Bergen katedralskole
videregående skole i Bergen sentrum From Wikipedia, the free encyclopedia
Bergen katedralskole (populært kalt Katten, også kalt Schola Cathedralis Bergensis) er en fylkeskommunal videregående skole i Bergen sentrum. Skolen ble grunnlagt av den katolske kirke (kardinal Breakspeare, senere pave Hadrian IV) i 1152/53, da formålet var å utdanne vordende prester. Opp gjennom historien har den også vært kjent som «Schola Bergensis», «Latinskolen» og «Den lærde skole».[2].
| Bergen katedralskole | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Motto | «Ex sapientia libertas» | ||
| Land | Norge | ||
| Type | Videregående skole | ||
| Org.nummer | 874557102 | ||
| Grunnlagt | 1153 (872 år siden) | ||
| Region/fylke | Vestland | ||
| Kommune | Bergen | ||
| By | Bergen | ||
| Bydel | Bergenhus | ||
| Adresse | Kong Oscarsgt. 36 5017 Bergen | ||
| Eier | Vestland fylkeskommune | ||
| Rektor | Karen Kristine Rasmussen | ||
| Elever | 790[1] | ||
| Nettsted | www.bergenkatedralskole.vgs.no (no) | ||
| Beliggenhet | |||
 Bergen Katedralskole 60°23′36″N 5°19′52″Ø | |||
Skolen tilbyr studiespesialisering med realfag, språk, samfunnsfag og økonomi og international baccalaureate. Skolen driver også alternativ opplæring for minoritetsspråklige, realkompetansekartlegging og voksenopplæring.
Skolens motto er «Ex sapientia libertas», som betyr «Gjennom kunnskap og visdom til frihet». Det tradisjonsrike elevsamfunnet på skolen heter «Hugin». Elevsamfunnet står også bak en skoleavis som heter Opiniones Felisianae[3]. «Katteli» er skolens hytte på Mjølfjell som benyttes til klasseturer.
Skolen blir populært kalt «Katten» – merk bøyningsformen som er bestemt form av katt på bergensk, mens katedralskolene i Oslo, Hamar, Trondheim og Kristiansand går under navnet «Katta».
Undervisningstilbud
Skolen har tre avdelinger:
Bergen katedralskole i Kong Oscars gate 36 har 18 klasser på ordinær studiespesialisering, 3 klasser på international baccalaureate (herav 1 pre-IB) og 3 klasser for minoritetsspråklige elever (herav 2 innføringsklasser og 1 vg1-klasse på studiespesialisering), totalt 24 klasser og inntil 650 elever (27 elever per klasse på ST og IB, 15 per klasse for de minoritetsspråklige).
Bergen Handelsgymnasium i Kalfarveien 2 er omgjort til et voksenopplæringssenter underlagt katedralskolen. Her er det 21 klasser med studiespesialiserende voksenopplæring, hvorav 10 klasser på dagtid og 11 på kveldstid. 14 av disse klassene er for minoritetsspråklige elever.
Kyrre skole i Lars Hilles gate 20B er en avdeling med tilpasset opplæring for elever med psykiske vansker.
Rektorer på Bergen katedralskole
- Erik Loss (1510–1589) 1536–1550, første rektor etter reformasjonen[4]. Han var også sogneprest.
- Absalon Pederssøn Beyer (1528–1575) 1557–1564
- Engelbret Jørgensen (1592–1659) 1617–1647
- Søren Lintrup (1669–1731) var en dansk geistlig og pedagog
- Jens Boalth (1725–1780) skolemann[2]
- Fredrich Christian Holberg Arentz (1736–1825) 1769–1781, matematiker
- Lyder Sagen (1777-1850) 1814-,
- Hans Holmboe (1798–1868) 1826–1862, filolog og politiker
- Ivar Geelmuyden (1819–75) 1862–1875, politiker
- Christian Henrichsen (1825–98) 1875-1898, filolog og ordfører i Ålesund 1872–75
- Knud Olai Brekke (1855–1938) 1898–1927, engelskfilolog
- Gerhard Stoltz (1874–1962) 1927–1946
- Johan Steen (1894–1966) 1947–1961
- Nikolai Molvik (1905–81) 1961–1965 og 1969–1974, filolog og stortingsmann (KrF)
- Odd Orheim (1906–78) 1965–1969, realist (stedfortreder mens Molvik var på Stortinget)
- David Wendelbo Lysne (1924–2021) 1974-1991, kjemiker
- Svein Karstein Solheimsnes, (1935–) 1991-2000, kjemiker
- Signe Haaland Utne (1943–) 2000–2005, norskfilolog
- Hans Peder Vibe (1950–) 2005–2012, engelskfilolog
- Bjørn Kristian Jæger (1949–) 2012–2016, sivilingeniør
- Lise Hårklau Holsen[5] (1957-2022) 2016-2022, pedagog
- Karen Kristine Rasmussen (1973 - ) 2022–, realist
Under andre verdenskrig hadde skolen i flere år en rektor med NS-bakgrunn, Philip Bing.[6]
Historie
Scola Bergensis
Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal Nikolas Brekespears rundreise i Norge 1152–1153, sammen med Oslo katedralskole, Trondheim katedralskole og Hamar katedralskole. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra 1268. Skolen lå i begynnelsen på Holmen, hvor Bergenhus festning med Håkonshallen og Rosenkrantztårnet ligger nå.[7]
Latinskolen
Etter reformasjonen flyttet Gjeble Pederssøn skolen til nordsiden av Domkirken i Bergen. På grunn av branner ble skolen gjenreist en rekke ganger, sist etter den store bybrannen i 1702. I 1750 ble Seminarium Fredericianum etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen. På 1800-tallet fikk katedralskolen behov for større og flere rom. På grunn av nærheten til kirken og fjellet kunne den gamle skolen ikke utvides mer. I 1834 ble tomten sør for kirken kjøpt, der hvor den gamle bispegården og Fransiskanermunkenes Olavskloster tidligere lå.
