Grenada
land i Mellom-Amerika From Wikipedia, the free encyclopedia
Grenada er en øystat i det østlige Karibia. Den består av hovedøya Granada og en rekke mindre øyer i Grenadinene. Landet har til sammen et areal på 344 km². Hovedstaden er St. George's. Grenada befinner seg nordvest for Trinidad og Tobago, nordøst for Venezuela og sørvest for Saint Vincent og Grenadinene.
| Grenada | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Grenada | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Ever Conscious of God We Aspire, Build and Advance as One People | |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Det karibiske hav | ||||||
| Innbyggernavn | Grenadier, grenadisk | ||||||
| Grunnlagt | 1974 | ||||||
| Oppkalt etter | Granada | ||||||
| Hovedstad | St. George's | ||||||
| Tidssone | UTC-4 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 208 348,5 km² 1,6 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 190 114 299[1] (2023) | ||||||
| Bef.tetthet | 327,97 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,795 (2021) | ||||||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||||||
| Konge | Charles III | ||||||
| Generalguvernør: Statsminister | Cécile La Grenade Dickon Mitchell | ||||||
| Offisielt språk | Engelsk | ||||||
| Uavhengighet fra | Storbritannia 7. februar 1974 | ||||||
| Valuta | Østkaribisk dollar (XCD) | ||||||
| Nasjonaldag | 7. Februar | ||||||
| Nasjonalsang | «Hail Grenada» | ||||||
| ISO 3166-kode | GD | ||||||
| Toppnivådomene | .gd | ||||||
| Landskode for telefon | +1473 | ||||||
Grenada ble uavhengig fra Storbritannia i 1974. I 1983 ble landet invadert av USA. I september 2004 ble Grenada rammet av den kraftige orkanen Ivan, som drepte 39 personer og gjorde flere tusen hjemløse. I løpet av juli 2005 kom orkanen Emily og gjorde enda mer skade.
Grenada har av og til blitt kalt «Krydderøya» på grunn av den store mengden krydder som blir dyrket her. Dette kommer også fram i flagget hvor symbolet på venstre side skal forestille en muskatplante. Muskat er et av de viktigste jordbruksproduktene på øya. Grenada var den syvende største produsenten av muskat i 2019.[2]
Grenada er oppkalt etter kongeriket eller byen Granada,[3][4] det vil si det Spanske imperiet.
Karibindianerne kalte øya Camerhogne, Camáogne eller Camàhogne.[4][5] Betydningen av karibenes navn på øya er ukjent. Da Kristoffer Columbus kom til øya i 1498 kalte han den Concepción, etter festdagen for den ubesmittede unnfangelse (spansk: Inmaculada Concepción). Mayo (Maxo) var et annet navn spanjolene benyttet de to første tiårene av 1500-tallet, men det ble ikke stående.[5] Spanske sjøfolk foretrakk navnet Granada, som ble innarbeidet fra 1520-årene. Etter at franskmennene erobret øya i 1649, ble navneformen endret til Grenade. Britene endret så igjen formen til Grenada.[4][5]
Grenada har gitt navn til Grenadinene,[5] rekken av mindre øyene nordover til Saint Vincent. Spanjolene kalte småøyene diminutivt Los Granadillos, som ble til fransk og engelsk Grenadines. Blant folket på Grenadinene omtales hovedøya Grenada også som the mainland.[5]
Landet består av øya Grenada og flere mindre øyer.
Øya Grenada består av fem vulkaner. Stratovulkanen Mount St. Catherine er den yngste av disse og landets høyeste punkt med 840 moh. Krateret på toppen er hesteskoformet. Det er ikke kjent utbrudd fra vulkanen i historisk tid, men det finnes varme kilder og fumaroler.[6] Ved kysten av hovedøya finnes det noen mindre øyer, blant annet Glover Island og Calivigny Island i sør og Marquis Island i øst. Levera Island, Green Island og Sandy Island i nord er en del av Levera National Park.
