Det kongelige slott
den norske kongens offisielle bolig From Wikipedia, the free encyclopedia
Det kongelige slott i Oslo er hovedresidens for Norges konge, og symbolet på det norske monarkiet. Slottet fungerer som arbeidsplass for kongefamilien, og er kongen og dronningens hjem. Det sto ferdig i 1849, og eies av den norske stat.
| Det kongelige slott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generelt | |||
| Sted | Oslo sentrum | ||
| Byggeår | 1824–1849 | ||
| Endringer | Totalrenovert i 1990-årene | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Nyklassisismen | ||
| Arkitekt | Hans Ditlev Franciscus von Linstow | ||
| Mål | Hovedfløyens lengde: 100,8 m, bredde: 24,1 m, høyde: 23 m. Sidefløyenes lengde: 40,7 m, bredde: 14,3 m, høyde: 16 m. | ||
| Interiør | |||
| Rom | 173 | ||
| Diverse | Norges konges hovedresidens siden 1905. Eies av den norske stat. | ||
| Beliggenhet | |||
 Det kongelige slott 59°55′01″N 10°43′39″Ø | |||
Slottet er omgitt av Slottsparken, som vender mot fire gater. På nordsiden ligger Wergelandsveien, på vestsiden ligger Parkveien, som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og på sørsiden ligger Henrik Ibsens gate, tidligere Drammensveien. Fra øst løper paradegaten Karl Johans gate rett mot Slottets hovedfasade og Slottsplassen og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.
Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I 2005 ble det på grunn av jubileet for Unionsoppløsningen vist en spesialutstilling som tok for seg kong Haakon VIIs, dronning Mauds og kronprins Olavs første tid i Norge. Bygningen har tre etasjer og er oppført i pusset teglstein på en sokkel murt av huggen stein. Slottet har tre fløyer og er utformet i nyklassisistisk stil.[1]
Slottet omtales som «Oslo slott» i protokollene fra Kongen i statsråd.[2]
Konstruksjon
Slottet ble reist for kong Karl III Johan, men sto ikke helt ferdig før i 1849, under Oscar I. Før slottet sto ferdig bodde de svensk-norske kongelige i det staselige Paleet når de besøkte Christiania. Slottet ble tegnet av danskfødte Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Man hadde startet planleggingen i 1821, og året etter la kongen selv frem en stortingsproposisjon. Kostnadene ble anslått til 150 000 speciedaler. Dette ble finansiert gjennom salg av statsobligasjoner. Det ble i 1823 opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.
Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på Bellevuehøyden. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i 1824 startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i 1825, og 1. oktober samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i Slottskapellet.
Fra 1827 til 1833 sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i 1830 som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren 1836 ble taket lagt, og interiørene ble fullført i 1840-årene. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til Danmark og Tyskland for å hente inspirasjon.
Residens for Bernadottene
Karl Johan døde i 1844, og da Oscar Is nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygningen et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. Foran hovedfasaden ble det bygget en monumental midtrisalitt med tympanon båret av seks joniske søyler. Våren 1849 sto slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielsen 26. juli samme år.
Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner Martin Mortensen et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen, og dette ble gjennomført. I 1875 ble Brynjulf Bergsliens rytterstatue av Karl Johan oppsatt på Slottsplassen.
Permanent kongebolig
Fram til 1905 ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med Kong Haakon VII og dronning Mauds ankomst til Norge ble kongefamilien fastboende på slottet, og det trengtes derfor flere endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble innredet flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang. Flere nye tradisjoner ble også introdusert, som at kongefamilien hver grunnlovsdag siden 17. mai 1906 har stått på slottsbalkongen for å hilse osloskolenes elever i barnetoget, som marsjerer over Slottsplassen. De eneste unntakene var i 1910, da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravet, i krigsårene 1940–1945, og under Koronaviruspandemien i 2019–2020, da barnetoget av smittevernhensyn ble avlyst.[3] Det var også kong Haakon VII som startet tradisjonen med ukentlige møter med Norges statsråd, en tradisjon som fortsatt praktiseres. Møtene finner alltid sted i statsrådssalen, hvor kongens tronstol er plassert.[4]
Under andre verdenskrig og tysk okkupasjon var kongefamilien i eksil. Slottet ble fra februar 1942 brukt som kontor for Vidkun Quisling og hans regjering, og det ble da kalt «Oslo Slott».
Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i 1990-årene etter at Harald V ble konge. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden 1906, noe man også måtte modernisere. Ettersom slottet eies av Staten, ble Statsbygg satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.
Sommeren 2017 ble slottets nyrestaurerte stallbygninger åpnet for publikum i form av Dronning Sonja KunstStall. KunstStallen vil være åpen for publikum store deler av året og fungere som et visningssted for kunst og kultur med utstillinger av gjenstander fra De kongelige samlinger.[5]
Det kongelige slott er et kulturminne og har nummer 85500 i Riksantikvarens kulturminnebase.
Vegadressen siden 2012 er Slottsplassen 1[6]. Den var fra 2006 Henrik Ibsens gate 1, tidligere Drammensveien 1. Kongehuset og hoffet har eget postnummer, 0010 Oslo.
- Kavli, Guthorm og Gunnar Hjelde: Slottet i Oslo – Historien om hovedstadens kongebolig, Oslo 1973.
- Risåsen, Geir Thomas (med fotograf Kjetil Rolseth): Det Kongelige Slott, Oslo 2006. ISBN 978-82-7694-174-6
- Annegreth Dietze: Rapport om den historiske utviklingen av Slottsplassen i Oslo
- Høye, Nina: «Arkitekten Linstow og hans innsats i norsk bygningshistorie» i Byminner nr.3-2011, s.2-17
- Isaksen, Trond Norén: «Minner om et kongehus - Oscar IIs dynastiske utsmykkingsprogram» i Byminner nr.2-2011, s.2-15
- Anne Selene: Residens Drammensveien 1 ISBN 978-82-691867-2-7
Slottet opplyst på kvelden.
Slottet 1890. Slottet stod ferdig i 1849 og ble bare brukt i perioder av unionskongene. Da kong Haakon 7 og dronning Maud ankom Norge 25. november 1905, flyttet de inn i en bygning i delvis forfall
Slottet sett fra Slottsplassen om kvelden
Rytterstatuen av Norges og Sveriges konge Karl XIV Johan, utført av billedhuggeren Brynjulf Bergslien (1830-1898)
Dronningparken bak Slottet 17. mai 2002
Vaktskifte ved Hans Majestet Kongens gardes foran Slottet.
Fra feiringen av grunnlovsdagen 17. mai 2005. Barnetoget i hovedstaden, som består av elever fra utvalgte skoler og korps fra kommunen, marsjerer over Slottsplassen der kongefamilien hilser fra Slottsbalkongen slik den har gjort hver vår siden 1906
Slottet sett fra baksiden
Flyfoto av Slottet med Slottsparken sett fra baksiden (2015)
Slottet en vinternatt
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