Bibliotek - historisk samling
Skolens historiske bibliotek er byens eldste, opprettet i 1774. I 1825 hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt bøker fra Fastings Bogsamling i 1826 og Seminarium Fredericianums boksamling i 1828. Bøkene var oppbevart i Universitetsbiblioteket i en periode, men ble tilbakeført til skolen i 1992.[2]
Den lærde skole
Hovedbygningen ble oppført etter stadskonduktør Ole Peter Riis Høeghs tegninger. Innvielsen av den nye «Kathedralskolebygning i Bergen» skjedde den 31. oktober 1840. Enkelte bygningsdeler fra bispegården og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere marmortrinn ved skolens inngang og klebersteinsornamenter på bygningens sydside. Bygningen var opprinnelig på 3 etasjer. I sokkeletasjen lå det ved- og vaskekjellere. I første etasje var det et bibliotek, garderobe til elevne og fem klasserom, tilsvarende skolens klassetall. I andre etasje lå rektors leilighet og et auditorium.
Skolen skiftet med tiden karakter fra å være en forberedende presteskole, til å få en mer selvstendig stilling som den lærde skole med nye undervisningsfag. I 1840 var det i den femårige lærde skole 62 elever. I den 6-årige lærde skole i 1846 var antallet steget til 97. I den 7-årige lærde skole var elevtallet steget til 144. Skolen beregnet derfor at man hadde behov for ni klasseværelser. To rom fra rektorboligen ble derfor tatt i bruk til undervisning. Stortinget bevilget deretter 6000 spd. til innkjøp av en ny rektorbolig ovenfor skolen. I 1864 ble den nye rektorboligen tatt i bruk av Ivar Geelmuyden og hele skolebygget, foruten et værelse til «pedellen», kunne nå benyttes til kontor eller undervisningsformål. I forbindelse med ombyggingen fikk skolen ny innvendig trapp mellom første og andre etasje.
Latin- og realgymnasium
I 1869 fikk man ny lov om offentlige skoler som omgjorde den 7-årige skole til 6-årig middelskole med 3-årig gymnas ovenpå. I 1875 var elevtallet steget til 196. Som følge av dette fikk skolen i 1878 i alt 16 større og mindre klasserom. Skolebygget ble for lite og forstanderskapet ønsket å selge og bygge nytt. Departement og Storting ønsket ikke dette, og bygningen ble i 1884 påbygget med en etasje over den del som vendte mot gaten. Påbygget ble utført etter tegninger av Giovanni J. H. Müller og skolen fikk fem nye klasserom. Elevtallet var i 1885 steget til 357 elever. I 1912 fikk også sidebygget en ny etasje, ettersom Gymnasloven fra 1896 krevde større rom til naturfagsundervisning og selvstendig elevarbeid.
Det gamle gymnastikkbygget, «voltigerhus» ble revet og i 1869 erstattet av nytt gynmastikkbygg, oppført etter tegninger av Franz Wilhelm Schiertz. Bygget fikk først egen garderobe med en vask i 1906.
Innredning
Fram til 1880 hadde eleven brukt ryggløse benker og fellespult med et talglys i blikkstake som måtte deles mellom to elever. Innredningen ble så skiftet ut med enkeltpulter og man fikk innlagt gass. I 1912 fikk man innlagt elektrisk belysning. Til oppvarming hadde man brukt vedovner fram til disse ble skiftet til koksovner på 1900-tallet. Koksovnene forverret luftkvaliteten, og 1936 fikk skolen et «moderne ventilasjonssystem».
