Dugnad

Dugnad er et felles utført, ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn, (for eksempel vårrydding i et borettslag, oppføring av en låve, et båtstø, en kai eller en lekeplass), som nabohjelp i forskjellige situasjoner, men noen ganger også på regionalt eller nasjonalt plan. Wikipedia regnes også som et dugnadsprosjekt.^[1] Sannsynligvis lever dugnadkulturen videre så lenge deltakerne profiterer mer fra fellesproduktet og interaksjonene de skaper enn de investerer av arbeidskraft. ^[2]

Tekkedugnad på Aune i Tydal, Sør-Trøndelag omkring 1915.Torven ligger i dunger foran huset, og på taket er 15 mann i gang med å legge ny never. Med setre og utløer hadde eieren av denne gården ca. 50 tak som skulle holdes i orden, og da måtte to tak legges om hvert år for å holde tritt med vedlikeholdet.

Foto: Billedsamlingen Norsk Folkemuseum

.

Teltreising i forbindelse med feiring av midsommarafton i finsk lappland, eksempel på dugnad

Begrepet

Ordet stammer fra norrønt dugnaðr «hjelp, god gjerning, kraft», beslektet med norsk duge.^[3]

Dugnadsbegrepet er påstått å være utpreget norsk. Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. NRK viste en serie språkprogram (Typisk norsk), og seerne ble invitert til å foreslå og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «jah» (på innpust), «matpakke», «hæ» og «koselig».

På estisk finnes begrepet «talgud», på latvisk «talkot», og finsk «talkoot», alle med samme betydning som norsk «dugnad». I finlandssvenske miljø benyttes «talko», (en talko, talkot, flera talkon alternativt talko, talkon, flera talkor), men uttrykket er ukjent for de fleste svensker.^{[trenger referanse]} Engelsk har også hentet inn det finsk-svenske ordet «talkot», mens begrepet «barn raising» benyttes om en spesifikk dugnad for låvereising. På tagalog har ordet bayanihan samme betydning.^{[trenger referanse]}

Tabellen nedenfor viser sansvarende begreper på flere språk:

Språk	Begrep	Kommentar
asturisk	andecha
estisk	talgud
finlandssvensk	talko
finsk	talkoot
irsk	meitheal[4]
latvisk	talkot
litauisk	talka
norsk	dugnad
polsk	tłoka
russisk	толока (toloka)
svensk	dugnad, arbetsgille	rikssvensk
tyrkisk	imece
ukrainsk	толока (toloka)
portugisisk	mutirão

Idrett

Mange idrettslag har dugnader, der medlemmene eller foreldre til medlemmene deltar, enten for å utbedre idrettsanlegg eller i arbeid som gjør at laget tjener penger. Slikt dugnadsarbeid er ifølge Norges Idrettsforbund frivillig, og foreldre som ikke er medlemmer kan ikke påtvinges dugnad, eller på noen måte straffes for ikke å delta. I spesielle tilfeller kan årsmøtet pålegge medlemmer (ikke foreldre) å delta på dugnad der det er betinget at slikt arbeid utføres for at aktiviteten kan gjennomføres. Ellers skal dugnadsarbeidet baseres på frivillighetsprinsippet.^[5]

Utvanning av begrepet dugnad

Flere kommentatorer i pressen har omtalt utvanningen av begrepet dugnad. I Aftenposten beskrev politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim hvordan dugnad under koronapandemien i Norge ble omdefinert til å ta ut penger fra Statens pensjonsfond: «Det kalles «dugnad», og dugnaden består i å bære penger ut av Oljefondet.»^[6] Filosof Einar Øverenget skrev kritisk om koronapandemien og dugnad i et innlegg på nettsidene til NRK: «En dugnad skal være en felles innsats til alles beste. Det er ikke det vi har sett den siste tiden.»^[7] Nestleder Marie Sneve Martinussen i partiet Rødt uttalte at «Jeg tror folk er drittlei av at man kaller dette en dugnad.» vedrørende klimatiltak som rammet rike og fattige likt.^[8] Professorene Cathrine Holst og Jostein Askim uttalte seg skeptisk til bruken av dugnad under pandemien, og mente begrepet burde «plasseres i karantene».^[9] Hege Strand, daglig leder i selskapet Trondheim Lyd, uttalte til nettavisen e24 at: «Jeg blir så forbannet når jeg leser ordet dugnad. Det får de bare ikke lov til å bruke lenger», i forbindelse med oppfordring til dugnad fra næringsminister Jan Christian Vestre.^[10]

Litteratur

• Håkon Lorentzen, Line Dugstad: Den norske dugnaden - Historie, kultur fellesskap 2011 ISBN 978-82-76349351
• Simon, C., & Mobekk, H. (2019). Dugnad: A Fact and a Narrative of Norwegian Prosocial Behavior. Perspectives on Behavior Science, 1–20.