De sørligste øyene i Grenadinene, med Carriacou, Petite Martinique, Ronde og omkring tretti småøyer,[7] tilhører Grenada og kalles Grenada Grenadinene (engelsk: Grenada Grenadines). De øvrige øyene i Grenadinene tilhører nabostaten St. Vincent og Grenadinene i nord. De grenadiske Grenadinene er tørre med 89–104 mm nedbør om året og ferskvannforsyning er et problem.[7] Øyene er delvis avskoget som følge av beite og hogst.[7] Den fortsatt aktive undersjøiske vulkanen Kick 'em Jenny ligger nord for hovedøya og vest for Ronde.
Grenadadue finnes kun på Grenada. Med en populasjon på omkring 130 individer regnet Verdens naturvernunion i 2013 arten som kritisk truet.[8]
Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 106 667.[9]
| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1871 | 37 684 | — |
| 1881 | 42 403 | +12,5% |
| 1891 | 53 209 | +25,5% |
| 1901 | 63 438 | +19,2% |
| 1911 | 66 750 | +5,2% |
| 1921 | 66 302 | −0,7% |
| 1946 | 72 387 | +9,2% |
| 1960 | 88 677 | +22,5% |
| 1970 | 92 775 | +4,6% |
| 1981 | 89 088 | −4,0% |
| 1991 | 85 123 | −4,5% |
| 2001 | 103 137 | +21,2% |
| 2011 | 106 667 | +3,4% |
Det har vært holdt folketellinger siden 1871, vanligvis med ti års mellomrom.[10] Det ble ikke holdt folketelling på 1930-tallet. Landet opplevde stor befolkningsvekst de siste tiårene av 1800-tallet, men veksten avtok de første tiårene av 1900-tallet og var negativ mellom 1911 og 1921. Mellom 1946 og 1960 var det igjen betydelig befolkningsvekst, med en økning på 22,5 %. Mellom 1970 og 1991, da landet opplevde politiske ustabilitet, gikk folketallet også ned. Fra 1970 til 1981 gikk folketallet tilbake med 4,14 %, fulgt av en tilbakegang på 4,51 % fra 1981 til 1991. Deretter vokste folkemengden med 21,16 % fra 1991 til 2001.[10]
Ved folketellingen i 2011 rapporterte 82,4 % av befolkningen at de var av afrikansk avstamning. 13,3 % rapporterte blandet bakgrunn og 2,2 % indisk avstamning. 0,2 % oppgav å tilhøre urfolket.[11] Ved folketellingen i 2001 var 89,4 % av afrikansk avstamning, 8,2 % hadde blandet bakgrunn og 1,6 % hadde indisk bakgrunn, mens urfolk utgjorde 0,12 % av folketallet.[12]
Språk
Engelsk er standardspråk. Befolkningen taler kreolsk, der engelskbasert kreolsk er vidt utbredt, mens franskbasert kreolsk har begrenset utbredelse.[13]
Religion
Trossamfunn i Grenada (2011).[14]
Church of God (2.4%)
Folket er i hovedsak kristne. I 2011 var Den katolske kirke det største trossamfunnet, med 36 % av befolkningen.[14] 17,2 % var pinsevenner, 13,2 % sjuendedagsadventister og 8,5 % anglikanere. Andelen katolikker og anglikanere har gått ned, mens andelen sjuendedagsadventister og særlig pinsevenner har økt sammenliknet med folketellingen i 2001.[14]
Andre kirke- og trossamfunn var også representert. 3,2 % oppga å være baptister, 2,4 % tilhørte Church of God, 1,9 % var evangelikanere og 1,6 % metodister. 1,2 % tilhørte rastafari og 1,2 % Jehovas vitner. 5,7 % rapporterte ingen religion, mens 1,3 % ikke oppga religiøs tilhørighet ved folketellingen i 2011.[14]
Før europeerne ankom, drev karibindianerne bort arawakindianerne og bosatte seg på Grenada. Columbus kom til Grenada i 1498 på sin tredje reise til den nye verden.
