Konstitusjonelt monarki
en type monarki der kongemakten begrenses av en grunnlov From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Remove ads
Konstitusjonelt monarki[1] (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki)[2][3] er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderne konstitusjonelle monarkier har vanligvis innført et tredelt maktsystem, der monarken er leder for den utøvende grenen. Hvor en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et absolutt monarki.
Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med representativt demokrati[trenger referanse] og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det statsministeren, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje.
Selv om dagens konstitusjonelle monarkier stort sett er representative demokratier, har ikke dette alltid vært tilfellet i historien. Det har vært monarkier som har fungert med grunnlover som var fascistiske (eller kvasi-fascistiske), som tilfellet var i Japan og Italia, eller der hvor styret blir utført av et militært diktatur, som tilfellet gjentatte ganger har vært i Thailand.
I noen konstitusjonelle monarkier arves tronen, mens andre, som Malaysia, er valgmonarkier.
Remove ads
Dagens konstitusjonelle monarkier
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads