Mjølfjell Ungdomsherberge
bygning på Mjølfjell From Wikipedia, the free encyclopedia
bygning på Mjølfjell From Wikipedia, the free encyclopedia
Mjølfjell Ungdomsherberge ved Mjølfjell er et ungdomsherberge i Vestland fylke som ble innviet i 1939. Det var landets første spesialbygde ungdomsherberge.[2] Herberget ble bygget ved dugnadsinnsats av internasjonal ungdom fra over 20 land. Det ligger 130 meter fra Ørneberget holdeplass[3], ca. 37 kilometer øst for Voss og er det østre endepunktet til fylkesvei 307. Ungdomsherberget er også Rallarvegens vestre endepunkt.
Mjølfjell Ungdomsherberge | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Plassering | Kleivavegen 576 5706 Voss | ||
Land | Norge | ||
Åpningsdato | 1939 | ||
Lukningsdato | 1940–1946 | ||
Utvikler | Sigurd Stinessen | ||
Arkitekt | Johan T. Paulsen[1] | ||
Operatør | Thomas Larsen Christian Landrø Lasse Andresen | ||
Antall restauranter | 1 | ||
Antall rom | 27 | ||
Areal | 2300 m² | ||
Kart | |||
![]() Mjølfjell Ungdomsherberge 60°42′08″N 6°56′16″Ø |
På 1930-tallet hadde ungdomsherbergebevegelsen fra 1909 spredt seg til flere land i Europa. I 1939 bevilget Stortinget 60 000 kr til bygging av Norges første ungdomsherberge, Mjølfjell Ungdomsherberge.[4]
Primus motor bak ungdomsherberget var Sigurd Stinessen. Han hadde Simon Michelet som støttespiller i Oslo; Michelet sørget for å lose byggesaken gjennom departementale instanser på rekordtid.[5] Mange enkeltpersoner og bedrifter bidro til byggingen av Mjølfjell Ungdomsherberge[6], deriblant deltok Det Bergenske Dampskibsselskab aktivt i arbeidet, fordi et slikt overnattingstilbud ville gjøre det mulig å styrke kundegrunnlaget blant mindre betalingssterke grupper.[7][8] Direktøren i damskipsselskapet, Thomas S. Falck, var styreformann for ungdomsherberget fra 1940 til 1950.
I 1938 startet planleggingen av ungdomsherberget etter initiativ fra og under ledelse av Sigurd Stinessen. Han hadde nylig forlatt politikken og ville nå vie seg mer til arbeidet for ungdommens friluftsliv.
Ungdomsherbergets hovedbygning ble reist i 1939 ved hjelp av internasjonal dugnad initiert av daværende president i International Youth Hostel Federation (per 2020 heter organisasjonen: Hostelling International). Ungdommer fra over 20 nasjoner kom for å være med på dugnadsarbeidet. Det ble anlagt en egen dugnadsleir der de tilreisende bodde og spiste.[6] Lærere og elever fra Bergen Katedralskole var også sterkt engasjerte i denne «høyfjellsdugnaden» sommeren 1938 og 1939. Noen hadde også latt seg verve til å komme tilbake for å fortsette arbeidet sommeren 1940.[9][10]
[...] Ungdomsherberget på Mjølfjell var blitt reist og nå stod der som et monument over samvirket mellom ungdom fra tyve-tredve forskjellige nasjoner.
Carl Olav Gram Gjesdal i Omkring kunnskapens kastanjetre : en mannsalder med Bergen katedralskole, 1978
Påsken 1940 var det første innrykk av gjester. Hovedbygningen hadde da 56 senger og 70 mennesker gjestende på herberget.
Men så kom altså krigen og de neste 70 gjester var besetningen på den tyske damper «Africa», som var blitt senket i Ulvik. De var av de norske styrker ført til herberget som krigsfanger, men snart skiftet rollen, tyskerne ble befridd av sine egne.
Sigurd Stinessen i Årbok for Bergen Turlag 1949 [11]
Under andre verdenskrig ble skipsbesetningen fra det tyske dampskipet «Africa», tatt som krigsfanger og fraktet til Mjølfjell Ungdomsherberge. Noen andre krigsfanger var også stasjonert der. Da de tyske tropper rykket frem langs jernbanelinjen i Ørneberget, ble krigsfangene oppdaget, og løslatt.
Under hele okkupasjonen var ungdomsherberget stengt.