Delvis på grunn av karibene forble Grenada ukolonisert mer enn 100 år etter sin oppdagelse. Tidlig engelsk innsats for å innta øya mislyktes. I 1650 kjøpte et fransk kompani grunnlagt av kardinal Richelieu øya fra England og etablerte et lite nybyggersamfunn. Etter flere kamper med karibene hentet franskmennene forsterkninger fra Martinique og beseiret dem.
Grenada var en britisk koloni fram til 1974, da landet ble selvstendig. I 1979 grep New Jewel Movement makten i et statskupp og Maurice Bishop ble statsminister i spissen for People's Revolutionary Government. Etter intern strid tok et militærråd makten den 19. oktober 1983. Kuppmakerne henrettet statsminister Bishop. Seks dager senere ble øya invadert av USA og seks andre vestindiske land. De militære lederne ble hurtig tatt til fange. Det ble holdt frie valg året etter.
Grenada er et konstitusjonelt monarki med et politisk system organisert etter britisk modell.[15] Landets grunnlov trådte i kraft i februar 1974.[16]
Statsoverhode
Grenada er et konstitusjonelt monarki med konge Charles III som statsoverhode. I det daglige er monarken representert ved generalguvernøren.[17]
Monarkens rolle er seremoniell. Alle monarkens oppgaver utføres i egenskap av Grenadas monark.[18] Ved et besøk i 1985 åpnet dronning Elizabeth II parlamentet[19] og leste trontalen.[20]
Generalguvernøren utnevnes av monarken etter råd fra statsministeren, som også har makt til å tilrå avsettelsen av en generalguvernør om denne ikke har statsministerens tillit.[21]
Regjering
Regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Etter valg gir generalguvernøren regjeringsoppdraget til lederen for det største partiet i underhuset.
Regjeringen ledes av statsministeren. Regjeringsmedlemmene utpekes av statsministeren.[17]
Parlament
Parlamentet har to kamre, der underhuset har mer makt enn overhuset.[15]
Underhuset Representantenes hus velges ved allmenne valg for perioder på fem år. Statsministeren kan skrive ut nyvalg når vedkommende måtte ønske.[22] Det er universell stemmerett. Underhuset har 15 medlemmer.[17] Underhusets president (speaker) kan velges blant husets medlemmer eller utenfra. Dersom det sistnevnte skjer, får underhuset 16 medlemmer og det er tradisjon for at dette skjer.[15] Valgordningen er flertallsvalg i enmannskretser.[23]
Overhuset, Senatet, består av 13 oppnevnte medlemmer. Senatorene oppnevnes av generalguvernøren etter samråd med statsministeren og opposisjonslederen. Regjeringen oppnevner ti senatorer, opposisjonen tre.[15] Valgperioden er fem år.[17]
Partisystem
Fra 1950-tallet var politikken dominert av to partier, der Grenada United Labour Party (GULP) og Grenada National Party (GNP) kjempet mot hverandre om regjeringsmakten. På 1970-tallet kom New Jewel Movement til. Dette ble landets eneste lovlige parti etter kuppet i 1979.[24]
Etter at flerpartidemokrati ble gjenopprettet etter invasjonen i 1983, konkurrerte fem til sju partier ved valgene.[24] Fra slutten av 1990-årene har to partier har vært dominerende, New National Party (NNP) og National Democratic Congress (NDC).
