Hollande
Parti		Parti socialiste (1979–)[10][11]
Nasjonalitet		Frankrike[12][13][14]
Medlem av		Fondation franco-américaine HEC Alumni
Utmerkelser		59 oppføringer Hvite ørns orden (2012) Storkors av Æreslegionen (2012) Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2012) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2012)[15] Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2013) Storoffiser av Québecs nasjonalorden (2014)[16] Æresordenen Storbånd av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Solordenen (2012)[17] Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2015)[18][19] Æreslegionens stormester Prix de l'humour politique (2017)[20] 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2013) (deles ut av: Ivan Gašparovič, Slovakias president)[21] Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Det greske parlamentets gullmedalje (2015)[22] Storkjede av Frihetsordenen (2016)[23] Republikken Uruguays medalje (2016)[24] Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2013) King Abdulaziz Medal (2013)[25] Serafimerordenen (2014)[26] Storkors av Frigjøreren San Martins orden (2016)[27] Frihetsordenen Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2013)[28] Order of the Bath Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Den hvite ørns orden Den nederlandske løves orden Ærestegnet for fortjenester Isabella den katolskes orden Frihetsordenen Den hellige Carls orden Finlands hvite roses orden Det hvite dobbeltkorsets orden Frelserens orden Stjerneordenen Dostyk-ordenen av første klasse Abdulaziz-ordenen Alaouite-ordenen Republikkens orden Malis nasjonalorden Den sentralafrikanske anerkjennelsesorden Ordre national de Côte d'Ivoire Québecs nasjonalorden Frigjøreren San Martins orden Solordenen Order of the Star of Palestine Republikken Italias fortjenstorden Order of the State of Palestine Benins nasjonalorden Sydkorsordenen Boyacá-ordenen Sheik Zayeds orden Den nasjonale fortjenstorden Krysantemumsordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Den aztekiske ørns orden Vasco Nuñez de Balboas orden Nasjonalordenen Løveordenen
Frankrikes president
15. mai 2012–14. mai 2017
Forgjenger		Nicolas Sarkozy
Etterfølger		Emmanuel Macron
Signatur
François Hollande på Commons

Hollande beseiret daværende president Nicolas Sarkozy i presidentvalget den 6. mai 2012, og han ble innsatt i presidentembetet den 15. mai 2012. Han var leder for det franske sosialistpartiet (PS) fra 1997 til 2008. Fra 2001 til 2008 var han ordfører i Tulle. Hollande var innvalgt i den franske nasjonalforsamlingen i periodene 1988–1993 og 1997–2012. Han var den syvende president for den femte franske republikk.^[29] Hollande meddelte i desember 2016 at han ikke ville søke gjenvalg i 2017.

Tidlig bakgrunn og familie

Hollande ble født i Rouen i 1954.^[30] Hans far Georges Hollande var lege og stilte i 1959 som kandidat i et lokalvalg for et ytre-høyre parti. Hans mor Nicole Tribert var sosialarbeider og stemte sosialistisk.^[31] I 1969, da Hollande var 13 år, flyttet familien til den rike forstaden Neuilly utenfor Paris. Navnet Hollande er antatt å stamme fra kalvinistiske forfedre som flyktet fra Nederland til Frankrike på femtenhundretallet. Hollande vokste opp som katolikk.

Hollande er samboer med journalisten Valerie Trierweiler.^[32] Han har tidligere vært langvarig samboer med Ségolène Royal som han har fire voksne barn sammen med.^[33]

Utdannelse og karriere

Hollande er utdannet ved noen av Frankrikes eliteinstitusjoner «grandes écoles». Der studerte han ved Sciences Po (Institut d'études politiques de Paris), HEC Paris (École des Hautes Études Commerciales de Paris) og gikk ut fra ENA (École nationale d'administration) i 1980. Han har senere vært karrierepolitiker,^[34][35] men han har også undervist i økonomi ved Sciences Po i perioden 1988–1992.