Etterkrigstiden
Nyere tilbygg: Eystein Michalsen (1957), sidebygg av Erik Fersum (1992) og mellombygg ved HLM Arkitektur 2017. I perioden 2016-2017 gjennomgikk også den gamle hovedbygningen en totalrenovering.[8]
Alumni
Ærestavlen
 |
Elever som har utmerket seg er hedret med en ærestavle i skolens vestibyle[9], satt opp i 1910[trenger referanse].
- Gjeble Pederssøn (ca. 1490-1557) biskop i Bergen etter reformasjonen. Ca 1510.[9]
- Absalon Pederssøn Beyer (1528–1575) prest, historiker, forfatter og lærer som bidro sterkt til reformasjonen i Norge. 1544.[9]
- Edvard Edvardsen (1630–1695) pedagog og historiker fra Bergen. 1651.
- Petter Dass (ca. 1647-1707) teolog, dikter og sogneprest ved Alstahaug i Nordland. 1665.[9]
- Ludvig Holberg (1684–1754) norsk-dansk forfatter, samfunnsviter og historiker fra Bergen. 1702.[9]
- Hans Strøm (1726–1797) prest, naturforsker og topograf. 1743.
- Claus Fasting (1746–1791) stortingsmann og statsråd. 1761.[9]
- Martin Vahl (1749–1804) dikter og medlem av Det Norske Selskab i København. 1766. (På ærestavla oppført som Martin Wahl).[9]
- Nils Hertzberg (1759–1841) vidgjeten sogneprest i Kinsarvik. 1778.
- Jens Zetlitz (1761–1821) dikter og luthersk prest. 1780.[9]
- Hans Jakob Grøgaard (1764–1836) sogneprest og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. 1781.
- Christopher Frimann Omsen (1761–1821) høyesterettsadvokat og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. 1783.
- Wilhelm Frimann Koren Christie[9] (1778–1849) jurist, politiker, sekretær i det danske kanselli og sorenskriver i Nordhordland med bosted i Bergen. Møtte som førsterepresentant fra Bergen til Riksforsamlingen på Eidsvoll og har fått hovedæren for at Norge beholdt selvstendighet i unionen med Sverige. 1794
- Lyder Sagen (1777–1850) pedagog og dikter, adjunkt og overlærer ved Bergen katedralskole. 1797.[9]
- Edvard Hagerup (1781–1853) stortingsmann fra Bergen. 1797.
- Nicolai Wergeland (1780–1848) teolog, skribent og politiker som deltok ved Riksforsamlingen på Eidsvoll. 1799.[9]
- Christian Lassen (1800–1876) norsk-tysk orientalist. 1818.
- Georg Prahl Harbitz (1802–1889) norsk geistlig, stortingsmann og stortingspresident. 1821.
- Michael Sars (1805–1869) prest og marinbiolog, regnet som den største zoolog Norge har fostret. 1823.[9]
- Frederik Stang (1808-1884) advokat og politiker. 1824.[9]
- Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–1873) lyriker og litteraturkritiker. 1825.[9]
- Ludvig Kristensen Daa (1809–1887) politiker, historiker og journalist. 1828.
- Johan Fritzner (1812–1893) prest og leksikograf. 1828.
- Peter Andreas Jensen (1812–1867) forfatter og prest. 1831.
- Sven Brun (1812–1894) var den første sokneprest i Trefoldighet menighet i Oslo. 1832.
- Ole Irgens (1829–1906), lærer og politiker. 1848.
- Jacob Worm-Müller (1834–1889) norsk lege med banebrytende arbeider innen medisinsk forskning. 1852.
- Peter Waage (1833–1900) norsk kjemiker som var med å utviklet massevirkningsloven. 1854.
- Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) lege og patolog som oppdaget leprabakterien. 1859.[9]
- Henrik Mohn (1835–1916) grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge. 1852.
- Ernst Sars (1835–1917) historiker og politiker. 1853.[9]
- Christian Michelsen (1857–1925) borgermester i Bergen, sentral i unionsoppløsningen og Norges første statsminister etter denne. 1875.[9]
- Alf Torp (1853–1916) filolog. 1871.[9]
- Gerhard Gran (1856–1925) norsk litteraturhistoriker. 1874.[9]
- Lauritz Stub Wiberg (1875–1929) betydningsfull norsk skuespiller. 1893.
- Nordahl Grieg (1902–1943) poet, forfatter, dramatiker og journalist som ble skutt ned og drep[9]t under et flytokt over Berlin. 1920.
- Johan Nielsen (1885-1963) norsk sjømannsprest med en enestående historie og fotavtrykk fra Sør-Amerika til Det fjerne østen[10][11]. 1905
- Per Hysing-Dahl (1920-1989) politiker. 1940
- Harald Sæverud (1897-1992) komponist. 1913.
- Helge Ingstad (1899-2001) jurist, forfatter og oppdager. 1918.[12]
- Ole Bull (1810-1880) fiolinist og komponist. 1823.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.