I 1999 fikk NNP under ledelse av Keith Mitchell 62 % av stemmene og vant alle setene i underhuset.[17] NNP beholdt regjeringsmakten til 2008 da NDC med partileder Tillman Thomas vant 51 % av stemmene og 11 av 15 seter, mot 48 % og fire seter for NNP. I 2013 vendte NNP og Mitchell tilbake til regjeringsmakten etter et valg der NNP fikk 59 % av stemmene og vant alle de 15 setene i underhuset. NDC fikk 41 % av stemmene, men ingen representanter.[17]
Administrativ inndeling
Utdypende artikkel: Grenadas parishes
Grenada er en enhetsstat uten kommunalt selvstyre,[25] bortsett fra Carriacou og Petite Martinique, som grunnloven bestemmer skal ha kommunalt selvstyre.[26]
Hovedøya er inndelt i sju distrikter (parishes). I tillegg kommer Carriacou og Petite Martinique, som av og til regnes som et sjuende parish.[27] Carriacou og Petite Martinique omtales også som dependency.
Distriktene, med innbyggertall for 2011, er:[9]
- Saint Andrew, 26 503
- Saint David, 12 877
- Saint George, 38 251
- Saint John, 8 466
- Saint Mark, 4 406
- Saint Patrick, 10 503
- Carriacou og Petite Martinique, 5 661
Rettsapparat
Høyeste domstol er Østkaribisk høyesterett (Eastern Caribbean Supreme Court).[28]
Menneskerettigheter
Grenada har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.[29]
Forsvar
Grenada har ikke egne militære styrker. Royal Grenada Police Force har en egen Special Service Unit og det finnes en kystvakt underlagt politiet. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.[30]
Landet er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.[31]
Utenrikspolitikk
Grenada er medlem av FN og særorganisasjoner FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Det internasjonale pengefondet (IMF), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD), Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD), FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO), Verdenspostforeningen (UPU), Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen (WIPO) og Verdens handelsorganisasjon (WTO), samt av organisasjoner i Verdensbankgruppen: Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD,) Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) og Det multilaterale garantiinstituttet (MIGA).[32]
Landet deltar i internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer: Samveldet av nasjoner, Organisasjonen av alliansefrie nasjoner, Alliance of Small Island States, Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), Interpol, African, Caribbean, and Pacific Group of States og G77. Blant internasjonale organisasjoner på den vestlige halvkule er landet med i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Comunidad de Estados Latinoamericanos y Caribeños, Det latinamerikanske økonomiske system (SELA), Petrocaribe og OPANAL.[32]
Grenada er medlem av karibiske samarbeidsorganisasjoner som det karibiske fellesskapet og fellesmarkedet CARICOM, Organisasjonen for østkaribiske stater (OECS), Regional Security System og Caribbean Development Bank.[32]
Valuta
Grenada deltar i den østkaribiske valutaunionen, med østkaribisk dollar som pengeenhet styrt av Den østkaribiske sentralbanken.[33][34][35]
Energi
Elektrisitetsforsyningen ivaretas av selskapet Grenada Electricty Ltd (GRENLAC), som har monopol. Selskapet er privateid, men regjeringen har en eierandel på 10 %.[36]
Vannforsyning
Det er innlagt vann i de fleste husholdninger, men enkelte steder benyttes felles tappekraner og to landsbyer er ikke knyttet til vannledningsnettet og må benytte kildevann eller vann fra tankbiler. National Water and Sewerage Authority er en statlig virksomhet som har ansvar for vannforsyning.[36]
Telekommunikasjoner
West Indian and Panama Telegraph Company etablerte telegrafforbindelse til Grenada i 1873. Trådløs telegraf kom i 1925 og året etter fikk også Carriacao trådløs telegraf og direkteforbindelse med hovedøya. I 1887 fikk landet det første telefonnettet. Det forbandet de fleste politistasjonene. En offentlig telefonsentral ble tilgjengelig i 1893.[37]
Telefonnettet ekspanderte først på 1960-tallet. I 1969 ble Grenada Telephone Company grunnlagt med 2368 abonnenter. I 1982 ble Grenada Telecommunications overtatt av staten. Det ble privatisert i 1989 og telefonsystemet ble samtidig modernisert. Orkanen Janet ødela i 1955 telefonnettet.[37]
Telekommunikasjonssektoren ble liberalisert i 2000. Etter dette er Digicel, Cable and Wireless (LIME), Southern Caribbean Fiber og Columbus Communications (FLOW) de viktigste selskapene i sektoren.[36]
Samferdsel
Landets hovedflyplass er Maurice Bishop internasjonale lufthavn på sørspissen av hovedøya.