I 1979 ble han knyttet til Jacques Attali og ved François Mitterrands valgseier i 1981 ble han del av administrasjonen i Elysee-palasset hvor han bl.a. jobbet som økonomisk rådgiver for Mitterrand. I 1983 ble han stabssjef for først Max Gallo og senere Roland Dumas som begge virket som pressetalsmann for statsminister Pierre Mauroy.

Hollande stilte for første gang til valg til den franske nasjonalforsamlingen i 1981, men tapte da for Jacques Chirac.^[36] Han ble innvalgt som representant fra Corrèze i 1988. I 1993 tapte han dette mandatet, men han var igjen innvalgt fra 1997 til 2012.

Fra 1997 til 2008 var Hollande leder av det franske sosialistpartiet PS, og i tidsrommet 2001–2008 var han ordfører i Tulle. I mars 2008 ble han valgt til president for den folkevalgte forsamlingen for departementet Corrèze.^[37]

Presidentvalget 2012

Hollande vant sosialistpartiets åpne primærvalg i 2. valgomgang 16. oktober 2011 etter å ha fått 56 % av stemmene og dermed beseiret sin motkandidat Martine Aubry som ble regnet som en mer tradisjonell sosialist. Tidligere sjef for IMF, Dominique Strauss-Kahn hadde vært favoritt til å vinne dette primærvalget før han ble arrestert i New York, mistenkt for voldtekt. I presidentvalgets første runde fikk Hollande størst oppslutning av alle kandidatene med (28,63 %) av de avgitte stemmene.^[38] I den avgjørende valgomgangen møtte han den da sittende president Nicolas Sarkozy og vant valget mot ham 6. mai 2012 med 51,63 % av stemmene.^[39]

En del av den politiske plattformen til Hollande under valgkampen var skatteøkninger, særlig for velstående, hvor inntektene bl.a. er ment å skulle bidra til å redusere underskuddet på statsbudsjettet samt jobbskapende prosjekter. Han lovet å reversere Sarkozys økning i pensjonsalderen fra 60 til 62 år.

Han signaliserte at han ønsket at EUs økonomiske politikk skulle fokusere mer på vekststrategier, ved siden av budsjettdisiplin og innstramninger.^[40]

Hollande ønsker å gi homofile rett til å gifte seg og adoptere barn. Han ønsker å redusere den delen av det franske energiforbruket som kommer fra kjernekraft fra ca. 75 % i dag til ca. 50 % i 2025. Han går også inn for å trekke franske styrker ut fra Afghanistan raskere enn nåværende planer legger opp til.^[41]

Presidentperiode

Hollande ble innsatt som president den 15. mai 2012. Han utnevnte parlamentarisk leder for det franske sosialistpartiet (PS) Jean-Marc Ayrault til statsminister og ga ham derved oppdraget å danne ny regjering.^[42] 16. mai ble den nye franske regjeringen presentert.^[43][44][45] Laurent Fabius ble utenriksminister, Pierre Moscovici finansminister og Manuel Valls innenriksminister. De Grønnes partisekretær Cécile Duflot ble boligminister og Christiane Taubira, som frem til utnevnelsen representerte Fransk Guyana i nasjonalforsamlingen og leder eget parti, ble ny justisminister. Av de 24 ministrene var halvparten kvinner, men de tyngste postene ble i stor grad besatt av menn.

I 2013 mottok han Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen for den franske intervensjonen i Mali.^[46]

Da Hollande tiltrådte presidentembetet i 2012 var 61 % av velgerne tilfreds med ham. Populariteten falt deretter og i september 2012 ga under halvdelen av de spurte uttrykk for å være tilfreds med hans virke. 43 % uttrykte da tilfredshet. Tilfredsheten falt til 13 % i september 2014, Hollandes lavest målte oppslutning. Populariteten tok seg noe opp igjen, men lå ved slutten av presidentperioden på 22 % i april 2017.^[47] Emmanuel Macron etterfulgte Hollande i presidentembetet den 14. mai 2017.

Presidentvalget i 2017

Hollande meddelte i et fjernsynsintervju 1. desember 2016 at han ikke ønsket å stille til gjenvalg ved valget i 2017.^[48]