Under et opphold for Tysklandsfanger på Hotel Bredablikk ved Fagernes i februar 1946 møtte Oswald Kristiansen Sigurd Stinessen som ansatte ham som bestyrer ved Mjølfjell Ungdomsherberge. Mars 1946 åpnet ungdomsherberget igjen.[12]
Etter krigen hadde Mjølfjell Ungdomsherberge en eventyrlig tid under bestyrerparet gjennom denne perioden, Oswald og Riwa Kristiansen.[13][14] Oswald Kristiansen var dyktig til å fremme Mjølfjell Ungdomsherberge som merkevare[trenger referanse], og en rekke utvidelser ble satt i gang i disse årene:
Sommeren 1947 fikk ungdomsherberget en statsgaranti på 200.000 kr, dessuten et lån fra Statens Hotellfond på inntil 100.000 kroner.[15]
September 1949 ble det avholdt offisiell innvielse av Mjølfjell Ungdomsherberge. Grunnleggeren Sigurd Stinessen ble under innvielsen overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeidet.[21][22]
Det er initiativ, plan og seigt arbeid – og tro på fred og forståelse, som ligger bak det resultatet vi ser nå.
Nå var Mjølfjell Ungdomsherberge det mest moderne vandrehjemmet i Norge[23], med rom til 130 overnattings-gjester på herberget.[21][23]
Gjestende på Mjølfjell Ungdomsherberge hadde økte jevnt etter grunnleggelsen – og etter et naturlig opphold under krigen, var det en økende tilstrømning av turister og ungdommer til herberget i 1950- og 1960-årene.[24] I perioden 1951 til 1962 til var Høyre-politiker Kaare Meland formann for Mjølfjell Ungdomsherberget.[25][26]
I 1950-årene ble skitrekk satt opp, og i denne løypen var det stor aktivitetet til ut i 1970-årene, da anlegget måtte stoppes. Alpinvirksomheten ble etterhvert flyttet til andre steder i Voss, jf. Myrkdalen Fjellandsby og Voss Fjellheisar. I disse årene ble det også gravd ut et utendørs oppvarmet svømmebasseng.[27]. Utsprengningsarbeidet for anleggelse av svømmebassenget og skoghoggingen for anleggelse av skitrekket, ble begge deler utført ved hjelp av internasjonal dugnad, av ungdommer på sommerleir ved Mjølfjell Ungdomsherberge.[27] Det ble bygget et stort belegg, som tillot opptil 200 overnattings-gjester. Våren 1962 åpnet friluftsbassenget, som ble oppvarmet med el-kraft fra ungdomsherberget eget kraftanlegg.[14][28] Til sammenligning, fantes det i Hordaland fylke kun to små bassenger innendørs.[29]
Ungdomsherberget var populært disse årene, og man måtte gjerne ha vært på dugnad for å få plass i påsken.[30][trenger referanse]
Oswald Kristiansen ble i sin bestyrerstilling til han overtok Skulestadmo Ungdomsherberge på Voss, i 1962.[12] Året etter, flyttet Riwa Kristiansen til Voss. På denne tiden begynte Bergensskolene med sine skiferier å søke mot andre mål enn Mjølfjell. Det samme skjedde med grupper av britiske vinterturister.[12] I midten av 1960-årene startet en økonomisk nedgang for herberget.
Audun Schei etterfulgte Oswald som bestyrer.
I 1994 ble sentralområdet med alle bygningene på Ungdomsherberget solgt til ekteparet Kåre Lie og Ruth Jørgensen. I sin eiertid utførte de et stort arbeide med herberget[31]:
I 2017 fikk ungdomsherberget godkjent sine planer om opprusting av kraftverket.[33] Etter opprustinga skulle nyanlegget ha en årsproduksjon på 4,0 GWh. Utbyggingen var kostnadsberegnet til NOK 10-11 millioner med en byggetid på 6-12 måneder.[33]
I november 2016 ble bedriften solgt av Tomord Bo Fassmark ved Seacoast AS i Bergen til tre privatpersoner som tok sikte på å drive stedet videre som ungdomsherberge.[34][35]
Per 2018 tilbyr Mjølfjell Ungdomsherberge en rekke ulike aktiviteter, som svømming (inkluderer badestamp og badstue), vannsport, jakt og fiske og rideskole om sommeren. Ungdomsherberget har 27 gjesterom med til sammen 112 senger, 1 restaurant med plass til 105 personer, 1 bar og en rekke oppholds- og konferanserom. På eiendommen er det også en styrerbolig og en hestestall. Totalarealet er på ca. 2300 m².[36][37]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.