Utdanning
Det er lang tradisjon for religiøse skoler og disse eksisterer sammen med det offentlige skoleverket. Utdanningsloven fra 2004 gjør skolegang obligatorisk for barn mellom 5 og 16 år. Grunnskolen er delt i to, den første fra 5 til 11 år, det andre fra 11 til 16. Utdanningen i andre del er differensiert i akademisk og yrkesfaglige skoler der elevene fordeles på bakgrunn av resultater i avgangseksamen fra barneskolen. Etter grunnskolen følger videregående skole, som ikke er obligatorisk.[38]
Urbanitet
Hovedstaden St. George's hadde i 2011 en befolkning på 3 133 innbyggere. Saint George Parish, som omgir hovedstaden, hadde ytterligere 35 118 innbyggere.[9]
Andre byer på hovedøya er Gouyave, Grenville, Sauteurs, St. David's og Victoria. På Carriacou er Hillsborough største by.
Medier
Landet har ingen dagsaviser. Grenada Informer, The Grenada Times og The Grenadian Voice og GULPs partiavis The Grenada Guardian kommer ut ukentlig.[39]
Radio- og fjernsynssendinger kringkastes av Grenada Broadcasting Network, som er et statlig-privat selskap. Det private selskapet Meaningful Television sender fjernsynsprogrammer. I tillegg finnes en rekke private radiostasjoner.[39]
Mat og drikke
Nasjonalretten kalles oil down, en gryterett som består av saltkjøtt, kylling, deigboller og brødfrukt med callaloo av skudd og andre grønnsaker kokt i kokosmelk med urter og krydder.[40]
En annen rett, cou-cou, tilberedes av maismel, eventuelt jams eller brødfrukt i stedet, sammen med kokosolje og krydder. Den spises til callaloo og fisk. Ferdig cou-cou kan også friteres.[41]
Det destilleres rom.
Idrett
Det er spilt cricket siden midten av 1800-tallet.[42] Sammen med fotball er dette de mest populære lagidrettene. Grenada Cricket Club ble grunnlagt i 1890. Andre klubber er St. Mark's Royal Cricket Club og Wanderers Cricket Club. Det spilles kamper mellom grenadiske lag, men også mot besøkende, særlig lag fra Trinidad og Tobago og St. Vincent og Grenadinene.[42] Internasjonalt stiller Grenada sammen med andre karibiske land i et vestindisk felleslag.
Fotball kom til Grenada senere enn cricket, men på 1890-tallet fantes det klubber i flere av prestegjeldene.[43] Grenada Football Association ble grunnlagt i 1924. Blant de lengst etablerte klubbene er Hurricanes, Queen's Park Rangers, GBSS, Carenage United og Honved. Det spilles i tre divisjoner.[43] Grenada har et herrelandslag, så vel som et kvinnelandslag i fotball.
National Stadium i hovedstaden ble fullført i 2000. Etter at orkanen Ivan ødela anlegget i 2004, ble det med hjelp fra Kina gjenoppført i tide til Verdensmesterskapet i cricket i 2007.[44] Nasjonalstadion har også friidretts- og fotballanlegg.[45]
Grenadas olympiske komité ble grunnlagt i 1984 og anerkjent av Den internasjonale olympiske komité samme år.[46] Landet deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Grenada fikk sin første olympiske gullmedalje da Kirani James vant 400 meter-løpet i Sommer-OL i London i 2012.[47]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
