konge av Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Harald V (født 1937) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
| Harald V konge av Norge | |||
|---|---|---|---|
 Kong Harald i 2021 | |||
| Født | 21. feb. 1937[1][2][3][4] (87 år)Skaugum (Akershus) | ||
| Beskjeftigelse | Monark (1991–), aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1955–1955) Balliol College (1960–1962) (studieretning: samfunnsvitenskap, økonomi, historie) Krigsskolen (1957–1959) Oslo katedralskole (1952–1955) Befalsskolen for kavaleriet (1955–1956) | ||
| Ektefelle | Sonja av Norge (1968–) (bryllupssted: Oslo domkirke)[5] | ||
| Far | Olav V[6] | ||
| Mor | Märtha[6] | ||
| Søsken | Ragnhild (familierelasjon: eldre søster) Astrid, fru Ferner (familierelasjon: eldre søster) | ||
| Barn | Märtha Louise Haakon Magnus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 40 oppføringer
Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1955)[7]
Storkors av Æreslegionen[8] Storkorsridder av Royal Victorian Order (1955)[9] Den olympiske orden i gull (1994)[10] Den hvite ørns orden Holmenkollmedaljen (2007) 1. klasse av Trestjerneordenen Kjede av Den hvite stjernes orden (2014)[11] Storkors av Ungarns fortjenstorden Stjerneordenen Idrettsgallaens hederspris (2011) Det kongelige Victoriakjedet (1994) Elefantordenen (1958)[12] Oslo Militære Samfunds hederstegn (har bestanddel: gull) Hærens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner[7] Forsvarsmedaljen med laurbærgren[7] Kongehusets 100-årsmedalje[7] Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje[7] Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955[7] Forsvarsmedaljen med tre stjerner[7] Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982[7] Kong Olav Vs 100-årsmedalje[7] Kong Haakon VIIs minnemedalje[7] Kong Olav Vs minnemedalje[7] Hosebåndsordenen (2001)[9] Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994) Kjede av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2001) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1964)[13] Storkommandør av Dannebrogordenen (1991)[12] Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2004)[14] Storkors av Avizordenen (1980)[14] Storkjede av Santiago av sverdets orden (2008)[14] Serafimerordenen (1958) Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden (2018)[15] Frelserens orden 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2010) (deles ut av: Ivan Gašparovič, Slovakias president)[16] Dannebrogordenen Collar of the Order of the Golden Fleece (1995)[17] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1961)[18] | ||
| Forgjenger | Olav V | ||
| Valgspråk | Alt for Norge | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Kong Haralds foreldre var Olav V, Norges konge, og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er en linje av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Kongen er agnatisk etterkommer av Christian III av Norge, som regjerte mellom 1536 og 1559, og således har dagens kongeslekt sittet på den norske tronen før Haakon VII ble valgt til konge i 1905.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
|
| Monarkiet i Norge |
|
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
| Kongehuset |
|
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
| Kongerekken |
|
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
| Kongens boliger |
|
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
| Andre familiemedlemmer |
Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette den første norske prinsefødsel på 567 år.
Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige.
Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i USA, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C.
Sammen med sin farfar, kong Haakon VII, sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo 7. juni 1945.
Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Befalsskolen for kavaleriet på Trandum (1955–56), etterfulgt av studier på Krigsskolen (1957–59). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960–62 ved Balliol College ved University of Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi.
Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Som voksen markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond (WWF).[19]
I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo domkirke.[20]
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
Konkurrerte for  Norge | |||
| Seiling | |||
| Verdensmesterskap i seiling | |||
| Gull | Kiel 1987 | En-tonn | |
| Sølv | 1974 | 5,5m | |
| Sølv | 1984 | 5,5m | |
| Bronse | San Francisco 1988 | En-tonn | |
| Bronse | 2004 | IMS | |
| Europamesterskap i seiling | |||
| Gull | 2005 | IMS | |
Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Hans beste OL-resultat var 8.-plass i klassen 5,5 meter-R. Ved OL i 1968 kom han på 11.-plass i samme klasse, og i 1972 fikk han 10.-plass i Soling-klassen. Kronprinsen bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964.
Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968 og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV».
I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han Norges idrettsforbunds hederspris for 2010. Han har vunnet til sammen 8 kongepokaler, og ble kåret til «Årets seiler i Norge» i 2005.[21]
Kong Harald er en ivrig jeger og fisker.[22]
Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958,[23] og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.
Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert.[24] Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.
Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.
I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer.
Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester – og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum.
Kongen og dronning Sonja har ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.
Kong Harald fikk i 1999 operert bort en verkebyll på kinnet.[25]
1. desember 2003 ble det bekjentgjort at kongen hadde fått blærekreft.[26] Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen stumpet røyken etter dette.[27]
Den 17. mars 2005 bekjentgjorde Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff. Kongen ble operert den 1. april ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.
