Simon Michelet

Simon Themstrup Michelet (født 8. februar 1863 i Trondheim, død 15. oktober 1942 i Bærum) var en prisbelønt norsk teolog og samfunnsbygger. Han var ekspert på Det gamle testamente.^[3]

Simon Michelet
Født		8. feb. 1863[1][2] Trondheim
Død		15. okt. 1942[1][2] (79 år) Bærum
Beskjeftigelse		Prest, professor, oversetter, teolog, bibeloversetter
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Ektefelle		Marie Michelet
Barn		Nanna Michelet
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser		Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1911)

Teolog

Etter examen artium 1881 mottok han cand.theol. 1887 på sin prisbelønte avhandling om Første Klemensbrev, selv om det egentlig tilhører Det nye testamente. Han oppnådde dr.theol. 1894 på avhandlingen Amos, oversat og fortolket, og dette handler om Amos (bok) som er i Det gamle testamente. I 1895 var han 3. prest ved Trefoldighetskirken (Oslo) og lærer ved Hauges Minde (Oslo), der man utdannet misjonærer. Han var professor i gammel-testamentlig teologi ved Det teologiske fakultet (UiO) 1896–1933 og dets dekan, også under Professorstriden i 1906.

I perioden 1914-1924 var han formann for Norges kristelige studenterbevægelse, og fra 1914 var han i en årrekke formann i huskomiteen til Det kristelige studenterforbund i Oslo. Han fremhev selv i 1931 sin «særlig aktive deltagelse» i disse to organisasjonene, da han skulle oppsummere sitt liv og virke til et jubileumsskrift for studentene fra 1881.^[4]

Politisk og sosialt engasjement

Michelet var politisk engasjert på venstresiden.

Han grunnla i 1920 det såkalte «Studentersettlementet» i Fossgården på Grünerløkka i daværende Kristiania.^[5][6]

Familie

Han var sønn av overtollbetjent Joseph Frantz Oscar Michelet (1832–1913) og Caroline Julie Laache (1833–1915). Simon giftet seg i 1888 med forfatter og kvinnesaksforkjemper Marie Michelet (1866–1951). Ekteparet fikk en sønn som døde tidlig, samt de tre døtrene Bolette (Bodhild) Christine, Nanna (1894-1967) og Julie (Caroline Julie Magdalene).

Datteren Nanna Michelet, som i 1916 ble landets første kvinnelige landbrukskandidat, engasjerte seg i likhet med foreldrene i sosialt arbeid, og i 1924 ble hun leder i farens «Studentersettlement». I 1964 fikk Nanna Michelet Kongens fortjenstmedalje i gull for dette arbeidet.^[7] Julie Michelet ble i 1925 ansatt ved The Art Institute of Chicago, og i 1931 opplyste jubileumsskriftet som ble utgitt i anledning 50-årsjubileet for farens studentkull, at Julie da hadde stillingen som «Keeper of Muhammedan Art» ved museet.^[8]

Se Michelet for mer om farsslekta

Utmerkelser

• H.K.H. Kronprinsens gullmedalje (1885) for en avhandling om Første Klemensbrev (brev til korinterne), skrevet av Klemens I rundt år 95
• Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1896
• ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1911)
• det tyske Røde Kors' ærestegn (1924)^[9]

Utgivelser

• S. Michelet (1893). Amos oversat og fortolket, med en udsigt over de samtidige tilstande i Israel. Aschehoug. [279 sider. Avhandling til dr.theol.]
• S. Michelet (1902). Gamle helligdomme i nytt lys. Aschehoug. [286 sider]
• S. Michelet (1915). Fra Mose til profeterne. Aschehoug. [295 sider. Del av serien Forberedelsen for Kristus i Israels religions historie]
• S. Michelet (1919). Fra profeterne til Jesus Kristus. Aschehoug. [Del av serien Forberedelsen for Kristus i Israels religions historie]
• S. Michelet, red. (1917). Norsk teologi til reformationsjubilæet 1917. Avhandlinger. Grøndahl. [368 sider]
• S. Michelet, Sigmund Mowinckel og Nils Messel (oversettere) (1929–63). Det Gamle Testamente. Aschehoug.CS1-vedlikehold: Datoformat (link) [5 bind]
• S. Michelet (1927). Kristendom og rationalisme. Til opgjør av kristendomssynet. Norli. [171 sider]

Verv

• Norges kristelige studentforbund, formann 1899–1903, 1914–24; Excelsior, redaktør 1904–17
• Norsk teologisk tidsskrift, i redaksjonen 1900–26

Referanser

1. Norsk biografisk leksikon, oppført som Simon Themstrup Michelet, Norsk biografisk leksikon ID Simon_Michelet, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jh6q9z, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. (no) «Simon Michelet» i Store norske leksikon
4. «Michelet, Simon». Studentene fra 1881: fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931. Oslo: Nationaltrykkeriet. 1931. s. 83.
5. «Michelet, Simon». Studentene fra 1881: fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931. Oslo: Nationaltrykkeriet. 1931. s. 83. «I 1920 fikk jeg grunnlagt studentersettlementet Fossgården.»
6. Grundt-Pedersen, Inger (1960). «Det nordiske fellesskap». Barnevernsakademiet i Oslo 1935 - 2. september - 1960: en 25-årsberetning. Oslo: Tanum. s. 9–10. «Her lå Norge langt tilbake. Først i 1918 ble det i Kristiania, som byen den gang het, slått til lyd for å få barnehager for barna det siste år før de skulle begynne på skolen. Resultatet var barnehagen på Schous plass, som kommunen startet og ennå driver. Omtrent samtidig ble en barnehage opprettet ved Studentersettlementet i Fossgården. Settlementet var grunnlagt noen år tidligere av prof. S. Michelet. Også denne barnehage eksisterer fremdeles.»
7. «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehusets barnesider». www.kongehusetsbarnesider.no (på norsk). Besøkt 23. april 2017. «01.07.1964 Michelet, Nanna: Settlementsleder Nanna Michelet, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull»
8. «Michelet, Simon». Studentene fra 1881: fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931. Oslo: Nationaltrykkeriet. 1931. s. 85.
9. «Michelet, Simon». Studentene fra 1881: fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931. Oslo: Nationaltrykkeriet. 1931. s. 83.