Johan Ernst Welhaven Sars, som regel omtalt som Ernst Sars, (født 11. oktober 1835 i Florø, død 27. januar 1917) var en norsk historiker og politiker. I 1870 ble han universitetsstipendiat, og i 1874 ble han, etter lengre tids strid, professor.
| Ernst Sars | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1835 Florø | ||
| Død | 27. jan. 1917 (81 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, politiker, professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole | ||
| Far | Michael Sars | ||
| Mor | Maren Sars | ||
| Søsken | Georg Ossian Sars Mally Lammers Eva Nansen | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge[1] | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1917–) (Oslo)[2] | ||
Han var sønn av presten og naturforskeren Michael Sars og Maren Cathrine Sars, f. Welhaven. Dikteren Johan Sebastian Welhaven var hans morbror. Broren, Georg Ossian Sars, var zoolog. Søsteren Eva var gift med Fridtjof Nansen. Ernst og Georg Ossian forble ugifte og boende hjemme hos sin mor der de delte sitt gamle gutteværelse.[3] Moren Maren Sars gjorde, ifølge Narve Fulsås, Sars-huset til et kultursenter i hovedstaden.[4]
Barndomsårene ble tilbragt på Manger der faren var sogneprest. Da han var fjorten ble han sendt til Bergen for å gå på skole, og der ble han i fire år.[5] I 1853 flyttet han til Kristiania for å ta artium, og året etter flyttet familien etter. I perioden 1860–1874 arbeidet han ved Riksarkivet. I 1876 satte han i gang arbeidet med Nyt norsk Tidsskrift, og i ungdommen hadde han en tid skrevet for Vårt land.[6] Ernst var en sentral del av Døleringen, som siden ble til Sarsekretsen gjennom hans mors litterære salonger.
Ernst Sars’ mest kjente verk er Udsigt over den norske historie, som kom i fire bind mellom 1873 og 1891. Bøkene fikk en viktig posisjon under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Han skrev en sammenhengende norsk historie fra vikingtiden til sin egen samtid. Et annet viktig verk var Norges politiske historie 1814-1885, som kom mellom 1899 og 1904.
Han var en av de førende ideologene i Venstre i 1905.
Sars’ historiesyn
Sars har et evolusjonistisk syn på historien, dvs. at han ser på historieforløpet som en «fremadskridende Udvikling». Fokus ligger på den politiske makten og det sosiale og økonomiske grunnlaget for denne makten, men han er slett ikke fremmed for å diskutere ideenes betydning i historiske prosesser. Særlig er han opptatt av det nasjonale i kulturen og vitenskapen; dermed blir det ofte nødvendig å anlegge et fellesnordisk eller felleseuropeisk perspektiv.
Sars forklarte Norges nedgangstid i senmiddelalderen med at Norge i eldre tid hadde vært et aristokratisk samfunn. (Ikke demokratisk som forskergenerasjonen før han hadde hevdet). Norge hadde således et sterkt fylkesaristokrati av lendmenn, men ikke noe mektig riksaristokrati. Mangelen på denne rikseliten førte til at Norge gled inn i union med Danmark, hevdet Sars. Men gjennom dansketiden forble en fri og jevn bondestand bærer av kontinuiteten fra storhetstiden.
For Sars inngikk utforskningen av Norges historie i en større kamp for å fremme landets politiske og kulturelle selvstendighet i samtiden. Sagatiden var for Sars storhetstiden for nasjonal selvstendighet, dansketiden var en nedgangstid, mens 1814 betydde innledningen til en ny storhetstid. Det er Sars’ fortjeneste at Henrik Wergeland er blitt et stort navn i historien om den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet. I sin Norges politiske historie 1815-1885 gir han perioden 1830-1845 betegnelsen «Wergelandstiden». I det hele tatt betoner han forfatternes betydning for utviklingen av norsk, nasjonal selvstendighet og demokrati etter 1814. I 1902 skrev han en hyllest til Bjørnstjerne Bjørnson der han poengterer dette ved å innføre begrepet «poetokratiet».
Den bakenforliggende, «store fortellingen» i Sars’ historieverk er følgende: En nasjonal og demokratisk bondekultur hadde i tiden etter 1814 vunnet over en fremmed, importert embetsmannskultur. Motsetningene mellom bondekulturen og embetskulturen ble utjevnet og integrert i et større nasjonalt fellesskap.[7]
Ernst Lochmann holdt en beryktet immatrikuleringstale det året Ernst Sars ble utevnt til ekstraordinær professor. I talen Lochmann til orde for at positivisme og darwinisme (i realiteten Ernst og Ossian) burde holdes borte fra universitetet.[8]
Større verk
- Udsigt over den norske historie, 4 bind, 1873-1891
- Historisk Indledning til Grundloven, 1882
- Norges politiske historie 1815-1885, 1904
- Samlede værker, 4 bind, 1911-1912
Litteratur
- Narve Fulsås Historie og nasjon: Ernst Sars og striden om norsk kultur. Universitetsforlaget 1999 ISBN 82-00-12985-3 Intellektuell biografi om Sars der det blir lagt vekt på sammenhengen mellom historiesyn og politisk syn.
- Dag Jenssen Ernst Sars : norsk historie som eksistensiell og europeisk erfaring. Høyskoleforlaget 2002
- Knut Mykland Grandeur et decadence : en studie i Ernst Sars historiske grunnsyn. Akademisk forlag 1955
- Ludvig Daae: Om J. E. Sars's Skrift «Historisk Indledning til Grundloven». Christiania: Bjørnstad, 1882
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