I november 2017 ble kongen innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon.[28] I noen dager før jul i 2019 ble han sykemeldt, på grunn av en virusinfeksjon.[29] I januar 2020 ble han også sykemeldt for 2 uker etter å ha opplevd svimmelhet, det ble ikke funnet noen alvorlig sykdom ved hans sykehusopphold på Rikshospitalet.[29]
Han ble på nytt sykemeldt og innlagt på Rikshospitalet hvor han ble undersøkt i slutten av september 2020 på grunn av tung pust. Covid-19 ble utelukket.[29]
Kongen ble i januar 2021 operert for en skadet sene over høyre kne.[30]
Den 22. mars 2022 bekreftet Slottet at Kong Harald hadde fått påvist Covid-19 med lette symptomer.[31]
Kongen ble innlagt på Rikshospitalet i august 2022 på grunn av en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika,[32] i slutten av november 2022 var han sykemeldt grunnet forkjølelse,[33] og den 19. desember 2022 ble han igjen innlagt på Rikshospitalet grunnet en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika. Han ble utskrevet fra Rikshospitalet den 21. desember 2022, og Slottet opplyste i en kunngjøring at han var på bedringens vei.[34]
.jpg)
Kongen leder formelt statsråd. I henhold til Grunnlovens ordlyd innehar kongen stor politisk makt, men i tråd med konstitusjonell sedvane er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell. En av de viktigere seremoniene er den offisielle åpningen av de årlige stortingssesjoner. Ved den høytidelige åpningen av det 165. storting den 2. oktober 2020, var han fortsatt sykemeldt, slik at for første gangen var det hans sønn, kronprinsregent Haakon som leste trontalen som ble overlevert av Norges statsminister Erna Solberg i stortingsalen.[36]
Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges Grunnlov Den norske kirkes formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort.[37] Kongen har pleid å delta ved åpningen av hvert nytt kirkemøte og ved innsettelser av nye biskoper.
Representasjonsoppgavene som statsbesøk i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag på store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for både offentlige norske myndigheter såvel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har per februar 2015 mottatt 43 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 44 statsbesøk i utlandet.[38] Kongens første statsbesøk gikk til de nordiske land (1991–1993), etterfulgt av Storbritannia og Tyskland (1994) og USA og Spania (1995). I tillegg til besøk i Europa, avla kong Harald statsbesøk i Kina (1997), Sør-Afrika (1998 og 2009), Japan (2001), Canada (2002), Brasil (2003), Vietnam og Singapore (2004). I 1998 besøkte kongen også Estland, Latvia og Litauen, samt Russland. Ved flere anledninger har kong Haralds statsbesøk vært det første norske, blant annet besøkene til Slovakia (2010),[39] Slovenia (2011),[40] Kroatia (2011),[41] Tyrkia (2013)[42] og Myanmar (2014).[43] I februar 2015 fant det første norske statsbesøket til Australia sted.[44][45]
Kongen fører også en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere.
Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.
Kong Harald er den høye beskytter av følgende organisasjoner og institusjoner:[46]
Kong Harald er æresdoktor i juss (1985) ved University of Strathclyde Business School (1985) i Skottland og ved Waseda-universitetet i Japan (2001), samt honorary fellow ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia.
Kongen har ifølge Grunnloven «høieste Befaling» over Forsvaret. Han har militær grad som firestjernes general i Hæren og Luftforsvaret mens han i Sjøforsvaret er admiral (fra 1977). Han er dessuten æresoberst (Colonel-in-Chief) av Green Howard-regimentet i Storbritannia.
Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.[47]
| 16. Christian IX (=22. og 28.) | |||||||||||||||||||
| 8. Frederik VIII av Danmark (=14.) | |||||||||||||||||||
| 17. Louise av Hessen (=23. og 29.) | |||||||||||||||||||
| 4. Haakon VII | |||||||||||||||||||
| 18. Karl IV av Norge og Sverige (=30.) | |||||||||||||||||||
| 9. Lovisa av Sverige (=15.) | |||||||||||||||||||
| 19. Louise av Nederland (=31.) | |||||||||||||||||||
| 2. Olav V | |||||||||||||||||||
| 20. Prins Albert | |||||||||||||||||||
| 10. Edvard VII av Storbritannia | |||||||||||||||||||
| 21. Victoria av Storbritannia | |||||||||||||||||||
| 5. Maud | |||||||||||||||||||
| 22. Christian IX (=16. og 28.) | |||||||||||||||||||
| 11. Alexandra av Storbritannia | |||||||||||||||||||
| 23. Louise av Hessen (=17. og 29.) | |||||||||||||||||||
| 1. Harald V | |||||||||||||||||||
| 24. Oscar I av Norge og Sverige | |||||||||||||||||||
| 12. Oscar II av Norge og Sverige | |||||||||||||||||||
| 25. Josefine av Leuchtenberg | |||||||||||||||||||
| 6. Carl av Sverige | |||||||||||||||||||
| 26. Vilhelm I av Nassau | |||||||||||||||||||
| 13. Sofia av Nassau | |||||||||||||||||||
| 27. Pauline av Württemberg | |||||||||||||||||||
| 3. Märtha | |||||||||||||||||||
| 28. Christian IX (=16. og 22) | |||||||||||||||||||
| 14. Frederik VIII av Danmark (=8.) | |||||||||||||||||||
| 29. Louise av Hessen (=17. og 23.) | |||||||||||||||||||
| 7. Ingeborg av Danmark | |||||||||||||||||||
| 30. Karl IV av Norge og Sverige (=18.) | |||||||||||||||||||
| 15. Lovisa av Sverige (=9.) | |||||||||||||||||||
| 31. Louise av Nederland (=19.) | |||||||||||||||||||
Norske monarkers navn står med fet skrifttype.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
